Pårådyrfot

Ja, det er kanskje en godt skjult kultur dette med underrapportering? Underrapportering av rypebestander må være å sage av sin egen gren. 10 år med nedgang i Norge og Sverige har ført rypa mot den mer merkelige greie, den norske rødlista. Det dramatiseres kanskje mot sin hensikt og på et håpløst tynt grunnlag. Svenske rypeforskere har avfeid dette med mer naturlige sykluser, men det er trender som viser ett eller annet mot nedgang. Teorien fikk seg en foreløpig knekk. Fjoråret har vært et meget godt år over mye eller det meste av landet. Også på Svalbard har det aldri vært så bra år siden dette med tellinger begynte. Vi trenger vel ikke krisemaksimere lokale rypebestander som bare vil gå til næring til eksentriske motstandsgrupper som ikke godtar at vi tobeinte pirker i naturens næringskjede med våre jakttradisjoner. I år kan det bli litt spesielt, tror jeg da, så langt. Kanskje slik, en salig blanding av mye: Bra med stamfugl, hekking utenfor tradisjonelle takstlinjer(lavere/sør-/nord vendt/ mange stegger å se uten høner, men hønene er ett eller annet sted), store og veldig små kyllinger og kull, også egglegging i juli/august. Er det slik, så blir vel selve jakta den beste taksten dette året, i slutten av september.

Den teorien stemmer nok generelt. Men det er påvist variasjon etter klima hos rypa også. Det er heller ingen tvil om at parringa på tiurleikene kan variere litt alt etter vinter/vår og breddegrad. Foreløpig i områder i midt Norge synes d at det er en del seine klekkinger på lirypa som vel kan være vanskelig å påstå om det er omlegging eller ikke.

Mer enn 2 uker seinere enn normalt. Kull på minst 8 såvidt flyvedyktige i helga. Kan virke som at det brukbart med kull, så langt. Hønene viser tegn til veldig små kyllinger. Forstyrrer da ikke.

Hvilket sammensurium av religion, virkelighetsoppfatning og dokumentasjon. Alle oppegående jegere(som også er naturvernere), friluftsfolk og andre miljøbevisste her i Nordens kulturlandskap: Støtt opp om ny rovviltforvalting. La kommunene selv forvalte ulven.

Krysser fingre for noenlunde vær. Info Svalbardrypa: Eggleggingen (9–11 egg i kullet) starter i første halvdel av juni, men den kan utsettes noe i år med sen snøsmelting. Lirypa: Eggleggingen skjer i siste del av mai. Da kommer ett egg til dagen, 8-14 egg (21-24 dager). Eggene er hardføre – de tåler snø, frost og vann. Rypehøna kan også kommunisere med kyllingene slik at hun kan få alle til å komme ut samtidig.

Dette fortjener sin gjentagelse.

Jerv i kramsnø

Fin markedsføring dette. Med eller uten pil og bue, det kommer godt frem at det kreves mye både mentalt, fysisik og læringsmessig å utøve storviltjakt.

Kanskje ikke helt overførbart til temaet..., men en interessant oppførsel hos coyote. Mer eller mindre kvalifisert kommentar under mener at atferden er uthalingstaktikk hos arten. (mulig denne har vært vist her før..) " target="_blank

"Jeg er altså heller ikke motstander av ulven som art, men jeg er ikke dermed tilhenger av å tvangsetablere den på bekostning av folk som forsøker å leve et meningsfullt liv andre steder enn i byene." Det må jeg si var meget godt sagt, med få ord. Vis storsinn og grav ned den urbane egoismen. Støtt opp om levende bygder når de tar imot deg som gjest. Svært mange byfolk vil så gjerne ha ei meningsfylt fritid med fremtidig jegerliv i elg eller haraskog over det ganske land.

En liten refleksjon Si det som det er. Å sitte på tilskuerbenken i fotogjømsler på bakke eller i tre, i transe med gåsehud mens ulvene roper halvmette utenfor de utlagte kadavrene, er noe helt annet enn å få besøk av en ulveflokk inne på gårdstunet. Eller en utmagret streifulv som uansett metoder absolutt vil ha bikkja de som står bundet til trappa som eneste middag den uka. Det dreier seg ikke om frykten for selv å bli drept. Såpass er statistikken innprentet i skallen på de fleste av oss vil jeg tro, som omgås med bjørn eller andre store i ulike sammenhenger. Vi kjenner forholdsreglene, men det er frykten for det ekstremt ubehagelige og konsekvensene for hva som kan skje. Denne innebygde ubehagelige frykten, usikkerheten, kan sikkert bli like stor som en frykt for å bli drept når ulv eller bjørn brått oppsøker deg, eller jakter på deg og dine eller også dine husdyr. Dette har vi vel erfart ved et brått rollebytte på speiding etter de store eller at vi uønsket og uventet får en unaturlig nærkontakt. Dette kan faktisk beskrives for de som er vant til skogens innhold, hvis de er så ærlige at de sier det som det er. Hva med det store flertallet som skal dyrke friluftslivet som beste rekreasjon og frihet til å ferdes hvor som helst.

Er ingen profet her, men da var det min tur Har fotfulgt noen ulike bassets, drevere, beagler og dachser på hjort og rådyr. Stort sett i noenlunde brukbare ulike terreng med litt størrelse, men ikke på svært glisne/dårlige jaktmarker. Da må min personlige rangering totalt sett bli slik: Nr.1 Dachs - en klar seier på alle måter Nr.2 Bassets(Flotte hunder når de først er god) Nr.3 Beagle og Drever(spesielt drevere jager med alt for stor fart på rådyr)

Våre meninger kan vel lett være påvirket av våre ulike ståsted. Vi som gjerne har jaktet en mannsalder ønsker selvfølgelig at vår etterkommere skal få sjansen til å oppleve de fantastiske verdiene for bygd og by det ligger i opplevelsen rypejakt. Det er hele tiden snakk om informasjon. Hvilken informasjon, hvilken agenda og hvilken medvirkning og påvirkning. Det blir lett vanskelig eller svært krevende å ha klare meninger, men det finnes selvfølgelig en tro. Forskning er veldig bra. Men dommedagsprofeter og rødlister som brukes til ethvert behov skaper neppe tillit. Vi har mange opplevd fjoråret som en fantastisk fin rypehøst på ulike kanter av landet, og vi fortsetter å glede oss til rypehøstene. Noen sitater: "Den fremste forskeren i norden på jegernes betydning/påvirkning av hønsefuglbestanden er klar; jakt har ubetydelig innvirkning på bestanden. Svenske Maria Hörnell Willebrand har "parkert" flere rypeforskere bl.a. i Norge når det gjelder dette spørsmålet. Hun har svært grundige og langvarige undersøkelser som grunnlag for sine argumenter og meninger. Akkurat derfor bør ikke det at rypa muligens kommer på rødlista få følger for oss jegere, i hvert fall ikke på kort sikt." "Et referat fra Svensk Jakt, august siste høst: «– Vi går mot ett toppår. Riptillgången ser riktigt bra ut i Norrbotten, mer oregelbunden i Västerbotten men ändå bättre än förväntat. Vi ser en fördubbling av föryngringen och den bästa föryngringen sedan 1999, säger Maria Hörnell Willebrand. Det ser ut att bli bra med ripa i hela fjällkedjan. Hon berättar att det även är bra med ripa i norra Finland och Ryssland."

Ja, det bør det absolutt være. Det kunne blitt et bra program, men må si meg 100% enig med trådstarter, en særdeles skjeev og unyansert fremstilling, desverre.

Er vel ikke helt ukjent at jegere fort får liten toleranse for hverandres jaktformer når den enes jakt begynner å påvirke den andres uansett om det er på samme terreng eller naboterrenget. Noen ganger skal det svært lite til, dessverre. Ofte så kan det ligge helt andre grunner enn selve jakta og jaktformene som bygger opp til konflikt(tilreisende-innenbygds eller for eksempel konkurranse om å kuppe jaktrettigheter(grunneieren) eller andre forhold. Det er vel heller ikke enklere hvis grunneieren av den ”snille typen” ikke har noe forhold til jakt. Hvis det ikke er mulig å bli ”jaktkompiser” i tide kan slike små konflikter få en tendens til å eskalere til en vinner og en taper. Det kan også bli en overraskelse å se hvor "lite kunnskap" vi egentlig har om hverandres jaktform.... En taper og vinner(eller bare tapere) kan det også bli hvis vi jegere ikke kryper til korset og prøver å snakke sammen. Egentlig burde vi vel alle, harejegere som rådyr- og elgjegere i dette land, gå hånd i hånd i disse ulvetider…

Ja, kan det bli bedre. Og hadde alle hunder vært slik på rådyr og hjort.

Ja, omtrent et identisk tilfelle for mange år siden. Rådyret stod stiv i åkeren og bare så fremover. Kunne flytte/bære det uten at det gjorde noe motstand. Det var ikke blind. Måtte avlive det, og leverte det inn for sjekk. Det hadde en sykdom/infeksjon som jeg ikke husket navnet på. Det var ikke flått/sjodogg.

Kanskje noe stoff Fra B. forum: "Hunder som ikke loser kan være svært frustrerende. Selv har jeg hørt historier om eiere som springer ved siden av hunden og bjeffer og har med dette fått hunden til å bjeffe. Dette trodde jeg inntil nylig var bare tull og tøys, men jeg fortalte en kamerat med en dachs om metoden. Hans hund er en utmerket ettersøkshund (NM deltaker-blodspor i år), men hunden ville ikke lose på ferske rådyrspor. Han forsøkte metoden på sin hund, ved at han sprang etter hunden etter uttak og bjeffet. Han hang på hunden helt til den loste og stoppet opp. Da gikk losen klokkerent. Det må tillegges at han hadde noen slitsomme jaktdager, men i forrige uke ble han kronet med hell og fikk skutt dyr i to loser. Er du sprek nok er det verdt et forsøk :D" http://beagleforum.no/viewtopic.php?f=1&t=808" target="_blank" target="_blank viewtopic.php?f=7&t=9417 http://www.canis.no/innlegg.php?nr=50154&start=1" target="_blank" target="_blank

Et eksempel fra NOF forum: "Jeg registrerer at Ærfugl bestanden på Helgelandskysten er kraftig redusert de siste årene. Mange som bor på kysten mener det er Havørna som er en viktig orsak til dette. Dersom dette er tilfelle bør en ikke da sørge for å regulere denne bestanden? KK (19.03.2009 12:56) Havørna er en naturlig del av kystens dyreliv. Det at ørnene har vært presset til lave bestandsnivåer på grunn av jakt og forfølgelse, var en langt mer unaturlig situasjon enn at havørnene nå spiser sin naturlige føde. Ærfuglene har utviklet seg sammen med havørn som en del av sine naturlige fiender. Hvis predasjonstrykket mot ærfuglene øker, vil det over tid føre til at ærfuglene endrer oppførsel, og kanskje opptreden og forekomst. Kanskje blir totalbestanden lavere enn hva den var da havørna ble forfulgt, men dette er i så fall en naturlig situasjon. I naturen må de ulike artene forholde seg til hverandre. Hvis vi mennesker skal regulere forholdene mellom de ulike artene, blir det helt galt, og fullstendig kunstig. Da blir naturen en dyrehage, eller et fjøs. Det vil være mer naturlig å stoppe jakt på ærfugl, dersom bestanden viser tegn til å gå tilbake. (19.03.2009 19:20)" Tror ikke direkte at alle deler et slikt syn, nei. Ja, hvem er vi mennesker tro. Hva er kunstig og ikke kunstig. Er ikke vi også en art, selv om vi er istand til å bygge et fjøs eller å "stabilisere" et økosystem(økosystem er naturlig i konstant ubalanse) i et inngjerdet naturreservat i Afrika.

Mye fin lesing i denne tråden. På tidligere besøk i terreng der de stedegne stammene har fått seg en "knekk", henges årsaken på at store "enkle bøkoller" rett og slett er skutt ut. (Hvis hjorten skal fjernes fra området er vel det god medisin). Ja, hvorfor må det absolutt skytes stedegne koller tidlig i septemper(kanskje med unntak i ormåder der dyrene normalt trekker ut etter få dager fra jaktstart).

Enig. Enhver jeger har sin egen personlige begrensning for å føle seg sikker under avtrekket. Noen svært få kan føle seg sikker i stående på 100 meter på levende hjortevilt, og mange må kanskje bruke tofot/trefot/fast anlegg på femti meter for å føle seg sikker. Det er den fundamentale respekten for det levende liv som bør stå øverst i den mentale hylle. Det skal føles personlig tragisk å ikke lykkes, der lovverk og dagens skyteprøve(forøvrig helt ok som den er) er egentlig underordnet. Allikevel, kanskje ingen katastrofe at dette med halsskudd kun blir "godkjent som avlivingsskudd"(hodeskudd hører ikke hjemme uansett).

Og råbukken som skimtes i bakgrunnen - ser veldig bra ut

Det er ikke dumt. Synes det er høyst relevant å godta evolusjonen der vi selv har vært et rovdyr i 2000år. I den aller siste tiden har vi forhøyet oss med vår intelligens med å lage lover i form av spilleregler som viltlov, dyrevelferdslov, hundelov og masse mer.. Vi har ikke lenger kampen for tilværelsen som de andre artene har. Hvorfor i all verden skal vi ikke fremdeles være en av artene som påvirker samspillet i naturen. I dag har vi passert naturens lover en høy gang når det gjelder jakt. For oss som mang en gang har vært vitne til alle bisarre dyrs lidelser under naturens lover er det svært enkelt å forsvare vår jakt og forvaltning blant høytstående dyr. Også sett i lys av biologisk mangfold og økosystemenes samspill.

Vi kan vise forståelse overfor de som er imot jakt, og skjerme deler av lovlige aktiviteter som føles ubehagelig for utenforstående. Samtidig bør vi også markedsføre jakt og forvaltning overfor allmenheten. Det etiske aspektet rundt jakt er vi stadig med å forbedre.

Ja, som nevnt her er det mulig å operere for seg selv i eget avsnitt av terrenget. Det har i alle fall fungert helt greit med flere hannhunder i mitt tilfelle. Dog litt syting eller uro på setra kunne det bli.