Nooby

@longsjott: Det er kanskje akkurat det som er Vingemutterens poeng: Kjøpe en 45ACP-revolver til revolverfelt, så er det ingen som kan nekte en 357/10mm revolver til Mag1, ei heller kreve den brukt til Mag2. Det åpner i praksis for tre revolvere uten "snike-søking" som så mange tråder anbefaler her på Kammeret. Når ønsket er grove kaliber, er dette en farbar og ærlig vei.

Aller først: Det var pistolskytterne som fant opp felt. Det er vi som kan felt. Liker du jaktfelt, så vil du like pistolfelt, og du kommer garantert ikke til å bare stå og trene på banen. Men da må du kjøpe våpen du treffer med. Og du må være med i en klubb som driver med felt. Revolver: SA-only-revolvere er det som ligner mest på Wild West.: Coltklone à la Ruger blackhawk (357) eller Super Blackhawk (44Rem). Høy morofaktor og veldig presise våpen (brukes til jakt i utlandet), men du får et så stort handicap i konkurranse at du egentlig kan glemme alt unntatt magnumfelt. I DA-verdenen er det hovedsakelig S&W som gjelder, med Ruger som god underdog. Militær: I 9mm er det bare en ting som gjelder hvis du vil holde deg under femsifret beløp og treffe bra: CZ Shadow. Unntaket er at en eller annen dumper en brukt STI eller lignende. Ellers må du ut med ca 20k for et våpen. Kjøp Beretta 92 og Glock hvis du liker å bomme. I 45ACP, som er min personlige favoritt - (men da MÅ du lade selv eller være toppsjef i Statoil) - er det lett å finne et våpen som går godt. Rekylenergien i 45ACP er som en 357, så du får et handicap ved konkurranse. Men så er det så moro å skyte det kaliberet, at en rekreasjonsskytter tåler å miste pallplassering pga våpenet. Og som Vingemutteren sier: En finpistol er ikke feil. Men den kan unnværes. Det beste er en luftpistol, faktisk... Når det kommer til å treffe skal jeg komme med et uvanlig råd: Kjøp færrest mulig våpen. Og: Ikke kjøp et nytt før du mestrer de du har til fulle. Det er fullt mulig å lesse ned våpenskapet med 8 håndvåpen på ett år, men da har du også en lærekurve som er så bratt at du neppe blir dugandes med ett eneste av dem. Noensinne. Been there, done that.

Jepp. Skal prøve 300WM på korte rådyrposter og se om salige Roy Weatherby faktisk hadde rett. Tornado har nok rett i at det er rekyltesen, (folk som er svake for rekyl må starte med 6,5x55), som har knesatt dette kaliberet til evig tid. I sin tid delte min 6,5x55 og 338WM på samme demper. Mitt inntrykk var at 338WM ble puset ned til 6,5x55 nivå med demper (Hausken SD228Titan). 6,5x55 ble i sin tur som min 223. Brukes lyddemper på jakt, kan søket etter ideelt startkaliber utvides betraktelig. Og antall ettersøk begrenses tilsvarende...

Ikke gjør for store endringer på førsteutkastet. Fordi det første du skriver inneholder ikke bare en ufiltrert utgave av det du vil si, men presenterer også en ufiltrert utgave av hvem du er. Det virker alltid mest ærlig for mottaker.

Det er heller tvilsomt at et avslag ville bli stående, gitt at behov for hvert våpen var godtgjordt. Jaktvåpengarderoben er hjemlet i forskrift. Våpenloven setter ingen øvre grense for antall jaktvåpen man kan eie. Enhver forskrift skal tolkes i lys av loven som gir forskriften dens gyldighet; noe annet ville bety at Kongen lagde Norges lover. Det er, som kjent, ulovlig ifølge årets jubileumslov. Ikke på noe sted i Våpenloven innrømmes Kongen noen rett til å sette en begrensning på antall våpen en person kan eie. Derimot kan Kongen heve aldersgrensen for erverv, dog ikke høyere enn 21 år. Våpenloven: Våpenforskriften: (Mine uthevinger)Legg merke til en særlig innskjerping i våpenforskriften i forhold til våpenloven: Våpenlovens krav til søker: "...som har behov eller annen rimelig grunn..." er endret til "...som kan dokumentere et meget kvalifisert behov.", i våpenforskriften. Etter denne forskriften kom, praktiseres ikke lenger grunngivingen "eller annen rimelig grunn" i Våpenloven. Dessuten er adgangen til våpen svært innskjerpet i forskrifts form fra "som har behov" til "som kan dokumentere et meget kvalifisert behov." Denne innskjerpingen gir ikke Våpenloven adgang til. Den eneste muligheten Våpenloven gir er: Våpenforskriftens tekst er ment å lette arbeidbyrden på våpenkontorene, ikke å være et hinder for våpeneie. Jegerne skulle slippe å begrunne sine jaktvåpen fra første våpen som før, men når antall våpen oversteg 6, begynte det gamle regimet med begrunning av våpnene. Og det gjaldt naturligvis alle våpnene. Teksten er blitt unødig krass. Derfor er det viktig å forstå teksten i lys av dens pragmatikk: Våpenloven. Det er helt klart at den praksis mange politikammer har av jaktvåpengarderoben er feil, og departementet har gjort et makkverk/genistrek av en tekst. Men så lenge ingen klager eller trekker lovanvendelsen inn for retten, blir praksisen stående. Og nå er det ikke lenge igjen før vi får den ulovlige praksisen implementert som ny våpenlov. Slik sett er det et demokratisk problem at regjeringen tar seg til rette i lovverket gjennom for vidt favnende forskrifter.

Definisjonen på en frisk person: En som ikke er tilstrekkelig utredet.

Her pågår to parallelle diskusjoner. Vi trenger ikke rote dem sammen: 1 Å promotere, for sære nordmenn, sære kaliber (som egentlig er helt vanlige på resten av kontinentet) til nybegynnere. Dette mener noen er teit/dumt siden det ikke er tilgang på ammo i Norge. Andre mener det kan være døråpneren for disse kalibrene inn på det norske markedet. 2 Å se på hvorfor Norge er annerledeslandet i kaliberverden. Hvorfor det ikke finnes tilgang på helt vanlig ammo. Hvorfor kalibere som en produsent faktisk produserer ikke finnes som skaffevarer i norske brosjyrer engang. Om det ligger usunne markedsføringsstrategier bak, hva kan vi i så fall kan gjøre for å bli litt mer normale kalibermessig her på berget. Om pkt1 Å gå opp nye løyper er tungt, og det er litt feigt å overlate dette til ferskinger. Når det er sagt så er ferskinger alt fra 16-åringer til langt-opp-i-åringer. En 40-årig fersking vil kanskje bare synes det er fett å ha en eksklusiv Blaser i et kaliber som ingen annen har, mens en 16-åring vil ha en kjedelig T3 som virker i sjøsprøyt og i skogen og som er billig å skyte med. Om pkt2 Det er helt på det rene at norske importører nyter vel godt av mangel på konkurranse. Når de begrenser hva det er mulig for kunden å etterspørre fra produsentene, har de etter min mening gått for langt i å utnytte sitt monopol. For å bryte monopolet, må tilbydermarkedet utvides. Vi må altså bruke vår forbrukermakt. Det betyr at stadig flere av oss må handle våpen og ammo i utlandet. Blant annet har HuntersHouse i Danmark standard og hurtig prosedyre for ekspedering av våpen til Norge. Det er billigere og går fortere enn å krangle med en norsk importør som fortsatt tror at kunden MÅ handle hos ham. Innen den norske importøren er kommet til vett/konkurs, kan vi bruke utstillingsvåpnene hans til å tafse på. Når det kommer til ammo; man trenger ikke egenhendig kjøre ammoen over svinesund. Det er også mulig å bruke speditører som ved all annen import. Litt flere skjema enn ved import av bøker, men samme prinsipp.

De medisinske dokumentene, har trolig vært tungen på vektskålen her. Både ADHD og Tourettes er kroniske tilstander. Derfor hjelper det ikke om du mener du ikke har dem lenger, eller at det skjedde for så lenge siden. Saklig sett er Tourettes av null interesse, men ticks kan ofte misforstås som tegn på bla. nervøsitet, noe som går inn under politiets "helhetsvurdering". Diagnosen kan oppfattes som problematisk av saksbehandler mer enn den er forklarende. ADHD har vært en populær merkelapp på problematferd i en årrekke. Det er derfor veldig sannsynlig at mange er feildiagnostisert. At du ikke lenger har symptomer på ADHD, tyder på at at du er blant dem. Jeg ville tatt en prat med fastlegen om å få tatt diagnosen opp til ny vurdering ad tjenestevei. Alternativt å oppsøke en psykolog. Uansett må du forberede deg på at det hele ender med at politiet avslår ut fra sin "helhetsvurdering".

Er det noen som vet om 300 H&H Magnum brenner løp i mindre grad enn 300WinMag? I så fall er den kraftig underkjent som langholdsvåpen.

Hmmm... .. den må du kanskje utdype litt mer... blir vel heller tvert om. En kobberkule er som du sier lengre enn en "blykule" i samme vekt og må stikkes lengre ned i hylsa,.. stjeler volym av denne med resultat;... mindre plass til krutt og dermed MINDRE fart. Som vanlig var jeg tilstrekkelig upresis til at noen måtte misforstå. Når to kuler er like store, betyr det at de tar opp like mye plass, eller at de tar opp like mye rom når de blir senket i vann. Volum. I motsetning til to kuler som veier det samme. Som har forskjellig masse. Vekt. En kobberkule kan gis identisk form som en bra blykule, men vil da bli lettere. Det vil gi tilsvarende fly-egenskaper, men høyere fart i samme hylse.

Hvorfor andre kalibre enn de mest opplagte? Noe jeg la merke med med kobberkuler og andre superkuler, er at de ofte er lenger enn konvensjonelle blykuler med samme vekt. Det betyr at hylser som før ga for lite fart i en blykule, nå gir plenty nok fart til en tilsvarende stor homogen kule. Mange sære kaliber kan dermed tas fram igjen. Den gamle fasiten er ikke nødvendigvis rett lenger.

STI er neppe bedre i kvalitet, de er bare nyere, og dermed høyere i pris. En utukla Springfield Custom til den prisen: Jeg ville kjøpt den, såfremt den er tight og ikke skrangler. Ga selv 9900 for min second hand, men jeg var ung og uerfaren . Selger hadde gitt 22000 for den.

Kammerherren: TS skrev: Ser derfor ikke hva som gjør min kommentar så spesiell. Det er snakk om forhandlere som ikke engang har nye billigrifler i annet enn de tre store. Prisen på rifla er ofte vesentlig for en førstegangskjøper, og jeg tror ikke jeg var alene om å lade selv fra mitt første våpen av.

Kuli: Har ikke gjordt det sjøl, men en i klubben gjorde det. Var visstnok like enkelt som å søke på et våpen. Våpenloven (løst sitert, mine uthevninger):

Har en 5" Springfield Custom 45ACP. Kan anbefales. Hvis ikke noen har gjort hjemmemekk på den da. Det betyr: Siden det er en custom, må de tilpasses av en smed. Husk det, særlig siden 1911 ofte fremstilles som et selvbyggevåpen man kan skifte deler på som man vil. Min pistol har nydelig nettskjæring (=godt grep), hurtige LPA? sikter og Nowlin løp. Nydelig presisjon og stor, men ikke brautende magasinbunn. Alle deler var tilpasset og nummerert fra smed. Jeg kjøpte min brukt, og må fremføre et varsko: Sjekk at den forrige eieren ikke har gjordt alvorlige egen-customiseringer av våpenet. Min, viste det seg, var påsatt wolfram guide-rod og hadde klippet(!) rekylfjær. Dessuten hadde den forrige eieren sansen for bling, og byttet ut bla. "løpslenkepinnen" med en som ikke holdt de små toleransene fra customiseringen. Fatalt. Til å begynne med lada jeg ammoen selv, men etter et år eller så, ble jeg lat og bare kjøpte ammoen. Etter noe tid (5000 skudd) begynte våpenet å produsere metallspon og bli upresist, det var mer eller mindre banka i stykker, både stammen, sleiden og løpet. Nå har den ligget i skapet et halvt år og samlet støv i påvente av overhaling/dødsdom. Kvaliteten var utmerket, samlet 5 i 10-er'n og var ikke kresen i maten. Min ble ødelagt av usynlige etterjusteringer foretatt av lekmann. Disse våpnene er litt uvanlige i Norge, de ble tatt inn av entusiaster og uten noe forhandlernett på 90-tallet, før folk begynte å kjøpe STI. Derfor kan det være litt risky, men de bruker vanlige 1911-deler, bare husk å få disse tilpasset. Jeg mener at en brukt Springfield Custom 1911 er verdt ca 5-7000

Da jeg skulle kjøpe min første rifle, snubla jeg over en brukt dobbeltrifle i 7x65R til kr7000 hos den lokale våpenforhandleren. Det var kjærlighet ved første blikk, men fersk som jeg var, hørte jeg på de "erfarne" folka bak disken. De kunne forklare meg hvor vanskelig det var å få tak i ammo, hvor dyr ammoen var, hvor forferdelig vond rekylen var og hvor vanskelig det var å få løpa i en slik rifle til å skyte bra. Så, jeg kjøpte noe fornuftig. Men dermed mistet jeg også jaktlysten. Av ren konformitet. Fornuftsekteskap er sjelden vellykka. Jeg kjøpte meg en 338WM for å høyne gøy-faktoren, men den hadde for stor egenspredning til at jeg følte meg trygg på rådyr langt unna. Kjekk nok på elg, men jeg jakter ikke elg. Så, i god tid før neste sesong, fikk jeg innvilga søknad på 7x64. Det perfekte kaliber til min type jakt (opp til hjort). Den har prestasjoner som 7mmRM, uten magnumbelte!, uten løpsbrenning og uten de ekstra fps. som blodslår i begge ender. Fortvilelsen ble stor da jeg etter noen måneder på bruktmarkedet innså at 7x64 rett og slett ikke finnes på det norske bruktmarkedet. Nå kom februar og jaktfelt og trening. Jeg bestemte meg for å kjøpe den billigste Brno'en, en som jeg hadde sett i Vapen-tidningen fantes i 308,30-06 og 7x64. Men neeei! I den lokale våpensjappa (forresten den samme som før) ble jeg fortalt at Brno bare leverte 308, 30-06 og 6,5x55(!) av det våpenet til Norge. Mao.: Det blir spesiallaget for det norske markedet. Det betyr at de norske importørene faktisk utestenger fra det norske markedet det kanskje mest brukte europeiske kaliberet! Jeg kapitulerte, gikk ned til "tante Blå" og fikk søknaden endret til 300WM (som var den billigste rifla på Finn den dagen). Blodet bruser igjen, det blir felt hjort til høsten . Eneste skåret i gleden er det 'dømrade magnumbeltet... Så kom ikke å fortell at det ikke er et marked for europeiske kaliber. Et marked som får presentert 3 kaliber, og blir advart mot alt annet, er et manipulert marked. BTW: Til dere som tror det er så vanskelig å få tak i fabrikkprodusert ammo: Det er mye enklere å importere egen ammo enn mange tror. Man trenger ikke gå veien om vrange norske forhandlere. I utlandet hender det faktisk at våpenhandlere vil selge.

Lakafant: Hvis noe synes litt for opplagt, så er det gjerne det. Det er en ærlig sak å være uenig, og jeg mente ikke å trolle. Er ikke meningen å skape enda en kalibertråd, selv om jeg kan ha tråkket noen kaliberfanatikere på tærne. Så: Stakkars meg

Du er åpen for endringer sier du. Har du vurdert 7mm kaliberet? 7mm er like presise som 6,5, og mer presise enn 30-kal (imho). Det er veldig sannsynlig at du vil prøve deg på storvilt engang, og da er det greitt å ha en rifle uten pusteproblem (les:6,5x55). Det er ikke vanlig å oppdage 7mm med en gang, fordi folk flest kretser rundt 6,5x55, 308w og 30-06 som førsterifle. En 7mm er finfin til rådyr, sparker deg ikke blå, og får heller ikke problemer med skuddvirkning på grov elg. Fra snill til slem: 7x57, 7mm-08, 280, 7x64. Sistnevnte er mitt personlige drømmekaliber, og det er bare i Norge folk tror det er uvanlig. Skal du kjøpe brukt, gir 6,5- og 30kal-kneippbrød mest å velge i. Men dersom du ønsker å slå til på et bra nyrifletilbud på messa i Lillestrøm, kan du jo velge fritt hva kaliber du vil. Hvorfor skulle du gå for det nest beste?

Utrolig så mye dritt en lærd mann kan produsere

@Chiefen.v-2: For det første prater jeg ikke tull. Noen argumenterer med at denne avgiften vil medføre tap av våpnene som eiendom i fall avgiften ikke betales. I så fall er det en ganske annen type avgift enn årsavgift på bil. Da er den mer å anses som en skatt, en flat sådan. Du oppfatter den helt tydelig selv å være skatt, selv om dette ordet ikke er brukt. Hvis manglende betaling av avgift medfører bruksforbud (og ikke inndragelse av våpenkort), slik det er med årsavgiften på bilen, da stiller denne saken seg litt annerledes. En slik begrensning bør vi tolerere, ja den kan til og med byttes i en større jaktvåpengarderobe...? Noen er helt på tuppa overfor denne avgiften/skatten (stryk det som ikke passer). Men siden den er omtalt som en avgift, har jeg prøvd å være litt konsekvent. For det andre vil jeg ha meg frabedt dine uforklarlige allusjoner. Har folket ikke bedre å ta seg til enn å forsøple tråden med hersketeknikker, kan de la være å poste.

Dette er bare tullprat; eiendomskatt, formueskatt, årsavgift på bil, TV-lisens for å nevne de mest åpenbare er eksempel på avgift/skatt som kun går på at en eier en gjenstand. At det er noe svineri er noe annet. Årsavgift går på om en bruker bilen. TV-lisens om man bruker TV. Man kan eie både bil og TV uten å betale avgift. Man er bare nødt for å pent stue den vekk i garasjen/på loftet. Derimot kan man ikke eie eiendom eller formue (over en viss størrelse) uten å betale skatt. Å skattelegge våpen - fair enough. Staten er den til enhver tid største røverbande. Å avgiftsbelegge våpen - medfører bruksforbud på våpen som ikke er betalt lisens for. I seg selv svært byråkratiserende.

Håpløst som argument, "reell eiendomsrett" er ikke et begrep i norsk rettsorden. Både Høyesterett og internasjonale domstoler har akseptert at bruksinnskrenkninger ikke er fraståelse av eiendomsretten (se til sammenligning konsesjonslovgivningen - det er ikke ekspropriasjon når staten ikke gir deg konsesjon til å kjøpe landbrukseiendom og pålegger deg å selge den). Dette er ikke engang en bruksinnskrenkning. Til orientering er det her ikke tale om "bruksinnskrenkning", men opphør av einendomsrett ved utløp av våpenkort Håpløst argument. Det finnes ikke noe realitetsskille mellom skatt og avgift slik du fremmer det. Man skiller gjerne mellom direkte skatt og indirekte skatt (avgifter er under sistnevnte), men i norsk forvaltningstradisjon er det vanlig å bruke særavgifter for å finansiere sektorer der man ønsker et innslag av at brukerne betaler helt eller delvis i stedet for skattebetalerne (eksempelvis årsavgift, passgebyr, førerkort- og førerprøvegebyrer, rettsgebyrene, bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, et cetera). Det er ikke noe skille, men så er det visst et skille likevel? Ingen av de avgiftene og gebyrene du lister opp er knyttet til eiendom, men til tjenester og lisenser. (Eneste mulige unntak er arveavgiften.) Ved å godta avgifter på eiendom pulveriseres eiendomsretten. Hvor mange ganger mener du at det er greitt å kjøpe jaktrifla di? Dertil kommer art 26 som understreker likhet for loven. Vi kan forlange at vi ikke behandles annerledes enn den øvrige befolkningen. Hvis det er slik at det ikke krenker art 17 at alle nordmenn må oppgi sine journaler til politiet/det offentlige, da er dette et lovlig forslag. Da SKAL vi også forlange at ALLE innbyggere skal ha åpen journal for det offentlige byråkrati, ikke utelukkende skyttere. Er dette derimot å anse som et overgrep mot vanlige folk, så er det også et overgrep mot skyttere. Da skal det avvises. Vi kan ikke akseptere dobbel standard. Kan jeg le nå? Ingen borgere har et menneskerettslig vern mot at helseopplysninger kan innhentes av de instanser som fører kontroll med tillatelsesbasert virksomhet der helsetilstand får betydning; f.eks. Fylkesmannen ved førerkort, Helsetilsynet ved helsemessig svikt som får konsekvenser for autorisasjon som helsepersonell, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet for advokater og rettshjelpere, Forsvaret hvis man har sikkerhetsklarering... Vilkåret vil etter den praksis som føres av EMD og FN-komitéen hverken være ulovlig eller vilkårlig, slik det er foreslått. Artikkel 26 er et krav om individmessig likhet for loven. Det er ikke et krav om at grupper skal behandles likt, for eksempel at skyttere skal behandles likt med ikke-skyttere. Majoriteten vil se uforstående på deg, for vage henvisninger til menneskerettigheter er blitt så vanlige at de ikke betyr noe lenger. Minoriteten som er jurister vil smile overbærende, fordi du har brukt tre punkter på å komme med svada for så å komme med noe såvidt interessant i fjerde punkt. Den enda mindre minoriteten som liker argumentene vil slåss hardt og tape, for argumentene er så dårlige at de skader saken din. For ditt eget beste: Ikke presenter dette for noen som har noen som helst form for myndighet til å avgjøre noe.I motsetning til andre her på tråden, mener jeg ikke å ha svaret på alt. Jeg forventer å få utfyllende tilbakemeldinger som er med å belyse i bredden. Jeg er en del av et fellesskap, ikke en ensom ulv. Det ville vært mulig for deg å gi dine konstruktive tilbakemeldinger uten å latterliggjøre meg. Du ville til og med bli oppfattet om konstruktiv da. Dette er ironien: En fagmann mister sin autoritet gjennom sin arroganse. En lekmann har ingen autoritet å miste.

Du har rett, all den tid demokrati = flertallstyranni, og at folk glatt tåler den urett som ikke rammer dem selv. Det er nettopp folks egoisme vi må appellere til gjennom å vise hvilken frihet de selv taper på å minimere andres frihet. Angående hjemmebesøksparagrafen: Det er en vesensforskjell mellom å motarbeide et menneskerettighetsbrudd og tape, og å forhandle med en stat om et menneskerettighetsbrudd. En forhandling legitimerer det man forhandler om.

Skjellanger: Ditt argument er til forveksling likt legeforeningens argument for å ikke innføre legeattest. I den saken har vi legeforeningen på vår side.

Det eksisterer en grense på 21 år for å eie håndvåpen og drikke sprit. Hvorfor ikke bare omfatte denne grensen til også å omfatte halvautorifler?