Castor

Søtter den Sauer 150. Hansen kassene kombinerer flere typer design, så som Surgeon,Winchester og Remington. Topp låskasser til topp pris rett og slett.

Korrekt gjengestigning, fortrinnsvis ett eller annet x1 eller tilsvarende, har mer å si for om demperen sitter bedere fast, enn om gjengene er "trange" eller ikke. Med gjengestigning ett eller annet x 1,5 skrur demperen seg rimelig kjapt opp. Bruker muligens ikke mer enn 5 smell på det. Bakdelen med gjengestigning ett eller annet x1 er at en bruker en del energi rett og slett på skru demperen på pipa og motsatt, men det bør en jo ha tid til da.

Da vil den ene demperen slarke og den andre gå smoot. En forklaring på hvorfor disse A-TEC demperne ikke går om hverande selv om begge er M14X1 er at gjengepartiet på den ene demperen er i rustfritt stål, mens gjengeinnfestingen i den andre er i vanlig St37 kvalitet og deretter gulkromatisert for bedre korrosjonsbeskyttelse. Om en ikke tar hensyn til at gulkromatiseringen bygger når gjengene slås (maskineres) vil gjengene bli mindre, for å si det enkelt Da kan kan ovestående beskrevene problem oppstå. Jeg har også fra tid til annen også vært borti at gjengene på A-TEC sine dempere er litt rufsete i kantene. Tør ikke klage til A-TEC'en da, for han er jo en grei kar Sier ikke at overstående er tilfelle i dette eksemplet, men muligens.

Herre Jesus....la oss slippe å ha M67 som kursleder da. Er jo akkurat som å høre ei god gammeldags udempa motorsag på full rus til det er tomt for bensin på tanken. Går i ett eneste kjør både på inn og utpust Å jeg som har tinnitus......dette kan aldri i verden gå bra

Nei mener det ikke er lov å benytte .22 til FT skyting, ellers hadde vel det vært å foretrekke De forskjellige igurene felles greit ut til lengste holdet med kun .177 kaliber, under forutsettning at en treffer det definerte målområdet. FT er jo egentlig jaktfeltskyting med luftgevær. Greia er å bedømme korrekt avstand og ikke minst bedømme vind. EDIT Sjekket opp det ang å bruke cal .22 i FT og det er lov, MEN anslagsenergien må fortsatt ikke overstige 12 ft/lbs, så da faller vel litt av hensikten med å bruke .22 bort

Har tenkt å være med på VM i Field Target skyting som avholdes borte i Isfjorden første halvdel av August. Gutta der borte har et mega anlegg for FT skyting og denne sesongen er det altså VM i FT som er hovedgreia. Et kjempeinitiativ Har testet litt forskjellig pellets i min gamle gode FX rifle og landet på JSB EXACT Diabolo Heavy... altså tunge pellets. Veier svimlende 10,3 grs Ikke rare vekta for oss som normalt skyter med kruttrifler, men dødelig effektiv og presis er denne kombinasjonen, for å si det slik. Field Target skyting forgår på avstander fra 7,5 - 50 meter og jeg trener stort sett på 50 meter avstand, stående på ca 35 meter, samt på å stille siktet/rattet opp og ned, på forskjellige avstander. Er jo en formidabel kuledropp på 50 meter - se bilde Om dere tar på finmysbrillene, kan en se ovale innslag av kulene i blinken (ved 8'tte tallet og rett over) Vi som skyter kruttrifler til daglig er ikke vant til å se sånt Måtte jo prøve metallsilhuett grisen på 50 meter. Disse smågisene er ikke rare greiene og er beregnet for metalilhuettskyting med 22LR rifle. Er ikke nok anslag i pelletsen, til at den greier å velte denne minigrisen, men det gjør ingen verdens ting, så lenge en ser treffene. Denne gruppa er skutt sittende - 5 skudd. Perfekte bogtreff. Rimelig fornøyd og rifla går som en strek om forhold og operatør spiller på lag, noe det gjorde denne dagen FT skyting er rimelg krevende og målstørrelse varierer fra 1,5 cm til 4,5 cm på lengste holdet. Målstørrelse er definert via diverse reglement om jeg husker rett. Som dere ser på bildet under er gamle castor skikkelig fokusert og klar for jobben Vi testa også hastighet på disse miniputtkulene og fikk 713 fot i snitt. Dette for å finne ut ansagsenergi.....som ble regnet ut til å være....hold dere fast...... svimlende..... 11,7 ft/lbs dvs innenfor grensen av hva som er tillat å bruke av "skyv" i forbindelse med FT skyting. En innholdsrik og artig dag på skytebanen. Blir garantert ikke den siste.

Det så veldig bra ut. Så ut som det er muligheter for å strekke holdene betydelig mer på den skytebanen. En får ikke utnytta kapasiteten til 338'en før en strekker holda laaaaangt utover i busken. Hos oss har vi satt forbud mot skyting på gongene på hold under 500 meter. På kortere hold river 338'en gongene nesten av stativene og sliter unødig mye på treverket. Bare å stå på og........prøve å få til et langholds....skytemiljø der oppe Igjen...veldig bra

Sauerpipene leveres m 1:9" stigning. En helt kurrant twist til å håndtere både lette og tunge kuler, men sauerpipene skyter nok best med kuler i området ca 120 grs Scenar 108 grs og en passende dose N11 skyter også rimelig tett i sauerpipene. Nye Sauerpiper leverer uten unntak samlinger på 9 - 17 mm. Noen piper kan ha litt grov overflate finish innvendig, men det ser ikke ut til å påvirke presisjonen nevneverdig. Det er heller ikke mye presisjon ekstra en tyner ut av Sauerepipene om en lader selv, da kjøpeammoen også går styggbra. Må imidlertid "prøvast" som Jørund Lien sier, for å finne best mulig kombinasjon, for operatøren er det jo aldri feil på

Litt fleipete sagt, men om ikke viltkameraet ta bedre nattbilder enn dette, da ville jeg hverfall fått tak i et annet, alternativt satt det opp på forskriftsmessige 100 meter og skutt det i fillebiter, for dette var ikke rare greiene. Her må optikken på kameraet være ute av fokus.

Dette må jeg bare være med på, ja om jeg passerer "silen" da Melder meg på uavhengig av dato, tid, kursavgift vær og føre Kjempetiltak dette Knuterik - stående applaus

Jo normal skal det ikke være mulig å montere skinna feil vei, men det minner meg om en historie jeg hørte forleden. Blir litt OT dette da i forhold til hva trådstarter ville ha svar og betraktninger om, men jeg prøver'n likevel. Moderator står fritt til evt å flytte innelegget om det er upassende i forhold til trådtittel. En kar klaget over det nye Zeiss siktet han hadde kjøpt. Han fikk liksom ikke stilt siktet skarpt (nok) Siktet hadde 12x forstørrelse som max, men karen mente bestemt at siktet ikke kunne førstørre 12x Han fikk heller ikke 0 stilt siktet på 100 meter. En "skytterkollega" så på riggen og det viste seg at vedkommende hadde montert siktet feil vei så det går an for å si det slik

Mitt betraktning er IKKE fleip....men du har ikke montert skinna feil vei da Fallet på skinna skal helle forover for å si det enkelt.

Gå ned til 35 grs VMAX så slipper en gjennomskyting. Har sikkert skutt 50 rev med 35 grs VMAX/222 Kan ikke huske jeg har hatt gjennomskyting med den kombinasjonen. Supereffektiv er den også, som de fleste småkaliber i kombinasjon lett kule + makimal hastighet er på rev. Kun 2 stk har voltet et par tre meter av gårde. Resten har blitt liggende på stedet hvil. Bare en eneste bakdel med 35 grs VMAX Må ikke pange på rev som står med ræva til...for å si det enkelt og usensurert. Da når ikke kula maskinrommet, med ettersøk som resultat.

Støtter den. det eneste som er sikkert med Mikkel..............er at den kommer på et eller annet tidspunkt i løpet av natta og litt utpå morra slengen. Følende er selvopplevd og sikkert opplevd av flere ihuga revejegere her inne.......Det var en gang som alle eventyr begynner med, bare at dette - som nevnt er selvopplevd - satt i glugga og venta på Mikkel. Timene ble lange og øyelokka tunge.....og sovna gitt Våkna kl 06.00 sharp. Gjett hvem som hadde vært innom åte og meska seg med gosaker Eller den gangen jeg satt ute og venta ved siden av noen fristende revspor. Sovna selvfølgelig den gangen også. Da jeg våkna utpå natta en eller annen gang, så jeg rett opp i beksvarte melkeveien. DA tok det litt tid før jeg skjønte hvor jeg var hen Ble ikke no rev den gangen. Ellers har revjakta for min del gått usedvanlig tregt denne sesongen. Bare 2 stk så langt. Den siste var litt spesiell forresten. Satte meg til for å begynne lokkinga. Tok et siste overblikk utover og DÆVEN der satt Mikkel og titta på meg på 50 meters hold. Denne reven hadde ikke til hensikt og bli sittene der veldig mye lenger, såpass sjønte jeg. Men pga at det blåste en del, hadde ikke Mikkel klart for seg hva det var den så på, slik at den bare luntet sakte unna. Dette ga meg nok tid til å få rifla opp i skuldra. Et lite BOFF gjorde at revefanten satte på håndbrekket. POFF..............der lå'n pent utstrakt i snøen. Er vel en av de relativt få gangene jeg har skutt rev før jeg i det hele tatt har fått begynt å lokke. Ja ja det var det så langt i sesongen

Finnes en avstandsmåler i huset her som måler adskillig lengere enn angitt over. Den er tilsalgs Så gjør jeg samme manøver som VeTUs bøyer meg i støvet osv - helt RÅ skyting Knuterik Den rifla er presis både på korte og lange hold kan man se og si. Veldig bra, særlig med de vindforholdene på stedet. Nordavind fra alle kanter så det ut som. Igjen - veldig bra. Som min gamle fader sa "ikke rør en eneste skrue så lenge motoren går"

Og hvis en i tilegg går for et Horus retikkel i stedet for MILDOT, da snakker vi. Enklere retikkel enn Horus i bruk har jeg aldri vært borti. Går langt utapå MILDOT'en. Slutt på skruing - bare å holde -POFF evt PLING

Det var heftige hastigheter og samling KnuteriK. Bare å ta av seg skyttercapsen og bukke ærbødig for slik skyting. Veldig bra. Men 350 grams avtrekk er bort i mot Kamikaze spør du meg. Alt for lett etter min smak. Sjekk rifla for utilsiktet hanefall når bolten smekkes igjen. Du er langt over grensa for at det skal kunne skje når avtrekksvekta sier 350 gram. Har hatt noen rifler i hendene med alt for lett avtrekk og med utilsiket hanefall som resultat. Ingen hyggelig opplevelse. Holdt på å si........ uansett avtrekksvekt......... lykke til videre med testing og en kjempefin tråd.

Om det er standarden på den rifla er det i såfall meget respektabelt av ei rifle rett ut fra esken. Da er det bare løp og kjøp Meeeen jeg ville ventet til rifla faktisk er testa i felt og ikke i tunell, før å si det slik, før jeg evt kjøpe ei. Men det er meg da. 7" serier er rimelig tight på 1000 yds uansett førstørrelse på sikte.

Cal 223 har ca samme slaglengde som 308 Win og en kan helt uproblematisk bruke medium slaglengde låskasse/rifle i dette kaliberet. Eneste signifikante forskjellen er vekta på låskassa, som nok er noe tyngere på vanlig medium låskasse. Flere fabrikat så som Remington og Tikka produserer helt kurrante rifler i cal 223 rett ut av esken, muligens med Tikka et lite hakk forran mht presisjon Ingen fare å gå for de to over nevnte merkene, Har erfaring med både Cz, Rem og Tikka i cal 223 i links Rem og Tikka går litt lettere en CZ, der en må være någet mer bestemt m bolten for å få tilfredstillende mating og funksjon. Om ikke leverandør kan levere Cz til rimelig avtalt tid.....skit i det og gå for.......som nevnt enten Rem eller Tikka Om dette var svar på trådstarters spm vites ikke, men et mer eller mindre kvalifisert råd. Uansett - lykke til.

Litt lite konstruktivt innlegg muligens, men 308 og 3006 er etter min mening ikke egnet til skyting på lange hold. Ikke i nærheten av å gi nok V0 og kuler med BC som en murstein i fritt fall. Har begge kaliber selv og bruker de ikke på langhold. Begge stopper sånn ca mitt i Hengsvatn Gå for kaliber som gir V0 på ca 900 m/sek og med kuler med anstendig BC dvs på over 0,5 Har vel nevnt det før, men 308 og 3006 slutter å virke på ca 550 meter, det er hvertfall min erfaring. Ingen lovlig ervervede kaliber slår 338 LM sine hestekrefter på lange hold, dvs hold over 900 meter. Ser at en del bruker 300 grs kuler i 338 LM...... Min mening er at LM'en puster lettere og er mer balansert med 250 grs kuler Over nevnte var ikke det trådstarter vil ha svar på, men mitt svar sett ut fra mitt ståsted, er at det ikke finnes 30 kuler med anstendig BC til bruk på lange hold. Begynner det å nærme seg anstendig BC, så går det ut over V0........hvertfall i 308 og 3006 En bruker i et innlegg over, nevnte at han har skutt 27 cm på 1100 meter med 155 Scenar. Er dette produsert med 308 eller 3006 ja da er det outstanding Jeg har aldri sett en slik heftig samlig på det holdet og høres rett og slett naturstridig ut for meg.

Jeg har også drevet litt med testing av noen viltkameraer og min favoritt så lagt er Bushnell Trophy Cam. Har tatt ørtenogførti artige bilder med det. Blir en slags hobby - enda en - ved siden av alle de andre Fordeler (som er subjektive) - Lite format/størrelse - Tilnærmet vanntett. (trenger ikke kapsle inn dette kameraet. Betyr heller ikke at en kan ta bilder under vann) - Kameraet produseres i grønn og camo farge - SD kort basert (egentlig unødvendig å nevne. Alle nyere trailkameraer har denne tilnærmingen) - Meny lett å forstå og kameraet er derved lett å "sette opp" - Hyperlang batterilevetid (reklamen sier ett år mellom - holdt på å si mellom hvert bleieskift, men mener batteriskift. Jeg skifter hvert 1/2 år - altså batteri i kameraet, bare for å presisere det) - Mulighet for ekstern stømtilførsel - Tar kjempeklare og godt balanserte bilder (dagbilder) - Billig i innkjøp (får kloa i dette kamerat for under kr 2000,- nå om dagen. Løp og kjøp) Bakdeler - Nattbildene kan om foto - objektet beveger seg i skuddet, være uklare. Ikke spesielt kun for dette kameraet, men..... irriterende - Når kameraet tar bilder i nattmodus er det et filter av ett eller annet slag som lager en ørliten klikkelyd. Irriterende. - Manual er på Engelsk (jeg sliter ikke med å forstå engelsk, men enkelte gjør det og den burde vært på tilnærmet norsk) Legger ved et par bilder Ravn på slakteavfall fra årets reinsjakt Rådyrbukk på besøk Bildeformatet bildene over er gjengitt i, er alt for lite til å kunne avgjøre kvaliteten på bildene, men slik er det bare. Burde vært blåst opp mye mer.

Gulerøtter, Poteter, Kålrabi, Epler...bort i mot alt av grønnsaker fungerer som rådyrmat, vel og merke om en hakker de opp en lille smule. MEN i 20 kalde er det for et rådyr som å tygge på en massiv isklump. Dyra bryuker unødig mye energi på å tine opp isklumpene, om de er så heldige at de får de i seg. Det er der jeg mener tørrforet er mye mer egnet, da det i utgangspunktet ikke inneholder mye fuktighet og er av passelig størrelse for et råfyr å gnafse i seg. De fleste av dere som forer rådyra på vinterstid vet sikkert dette, jeg bare nevner det.

Hakkespett. Må slutte å være så jævla pirkete da

Vinterforing av rådyr er en fin hobby som passer for både små og store gutter og jenter. Anbefales på det varmeste, om en har tid til sånt Får et helt annet forhold til dyra da. Har vel nevnt det før, men å fore rådyr er definitivt destruktivt for jaktinstinktet, og delevis for lommeboka, hverfall for meg. Meeeeen det er jo helt frivillig da. Ang for, så forer jeg med pelletert konavrens i diverse varianter, så som formel lam, formel fiber og som nevnt av flere....pelletrt kornavrens, rett og slett. Må prøve litt forskjellig og finne ut hva dyra forertekker. Blir mindre ærbe og søl av det av å fore med tørrfor. Har hatt en automat stående i vinter. Øker til 2 stk nå kommende vinter. Tror jeg kan dra inn flere rådyr på det. På foringsplassen er det en sjef som rett og slett styrer når de andre får lov å sette seg ned å spise. Når han er mett.... for det var en jævla svær bukk som var sjef nå i vinter...når han er mett og ikke gidder mer, får de andre lov til å ta for seg. Lag automaten så stor som mulig er mitt råd....min rommer ca 250 kg tørrfor. Slipper å fylle den opp hver bidige dag da. Men så er det på den annen side litt ærbe når man først fyller den opp. Er jo også selvfølgelig avhengig av hvor mange dyr som frekventerer foringsplassen. Selv hadde jeg 8 dyr på besøk sist vinter. Gikk med ca 500 kg pellets. Noen av dyra på vei til frokosten Frokosten fortært og formiddagshvil. Foringsautomaten i bakgrgunn. Men så jævla små bilder da Min erfaring er at dyra holder seg i nærheten av foringsplassen året rundt. På bildet under en en bukk innom for å sjekke ut om matfar har begynnt vinterforinga. Litt vel tidlig for denslags enda vel Er ikke bare rådyr som er innom. Har hatt besøk av Hare, Rev, Grevlig, kattepus og skjære. Godt dressert de skjærene. Sitter pent rundt bordet og spiser formiddagsmaten sin Sjelden gjest på foringsplassen. En homo sapiens type liten hannkjønn. Likte pellets han og Får ro i sjela av å fore rådyr og god kontroll med hva som rører seg på og rundt foringsplassen. Automaten står....er det 30 meter unna huset, så det ikke veldig langt å gå. Må tenke på slike ting når man anlegger foringsplass. Mao lett adkomst + pluss tilstrekkeslig skjul for dyra og langt unna sterkt traffikert vei. Lykke til...til de av dere som drar i gang.

Da har vi sånn ca fått tilbake hvilepulsen etter ei uke i fjellheimen, på jakt etter Rudolf reinsdyr. Dette har vært tidenes jakt for vår del, da vi har sett dyr hver bidige skapte dag, fra vi kom og til vi vinkla nesa hjemover. Jakta har mao vært full av inntrykk og sanseopplevelser. Av forskjellige årsaker var det i år litt utbytting av mannskap og et par nye fjes med på laget. Vi prøvde å tenke kreativt og “leide inn” en bort i mot halvprofesjonell jeger……karen dere ser på bildet under. Hemli’n og Bamsegutten (voffen) Hemli’n er “innom” en del villreinområder i løpet av høsten og hadde nok litt forutinntatte meninger om å jakte på vidda. Han ga oss en tidsfrist på 3 timer. Så han ikke rein innen 3 timer, dro han rett tilbake til heimen. Hemli’n prater Østerdalsdialekt og uttalelsene hans prøver jeg å gjengi på Østerdalsdialekt, da denne dialekten er litt mer nyansert og krydret med ord og vendinger, enn vår litt flate Østlandsdialekt. Det første vi fikk høre var da vi handla mat på den lokale KIWI’n. Øya på Hemli’n ble større og større, etter hvert som ting og tang havna oppi trillevogna. Så kom det: Vi greier da vel itte å eta opp all denna maten Vi prøvde å forklare at vi skulle være i fjellet ei uke, men nei, at vi skulle greie å spise, fordøye og “resirkulere” all denne maten, trodde han ikke noe på. Det han hadde i sekken fikk vi høre, var kun ei pakke Wasa knekkebrød. Vi kunne derimot ikke tenke oss ei uke på fjellet med kun Wasa knekkebrød i sekken og på matbordet En kan si vi fikk igjen for kuppet på KIWI’n opp bakkene fra gården, da sekkene våre var like blytunge, som før om årene. Da kan en spørre seg.hvorfor lærer en aldri Oppi fjellet godt på vei mot hytta fikk vi høre: Hvor er ren - itteno møkk - itteno fæler. Vi andre så reinsmøkk og sportegn for hver 5’te meter. Hemli’n påsto det var sauemøkk. Første morran så vi dyr etter…..var det 5 minutter og prøvde å få fram at vi holdt 3 timers fristen, men nei… Hemli’n regna med turen opp i går med ryggsekk og pargas og den var på ca 3 timer. Så en morgen fikk Hemli’n “los” på dyr. Det ble åling over knaus og moserabber. Endelig lå han i stilling. Poff – Poff……. 2 dyr i bakken. Da fikk vi høre: Detta var enkelt. Rensjakt på Hardangervidda er oppskrytt. Aner vi et aldri så lite fornøyd smil i ansiktet til storskøttar’n Dagene gikk og dagene kom med mer eller mindre observasjoner av rein Så en tidlig morgen, som det heter i sangen, bestemte Hemli’n seg for stå ekstra tidlig opp. Han ville jakte rein. 2 Wasa knekkebrød med jordbærsyltetøy ned på høykant + et glass kaldt vann og gutten var klar for jakt. Da jeg endelig fikk krabba meg opp av loppekassa og opp i fjellheimen, “litt” utpå morgenkvisten, eller var det formiddag tro Vel nok om det…….Hemli’n ble anropt. Jeg ville ha status på jakta. Je har skøti en storbukk og flokken er på vei mot deg. Da skal jeg si dere gamle Castor fikk fart på hjerterytme, armer og bein. Rakk så vidt å få slengt av meg sekken før det Poffa og knatret innover i fjellet fra Hemli’n. Da måtte jeg jammen beordre: Sluttstykke i bakre stilling og skyteforbud inntil vi fikk orden på felte dyr, kjønn, alder og løyver. Det ordna seg det og. Storskøttar’n og storbukken. Denne karen her har et meget respektabelt gevir. Jeg har hverfall ikke sett noe liknende på en bukk fra Hardangervidda. Aner vi også på dette bildet et aldri så lite smil i ansiktet på gutten Det ble vomming og bæring. Og sånn som vi sleit. Nok en gang var det Hemli’n som tok kaka. Han bare skulle ha med seg alle slaktene ned til hytta. Dere tror meg muligens ikke, men faktum er at han hadde 1 bukk + en ½’en åring i den nyinnkjøpte Recon Pack’en. Det er ca 75 kilo. Hadde jeg ikke sett det selv, hadde jeg aldri i verden trodd det var mulig gå med så mye bør. Gutten minnet meg mye om slagskipet Tirpitz der han baksa seg vei i kratt, vier og over blautmyr. Etter denne seansen ble det mest bæring av slakt ned til gards. Rettighetshaver hadde i år laget et nytt kjølerom på gården. Dette er helt topp med tanke på å prekivere kjøttet. Vi tar av oss hatter, caps og luer og bukker dypt og ærbødig for et slikt initiativ. Under ser dere bilde av kjøttet i kjøla En dag traff vi ei hulder nedi bjørkelia. Vi spurte om hun ville bli med oss på jakt. Vi hadde et løyve på en kalv igjen. Jo da huldra ble med på jakt. Trivelig hulder som med sin trillende latter og et stort smil definitivt satte sitt preg på jaktopplevelsen. Bra med kvinnelig innslag på hytta. Vi gutta må holde oss litt mer i skinnet da dere. Ble litt mindre raping og fising etter at huldra kom. Siste kvelden var det klart for et orntlig etegilde, bestående av reinsdyrhjertegryte, ris og med et par meget propre flasker rødvin til. Jeg var sikker på at vi hadde stroganoffgrytebasis igjen, men neigu. Det eneste vi fant av basis var Bergensk Fiskesuppe. Det ble en meget spesiell kulinarisk opplevelse dere. Ned gikk alt samen. Trix’et er å servere bra med rødvin til viltgryta. Det ble tidlig kveld, for å si det slik. Vel, alt har en begynnelse og en slutt. Vi nærmet oss slutten. På bildet under er vi på vei ned til sivilisasjonen og litt mer urbane strøk. Nede ved brygga traff vi andre jegere som hadde hatt mer eller mindre jaktlykke. Erfaringer ble utvekslet. Plutselig observerte jeg noe jeg aldri har sett før. Det er nok litt forskjellig måte å pusse rifla på men denne metoden er nok litt utenom spec. Fikk rett og slett hakaslepp. Denne karen mente at kaldt fjellvann var det eneste rette. Rifla fikk skikkelig understellbehandling her gitt. Etterpå fikk vi forklaringen. Han hadde gått rett på snørra i ei blautmyr og trædd rifla godt nedi. Med en del kjøtt i sekken, blir det sikkert en del cm rifle nedi myra. Hjemme ble det liksom å gå i et lite vakum etter alle sanseintrykk. Morran etter hjemkomst måtte jeg tidlig opp for å pisse. Dere vet gamle gubber har en godt innarbeidet rytme. Pissing til bestemte tider osv Nok om det – på vei til dassen tok jeg meg selv i å spane av plenen utenfor huset for reinsdyr, så jaktmodusen var på det tidspunkt enda ikke slått helt av. Hva skal vi finne på et helt år da tro