dkt850

Tenkte dette var kjekt å se for mauserfolk.

Klokt valg, originale M25 er det "skuddår" mellom, og de få som finnes originalt bør få leve videre som originale.

Ja, det er Kongsberg M30 diopter.

Du skal ikke slipe noe, kragen er Ok som den er. Poenget er det at designet har en del svakheter hva gjelder utmatting, og utstikket over støttefjær på utdrager er et slik punkt. Krag kunne godt latt være å designet det slik han gjorde. Som Per-S er inne på, kragen lever flere titalls tusen skudd. Hold deg til kragammo, og du kan skyte til langt ut i pensjonsalderen

Ja, mye 6.5x55 i USA er ned mot Rano Super. Flere "over there" bruker ammo fra Partizan, f.eks den på 139 grain her: http://www.prvipartizan.com/search_a.php" target="_blank Lenght[mm] A-083 6.5 x 55 Swedish FMJ BT 139 9 775 2700 610 A-084 6.5 x 55 Swedish SP BT 139 9 775 2700 610 A-184 6.5 x 55 Swedish SP 123 8 825 2720 610 A-227 6.5 x 55 Swedish SP RN 156 10.1 730 2690 610 A-539 6.5 x 55 Swedish HP BT 120 7.8 830 2700 610

Treffpunktforandring, våt ammo på krager. På 80-tallet ble jeg offer for dette fenomenet alt for ofte, og mauser var back-up på felt etc. Når hylsen blir våt, går friksjonen mot kammerveggen dramatisk ned, og langt mer av kraften ved avfyring må tas opp av sluttstykket. Kragkassen er svært usymmetrisk, og med all kraft samlet på en side komprimeres kassen på høyre side langt mer mot hva den den gjorde ved innskyting med "normal" friksjon i kammerveggen. Jo tyngre pipe, jo værre blir effekten/konsekvensene av dette. Kragen er særdeles usymmetrisk. Om man spenner den opp i en stikke, og belaster løpet vil man se at det ikke går direkte vertikalt, men skrått om en "nøytrallinje" som ikke er horisontal. Derav svinger løpet ikke vertikalt, men, mellom kl 22-16. En empirisk erfaring fra kragens hårde dager var at krag med stygge kamre var mer robust mot fukt, enn de som fikk pusset kammret til nærmet pollert finsh. Nå, 20-30 år etter har jeg forstått mer hvorfor man opplevde forkjellene. Anbefaler denne: http://www.varmintal.com/a243z.htm for den som vil ha mer forskningsrettet grunnlag omkring tematikken.

Hei. Krageren er ut fra sin slanke konstruksjon faktisk svært sterk. Det er ikke slutstykket som er det svake punkt, problemet er små detaljer omkring designet skapt i en tid da problemene med utmatting ("Materialtretthet") ikke var kjent. Eksempelvis er der forskjell på styrken mellom de ulike kragmodellene, ikke den statiske men kassenes evne til å motstå utmatting ("Materialtretthet"). Årsaken er dels erfaringer på 1800-tallet, dels slump vil jeg tro. Det med utmatting var på 1800-tallet så vidt begynt å blitt kjent som et problem med stålkontruksjoner som ble påført variable laster => spenninger (Togakslinger). Krag hadde nok kjennskap til problemstillingen, men garantert ikke helt innsikt i saken da kunnskapen om bruddmekanikk fortsatt er under utvikling. Steyr, som hadde produsert våpen i mange år hadde mye erfaring, både hva gelder datidens utmattingskunnskap og produksjonskunnskaper. Det er fire vesentlige forskjeller på en m1894 krag produsert på Steyr og Kongsberg, hvorav den ene har med styrken å gjøre. Statisk sett har krageren mer enn nok styrke til å stå i mot kraftige ladninger (Ellers ville alle vært blåst i filler under testskyting på fabrikk), men designet har svakheter hva gjelder levetiden pga utmattingsproblemer. Sprekker på kragere (De jeg har sett sprengt, eller funnet sprekker på) oppstår i kanten på utstikket som hjelpefjæren på utdrager trykker mot. Denne eksisterer ikke på m1912 karabinkassene, som nok må tilsies erfaringer fra m94 kasser "sprengt" i årene før. En Steyr krag har samme problemet med overhenget på støttefjæren, men den har en radius på kassen der kongsberg m94 har skarpt hjørne. Har aldri sett Steyr med sprekk der. Kongsberg kopierte denne radius på m1912 karabinkassen. I og med radiusen (Se bildet) er Steyrkassen bedre rustet for eventuelle utmattingssprekker enn kongsbergkragen. Men den har samme utfordring som m94 kassen for overhenget som trykker på støttefjæren til utdrager. Med dagens kunnskap om bruddmekanikk/utmatting, og erfaring fra bruk med kragere som mangler hjelpefjæren, så kunne man like gjerne ha pusset bort overhenget, og laget en pen radius der i stedet. Det vil redusere spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot utmatting betydelig, faktisk kanskje til det "uendelige" Alle kragere ble i starten avfyrt med en serie patroner med overtrykk, hvorav den første med betydelig ovetrykk (Mener å huske at det var over det doble av dagen DFS-kragammo) Det beste er nok å holde seg til de ladninger som vi over de siste 100 år har kommet til at den lever med. Skal ikke lede noen ut i ulykke, men har man en gammel krag som ikke har vært benyttet til baneskyting (Dermed sannsynligvis skutt få skudd), ikke vært nedgravd og fått mye rust, ikke vært montert med 7.92x57 løp i tiden etter 2-v.krig, så er det nok trygt å skyte med den med kragammo. Jeg kjenner flere amerikanere som i USA har norske kragere (Fra partiene solgt der på 50-tallet) som i mange år har skutt med 6.5 swede som de sier, fabrikkammo kjøp på Wallmart, uten problemer eller sprengninger. Og de gutta skyter MYE. Derfor, en normann med DFS kragammo løper liten risiko. Men er du i tvil, hold deg til rekrutt-ammo.

Om jeg ikke tar helt feil, ble skoleskyting innført ved lov i 1907 av stortinget. Alle gutter skulle skyte 30 skudd for året. Krag "Guttekarabin" ble produsert for formålet, og alle skoler skulle ha kragere! Nå ble det ikke til at alle fikk kragere, men mange skoler kom i gang. Skolepatroner kan nok da være fra ca 1907 frem til første verdenskrig. Etter den ble det "brukne geværs taktikk" i norge, så lite satsning på skoleskyting. Tross at ikke alle skoler var med var det innen 1914 ca 12.000 gutter som hadde avfyrt 370.000 skudd gjennom ordningen med skoleskyting.

Det er forskjell på styken mellom de ulike kragmodellene, ikke den statiske men kassenes evne til å motstå utmatting ("Materialtretthet"). Det med utmatting var på 1800-tallet så vidt begynt å blitt kjent som et problem med stålkontruksjoner som ble påført variable spenninger (Togaskslinger). Krag hadde sikkert kjennskap til problemstillingen, men garantert ikke helt innsikt i saken da kunnskapen om bruddmekanikk fortsatt er under utvikling. Steyr, som hadde produsert våpen i mange år hadde mye erfaring, både hva gelder datidens utmattingskunnskap og produksjonskunnskaper. Det er fire vesentlige forskjeller på en m1894 krag produsert på Steyr og Kongsberg, hvorav den ene har med styrke å gjøre. Statisk sett har krageren mer enn nok styrke til å stå i mot kraftige ladninger, men designet har svakheter hva gjelder levetiden pga utmattingsproblemer. Sprekker på kragere (De jeg har sett sprengt, eller funnet sprekker på) oppstår i kanten på utstikket som hjelpefjæren på utdrager trykker mot. Denne eksisterer ikke på m1912 karabinkassene. En Steyr krag har samme problemet med overhenget på støttefjæren, men den har en radius på kassen der kongsberg m94 har skarpt hjørne. Har aldri sett Steyr med sprekk der. Kongsberg kopierte denne radius på m1912 karabinkassen. I og med radiusen (Se bildet) er Steyrkassen bedre rustet for eventuelle utmatingssprekker enn kongsberkragen. Men den har samme utfordring som m94 kassen for overhenget som trykker på støttefjæren til utdrager. Med dagens viten om utmatting, og erfaring fra bruk med kragere som mangler hjelpefjæren, så kunne man like gjerne ha pusset bort overhenget, og laget en pen radius der i stedet. Det vil redusere spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot utmatting. Men, det beste er nok å holde seg til de ladninger som vi over dei siste 100 år har kommet til at den lever med.

Hei. Vil fungere utmerket. Gjort lignede, men på Colt 45 under ombygging til 9mm. Forsvarets 12.7 piper blir (Ble i allefall for 25 år siden) overhalt på samme måte. Hvilket bor hadde du for utboring, forlenget konvensjonelt hjemmebygget eller dyphulls-/pipeboring?

Bygge om ? Nei klokt å beholde den akkurat som den er.

HER: http://armscollectors.com/kragboltremoval.htm

Hva skjer om en sliper inn klakkene på en Krag slik at en får likt anlegg begge klakkene? Det har jeg prøvd for 25-30 år tilbake. Likt anlegg er det helt til det er skutt noen skudd, og kragen blir varmere. Fikk "uforklarlig" vertikal spredning, som etter en del fintenking nok sier at sluttstykket ikke varmes likt som låskasse, og anlegget da blir forskjellig. Brynet av bakre klakk slik at ikke noe "blåfarve" vistes, og da kom presisjonen tilbake. Den kragen Krag fikk aprobert i USA i -92 har ikke denne sikkerhetsklakken. Opplevde mer presisjon med kragen enn min mauser, men trolig kom nok det av at Mauser var i 308 og der gikk det neon NATO-skudd, som sikkert ikke hadde samme presisjon som min hjemmeladede 6.5x55. Hadde en mauser i 6.5 bygget på en "Brasil M/08" mauser laget av "Deuche Waffen und munitionfabrik, Berlin en gang på 30 tallet. Den gikk minst like godt som kragen. Men så er det som "Høggern" sier, mye av resultatet lå i den som trakk av også. Så en del synsing og følelse ligger bak bedømmelse av om en krag går bedre enn en mauser.

Ikke rart den spredde med det enorme skjeftebåndet "slengt" rundt munningen:

M67 etc Det med blokk for løpet vil trolig fjerne store deler av problemet. Den omtalte artikkel av Solli i våpenjournalen på 80-tallet som omhandlet "Glue-in" ledet til at jeg fikk i hende en mauser med innstøpt løp. Ikke helt etter DFS reglementet, men den gikk godt helt til limingen slapp festet i stokken på en kneserie på 300m. Da var det ikke blink lenger. En krag vil nok nesten knele under magasinet, for det er ikke mye material der. Løpsblokken løpet er festet til må trolig ha en stålforlengelse bakover som går under kassen og videre deler seg på hver side av avtrekker for så å føres inn i bakre del av kolben. Dette for å få ført rekylkraften til der stokken er stivest. Dette ville bli en særdeles tung jaktkrag. Memorerer hva som foregikk av teorier og praktiske forsøk på krager mens den var DFS våpen, og kom nå i kveld på hva en lokal "børsemaker" hadde utført med sin felt-krager. Det han hadde var en krag med særdeles grovt kammer, og pipen skrudd løst til og sikrert med en liten settskrue han hadde boret og gjenget opp fra undersiden. Denne kragen dro han frem til felskyting. Tenker man etter på hvordan en "slarkt" opphengt pipe vil opptre under avfyring, så var det kanskje ikke så dumt med løst løp og grovt kammer. I alle fall figurerte han alltid høyt på resultatlistene uansett forhold.

Å forstå fenomenet er ikke helt enkelt, og det å forklare det er nesten enda vanskeligere. Kragkassen er ikke symmetrisk, helt klart. Overvekten av rekylopptak er på høyre side gjennom låseklakk og til siste bak på kassen inn i treverket ved hevarmen. Kapper du kragkassen og studerer hvordan nøytralaksen går horisontalt ser man at den ikke er horisontal, men går mellom klokken "8 og 2". Den natulige nedbøyningen løpet har av egen vekt som låskassen responderer på gjør at pipen peker ned og til høyre. En tykkere og dermed tyngre pipe vil bøye kassen ytterligere ned og til høyre. Løpet henger fritt innspent i låskassen, men tenker du etter så peker pipen ned av naturlig nedbøying pga gravitasjonen. Når man avfyrer øker trykket i løpet. Tenk på en ballong, når den fylles med luft retter den seg ut. Det samme skjer med løpet men selvfølgelig i en langt mindre målestokk. Mens kulen går femover fyller kruttforbrenningen på med mer gass og munningen begynner å løfte seg mer og mer. Alt etter hvor raskt kulen går vil den forlate munningen like før eller etter løpet har svingt helt opp. En perfekt ladning vil være en som matcher utgangen fra munning slik at den sakteste kulen forlater løpet i det munning peker på sitt høyeste. En kule med sen exit og som følgelig har lavere fart trenger lengre tid ut til målet. Da er det gunstig at munning peker høyt. En raskere kule vil bruke kortere tid ut til målet men samtidig ha forlatt munningen noe før mens pipen peker lavt. En våt patron vil redusere friksjonen mellom hylse og kammer og gi vesentlig høyere kraft på sluttstykket. Denne kraftøkningen går på krag usymmetrisk inn og overfører kraft på høyre side som igjen påvirket svingningen på løpet (Størrelsen på utsvinget). Munningen peker langt høyere opp i det kulen forlater løpet enn når det er tørt og mer av rekylen går via løpets kammer, gjennom gjengepartiet og fordeles over låskassens tverrsnitt. Puh, mye skriving og kanskje ingen ble klokere, men basert på dette mener jeg i alle fall å forstå det med kragens spredning er slik at om en kamrer med annen patron så blir resultatet det samme når patronen blir våt og friksjonen i kammeret blir tilnærmet "null".

Fenomenet med spredning og våte hylser smertelig vellkjent for den som på 80-tallet hadde krag for baneskyting eller feltskyting, og raskt fikk anvist 3-ere og 4-ere opp til venstre med 21mm krag på 300m om den ble våt. Man hadde med seg mauseren som "Back-up" på feltskyting om været så ut til å bringe nedbør. Det er kombinasjon av en låsklakk og dertil hørende asymmetriske form på låskassen som skaper fenomenet. Jo tyngere pipe jo verre spredning når uhellet først er ute. Årsaken er den at en tyngre pipe bøyer låskasse mer ned enn en lett. Som nevnt lengre opp i en tråd har hylsene annen/ingen friksjon mot kammeret når de er blitt våte, og sluttstykket tar opp mer av kraften fra avfyringen enn når det er tørt. Det, sammen med rekylopptak langt bak på kassen og slank kasse gjør at munningsvippen er vesentlig forskjelling mellom tørt og vått, og tynt og tykt løp. En jaktkrag skal jo ikke veie så mye, så det å lage løp trolig ned på dimensjonen som m1912 karabin ville være en fordel. En krag med originalt 15mm løp bare 1/6 av høydespredningen mellom tørr og vår hylse. En krag med m1912 løp som er tynnere og kortere vil jeg tro har enda mindre avvik, så til jakt på ut mot maks 100m skulle det ikke være noe problem om man hadde et slankt og så kort løp som mulig/lovlig.

Hei. En del tegn kan tyde på at det er en forkortet krag, reima som ser ut til være lik k98 mauser, lengden på løpet, samt at kolben er limt (fargeforskjellen ved pistolgrepet?), noe som forekommer på de korte (Brukte emner med feil, og kompletterte?). Uansett er stokken kappet kortere enn på de avkortede "stomperud" kragene. Det som taler mot er at de korte kragene hadde bajonettfeste og et sylindrisk parti på løpets fremre del, noe som ikke er på din. Forsiktet på løpet på din ser mer ut som løpene på elgriflene som kom på 50-tallet, så kan være at et slikt løp er montert når det originale var utskutt?

Du har en typisk M30 "DFS" krag. Din krag er en modifisert m94 til en M30 skarpskytter krag. En slik modifisering var vanlig enten å få gjort mot et beløp hos Kongsberg, eller ute blant "børsemakere" rundt om i landet. Etter 2 v.krig fikk flere opplæring eller tok på seg å være børsemakere i lokale skytterlag. Blant annet var det en standard pakke å bygge om kragere til M30, der løp, avrekk og siktemidler kunne kjøpes hos kongsberg, samt et emne for å bygge pistolgrem. Utførelsen på det siste, det med pistolgrep ble ymse, alt etter ferdighetene til "børsemakeren". En slik ombygging av pistolgrepet var en del av den sivile delen av børsemaker-/svenneprøven for børsemakere utdannet i forsvaret på 50 og 60-tallet. Ellers, reima er montert "att-fram", den må snues. M30 grep i svenneprøve, (1961)

Hei ko-stens Karabin fra 1918, da er din en som krever det mer robuste fremre båndet som ble benyttet fra 1918. Det ser ut som dette: Jeg laget like godt en stokk av hver type, den til venstre er m1912, den til høyre er m1918: Laget også en forlengelse på en 1912 jeg har. Spleiset den under bakre skjeftebånd. Forsøkte å lime, men snart 100 år med olje løsnet limet etter en tid. Har limt det igjen, men fikk en idè for hvordan jeg skal få det til å sitte sammen da vi satt inn nye kjøkkenbenkplate. Skal lage en slik skrueforbindelse som benkplaten i hjørnet blir skrudd sammen, (I miindre dim selvfølgelig) om jeg finner tid da. Bilde av stokken før jeg fikk den fedig (Den til høyre i bildet):

Hei. For det første, for guds skyld ikke kapp en original langkrag stokk, De bør forbli lange, og vil mer og mer bli etterspurt. Låskassen ville heller ikke passe ned i helt riktig, da karabinkassen er større i dia over gjengepartiet på pipen. Komplette originale karabinstokker skal du lete lenge etter, finnes sikkert, men i og med at tusener ble eksportert til USA/Canada på 50-tallet og de resterende solgt til skyttere, ble nok de fleste kappet. Du mangler også fremre skjefteband, og halve overtreet. For øyeblikket går det en plombert slik en på QXL, http://www.qxl.no/pris/samleobjekter-an ... 616233114/, du kan kjøpe den og bytte ut stålet Selv laget jeg meg eget nytt skjefte fra amerikansk valnøtt. Det ble med flere enn ett forsøk, da det første skjeftet fikk jeg til å pusse for mye på pistolgrepet slik at det ble noe smalere enn original, samt fremre fingersporene på siden ble litt bredere enn originalt. Laget overtre også. I mangel av klipset bak på overtreet laget jeg alt i tre. Børsa ble fin den, hel i alle fall. Dersom du makter å skjøte skjeftet selv der det er kappet (det er vel rett ved bakre skjeftebån?), kan jeg kappe av fremparten til deg på det skjeftet jag maktet å lage litt feil, mot betaling selvsagt. Du mangler fortsatt fremre skjeftebånd, men det kan trolig skaffes, har sett et og annet for salg av og til. Ett gikk sammen med noe annet for over 800 på QXL, men de dukker opp i allefall oftere enn selve stokken. Uansett, ikke finn på å kapp en hel langkrag stokk. Forøvrig, kos deg med karabinen.

Øh, dette blir dessverre for dumt kamerat .......................................... Her er jeg redd du har en jobb å gjøre mtp egne rutiner og akseptabel oppførsel på en bane. ..................... Men det er sikkert bare jeg som synes dette ?? Hei og hå. Skulle bare forklare hvorfor en tennål som klikkes med ryker raskere enn ved ordinær avfyring. Håper alle fikk med seg det. Poengterte og at jeg ikke var redd å klikke med mine våpen etter visittering. Men skrev ikke så hva jeg gjorde ut over å ikke peke på andre med våpnet. For å gjøre akkurat det kort, sluttstykket bærer jeg til og fra standplass i ammovesken, våpnet havner etter hvert i futteral eller koffert.

Hvorfor ryker tennstifter? En interresant tråd, i den forstand at svært få synes å ha pekt på hvorfor tennstift ryker ved klikk. Men, så at en har gitt en god forklaring, nemlig utmatting. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor klikking leder til brudd i tennstift, for noen våpen mer enn i andre. Først litt om hvorfor det kan være at jeg kan evne å forklare. Det har seg slik at jeg har vokst opp i et børsemakerverksted og sett alle de omtalte forhold knyttet til brukne tennstempler. Deretter har jeg gått så mange år som det er mulig å gå på skole i Norge for teknisk utdanning. Ved å kombinere det jeg fra barnsben av så som brukne tennstifter med det jeg i skole og senere i arbeid har sett når det gjelder utmatting (materialtretthet), så mener jeg å ha en plausibel forklaring på hva det er som skjer med en tennstift som knekker. Det er (Var der "Vargen" som skrev?) utmatting som er problemet. Utmatting, også på folkemunne kalt materialtretthet, skjer som sprekkvekst i material selv ved belastninger langt under flytegrensen for materialet. Det bygger seg sprekker der det er en fra før, eller overflaten er "ru" på tvers av strekkspenninger (Kraftrettningen). For å få en sprekk til å vokse må det til strekkspenninger. Trykkspenninger (I moderate nivå) leder ikke til sprekkvekst. Der er første forskjell. En avfyring eller klikk mot klikkpatron leder til kraft i tennstempel/-nål som er trykk. Et tørrklikk leder til strekkspenninger pga massefarten i tennstempel/-nål, treghet. Neste er at det både ved klikk og avfyring oppstår krefter på tvers grunnet vibrasjon i tennstempel. Det er bare å ta en spett å kjøre i fjellet. Du får en skrell i hendene, du kjenner vibrasjoner selv om du har ført spettet så rett ned i fjellet som mulig. Disse vibrasjonene gir vekselvis strekk/trykk på tennålen. Men, ved avfyring som gir kompresjon av tennstempelet vil vibrasjonene lede til små eller kanskje ingen strekkspenninger, siden nålen trykkes sammen. Amplituden, utsvinget, blir også dempet ved avfyring da nålen er "opplagret" i tennhetten. Mindre utsving, mindre strekkspenning. Ser det er nevnt både hagler, krag og mauser k98 her. Med tanke på de millioner klikk og avfyringer som krag og mauser har hatt, er det svært lite tennålbrudd. Derimot, i en del hagler står det verre til. Det skyldes to forhold. Fortsatt er det utmatting som er problemet, men det er de som har tennstiften som del av hanen som roterer under avfyring/klikk som er verst. De "klasker" i kassen ved klikk, og bråstopper. For nålen som "henger" med oppleves det som en kollisjon i stor fart med null stopplengde. Å stoppe på null lengde gir stor aksellerasjon (Retardasjon). Nålen som "henger" i hanen som bråstopper opplever å bli holdt tilbake med stor kraft. Den fant Isac Newton formelen for for lenge siden, F=m x a. I tillegg til å oppleve strekket bråstopper også den rotasjonen som nålen var med på da hanen slo frem (Svinger om en tapp). Det leder til bøyespenning, altså ytterligere strekk på strekksiden oppå den strekkraft som oppleves fra bråstoppen. Nålen får store indre strekkspenninger, og da i "roten" der den er festet til hanen. En "sikker" måte å reparere slike haner er å slipe ned der nålen sto, bore hull, klippe av en passe bit fra en sykkeleike, og tinnlodde denne fast i hullet. Hagler reparert slik de siste 30 år har aldri kommet tilbake med brukken tennål. Merk at eiken har vært pusset med sandpapir i lengderetningen (Korning 220) for å unngå sprekkanvisninger på tvers. Det er langt mer å forklare om utmatting enn det jeg har gjort her, men det får holde med dette pluss en ting til: En faktor er at det for stål er en nedre utmattingsgrense, (ca 25 N/mm2), altså strekkspenning under den leder ikke til sprekkvekst. Avfyringssystemer designet slik at strekk ikke kommer over den spenning, vil vare "evig". Sammendrag? 1. Tennål ryker fra tørrklikk pga utmatting. Utmatting kommer av strekkspenninger fra "brå" retardasjon og vibrasjon fra "skrellen". 2. Kontruksjoner som ikke opplever strekk over "25N/mm2" tåler tørrklikk. Personlig klikker jeg på standplass etter visitasjon av våpen. Det gir et tydelig tegn til meg selv og de rundt at våpenet er sikkert. Selvfølgelig skal en da etter det ikke peke på folk, for det er fortsatt en mulighet at det var en patron i våpenet, som klikket grunnet feil i ammo eller brukket tennål

Tror det er samme som på toppen av en tennplugg. Har selv benyttet den "mutter" som overgang fra en P&H pussestokk og diverse andre børster. Noe info ut av dette også: http://www.bosesguns.com/product_p/dew22m.htm

Da en ombygging til m25 etter ww2 var motivert for baneskyting, ble de ikke satt opp med bajonettfeste. De første m25 fra før ww2 var med bajonettfeste, men de som ble levert fra sent 40-tall og oppover var uten. Børsemakere utførte også ombyggingen til m25, de kjøpte delene fra KV. Det var nytt 17mm løp, avtrekk, den riflede kolbekappen og diopteret + forsiktet (uten bajonettfeste). Jeg har en 7-8 slike kolbekapper liggende. Valgfritt var det vell om de kjøpte overtreet nytt. Enkelte felte inn nytt tre i det gamle overtreet og tettet på den måten utsparingen fra skuret som opprinnelig var der. Din er med nytt overtre. Pistolgrepet ble gjort større med å lime inn en kloss. Det gamle grepet ble frest bort i f.eks søylebormaskin med en "fly-cutter". Radien her jeg en eller annen plass nedskrevet. Klossen kunne kjøpes eller lages på egen hånd med å dreie en "bolt". Kappet diametralt fikk man to halvdeler av en bolt, emner for to ombyggingen. Da kolbekappens tilpasning ikke ser helt ut som fra "fabrikk", velger jeg å tro at din er en børsemakerjobb. Vil tro om KV utførte ombyggingen så ville de ha pusset ned skjeftet til å passe mer jevnt mot kolbekappen. Det siste kun en antagelse. Nettskjæringen på din ser ut til ha blitt utført av en som viste hva han drev med, om det var på KV eller en børsemaker ute i bygdene. Uansett om det er en m25 KV jobb eller en børsemakerjobb, så har den samlerverdi i mine øyne. Den er et klassisk eksempel på hva kragen var gjennom frem til den ble satt til side av Sauer'n som konkurransevåpen.