Castor

En må kontakte rettighetshaver/valdansvarlig på det valdet en ønsker å jakte på/overgang til. Det er også greit å avklare dette i god tid forut for jakta, slik at rettighetshaver/valdansvarlig, evt kan gi føringer på hvordan det er ønskelig at jakta skal foregå og evt tidspunkt. Lykke til

Hvor mye erfaring trengs liksom.......... Accu er debatert opp og i mente på dette forumet. Accu generelt uansett kaliber, er ei kule som i de fleste rifler den brukes i, gir utmerket presisjon, har meget bra BC, tåler hastighet, er bonda og det beste av alt.........har en riktig pris. Hva mer kan en forlange spør nå jeg.............løp og kjøp.

Når man snakker om bukkejakt, er det ikke bare bukk som tusler rundt om i jaktområdet. Har en foringsautomat som står ute året rundt som rommer 125 kg knaskepellets og med et viltkamera strategisk plassert, for å sjekke hva som rører seg på og rundt om foringsplassen. Denne karen har helt klart skjønt hvor maten er å finne med minst mulig energibruk Broren, eller er der søster'n er har tatt'en et et steg videre for å si det slik. Sitter midt i matfatet og slafser og mesker seg med godsakene Sjefen sjøl er også innom for å få seg en matbit, en gang i mellom, ja når han ikke sjekker "damer" og markerer revir da Denne bukken var og er fast gjest på foringsplassen og er sjefen i området, nå om dagen. Ikkeno stor 6 tagger, som nok overlever bukkejakta. jeg har ikke tenkt å knert'en. Blir forhåpentligvis litt "kjekkere" å se på til neste år, får vi tro. Men om den er her da, ja da ligg'ern noe tynnere an enn i år. I vinter var det 8 rådyr som frekventerte foringsplassen fast + en Mikkel rev eller to Gunnar grevlig kom utpå våren og har vært der fast siden. Gud vet hvor mange kilo pellets Gunnar grevlig har knabbet fra denne automaten, men at disse grevlingene, for det er nemlig 3 stk av de, kommer til å sulte ihjel i vinter, tviler jeg sterkt på Hadde en gigabukk her i vinter og fram til utpå våparten. Dette er ingen liten kar dere, selv om basten "lyver" litt på gevirstørrelsen. Har imidlertid ikke sett snurten av den i det siste. Mulig den kommer på besøk til vinteren. Hvem vet. De fleste vet jo alle at Rådyr og Rev ikke går spesielt godt sammen. På bildet under får mikkel rev fyken så det holder av "storkar" Måtte bare ha det med. Ikke ofte en får med både Rev og Rådyr på samme bilde og hvertfall ikke i en slik spesiell setting Har en bukk til på lur. DET er bukken sin det. Den står det mitt navn på

Og jeg ville valg tenna montert på plate. Plassebsparende, særlig om en har en hel haug med skaller i hyllene fra før. Dekorativt er det og. Særlig om en gjør trofeplata et personlig preg, slik som G Larssson har. Lykke til videre, nå helt på tampen av jakta.

Det enkleste er jo rett og slett å prøve den/de kuletypen/e en har tro på, på/i egnet medium, på det lengste aktuelle holdet, så slipper en å tro og synse. Både presisjon og ekspansjon er viktige parameter å ta hensyn til, også på lange hold. Enda viktigere er å trene på LH og under forskjellige forhold. Kan personlig gå god for at Berger VLD 30/155 virker bra på lange hold, men lange hold er jo er F....ord å nevne her inne, så det nevnte jeg ikke. Lykke til 22-250rem, med ladingen uansett kulevalg.

Nei jeg er ikke enig i at en skyter høyere over siktepunketet i nedoverbakke enn oppoverbakke. Så enkelt er det.

Trådstarter spurte om 270 Win er lov å bruke på storviltjakt og som nevnt av flere.....det er lov. Har en kompis som bruker dette kalberet på alt som har klauver, inkl elg. Han jobbet en periode som bort i mot profesjonell storviltjeger for en av de større godseierne her i landet og har lagt ned en del elg med dette kaliberet i så måte og har mye erfaring i praktisk bruk av 270 win på storviltjakt Hans erfaring går på at med 150 grs kule....den MÅ være bondet er 270 helt på høyde med alt av medium kaliber og er dessuten rimelig flattskytende i tillegg, om det teller som et argumet for å kjøpe ei rifle i over nevnte kaliber. Er også sterkt undervurdet i diskusjonen ang kaliber egnet til langholds-skyting. I hendene på dyktige skyttere på våre langholds-samlinger, har jeg sett rimelig tette gupper på druuuuuge hold, skutt med 270 Bare å gå for ei rifle i dette kaliberet, om en har lyst på det.

Jeg har en del erfaring med flåing av elg både i år og før om åra. Som nevnt i flere av innleggene over "varer" kniven kun en elg.....og det er maximum. Synes de blir seigere og seigere å flå jeg Vi har felt en del elg også i år og jeg har vel "stikki" kniven i ca 10 - 12 av ca 20 vi har felt så langt. Å flå elg med sløv kniv blir en rimelig fort lei og sur av, så jeg har..... 1 kniv til utvomming (kun utvomming. Anbefaler swingblade) 1 kniv til flåing (bruker Fällkniven F1 som holder seg rimelig skarp. Retningsstabil og fin) 1 kniv til kapping av av bein (gjelder å treffe riktig i leddene ) 1 kniv + hammer til tanntrekking (fortrinnsvis en oppbrukt kniv) Over nevnte fungerer bra for meg Lykke til med kjøp av ny kniv.

Viltart: - Skjære Antall: - 16 Fangst/våpen: - rifle cal 22 LR/204R Viltart: - Rev Antall: - 8 Fangst/våpen: - rifle cal 222 Rem Poengsum: 96 poeng

Hei bransern. Fikk bilde av bukken din tilsendt pr email av en felles kompis som "guidet" deg på den bukken. Det er ett eller annet med det bildet - er alt for stort til at jeg får åpnet det på min maskin, ellers er det ikke vanskelig å få lagt det ut til allmen beskuelse. Uansett, gratulerer med en staselig bukk etter det jeg hørte. Godt skøti

Da er vi hjemme igjen etter ei meget innholdsrik, spennene og kulinarisk uke i fjellet, på jakt etter villrein, i lag med gode kamerater, med samme innstilling og humor. Første jaktdag tok det ca 10 sekunder med spaning, før vi hadde kontakt med dyr. Slagplan ble klekket ut og iverksatt, men som ofte før på jakt, ble det raskt endring i planene da vi plutselig spottet flokk nr 2 i godt driv i stikk motsatt retning, dvs ca rett mot der vi satt, da vi oppdaget den første flokken. Er det noen som kjenner seg igjen i dette scenarioet Vel… resultatet ble at vi ikke ikke fikk så mye som ei klauv ut av dette. Dere kjenner sikker igjen følelsen en har, når en opplagt skudd-tjangs smuldrer bort mellom fingerne på en stakkar, uten at en kan gjøre noen verdens ting med situasjonen. Spaning igjen og pinadø oppdaget jeg 5-6 dyr ute på ei stor åpen flate. Simle+kalv. Dyr i kikkerten. Ny slagplan og åling i busken, dvs vieren. Kom inn på akseptabelt hold, men det var også akkurat nok hold for dyra, slik at de oppdaget meg og forsvant som trekkfugler innover i fjellheimen. Det var da som svarte fa……n hvor skye dyra var i år da. De hadde opplagt vært med i ”krigen” før og kjente til de fleste av tjuvtricks’ene. Bortsett fra en enslig kalv som nok hadde mistet mammaen sin kort tid i forveien. Den så bevegelse og kom i lett jogg i min retning for å sjekke ut. Det skulle den ikke ha gjort. Da den stoppet opp et øyeblikk, var årets første reinsdyr i slakteboden et faktum. Slakting og bæring opp til hytta. Reinsfall etter 2 timers jakt er ikke hverdagskost for oss urbane jegere. Hytta, eller villa Skardtjønn, som vi kaller den, i kveldssol. Jaggu fikk vi melding fra Skautussa om at hun også hadde panget ei sime litt lengre inn i fjellet. Den dama der dere, er ikke tam. Når hun har ”los“ gir hun seg ikke før hun er på vestlandet, eller har dyr i sekken. Sherpa ble sendt opp i form av Dr Balder for å bistå med bæring ned til hytta. Intimvask av simla til skautussa, etter et solid bogtreff, for å si det slik Dagen, eller mer presist formulert – kvelden ble avsluttet først med noen dotsuper. Deretter reinsdyrkalvbasert levergryte, med passende mengde rødvin til. Kl 21.30 var mann og mus i seng, etter en meget intens dag i fjellet. Aldri vært i seng så tidelig på reinsjakt før. Må ha vært den friske fjellufta Etter denne pangstarten var det beint slutt på flaksen. Den ene tjangsen kom og gikk uten at det ble uttelling. De var det en del av, for vi har vel aldri sett så mye rein på vårt vald overhodet, noen gang. Det hele toppet seg en kveld midt i en ”tynn en” og før middag, da 50-60 dyr plutselig sto ute på ”plenen” rett utenfor hytta. Da skulle dere sett Skautussa. Kopper og bestikk for veggimellom og dama på vill leting etter rifla. Det ble imidlertid bestemt at Dr Balder skulle prøve seg, fordi han ikke hadde skutt rein enda. Vel at dyra sto ”rett utenfor hytta” er et litt tøylig begrep da avstanden var 300 lasermålte meter. Dr Balder følte seg ikke sikker nok med rifla på denne avstanden, slik at han avsto fra å skyte. En slik avgjørelse skal en akseptere og vitner om god og ansvarsfull jegermoral. Men at det var en någet spesiell stemning i hytta etter denne happening’en kan en trygt si. Vi ble bare sittende å glo dumt på hverandre. Etter et par ”tynne” til og litt snaskens i glasset til Skautussa, så vi tvert imot ganske humoristisk på denne situasjonen, som nok ikke kommer til å bli glemt med det aller første. Flokken utenfor hyttedøra. Litt av et syn må en ha lov å si. Et par orntlig staslige "karer" i den flokken. Slik gikk nå dagene….helt til Dr Balder og jeg fant ut at vi skulle utforske valdet og utvide horisonten litt (til) Dr Balder har 2 stk Basset bikkjer med rimelig god luktesans, så om det er dyr i nærheten, gir bikkjene tilbakemelding momentant. Dalføre etter dalføre og fjellrygg etter fjellrygg ble sniffet og finkjemmet av bikkjenesene uten resultat……helt til…..plutselig…..der var det godlukt i lufta. Det var bare å følge forsiktig på, akkurat som indianere på jakt, bokstavelig talt. SÅ spennende og intenst var det at en reint glemte å puste og tvert imot hyperventilerte. DER var bukken, for det var en bukk, i lett trav nedetter en fjellrygg et stykke unna. Den forsvant ut av syne, ned i en liten dal. Ny slagplan og Dr Balder skulle prøve seg. Han åla og snek seg nærmere kanten, slik at han fikk utsyn ned i dalen. Bukken var søkk borte. Bikkjene ga imidlertid krystallklar tilbakemelding om at bukken var rett foran oss, men så vi den……nei. Vi forsto kjapt at den måtte stå helt innunder fjellveggen på vår side, ute av syne. Lang omvei for å komme inn i dalen på rett side. Endelig så vi bukken oppe på ei lita fjellhylle oppe i selve fjellveggen, som ga meg assosiasjoner til…….ikke reinsjakt, men tvert imot hjortejakt. Nok om det. Hvem skulle prøve seg nå? Jeg fikk tommel opp fra Dr Balder og satte meg kjapt til rette bak pakkrammesekken, som forøvrig kan anbefales på det varmeste som skytestøtte. Siktebildet lå bort i mot helt rolig i bogen på bukken. Avsikring og avtrekk. Ingen reaksjon. I svarte he…..te. A neiii – glemt å lade. At det går an. Patron forsiktig inn i kammeret. POFF….. bukken gikk rett ned og utfor hylla den sto på. Etter 10 meter fritt fall klasket den i bakken. Har lagt ned en del reinsdyr opp gjennom årene, men dette er nok det mest spektakulære reindyrfallet jeg har vært med på så langt i jegerkarrieren. Da skal jeg si gutta var oppstemte dere. Hadde Dr Balder vært kjæresten min tror jeg at jeg hadde fått en skikkelig bamseklem der og da, men i og med han ikke er kjæresten min, ble det et par tre reale klask på ryggen pluss masse gratulasjoner. Bukk i lyngen. Kjempemessig teamwork mellom gutta og bikkjene. Stolt Basset med eier. Ingen tvil om hvem den bukken tilhørt akkurat der og da. En kurrant bukk og en fin representant for viddas urinnvånenre. Etter hvert gikk det opp for oss at vi hadde skutt bukk så lang inn på valdet som overhodet mulig. Vi har 90.000 mål å boltre oss på og så måtte det skje akkurat her, 50 meter fra grensa til nabovaldet! Når en har ”los” glemmer en tydeligvis både tid og sted, som det heter. Må innrømme at jeg tenkte på å ringe airlift en liten stund, men i og med at det koster en anselig sum norske kronasjer å leie inn helikopter, gikk vi bort fra den tanken etter hvert. Det ble i stedet slakting og med bør på tradisjonelt vis ned til hytta, en tur som tok tre timer. Sliten gammel mann med tung bør. Der ble vi møtt av de andre med middag, bestående av nyfanget ørret til forrett, grillet i folie på bålet, med reinsdyrbiff som hovedrett, med proper rødvin til. Gud som vi spiste, jugde og koste oss den kvelden. Vi skulle egentlig hatt indrefilet til middag, men den var på mystisk vis helt sporløst forsvunnet. Da den ene bikkja til Dr Balder ikke ville har maten sin, forsto vi sammenhengen. Like før det ble bikkjebiff og ikke reinsdyrbiff til middag den kvelden. I seng kl 21.30 igjen. Må være den friske fjellufta dere Dagen etter dro vi gutta opp til fallet, for å hente resten av bukken. Måtte ringe grunneier å fortelle om ny felling. Da han hørte vi hadde skutt bukk så langt vest det er mulig å komme inn på valdet, kom det tørt: Det hadde jeg ikke vurdert engang, uten at jeg hadde hatt 2 kløvhester bak meg. Mao liten trøst å få der i gården. Gutta peker ut hvor bukken sto oppe i fjellet. Du verden og vi sleit og bar på den bukken, men vi kom da ned til hytta etter hvert Slitne gutter, på vei hjem med bør. Ble en litt blandet aften stemningsmessig, fordi vi dagen etter skulle dra hjem og at det mest sannsynlig er et helt år til neste gang vi er ute på reinsjakt igjen. Men at det som nevnt før ble en meget innholdsrik tur, er det derimot ingen som helst tvil om. Det var i all hovedsak kortversjonen av turen. Vil avsluttningsvis bare nevne at vi er utrolig privligerte som har denne muligheten til å gå på reinsjakt rundt om i Norge, en mulighet vi må forvalte på en slik måte at vi også i årene framover kan oppleve dette, uten å bli uglesett av majoriteten av befolkningen, spesielt de som ikke er jegere/friluftsmennesker. Hilsen Castor og gjengen.

WinchesterM94 sitt innlegg gir svar på dittt spm ko-stens. Ville gått for ca 165 grs kule, fortrinnsvis bonda, da en får trykket opp ei 165 grs kule i 308 Win i ca 820 m/sek, som er litt i grenseland mht separasjon om en bruker ei konvensjonell kule. Til Elgjakt som er nevnt som bruksområde, er det greit å bruke bonda kule, som tåler litt motstand og juling. En må også prioritere funksjon framfor presisjon på jakt, innenfor rimlighetens grenser. Hjelper ikke om en har en kombinasjon som går på 10 mm om en ikke får kamret patronen, evt ikke får resten av patronene ned i magasinet, eller må bruke klubbe for å få hevarmen opp Lykke til med ladinga.

Helt kurrant pris om en ikke kjenner rettighetshaver/kortutsteder spesielt godt Løp og kjøp Også greit å få med skriftlig overgangsavtale til annet vald. Sjekk dette med kortutsteder. Sjekk ut evt hvor på vidda dette er. Noen områder er mer "hotte" enn andre mth fellingsprosent Sør for Kvenna er generelt "in" nå om dagen.

Ikke mer enn at ved bytte til et lettere sikte, gikk riflene slik de skulle presisjonsmessig. Har selv ei rifle som etter bytte av sikte + et massivt ringsett gikk som en dass. Brukte 100vis av skudd for å finne ut av hvorfor rifla gikk dårlig til tross for betydelig oppgradering av sikte/ringsett. Som en siste utvei før tiltak med vinkelsliper og påfølgende destruering kom jeg på å bytte til et lettere sikte og et helt vanlig ringsett a la Leu QRW...... rifla gikk plutselig som en strek og går fortsatt som en strek.

bigblazer - prøv å bytt kikkertsikte til et lettere sikte. På noen rifler er sikte av den typen du bruker rett og slett for tungt for rifla/låskassa, særlig i kombinasjon med et massivt ringsett a la Badger, som kan i noen tilfeller gi dårlig presisjon, eller merkelige skuddbilder. Kjenner personlig til 3 tilfeller hvor for tungt sikte var årsaken til dårlig presisjon. Hold oss gjerne oppdatert på hvordan presisjonstesten går og forhåpentligvis en sluttkonklusjon. Lykke til

Det jeg ville ha lagt vekt på og sjekket ved kjøp av brukt deriebenk er tilstrekkelig spindelboring (minimum Ø50) vangelengde nok til tiltenkt bruk og at chuck'en ike kaster. Sjekk også hva slags utstyr som følger med, så som bakkskive, stålholdere evt tannhjuskombinasjoner og delehode. Nevner ikke vekt, da tilstrekkelig spindelboring og vangelengde gjør noe med vekta på benken. "plug and play" som nevnes i tråden ett hakk opp, er heller ingen ulempe.

Topp test/sammenlikning Glenn_G og meget bra innlegg. Har selv ei rifle med ca 47 cm pipe....for å være dønn nøyaktig er den 45 cm og i cal 308 Win Går som en laser den rifla.....det er ikke lengden det kommer an på, heller ikke farta Når det gjelder å tolke trykktegn og sitte igjen med sluttstykket i panna bør en være litt mer bekymret for at det evt kan skje med andre rifletyper enn Weatherby og Winchester

Det vi har observert og erfart på våre langholds-samlinger, er at .223 Rem butter på ca 450 meter, med 55 grs kule. Videre utover begynner samlingene å bli litt rufsete, særlig med varierende vind, som nevnt i innlegget over. Men ut til denne avstanden, er .223 Rem presis og effektiv som bare fy. Driftsutgiftene er også meget behagelige i dette kaliberet, holdt på å si - uansett kulevekt.

Innlegg slettet

Hakkespetten

Og for guds skyld - bruk egnede hansker, vernebriller og hodet (fortrinnsvis til å tenke med) når man bruker hydogenperoksyd som blekemiddel.Særlig 30%'en Bort i mot livsfarlig å "rote" med dette uten verneutstyr.

Blir litt OT dette da, meeen om en sveiser gonger sammen av avkapp i hardox 450 kvalitet, eller tilsvarende, vil gongen sprekke opp i sveisesømmene, før eller senere. Når prosjektilet treffer, settes plata i frekvens, med det til følge at de sammensveisede bitene blir stresset såpass at de sprekker opp i sveisen, selv ved valg av rett tilsatsmateriale og evt forvarming av materiale forut for sveising. Hvor lag tid det tar før gongen sprekker opp er selvfølgelig avhengig av slitasje (antall treff den utsattes for) og avstand det skytes på Vi merker dette på våre metallsilhuettfigurer, som hver vår må innom "doktoren" få å få sveiset på løse fotplater. Sprekker uten unntak opp i sveisesømmene. Uansett.... lykke til.

Ja da er vårens vakreste eventyr som jeg velger å kalle beverjakta i gang dere. Har vært ute et par ganger for å rekondosere og velge riktig postplassering. Det viste seg også denne gangen å være en klok avgjørelse. Hadde fått klarsignal til å ta ut alle bevere i ei hytte i nærheten av et stort jorde det produseres korn på. Burre bever stelte i stand rabalder for grunneieren i form a felte trær på kryss og tværs og oppdemming av en bekk som renner gjennom området Grunneieren var orntli grinete og var ikke venner med burre. Det ble truet med både dynamitt og gravemaskin litt flåsete sagt, om det ikke skjedde noe snart. Slike signaler må man som jeger ta alvorlig og gjøre noe med Var tidlig ute og ut fra rekondosering i forkant, som nevnt, var jeg nå på plass på gromposten. På post med god utsikt over elva og beverhytta Tok ikke veldig lange tiden før burre kom tøffende langs land på den andre siden av elva ca 100 meter unna, på leting etter en saftig frokost. Tok noen bilder av den gjennom spotteren. Trædde bare kameraet over okularet på spotteren og knipset i vei. Rett etterpå kom søsteren, eller var det broren på besøk, slik at det plutselig var to bevere som spiste frokost. En ting er sikkert... det er ikke bra for jegermoralen å titte på bever for lenge før en bestemmer seg for å skyte. Blir reint bløthjertet av å se på disse snodige skapningene. Noen eksempler......har dere sett en bever som steller pelsen. Det er bare helt utrolig hvor nøye den er, inkl kjemming med forlabben. Eller når to bevere hilsen på hverandre. Veldig omsorgsfullt og intimt, for å si det slik. Hadde en annen stakkar fått like kjærlig omsorg hver gang det skulle hilses, ville hverfall jeg vært bever i neste liv. For ikke å snakke om når den stter seg til på sin brede bak for å spise. Har dere sett hvor hendig den snurrer kvist og pinner med forlabbene. Akkurat som å se en skogsmaskin som kapper og kvister gran. Nuvel kvelden og mørket seg umerkelig på og jeg måtte bestemme meg for om om det skulle jaktes eller knipses, for å si det slik. Fulgte med, for nå var det hele tre bevere som romsterte og hærjet på andre siden av elva. Plutselig var en av de godt opp på land, på vei mot ei uimotstålig passelig Bjørk. Da den satte seg til for å gumle på en saftig bjørkepinne, lot jeg skuddet gå. Dette var en 110% tjangs og det var ikke mulig å bomme på beveren, med anlegg for rifla, på spottestativet. Følelsen i etterkant var mere vemod enn opprømthet. Som nevnt... ikke bra å titte på bever for lenge..... det er destruktivt for jegermoralen. Blir nok den siste felte beveren i dette området i år for min del. Dere må ikke nevne det for grunneier da.

Jammen ble det ikke en mikkel til dere, tidlig Søndag morgen. Var så tidlig ute at jeg faktisk måtte vente en stund for å få akseptabelt skytelys. Er flekkbart her nå på mine kanter av landet, slik at å skille en rev fra vissent fjorårsgress for mine godt modne glysere ikke er så enkelt nå, som før om åra. Bør jo helst se hva man skyter på da. Har hørt om både gordonsetter, katte og St Bernards hund skutt på åte i den tro at det var rev. Huff og huff…. Står for meg som et mareritt. Tror ikke jeg hadde overlevd noe sånt. Anyway….. var som sagt så tidlig ute at jeg kunne sette meg til å virkelig nyte denne dønn skyfrie, stille vårmorgenen, der natt sakte men sikkert glir over i dag. For en stemning dere. Mange av trekkfuglene har ankommet nå og prøver etter beste evne å tiltrekke seg oppmerksomhet fra det annet kjønn og hevde revir. Ført ute var Rød-strupen med sine skjøre forsiktige høyfrekvente toner. Akkurat som den stemte toneleiet før den virkelig dro i gang konserten. Var bare helt utrolig å nyte strofene fra denne lille ubetydelige fuglen. Men synge DET kan den definitivt. Ei rugde eller var det to, trakk forbi i halvmørket, med sin karakteristiske knorting og pistring, i full gang med å streke opp territoriet. Litt etter kom Svarttrosten på banen… altså ikke på banen, men i skogskanten, fra en grantopp. Først med noen mollstemnte bløte melodiøse toner, som økte på etter hvert som dagslyset vant over nattemørket og den ble varm i trøya, eller mer presist formulert…..fjæra. Så dro konserten virkelig i gang med Gråtrost, Rød-vingetrost, Måltrost og Gransanger hørt og observert i farta. Hørte til og med Lerke av et eller annet slag, ikke med sin karakteristiske sang, den liksom bare ga tilbakemelding om at den var ankommet. Sammensuriet av diverse fuglelyder gjorde det til slutt nesten umulig å skille de forskjellige artene fra hverandre. Men dette handler jo om revjakt.......eller lokkjakt på rev Med passelig skytelys på plass etter hvert dro jeg i gang en fuglelydsekvens. Null reaksjon. Var nesten vanskelig å få lyden til å bære i alt fuglekvitteret. Hadde bestemt meg for å bytte lyd da det plutselig åpenbarte seg en flekk ute på jorde 400 meter unna. En kjapp sjekk med håndkikkerten avslørte at dette var vulpes vulpes. Dro en strofe til og reaksjonen uteble ikke. Kunne nesten høre at det klikket oppi hodet på reven, der den kom i godt driv i min retning, på jakt etter en lettvinn forkost. Den stoppet opp et par ganger, men noen forsiktige pip gjorde at den holdt stø kurs mot frokosten. Var klar og liggende med anlegg, burde dette være et enkelt skudd. Tror aldri jeg har avsikret rifla så tidlig noen gang, som denne tidlige Søndags morgenen. Jeg bare visste at denne reven galloperte mot sine siste sekunder i levende live her på jordkloden. Den stoppet opp i jordkanten på ca 100 meter og fant det plutselig for godt å gjøre unna morgentoalettet. Hadde ikke hjerte til å knerte den da, men ventet til morgenstellet var over, noe som forøvrig ikke tok mange sekunder. Kneip den akkurat da den sjekket ut hvor frokosten befant seg, som i dette tilfellet var meg. Det var en 100% tjangs og resultatet ble definitivt game over for reven. Den tok en par baklengs saltoer, før den la seg over på siden. Sesongens 21’ende rev og sesongens siste for min del var et faktum. Blir litt å gjenta seg selv, men denne morgenen ga meg så mange intense inntrykk og opplevelser toppet med et revfall at jeg sitter nå med gråten i halsen faktisk, for så magisk var akkurat denne morgenen. Dette kommer jeg til å leve en stund på. Går ikke i glemmeboken med det første. Vi bør være takknemmelig og ydmyke at vi bor i et demokratisk land med fortsatt mulighet til å oppleve noe slikt uten å tenke særlig mye på å bli skutt ned, banket opp eller bombet i fillebiter Fikk endelig rotet meg til å huske på å ta med kameraet. Legger ved et bilde, etter å ha glemt kameraet en tre fire ganger.

Bare å bruke et knivslipesett eks type Gatco eller tilsvarende, med jigg/fiksering av knivbladet for å få riktig eggvinkel. Må etter hvert bruke litt tid på å få eggen tilfredstillende skarp. Har en F1 selv og bruker et tilsvarende knivslipesett på den. Mye bedre å få en skarp egg en å slite med en sløv en. Ikke tenk så mye på om du evt ødelegger den konvekse kniveggen. Kniven/eggen blir sylskarp om du legger en smule energi i å sette den opp. Nyslipt F1 holder ca til flåing av 1 stk elg, men da må den settes opp på nytt. Det er ett eller annet med den æljen som sliter noe grassalt på kniveggen. Aner ikke hva det er, men ett eller annet er det. F1 kniven er forøverig den beste jaktkniv jeg har hatt til dags dato, ved siden av en jaktkniv levert av knivmaker Tom Bache-Wiig. BacheWiig'en er for "dyr" å bruke (les miste) men F1 er med på hver eneste jakttur. F1 er verd bort i mot hver eneste norske blanke krone en må ut med for å erverve en slik kniv. Kan også anbefale U2 modellen til Fällkniven. Bygd over samme "lest" U2'en er snærten å komme til med innvendig i forbindelse med diverse vomming. Lykke til med slipingen.