Arrowmaker

Nå sier ikke artikkelen noe om kjønnet på rådyrene som ble tatt, men potensiellt kunne det være 6 dyr eller fler som ble drept her. Men,men vi har visst kommet inn i rovdyrenes tidsalder, der det å se rovdyr drepe byttet er det som vekker godfølelsen i folk. Velbekomme.

@ Proffen. Hvis du har fulgt med litt vil du ha opplevd sterkt engasjement blant ansatte der fabrikken eller arbeidsplassen er truet av nedleggelse eller utflytting til utlandet. I enkelte tilfelle kan det vel sies at himmel og jord blir satt i bevegelse. Når en bonde opplever å få livsgrunnlaget revet bort på grunn av en tvilsom politisk avgjørelse om å gjeninnføre ulv, et rovdyr som på ingen måte er truet, forventer du virkelig at det kan skje uten den minste form for engasjement? Det er også mulig at for deg så er jakta en hobby, men for mange på bygda er jakta også en livsstil. Vi trenger ikke opera her i landet heller, kalkyler tydet på at det hadde blitt billigere å sende folk til Danmark for å oppleve opera istedenfor å bygge vår nye. Men hvis nå avgjørelsen om ikke å bygge opera hadde blitt tatt, tror du operaelskerne hadde godtatt dette uten det minste engasjement? Hvis du leser linken jeg la ut lenger oppe i tråden om boka Ulvekonflikter og aller helst kjøper og leser boka, vil du finne ut at det hatet du antyder kun finnes i ditt eget hode.

Tja, det er mye og mangt som kan regnes som tapsprosjekt alt etter som hvordan man velger å se på det. For eksempel blir hver journalist subsidiert med omtrent tre ganger så mye som en bonde eller matprodusent. Burde vi ikke legge ned hele pressen? http://www.nettavisen.no/nyheter/article2760100.ece

Isolert sett er jakt for de fleste hobby og uten økonomisk eller utbyttemessig stor betydning. Hvis blikket fokuseres litt utenfor neserota kan bildet bli litt annerledes. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/okt-09/landbruk-og-naringsutvikling-viltkjott-f.html?id=578976 Vil en stor ulve og rovdyrstamme generere like store verdier?

Selvfølgelig vil antallet ulv ha en sammenheng med hyppigheten av eventuelle ulveangrep. Men å hevde at ulven er ufarlig for mennesker i gitte situasjoner er vel litt for mye av "vil ikke se, vil ikke høre" mentalitet. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rovdyrforsker-Ulv-er-ikke-ufarlig-7102310.html http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/kolja-10-drept-av-ulv-2534562.html Det finnes mange flere eksempler for de som gidder å søke.

Jeg vil henlede litt tilbake til trådtittelen, Bygdefolk for rovdyr = galskap? Nettsiden til BFR ser jo fin nok ut så jeg kikket litt bak fasaden på lederen av foreningen. Jeg regner med at det er stuereint å legge ut linker da de er funnet på youtube og google, og således er offentlige. Så får folk selv vurdere hvor seriøst dette er. Sjaman i sommersol: For ulv, men mot mygg og bålrøyk: Litt andre interesser: http://www.violenceproductions.com/

http://www.nationen.no/2013/02/04/rovdyr/helene_figari/ketil_skogen/rovdyrkonflikt/ulvekonflikt/7934133/

Takk for et interessant, leseverdig og inspirerende innlegg

Skjelefred er godt å ha, uansett hvordan den oppnås

Denne innskytingen av riflepiper må vel være skytesportens motstykke til homøopati. De som tror det virker, tror det virker selv om det mangler påviselig medisinsk virkning.

http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0125

GO tolken til improved standardkaliber skal være 0.1mm kortere enn GO tolken til moderpatronen. Du kan sikkert trikse det til, men har børsemakeren lagd kammeret for langt er det jo ikke værre enn å sette løpet tilbake en 1/2 til 1 omdreining og kamre på nytt.

Jaktfall har viltmålblinker beregnet på luftgevær på salg ser jeg. Kanskje du kunne få noe ut av disse?

Takker for fine kommentarer Vekta på 3640 gram er inklusive optikk slik rifla er på bilde. Jeg ble også rimelig fornøyd med DuraCoate Dark Eart og matt svart GunKote. Det gir et litt mer diskret og avdempet inntrykk, noe som passer meg bra. At framsiktet er plassert så langt bak er vel bare et påfunn og også inspirert av Steyr Scout, det samme er for så vidt flutingen av løpet. Nei, lyddemper er ikke tiltenkt denne rifla. Turen på banen ble fin rent sosialt sett, men det ble verre med skytingen da det blåste så man skulle tro man befant seg på Haltenbanken. Gruppeskyting fra benk @ 100m ga noe ujevne resultater fra bra til så,så. Rutene på blinken er 1”. Elgoksen fra Dagfinnrud ble satt opp på 208m. Jeg har dessverre ikke bilder av den, men det ble elgfall hver gang. Skytestillingen var sittende med reim. Bjørneprøven gikk også greit. I Sverige står denne på 80m. Hos oss blir den vanligvis satt på 100m pga skivestativ og kulefang. Skytestilling her også er sittende med reim. Jeg prøvde også hurtigskyting på bjørnen, men brukte også en liten feltblink for å spare bjørneblinken. Til dette brukte jeg en timer. Øvelsen er vel egentlig å avgi to skudd mot bjørnehodet der det andre skuddet skal komme innen 4sek fra det første. Det er ikke krav til treff i sirkelen på prøven, men det er jo moro å komme nærmest mulig. Hvis man bruker tiden er det ingen umulighet, men jeg prøvde å skyte raskest mulig, å da blir resultatet på skiva der etter, Avstanden til blinken er 20m. Fra biip fra timeren til første skudd lå jeg i underkant av 2 sek, og det var det mellom skuddene også. 1,79 sek og 1,90 sek mener jeg å huske. Dette er en knall moro øvelse så her vil jeg begynne å notere ned tidene for å kunne måle eventuell fremgang. Som sagt ødela vinden litt av skyteforholdene i dag, men på tross av det, scoutrifler er kjempemorro

Da er prosjektscouten jeg viste bilder av tidligere i tråden endelig ferdig. Denne er i 6,5x55 SM og de vitale målene er: Total lengde: 101cm. Løp: 48cm. Vekt: 3640gr. Kassa er en Peruviansk mod. 1932 small ring, laget av Brno. Løpet er LW, skjeftet et McMillan HTG. Videre er det Chapman sikring og et danskeavtrekk. De åpne siktene er ghost ring og korn fra XS, kornsalen er fra en Remington. Feste for kikkert er hylsa fra XS og kikkerten sitter i Leupold PRW ringer. Ching reima er hjemmelagd, reimfeste foran og bak er Pachmayr Flush Mounts og det midtre festet er Uncle Mikes QD 100. Dette for at reima lettere skal kunne rette seg inn etter draget. Så er delene lakket med DuraCoat Dark Earth og GunKote Matt svart. I morgen tar jeg en tur på bana for å teste. Jeg har med bjørneblinker for den svenske bjørneprøven, en elg og diverse feltblinker. Så får vi se hvordan det går.

Jeg ser med interesse at Varj fraskriver meg evnen til kritisk tenkning og legger bevisbyrden på meg. I følge det jeg vet om kritisk tenkning er det slik at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis og at bevisbyrden ligger på den som påstår noe oppsiktsvekkende. Det er ikke jeg som har lansert påstanden om at ulvepopulasjonen i Norge og Sverige er et resultat av naturlig innvandring. Denne påstanden er i og for seg heller ikke oppsiktsvekkende før vi får informasjon om antall og problemene med innavl. Denne informasjonen blir pussig nok også gitt av de samme som hevder naturlig innvandring. Det som imidlertid gjør påstanden oppsiktsvekkende er jo antallet og at det viser seg at alle disse ulvene er i slekt, nær slekt. Nå er ikke jeg verken zoolog eller biolog, men har forstått det slik at for å naturlig unngå innavl i en populasjon utvandrer gjerne hanndyrene over lange avstander. Her er jo ulven helt på linje med denne teorien. For meg blir det da ganske oppsiktsvekkende at når et dyr, med tusenvis av års utvikling for nettopp å unngå innavl, legger ut på vandring fra Sibirs skoger for å erobre nytt territorium i Sverige og Norge, kun finner andre individ av tjukkeste slekta og må pare seg med disse. Slik jeg ser det har vi da to alternativer. Enten har naturen, etter tusenvis av års utvikling og evolusjon feilet, noe som i seg selv burde være ganske oppsiktsvekkende. Eller så har politikere, ulveforskere og andre ulveentusiaster funnet det for godt og servere oss en ”porky pie” motivert av politisk egeninteresse og et romantisert syn på rovdyr og ”naturens gang”. Og erfaringsmessig, hvem er mest troende til å lyve, dyra eller mennesket?

Vi kjører vel litt i grøfta nå i forhold til ulv og ulv i Østmarka, men her var det jammen freske fraspark Det er gjort arkeologiske funn av villsvin i sør-norge fra steinalderen. At de skulle være her og ikke i Sverige finner jeg utrolig. Og hvem var konge i Sverige under steinalderen?? I følge Wikipedia ble villsvinet utryddet i Sverige på 1700 tallet og gjenninført i 1940. At adel og konger holdt dyr i private jakthegn, og at enkelte kan ha rømt er sikkert riktig, men at en konge er ansvarlig for Sveriges villsvinstamme? At Finland har en god stamme med hvithalehjort som følge av rømming er derimot fakta.

Jeg stusser litt over enkeltes innblanding av elg i debatten. Når elgen begynner å oppføre seg atypisk, helst om vinteren, og oppsøker hager i boligfelt på matsøk, hva skjer da? Jo vi avliver den av hensyn til folks sikkerhet. Både elg, naut og hester dreper folk under gitte omstendligheter. Men i utgangspunktet er jo dette nyttedyr og som regel ved atypisk og truende oppførsel blir de drept før de eventuelt skader eller dreper folk. Men ulven har tydeligvis fått rollen som Norges ”hellige ku” og da blir ikke atypisk oppførsel fra denne reagert på. Det var også spørsmål om gener og innavl. Svjv har vi hatt en særegen skandinavisk ulvestamme. Det har blitt hevdet at denne stammen var utryddet på slutten av 1960 tallet. Imidlertid hevdes det at det ble funnet genmateriale fra den skandinaviske stammen i en av ulvene i Atnaflokken. Denne flokken ble som kjent skutt i den DN godkjente helikopterjakten i 2001. Meg bekjent er dette det siste sporet av genmateriale fra den skandinaviske stammen, så det er vel trygt å si at ulven vi har i dag er russisk/finsk. Enkelte folk lurer på om innavl og dårlig genmateriale er en reell problemstilling. Dette er da vel ganske kjent og senest i sommer ble jo fellingstillatelse nektet fordi forskerne håpet at ulven hadde gener som var verdifulle for den fortsatte avlen. Selvfølgelig, i en diskusjon så opphetet som dette kan man lett bli beskyldt for ensidig og selektiv informasjon. Men det jeg finner litt pussig er at her på Kammeret finnes det også en relativt populær tråd som heter noe sånt som ”Kritisk tenkning”, og den handler vel stort sett om å tenke kritisk og ikke godta alt man hører. Hvis vi da ser på ulvens tilbakekomst til Norge er det, i hvert fall for meg, vanskelig å godta forklaringen om at dette er en naturlig innvandring. Vi vet jo at ulven vandrer over store avstander og at ulv har vandret fra Russland og Finland, rundt Bottenviken og ned til Norge og Sverige. Men, denne vandringen må vel sies å være noe sporadisk og for ulven er det en betydelig risiko da den må vandre gjennom et bredt tamreinbelte. Der har det som regel blitt stopp og kun enkelte streifdyr har sluppet gjennom. Man må vel også kunne anta at denne vandringen har pågått hele tiden og ikke er noe som startet som en følge av et politisk vedtak om å gjeninnføre ulv. Når jeg da skal prøve meg på litt kritisk tenkning synes jeg det er litt for tilfeldig at Sverige og etter hvert Norge, etter Prosjekt Varg, plutselig har nok ulv til pardannelse og revirhevding. Når man også ser dette i sammenheng med Fil.dr. Andres Bjervalls, han var regnet som Sveriges ledende ulveforsker og intendant i den svenske Naturskyddsforeningen(SNF), uttalelser i forbindelse med Prosjekt Varg: ”Naturlig tilvekst av ulv i Sverige er ikke tenkbar. For å gjeninnføre en levedyktig ulvestamme gjenstår bare utsetting.” I SNFs årbok av 1999 skriver daværende intendant og ulveekspert Klas Hjelm: ”I 1965-78 må ulven sees som forsvunnet bortsett fra enslige, forbistreifende dyr.” Han gleder seg imidlertid over at på 1980 tallet ble ”en fast ulvestamme med forplantning på nytt etablert i landet”. Etablert betyr ”ble opprettet” ikke ”oppstod”. Den svenske ulven dukket så opp i Vermland, som grenser til Norge i fra Halden til Elverum. Pussig nok er det vel i dette området i Norge det er tettest forekomst av ulv også. Så kan man jo spørre seg, er dette naturlige tilfeldigheter, eller har ulven fått hjelp? http://www.rovdyr.org/arkiv/palson.html

@Prthhh Denne beskrivelsen kjenner jeg meg igjen i.

@Erlend Meyer Du burde kanskje tatt deg bryet med å reise på et foredrag med disse ulveforskerne. Da ville du få se lysbilder av sportegn og også høre om skyheten til unge ulver som etter hvert går over i atypisk oppførsel. Du kaller det tilpassing til miljøet. Hva nå om denne tilpassingen viser seg å være til stor ulempe for folk og næring? Har det ingen betydning for deg? Er du også en av disse urbanistene som selvtilfreds og bedrevitende bare forteller folk på bygda hvordan de bør legge om livsstil og livssgrunnlag radikalt, så går det nok så bra så. Du nevner også dyr som skiller seg ut som et naturlig fenomen. Fakta er vel heller det at dyr, i sitt naturlige habitat, som skiller seg vesentlig ut fra resten vil bli fordrevet eller tatt livet av, av sine egne. Den eneste grunnen til at det ikke skjer her er jo at hele ulvebestanden er plantet inn i et for dem fremmed miljø og må forandre seg for i det hele tatt å overleve. Men er dette virkelig en ønsket situasjon. Vi har jo hele tiden hørt snakk om at målet er en frisk bærekraftig ulvebestand. Når det målet ikke kan nås, skal vi da godte en domestisert bestand av ulv bare for å tilfredsstille vår egen egoisme og politiske kjepphester? Er det så vanskelig å forstå at fundamentet i dette byggverket er pill råttent?

Hvafornoe? En jeger som gråter over jakt på ville dyr? Nå tuller du med meg, ikke sant? Nei jeg tuller ikke med deg, så langt i fra. I våre politikeres iver etter å etterkomme internasjonale avtaler og i å gjennomføre sin symbolpolitikk er det to tapende parter, folket i ulvesonen og ulven selv. Folket i ulvesona kan si i fra om at de mistrives og ved det forsøke å påvirke den politiske prosessen, det kan ikke ulven på samme måte, men for de av oss som bryr seg er det ikke vanskelig å se at ulven heller ikke har det bra. Når en vill skapning blir reintrodusert i et miljø der den ikke kan opprettholde sine naturlige instinkter og naturlige adferd har den det ikke bra. Forskerne har jo fortalt oss at en vill, frisk og sunn ulv er livredd alt som har med mennesker å gjøre, både menneske selv, men også gjerder, veier, skiløyper osv. Når vi så ser at ulven forserer gjerder for å ta sau på innmark, går inn på gårdsplasser og tar en hund, eller angriper mødre med barnevogn, ja da ser vi et dyr i ytterste desperasjon. Og desperat oppførsel er vel gjerne et utslag av vantrivsel og frustrasjon og altså langt unna den naturlige harmoni vi vil at ulven skal live i. Hvorfor det ikke er flere som ser det slik, vet jeg jo ikke, men jeg har en anelse. Politikerne som bestemmer dette. Tenker de i det hele tatt på ulvens velferd, eller er de mer opptatt av å innfri det de oppfatter som internasjonale forpliktelser og politisk prestisje? Forskerne, de som kanskje er nærmest ulven rent fysisk, tenker de på ulvens velferd når de jager den med helikopter, bedøver den og henger på dem tunge klaver med sendere. Er det til ulvens beste, eller er det personlig prestisje i form av karriere, titler og respektfull omtale i resten av forskermiljøet? De så kalte ulveforkjemperne, en selvutnevnt sjaman på Trysil og en organisasjon på Elverum som best kan sammenlignes med Watsons Sea Shepherd. Har de ulvens beste i tankene, eller bruker de ulven som alibi for å kunne leve ut sine legninger? Hva med de romantiserende friluftmenneskene som føler seg beriket, men som i sin grenseløse egoisme ikke evner å se ulvens mistrivsel og lidelser? I vårt ønske om å gjøre gode ting gjør vi av og til nesten uopprettelige feil. Dette illustreres godt i serien ”Den Gode Viljen” som nå går på NRK. Mye av problemet, slik jeg ser det, er at i ønsket om å gjøre gode ting glemmes nødvendigheten av nøktern vurdering, sette seg grundig inn i lokale forhold og langsiktige konsekvensanalyser. Når så prosjektet viser seg å ha negative konsekvenser, står en betydelig politisk prestisje i veien for å innrømme feil. Her ligger det også et enormt paradoks i den menneskelige natur. Når ønsket om å gjøre godt, i praksis viser seg å ha motsatt resultat, trumfer altså politisk prestisje over både mennesker og dyrs lidelse. Man kan jo spørre seg om ønsket om å gjøre godt var et reelt ønske, eller var det egentlig enda en kynisk politisk manøver kun for å oppnå andre politiske gevinster? Jeg mener at ulven bør fjernes fra Norsk fauna, både for menneskers del og for ulvens del. Vi kan oppleve det som trist, men slik vi har utviklet samfunnet og miljøet rundt oss er det dessverre ikke plass eller mulighet for ulven til å leve etter sine naturlige forutsetninger. Om så skulle skje, er det noen som tror at politikerne vil ta ansvar for sitt feilgrep og personlig delta i nedskytingen? Selvfølgelig ikke, det ligger ikke i politikerens natur å ta personlig ansvar. Så den byrden vil bli lagt på jegernes skuldre. Som jeger og skytter faller det ofte i vår lodd og måtte avlive dyr. Folk uten kjennskap til jakt tror at jegere er ufølsomme i forhold til å drepe dyr, og ber gjerne om å få avlivet et uønsket kull med kattunger eller andre uønskede husdyr. Jeg er opplært til å ta ansvar for meg og mitt, det inkluderer også å ta livet av jakthunden når den tiden er inne. Jeg kan neppe tenke meg noe mer belastende for skjel og sinn enn nettopp det. Og selv om man selvfølgelig ikke har samme forhold til naboens uønskede dyr, takker jeg som regel nei til det. Jakt og drap av ville dyr stiller seg selvfølgelig annerledes rent følelsesmessig, men det må ligge en hensikt i bunn, en hensikt som er moralsk og etisk forsvarlig. Det kan være matauk eller predatorjakt for å kunne bedre bestanden av matnyttig vilt. Jeg kan også være med på å skyte ned en ulvestamme, ikke med noen som helst form for glede, men for å kunne rette opp i et mislykket politisk forsøk og derved også fri miljøskadde og mistilpassede dyr fra fremtidig lidelse. Å skyte ulv der motivet er et teoretisk ønske om at overlevende og allerede miljøskadde ulver skal innta et adferdsmønster vi ønsker oss, er et forsøk på manipulasjon av natur og dyreadferd jeg aldri kunne tenke meg å være med på.

Der er du inne på noe viktig. Det er ikke slik at alle rovdyr MÅ frykte mennesker som pesten, det er faktisk i hovedsak en innlært (eller kanskje heller fremavlet) adferd. Og derfor mener jeg at jakt er helt nødvendig om man skal ha en ulvestamme i dette landet. Vi må ha en så sterk bestand at vi kan sile ut individer som blir for nærgående, på sikt kan det kanskje redusere antall konflikter til et mer levelig nivå. Da har vi vel omtrent gått full runde da og begynner på en ny. Spørsmål som melder seg er: Hvor stor må stammen av ulv være for å kunne jakte med de resultater du ønsker? Og hvor skal denne stammen befinne seg i landet? Skal den også være så stor at den holder seg frisk og sunn i forhold til innavl og gener? Eller skal vi fremdeles ha en syk stamme som må røktes bare for å tilfredsstille enkeltes egoistiske behov? Sist men ikke minst, fra et dyrevernsmessig synspunkt, er det etisk og moralsk riktig å skyte et stort antall dyr i håp om at resten skal oppføre seg som vi vil? Jeg har sett mye kritikk av hardhendt dyredressur, men dette forslaget til dressur må vel ta kaka.

http://www.dagbladet.no/2011/04/17/nyheter/utenriks/sverige/dyrenes_nyheter/ulv/16224980/ Kan dette skje i Østmarka?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rovdyrforsker-Ulv-er-ikke-ufarlig-7102310.html Du har nok rett i det at det er gjort mange observsjoner av ulveoppførsel som ikke stemmer med forskernes oppfatning av naturlig ulveatferd. Da må vi jo spørre oss, hvis ulven tilvenner seg infrastruktur, gjerder osv. bør vi ikke da også bli litt mer oppmerksomme på at ulven også kan utvisa annen uønsket adferd. Ref. linken over.

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.fjellogfiske.no/linkesider/artikler/villmarkigjen/villmark.jpg&imgrefurl=http://www.fjellogfiske.no/linkesider/artikler/villmarkigjen/villmarkigjen.asp&h=566&w=701&sz=264&tbnid=S1AZrz_3jmviYM:&tbnh=90&tbnw=111&prev=/search%3Fq%3Dnorsk%2Bvillmark%26tbm%3Disch%26tbo%3Du&zoom=1&q=norsk+villmark&usg=__n6hDoZgizDIquCWUBvQFDLK7-QQ=&docid=MQy87If6_6L0uM&hl=no&sa=X&ei=fOYHUf3SEaeD4gSU1IC4Bg&ved=0CFkQ9QEwBw&dur=2 Om det er forsøk på en bevisst tilsnikelse eller uvitenhet skal være usagt, men når både hansen deluxe og Morgan Kane refererer til deler av Østmarka som villmark mener jeg bestemt dette er feil. Det er en definisjon på villmark, og den er som følger: Mer enn 5 kilometer fra vei, jernbane, kraftlinje eller andre menneskelige inngrep. Under andre menneskelige inngrep regner jeg også hus, hytter, buer, setervoller, anlagte turstier og skiløypetrasseer. (Min tilføyelse) Hvis man også ser på kart over norsk villmark fra 1900 til 1994 vil man se at Østmarka ikke kvalifiserer allerede fra 1940. @Erlend Meyer Å neglisjere ulvens egen velferd burde vel komme i første rekke av hensyn som bør tas. Du påstår at ulven greide seg bra før den ble utryddet, men velger tydeligvis å glemme at vi på de årene har fått en ganske annen infrastruktur og at områdene med villmark har krympet betydelig. Ref. kart over villmark.