Fikk ett fint utsagn ut av en gamling som leier ut hjortejakt. Vi sto og flådde på en liten bukk( 8-10 tagger kanskje?), ett fint dyr i bra hold, men ikke et trofe vi sendte til B&C for å si det sånn. To stykker sto med kniver, og sistemann sto og prøvde å overbevise gamlingen at dette ikke var en liten pinglebukk men snarere et resultat av god forvaltning. Ved å skyte ut denne sparte vi større bukker og bestanden....bla bla..... Gamlingen var passelig imponert over både bukken og forvaltingsstrategien og svarte det mest åpenbare enhver med litt sunt bondevett burde skjønne: << Dann der vert no ikkje noke større, da en no fan so sikkert.....>>
En død liten bukk blir ikke en kapitalbukk! Det som bekymrer meg når vi smeller ned spissbukk og småbukk er: Hva hvis dette er sønnen til 29-takkeren og super-avlskollen!!!
Det vet vi dessverre ikke,- de er altfor dårlig merket det er det som er problemet!
Dessuten skal de være så forbannet vanskelige, urolig og skvetten slik at ingen får tatt en skikkelig titt på dem. Forstår ikke dyrene at når de oppfører seg så vrangt så blir jo hele slektsgranskningen mer som en kjapp obduksjon? Gå å surre utpå bøen i halvmørke..., det er jo klart de blir skutt!
Hadde dyrene kommet frem i dagslys hadde det faktisk på sikt vært til deres eget beste! Hadde de i tillegg stått noelunde i ro...