Ei tohi varjata

De der er Huglu-halger rebranda som CZ for det USAianske markedet. Tyrkisk, altså.. jeg kjøper verken tyrkiske våpen eller moreller.

.50 Action Express (Speer) 9mm-/.357-? 7,62x38R - russisk Nagant med gassforsegling Dardick .38 T-Round (brukt i en spesiell revolver med magasin og 3-skuddstønne) Dessverre ikke helt i mål Rett kaliber, men feil patron Må litt ned i kaliber enda. Løspatronen har krutt. .25 ACP / 6,35x16 Browning

Takker for det. Jeg har etter hvert fått tak i mye norsk plastammunisjon, nå som jeg har til Forsvarets vanlige håndvåpen ville det vært artig å fått tak i de grovere rød- og blåplastmodellene i 20 mm og 30 mm. Nummer to fra høyre på dette bildet er Lars Ringdals patent. Løse plasthetter/-hylser med innvendig bruddanviser settes i en tomhylse med krutt og rullekrympes fast. Dette fantes også for 7,62x33.

Du har flere rette, noen er i nærheten, men litt av. Kanskje lurer perspektivet deg litt. .50 Action Express (Speer) Rett kaliber, feil patron 7,62x38R - russisk Nagant med gassforsegling Dardick .38 T-Round (brukt i en spesiell revolver med magasin og 3-skuddstønne) ???? Feil kaliber Feil kaliber Feil kaliber På de tre siste må du litt ned i kaliber.

Plastammunisjon er allerede omtalt her på forumet av bl.a. @Veidinn, @Vaquero, @Kwakzalver og meg selv. I verdenssammenheng er Forsvaret noe unikt i hvor stor grad det benytter plastammunisjon til trening. Som kjent produserte Bakelittfabrikken svært tidlig treningsammunisjon i form av løspatroner og kortholdspatroner i forskjellige kalibre, bl.a. 9x19, 7,62x33, 7,62x51, og 7,62x63. Større kalibre som 12,7x99 kom også snart. I dagens "line-up" finner vi kalibre som 5,56x45, 4,6x30, og grove patroner og granater til maskinkanoner og tunge maskingeværer. I utlandet er likevel løs- og kortholdspatroner ganske forskjellige fra hvordan vi kjenner dem. Rødfis og blåplast er ikke særlig utbredt utenfor Europa, og messinghylser med rosekrymp er fortsatt en av de mest brukte typene løsammunisjon. Fordelene til plastammunisjon er enkle å se; de er forholdsvis billige å produsere, er lettere å skille fra skarp ammunisjon fra avstand, de har som regel en mye kortere sikkerhetsavstand (da det ikke er sjans for å bli truffet av løse messingfragmenter), og bruker ikke messing som kan brukes til skarp ammunisjon. Jeg har her fotografert noen forskjellige løsninger fra min egen samling. Her er løs- og kortholdspatroner fra det store utland. En kan her se at flere av disse patronene er produserte med stålhylser for å minske bruken av messing og for å holde kostnadene nede (selv om maskineri for å trekke stålhylser slites svært mye raskere enn de for messing, og følgelig må overhales og byttes oftere). Felles for løspatronene er at de har kraftige og overdimensjonerte løsskytingsadaptere/rekylforsterker montert ved bruk - i motsetning til de noe pysete rekylforsterkerne som brukes på norske våpen ved bruk av løsammo. Fra venstre ser vi følgende patroner: 7,62x54R - jugoslavisk kortholdspatron. "Spissen" er av aluminium, og etter en viss avstand vil luftmotstanden tvinge tuppen over til den ene siden. Prosjektilet vil slå kolbøtte til det mister nok kraft og moment til å fly utenfor sikkerhetsavstanden. 7,5x55 - sveitsisk løspatron med trepropp, med stålhylse - i sterk kontrast til det meste av 7,5x55, som er produsert med messinghylser av svært god kvalitet (matchkvalitet å regne for sivile skyttere). 7,92x57 - "tyttebær"-kortholdspatron, hul stålkule med åpen tupp. 6,5x55 - kortholdspatron, ganske lik en wadcutter i profil. Flat tupp med en liten bul. 5,45x39,5 - russisk løspatron for AK74, RPK74 og avkom. Hylsen er en vanlig 5,45x39,5-hylse, "prosjektilet" er en lang hul plasthylse som er limt og krimpet fast i hylsa. Ved skyting sprekker plasthylsen. 7,62x39 - finsk løspatron med trepropp. Brukt i finske AK-varianter samt Kvkk62. Messinghylse lagd i Finland. 7,62x29 - finsk løspatron med rosekrimp. Disse typene løspatroner er lagd fra gamle Carcano-hylser, som stammer fra Carcano-ammunisjon kjøpt sammen med Carcano-rifler som Finland brukte i svært kort periode. Hylsene er originale italienske med kulen trukket, kortet ned, og krimpet. 7,62x39 - tsjekkoslovakisk kortholdspatron med sporlys. Disse har en tykk mantel med en svært liten kjerne av bly, samt sporlyssats i bunn. Brukt i Vzor 58-rifler. 7,62x39 - tsjekkoslovakisk kortholdspatron av samme type, uten sporlys. 9x19 - svensk løspatron av bakelitt/termoplast. Kulen splintrer i en spesiell rekylforsterker for bl.a. Carl Gustav Kpist 45. Her er vi over i plastverden igjen. Norge er ikke alene om å bruke plastpatroner - både Tyskland, Østerrike, Frankrike, og et par andre land bruker lignende patroner. Tyske DAG kjøpte rettigheter til å produsere de norskutviklede patronene i Tyskland for Bundeswehr, noe som er synlig i flere av deres patroner i bruk i dag. Fra venstre: 7,5x54 fransk MAS - løspatron. Dette kaliberet ble brukt i MAS-36, MAS-49, MAS-49/56, FR-1 og flere lette maskingevær. 7,5x54 fransk MAS - drivpatron for geværgranat, som franskmennene fortsatt bruker den dag i dag på FAMAS-riflene og de nye HK416F, utstyrt med en unik flammedemper og granatring som ikke finnes på andre lands HK416-modeller (inkludert Norges). 7,62x51 - tysk DAG-produsert løspatron - tydelig basert på den norske NM9-løspatronen. 7,62x51 - norsk NM127-kortholdspatron - den lette plastkulen skytes ut med høy fart, men dårlig ballistiske egenskaper. Den bremses fort av luftmotstanden, men benyttes på hold hvor skarp ammunisjon er "overkill" - kortere hold hvor man ikke trenger rekkevidden og den følgende sikkerhetsavstanden som kommer ved bruk av skarp ammo. Brukt i AG3, NM149, og andre våpen i 7,62x51. 5,56x45 - norsk NM250-kortholdspatron - brukt i HK416, C8, og Minimi. 4,6x30 - norsk NM249-løspatron, særlig utviklet for HK MP7. I andre land benyttes messinghylser med rosekrimp. .38 Special - Speer-produsert treningspatron for innendørsbruk. I denne patronen brukes ikke krutt, kun tennhette. Det lette plastprosjektilet skytes ut og kan brukes på innendørsbaner på kort hold. Både kule og hylse er gjenbrukbare og kan brukes så lenge de holder fasongen og ikke blir skadet ved treff/utkast. Vis gjerne hva dere har av rødfis, blåplast, treningspatroner, og lignende. Jeg kommer til å ta et bilde av forskjellige ekserserpatroner snart.

Flyttet fra «Informasjon og spørsmål» til «Rifle». «Informasjon og spørsmål» er reservert for informasjon og spørsmål om Kammeret.no og dets drift. Hvor stopper låseklakken i kassen?

En liten medium-quiz denne torsdagskvelden. Noen enkle og noen ikke fullt så enkle.

Mål hylselengden og diameter av bunnen. Den røde merkingen er så vidt jeg vet HE-I, eller eksplosiv med brann. Jeg håper den er tom!!! BBC er Bridgeport Brass Co.

Skuddpremie, eller i det minste avtaler om fri jakt for oppegående mennesker med papirer i orden, må vel være den enkleste måten å få bukt med svina ja..

Vi trenger egentlig ikke to tråder om det samme temaet/samme problemstilling - viser derfor til tråden her: og stenger denne. Ei tohi varjata - mod

Fungerer helt OK. Min modell var veldig vond å justere selv etter lang tids bruk. I mine øyne GROVT overpriset, de bør kunne selge disse til 200kr/stk og fortsatt tjene "litt" på hver solgte vare.

Første gang jeg skøyt med Blackcloud i 89mm i pumpehagle beit jeg meg så jævlig i leppa at jeg blødde som en stukken gris. Kompisen som fikk meg til å prøve faenskapen har selv falt bakover og av en jaktstol når han skjøt med samme kombo sittende, og han veier betydelig mer enn meg..

http://svadagenerator.no Og som de to andre påpekte, den er fullstendig irrelevant.

Oppdatering pl0x

Gjesp....

Den øverste er omgjort 38-underbeslag. Ethvert våpen kan gjøres om til slamfire, det spørs bare på våpenet hvor trygt det er. @Thor kjenner godt til østblokkvåpen og kan vel signere når jeg påstår at eksempelvis SKS er fryktelig lett å gjøre fullauto, men at det ikke er det tryggeste/sikreste. AVT-40 fungerer enkelt og greit med en slags slamfire som intensjon, derav problemene med hylser som sprengte, ufullstendig kamring, dårlig utkast, mm. Hanen ble utløst for tidlig og det var ikke noen skikkelig fullautomekanisme med utløser/trip for avtrekket. At SVT-38 er lovlig til bruk og -40 ikke engang er lovlig til å samle og skyte med maks én gang i året beviser for min del at de som bestemmer slikt ikke helt vet hva de snakker om..

Svjv bør du bruk egne utdragere som griper dypere og videre enn de for .223 gjør. Spesielt i et manuelt våpen hvor du ikke har trykket mot sluttstykket som hjelper til.

Igjen - er det ikke rart at SVT38 er lov når SVT40 ikke er det? Det blir litt som å la Molot Vepr Pioneer være lovlig, men Supern har en mer solid stokk, så da forbys den..

Er det ikke rart SVT38, en forholdsvis sjelden og lite funksjonsikker tidlig modell, blir tillatt til sportsskyting når SVT40 ikke kan kjøpes til samling?

"Litt" slakkere toleranser

Hvor lenge siden er dette? Klarer ikke å finne noe om det på nettet.

Gjenging av pipa bør gjøres av børsemaker, men kan også gjøres av mek.verksted dersom de har erfaring og forstår viktigheten av konsentrisitet og at gjengene er dreid på samme akse som løpet (og ikke nødvendigvis pipa). Dempere skrur du selv kun på og av når du trenger den, fjern den alltid etter endt økt på banen eller jakttur. Lar du demperen stå på etter bruk vil gasser forbli i demperen og løpet og kan i verste fall føre til rustangrep.

Jeg flytter denne til Generell rifleskyting. Dette underforumet er reservert for informasjon og spørsmål vedr. Kammeret.no og dets drift.

Ta bort teipen, det er bare stas når messingen lager merker

Bare å levere inn, skjønner jeg