Peddyslate

Jeg har begynt å fundere på om jeg skulle kjøpe meg ei lett halvauto hagle i kaliber .20 for å jakte litt på trost! Skal være god mat det. Er opptatt av bærekraft, og litt av hele jaktgreia er jo forvaltning. Like greit å finne bedre vilt med sterkere stamme! Rypejakta er nok litt et vedheng fra den tiden hvor den formen for jakt som vi driver på med i dag, var ei statusgreie. Og rype og rugde var jo de to mest ettertraktede fuglene for fintfolk på jakt i norge. Kråke, måser, duer og troster har jo blitt sett på som litt "skitten", men det er absolutt ikke fortjent! Når det gjelder måse og kråker, så går for årgamle fugler. De smaker mye bedre enn de eldre!

I Tromsø passa engang på en fem år gammel sibirsk husky. Den hadde aldri sett store rovdyr, men var ellerst svært interessert i alt av dyr, rein, katter, bikkjer, you name it. Men en gang jeg var ute og lufta den så gikk jeg forbi Polaria, hvor det står en stor statue av en isbjørn. Så fort bjørnen tegna seg i silhuett mot bakgrunnen reiste bikkja bust. Vi var vel femti meter unna kanskje, og stiv i blikket, og stivere i steget begynte den sakte å snike seg nærmere og værte i lufta for å finne ut hva dette var for noe. Ti meter unna klarte den ikke mer, og gjemte seg bak meg. Helt stiv turte den såvidt å stikke hodet fram for å se hvor "bjørnen" var. Jeg tenkte jeg ikke skulle forsterke angsten, og oppførte meg helt normalt. Plutselig trår jeg fra steindekket og ned på et grusdekke som knaser under foten min, og hadde ikke bikkja vært gjort fast i et reip rundt livet mitt så ville jeg nok ikke ikke funnet den igjen med det første. Den skvatt som bare juling og raste avgårde, og rev nesten meg over ende. For å ikke plage dyret valgte jeg å ikke gå den ruta flere ganger... Men jo, det instiktet der er fryktelig sterkt. Jeg er forundra over at det kan slå ut på en statue av en bjørn når bikkja ikke vet hva det er, og generelt ikke er redd for store dyr! Kyr er ikke det minste skumle. Snodig.

Kommentaren min og spørsmålet mitt kan nok ikke skjule mitt ståsted, så jeg sier det bare først som sist: jeg syns store rovdyr er en del av norsk natur, og må forvaltes. Men for det første: som oppvokst i Øst-Finnmark har jeg hatt mye bjørn, litt ulv og bittelitt gaupe og jerv rundt meg på tur både med og uten hund. Jeg har syntes det har vært helt greit. Nå er det relativt lite ulv der, og bjørnen tar ikke hunder, men det er mange rein- og sauebønder som plages av rovdyrene. Jeg bruker ikke dette som noen garanti for at jeg "kan alt" eller noe sånt, jeg vil bare ha meg frabedt å bli kasta i bås som en bygutt som ikke forstår seg på noe som helst. Det jeg lurer på er rett og slett om det er noen hundeeiere eller bønder som mister dyrene sine til rovdyr, som tenker at de har gjort noe feil? At kunnskapen om rovdyrene, området har vært for dårlig, de har vært litt for slepphendte eller det har vært andre ting i kunnskap eller kulturen som kunne avverget å havne i slike situasjoner? Jeg spør ikke retorisk, jeg lurer rett og slett bare på om det kan være andre løsninger på problemet. Enten at vi lærer oss mer om ulven, finner løsninger i trening av hunder eller noe sånt. Jeg syns det er fryktelig synd at "våre" dyr blir tatt av rovdyr, men rovdyrene bryr seg jo ikke om mennesker eier de eller ikke! De er jo ikke "onde". Jeg spør heller ikke for å gi noen dårlig samvittighet, eller vifte med en pekefinger. Men prøver vi å angripe problemet fra feil ende? Å si at ulv er helt greit overalt og at vi nærmest skal behandle den som en guddom er feil. Å si at det er greit å utrydde arter fordi de gjør det vanskelig for oss å gjøre noe vi syns er morsomt syns jeg og er feil - SPESIELT siden vi på den andre siden gir ganske beng i at former for oppdrett er langt mindre humane, at mange er troende til å bryte lovverket og ta unødig risiko under jakt mtp. truede arter, valg av kaliber, skyte fra kjøretøy og så videre. Jeg sier ikke at alle gjør det, men vi vet at noen gjør det, men på grunn av at vi føler oss som en slags enhetlig kultur, så er det ansett som tysting eller dårlig kameratskap å kommentere det. Kan man bare finne en måte å være konsekvent på her, og lage enkle prinsipper istedenfor et kaos av spesifikke lover. Er det noe vi kan gjøre for å påvirke ulvens adferd? Når søppelbjørnene i Pasvik herja som verst lurte jeg på om det kanskje kunne vært en idé å "terrorisere" de en periode med gummikuler? Sånne beanbags som man kan skyte med hagle. Rett og slett sørge for at bjørnen lærer at mennesker kødder du ikke med. Selvfølgelig skal man ha ordentlige våpen i backup om den angriper, men jeg tviler. Men går man noen titalls karer med losende bikkjer i bånd, og sporer opp ulv og bjørn for å pepre de skikkelig noen ganger, så vil de vel lære? Bjørnen er jo vanligvis skitrett mennesker fordi vi har jakta på den før. Når ulv eller bjørn så oppdrar sine små, og så får panikk hver gang de lukter eller hører bikkjer eller mennesker, så vil jo de små lære denne adferden. Og noen jevnlige runder vil jo forsterke det. Så til slutt vil man ha rovdyr som er redde både menneske og hund... Dette vil jo kunne være med på å øke nytten av viltvoktere, et yrke som jeg nok ikke er alene om å syns høres interessant ut. Det vil og gi noen mennesker en kompetanse til å både spore og jakte rovdyr når det faktisk blir behov for å nedlegge de! Prøver bare å komme med ei mulig løsning her.

På lørdag K Jeg er med!

Ja, man kniper tak med bare tommer og andre ledd på pekefinger, så det hjelper å være fast håndtrykket =) Teorien er vel at kjøttet skal modnes, og at man får vekk mesteparten av bakterier og sånt som kan sette smak. Lunge og hjerter er jo etandes, super å hive i panna sammen med fløte etter man har stekt brystene! Men jeg har ingen formening om dette gjør mye for smaken, egentlig... Jeg gjør det fordi det er sånn fordi familien min gjør sånn!

Trodde det var det du impliserte. Fra konteksten var vel ikke det en spesielt overraskende slutning? Menmen, greit nok, om det ikke var det du mente så hadde jeg ingenting å svare på og beklager. Kritikken var skivebom. Brenner for dette, jeg. Og det er ikke måte hvor mange som helt kategorisk avfeier den ene og den andre parten. Noen ganger blir det litt sånn whack-a-mole når jeg nesten bestemmer meg for å prøve å sable ned alle sånne påstander med en gang. Da blir det litt klabb, og ange tirader faller på egen urimelighet. Beklager det. Krangling på nettforum, vet du... Noen lærer aldri

En sånn vasker gjør vel bare at skiten løsner? Det kommer vel ikke ut av delene. Så hvis man legger en bolt eller en lyddemper oppi, så blir skitten igjen inni med mindre man får skylt godt.

Jepp. Les det jeg skrev en gang til. Men for å få fram et poeng som har drukna litt: om det er sånn at kulturen rundt skuterkjøringa holdes på et forsvarlig nivå med tanke på ulykker og konfliktsituasjoner, altså på statistisk sammenlignbart nivå med resten av trafikken - så er det ikke noen grunn til å stramme inn på sertifiseringen. Men akkurat det er jeg skeptisk til. Menmen, det må vel heller komme i omvendt rekkefølge, først liberalisering, så eventuell revisjon hvis nødvendig.

Grunnløs? En anmeldelse av et faktisk lovbrudd er aldri grunnløs. Og en lov kan fjernes eller mykes opp dersom det argumenteres for det. Om man konsekvent bryter den, så er det ikke et argument for noe som helst. Det har ikke bare å gjøre med miljøvern (støy, forurensning), det har noe med å respektere både privat eiendom og allmen bruksrett. Det er helt reelt at bikkjer blir overkjørt, selv i bånd, at småbarnsfamilier blir pressa ut i snøen, og at skiløpere må kaste seg til siden når skutere kommer i stor fart over blinde humper. Spør du meg er uforsvarlig kjøring i slike områder en svært god grunn til anmeldelse! Nei selvfølgelig har ikke skiløpere noen rett til å slå etter skuterkjørere med skistaven, eller nekte å flytte seg i områder hvor det på grunn av trær ikke ER noen steder for skuteren å gjøre av seg. Men å kategorisk si at anmeldelser av skuterkjøring alltid er grunnløs, eller at skigåere bare er egoistiske er så jævlig tåpelig at jeg kan ikke forstå hvorfor så unyanserte argument rotes inn i diskusjonen? NOEN anmeldelser er grunnløse, og kommer fra paranoide folk som ikke tåler å høre andre folk snakke når de er på fjellet. Om noen gjentatte ganger ringer inn for å anmelde folk som ikke bryter loven, så burde de vel selv få bot for å kaste bort tiden til politiet. Om politiet har kapasitetsproblemer, så burde det være et argument for at man selv tar ansvar, ikke at man tenker at man får frie hender!

Slik det allerede er, med andre ord. Nei, 18 for mellomeffekt og 21 år for høyeffekt/20 år dersom man har hatt mellomeffekt i to år, og tilsvarende opplegg med kjøretimer og. 16 burde tilsvare "traktor", slik som intensjonen var i gamle dager når traktorlappen var alt man trengte. Så det blir ei forskyvning oppover i alder, 0.2kW for 18 år, fritt over 21. Hvis områder settes av til rekreasjonskjøring, eller det lages flere baner så kan yngre kjøre på sorte skilt - som da også må defineres slik det er i dag på motorsykler. Altså ingen snøskutere med karbonskall og nesten ingen lys og sånt. Dette burde ikke være problematisk å forholde seg til dersom lovene for bruk av skutere liberaliseres. Det er naturlig å forvente at det tas et ansvar, og man er litt forutseende på hva det vil innebære hvis kjøring brått blir veldig mye mer tilgjengelig. Kall det symmetri om du vil. EDIT: Greit å presisere, dette er jo selvfølgelig noe som skal diskuteres og baseres dels på erfaringer fra andre land, og dels på hvordan vi vil ha det her på berget. Er flesteparten for liberalisering, så må vel det respekteres. Innbærer det en "byttehandel" for å få vippestemmene ned på den ene siden, så må det og respekteres. Mulig jeg håper på en litt dårligere deal enn andre gjør...

Svenske Larven må jo være midt i blinken ? For et vannvittig rabalder! Sikkert festlig å bli kjørt over av den forvokste skjeggtrimmeren der. Nilsen308: Ja, derfor hadde det vært litt greit å se litt vilje til å håndtere villmannskjøringa istendenfor å dytte det unna. Som frikjører angår det meg når andre frikjørere utløser snøskred og liv går med, som jeger angår det meg når andre tar livet av dyr ulovlig eller inhumant og som seiler angår det meg når andre fyllekjører på sjøen. EDIT: Jeg skulle gjerne sett av løypenettet ble lagt om slik at det var en klar tanke bak de, og at noen utvalte områder ble åpnet for å prøve rekreasjonskjøring under kontrollerte former. Samtidig tror jeg at for at skuterkjøringen ikke skulle eksplodere, så kunne det vært lurt med en ordning med sertifikat basert på effekt/alder, og krav om forsikring, slik som på motorsykkel. 16-åringer kan fint kjøre skutere som tjener som traktorer, altså rene trekkmaskiner med bregrenset toppfart.

Samme hvor mye jeg personlig ergrer meg over at andre ikke forstår hvor fantastisk det er å slite seg halvt ihjel med løssnø opp til livet, så må jeg jo prøve å være rasjonell og forholde meg til resultatene fra undersøkelser. På mitt felt er jeg en "jævla forsker" sjøl, så det vil falle på sin egen urimelighet om jeg skulle anklage de som vurderer hvilken rolle støy og forurensning fra skutere for å være korrupte eller inkompetente. Såvidt jeg vet det er jeg ikke det sjøl... Selv om det er historie som er mitt felt - men det er mer enn nok av folk som blir skikkelig sure hvis jeg dreper mytene deres. Og da er jo talen tydelig: det lar seg gjøre å mildne på lovverket. Men også må det tas et ansvar innad i miljøet, og det syns jeg kanskje ikke kommer spesielt godt fram.

Fortell meg nøyaktig hva som gjør at det argumentet ikke kan snus på hodet? Jeg lar meg nesten provosere til å si noe om hvordan de fleste jeg vet om som er snøscooterentusiaster ser ut til å synes at skolen var litt vanskelig... Superegoist skrives i ett ord, uten stor "S". Når du skal fortelle at det er skigåere du snakker om så skal du og bruke kolon. Nå står det bare at du vil at det er skigåere som skal lese det du skriver... Og forresten, en ellipse skal bare inneholde tre punktum. Nå er vi vel skuls? Jeg er en virkelig ihuga skientusiast. Jeg blånekter å gå i et skuterspor som ikke skal være der, ingen skal få si om meg at jeg "liker å gå i sporene!". Du kan nesten kalle meg en fundamentalist. Men jeg syns det å forbedre løypenettverket er smart, knytt de sammen så det ikke blir stumper helt på måfå! Sett av områder til rekreasjonskjøring, og sørg for at de ikke er så små at det bare er tåpelig. Til gjengjeld vil jeg gjerne se litt mer ansvar hos skuterentusiastene. Jeg er fra Finnmark og har aldri hørt noen av de si at man må kjøre pent, og kanskje ta det litt ekstra pent nær de populære skiområdene. Med tiden har behovet kommet for å forstå at mange liker å kjøre skuter, og at nye, stillegående firetaktere gjør at det er langt renere og stillere enn før. Stresset på dyreliv er ikke så stort som man skulle tro - men forskninga er ikke helt entydig på akkurat det ennå. Men jeg vil så jævlig gjerne høre de som forsvarer skuterne si at med nye, kraftigere maskiner er det også et behov for å sørge for at det holdes gode kurs som bygger både gode holdninger og kultur for å sørge for at ulykkene blir så få som mulig! Man må ikke glemme av at før man vet ordet av det så er man langt unna all hjelp om noe går galt. Om man ønsker rettigheter som en gruppe, er det da så rart at jeg vil se at det tas et ansvar i gruppa? Ja, det er noen prakteksemplarer med foreldre som allerede hadde samme etternavn, som ødelegger for resten. Men man kan ikke bare gjenta den regla i det uendelige, om ikke miljøet selv vil håndtere dette, så faller det på et kollektivt ansvar vi har for å anmelde lovbrytere. Da tvinges vi som er på "utsiden" av gruppa til slutt til å prøve å få stoppa disse brødgjøkene. Jeg vil ikke være en grinebiter, men etter å ha sett flere skutere langt utenfor løypa enn i den, nesten blitt påkjørt en rekke ganger, og hvor venner og familie faktisk er redd for at hytta skal bli rasert eller brent fordi man skal falle i unåde hos visse andre - ja, hva faen skal man da gjøre? Som jeger og seiler gjør jeg mitt beste for å bygge opp under en god kultur både i skogen og til sjøs. EDIT: Videre er det egentlig håpløst idiotisk å snakke om skigåere og skuterkjørere som om det var egne etnisiteter eller noe. Det er to aktiviteter, hvor noen få av tilhengerne er dedikerte og lidenskapelige. Men ellers er like fjernt som å snakke om syklister og bilister - som om bilister ikke sykler og vica versa.

Når jeg har skutt ei rype, så kniper jeg tak rundt rævhullet og trekker ut alt av involler bortsett fra lunge og hjerte. Så pakker jeg den inn i avis så lenge jeg er på tur og henger den til modning når jeg kommer hjem.

Denne veier jo ikke mer enn 2.6, og pipa kan nok kappes for å tyne den enda lengre ned i vekt?

Jepp, og nå er det bisniss as usual, jeg syns ikke det var nødvendig å lage en ny tråd siden det allerede hadde vært snakk om det. Men temaet i tråden er interessant, SFP-kikkerten som står på rifla mi nå lever farlig såfort bankkontoen får vokst seg litt feit. Da vil resten av infoen i tråden her komme godt med når jeg tar turen til nærmeste forhandler =) S&B PM II troner øverst på ønskelista...

Siden temaet allerede har vært tatt opp her: Jeg forstår prinsippet bak retikkel i første og andre plan, men det virker på meg som at fordelene/ulempene er relativt små? Jeg skjønner at for langhold, så kan FFP være fordelaktig, men har jeg rett i at opp til ikke fullt så lange hold og mye blanda bruk - at børsa og skal fungere på relativt korte hold og raske skudd - så er SFP et godt valg? Jeg regner med det er en av grunnene til at min Leupold heter "Tactical" og ikke "Sniper"..?

Fin sak det, men har en CZ455 som jeg bare kan kjøpe nye løp til =)

Praktisk, ja, men rart å trille ei sånn kule ut av ei langholdsrifle bare =)

Jeg syns akkurat det du sier der høres veldig interessant ut, spesielt det med å lade subsonisk. Det var en ting jeg aldri tenkte på med .223, men som jeg i ettertid har ergret meg litt over. Jeg kan gjøre det med .308 og, men når det engang ei rifle med løp som en lyktestolpe og et lite teleskop oppå, så er det litt rart å "lobbe" subsoniske kuler noen få titalls meter. Jeg har vurdert å sette .223 litt til side som et "lånevåpen" til mine venner som ikke har selv. Om man ikke skyter mye, så er det et kaliber som er lett å skyte bra med siden det ikke sparker så mye. Med sine spinkle 2.6 kilo og 105cm er den jo et godt "damevåpen"!

Salongen er en CZ455 (Jeg er litt Ceska Zbrojovka-fanboy!), så jeg kan jo bare kjøpe et nytt løp! Men det er fremdeles et hull opp til Remingtonen som jeg ikke syns .223 fyller spesielt bra. Forresten, takk for info om lading, tailgunner! Når jeg kjøper utstyr skal jeg lese meg litt opp på akkurat det og se hva jeg kan få til! Kanskje jeg bare skal kjøpe Carabine i tillegg? Den er jo tøff! Men bare så det er sagt, .223 har ei fantastisk rekkevidde og går som ei stråle! Rekylen er latterlig lav, og jeg ser treffet med den.

Jeg har blitt fortalt at .223 er vanskelig å lade snillere pga løpsformen. Det skal visstnok knipe endel, og gjøre at de må lades med et visst trykk for å oppnå både jevn hastighet og presisjon. EDIT: Med fabrikkammunisjon nå er det i allefall sånn at med de kråkene jeg har skutt så langt, så må jeg skyte mindre fugl i hodet om jeg skal ete de etterpå! Og apropos større hull; ja, men vil ikke akkurat den tyngre kula gjøre at litt større småvilt også faller raskere? Rekkevidda blir nok noe kortere, men det kan jeg leve med så lenge Remingtonen når laaangt ut! Men for å klargjøre litt, jeg må jo ikke rasjonalisere at jeg har lyst på noe annet, strengt talt. Greia er at .223 har blitt litt for kjedelig med .308 i hus, og begge riflene er stuttjukke og sorte. Jeg vil ha noe som er litt quirky, noe som jeg har mer lyst å ta med meg i skauen!

Stemmer, 7.62x39 bruker .311/312-kuler. Men samme det, er det et egnet småviltkaliber med nok stoppekraft uten å skade så mye kjøtt?

Etter at jeg kjøpte meg en .308 så blir det vanskeligere å ta med .223 ut på tur. Ja - med sine 2.6kg så veier CZ 527ern mindre enn Remington 700, men den gir ikke godfølelsen, og det er ingenting CZen gjør som Remintgtonen IKKE kan. Hvis vi ser bort fra salong - er det noen gode småviltpatroner som ikke er så forbanna hotte? Altså, som jeg med god samvittighet kan skyte i kroppen på et dyr jeg har tenkt å ete, uten at det eksploderer? Jeg vil i løpet av et års tid begynne å lade sjøl, så pris er i utgangspunktet ikke veldig viktig. Noe med litt knock-down for predatorjakt, men ikke så stor fart at rypene opphører å eksistere ved kontakt. Av de litt snodige kalibrene jeg har sett på, så er 7.62x39 Kalashnikov høyt oppe. Jeg syns dessuten CZ527 Carbine er ei helt usannsynlig tøff lita rifle. Jeg liker i utgangspunktet den 527 Synten jeg allerede har, men den er altfor lik Remingtonen som jeg liker bedre! Og så er det endel kule lever-actionrifler der ute og, da! Men tanken med 7.62x39 er at jeg i teorien skal kunne bruke samme kule som på .308? Og, nei, jeg er ikke et praktisk menneske som vurderer å lade andre kuler til Remingtonen - hvorfor i allverden skulle jeg klare meg med ei rifle når jeg har lyst på to? (Tre med salong... Fire med hagle. Så langt )

Så enig, så enig =) Det gjelder å finne en balanse mellom økonomi/hva-trenger-jeg/hva-vil-jeg-ha som man kan leve med!