M82

Partizan 286grs 56grs VV N-140 COL: 82,5mm 669 m/s Løpslengde husker jeg ikke i farten, men det er en Lakelander 389 med originalt løp. 58cm kanskje? Tennhette CCI standard. Mulig jeg øker denne ladninga litt..

Hvis det er snakk om 870 med matt type overflate: Demonter, smør inn med grease og tørk av med papir. Det er bare å tørke av til man ikke blir fet på fingrene av å ta i våpenet. Jeg gjorde det på min med meget godt resultat. Før rustet den bare Teisen eller Gislefoss nevnte nedbør eller fuktig vær. Nå ruster den ikke i det hele tatt. Tipper at man fyller alle porene med denne metoden.

Jeg bruker en som heter spilloil super universal.

Nå henger jeg ikke heeelt med på hva du mener. Er det M75 du har prøvd og som ikke er tett? Den er jo av bomull, så det er jo å forvente at den er utett og rimelig kald når våt. Og når det gjelder overgangen til gore-tex, hva skulle de ellers valgt? Det som er litt synd er at det har vært så stor variasjon i kvaliteten på membranuniformene jeg har vært borti. Den jeg fikk utlevert er...dårlig.. Den jeg kjøpte for egne gryn via bekjente er i en litt annen liga. Sistnevnte produsert av CR.

Hoppalopp! Jeg har ikke noen anbefaling å komme med, men jeg har en litt annen tilnærming til "problemstillingen" Jeg har en stk. sekk type gammel ludvik som jeg fikk utlevert i forsen en gang for en del år siden. Jeg vet at det går an å stappe den full og samtidig laste opp en nediset 7-duker på den, så da er den stor nok. Alle de andre kriteriene dine fyller jeg ved å tilpasse meg selv i stedet for sekken. Som oftest er det utstyret man har godt nok til det meste, bare man finner den riktige måten å bruke det på. Jeg ville stilt meg spørsmålet: Om jeg finner en sekk som fyller alle kriterier til punkt og prikke, vil det føre til flere tiurer i sekken? Eller er det mer effektivt å tilpasse mannen som sekken henger på? (Skrevet med et par karsk i vomma. Julebrygget testes tidlig:)

Vadmelsklær vaskes på 1 til 3 grader, middels til tung nedbør og minimum liten kuling fra nord-nordvest

Jeg husker nummeret på min første. Det er ikke 20 år siden, men lenge nok til at det kanskje er småautistisk:) Min erfaring er som allerede sagt i tråden. Jeg ble bare mer glad i AG'n jo mer jeg brukte den. Har aldri hatt funksjoneringsfeil med skarp ammunisjon! Det kan legges til at jeg gjorde en test der den ikke ble pusset på nesten to år (hadde en i tillegg som ble pusset etter alle kunstens regler, så det var ikke latskap:), og til tross for mange tusen skudd fungerte den akkurat like bra. En svak nedgang i presisjonen var det eneste jeg la merke til. Det tok noen timer på pusserommet før den var tilbake på mønstringsstandard igjen

Fungerer også bra for å vise ildkraft. 200 sporlys gjennom mg'n i sammenhengende byge gir et litt annet inntrykk enn hvert femte. Sporlys kan også brukes til å gi et lite hint om at det er på tide å bytte magasin.(lad de siste 3-5 patronene i magasinet med sporlys.) Men som M67 sier, lite jaktrelatert:)

Min erfaring er i alle fall at det er umulig å krydre tunga for mye. Peiser oppi mer enn nok pluss litt til

Vi har spekulert litt på den kikkerten ja. Litt synd at den har 1/4 moa klikk,men den er likevel en het kandidat.

Takker for forslag så langt, er ikke så ulikt ting jeg også hadde i tankene:)

6 mnd og varm i trøya . Hun fikk sin første i går,det var visst interessant ja!

Hola amigos. Jeg har fått det ærefulle oppdrag å sørge for at brodern legger penga sine i en kikkert han blir fornøyd med. Rammevilkår han har kommet med er: Maks 10 000(eks mva). Variabel forstørrelse fra 2-3 til,tja, 9-12ish. Krav jeg stiller: Repeterbare klikk. I tillegg er jeg allergisk mot kikkerter som må monteres høyt pga. stort objektiv. Derfor er 50mm max, gjerne mindre. Kikkerten skal brukes til elg samt halvdruge hold. Hvilken rifle den skal settes på vet vi ikke enda, men R8 er nevnt. Så, er det noen optikkguruer der ute som umiddelbart "ser" hvilken kikkert som passer disse vilkårene? Jeg har lest litt om emnet selv, men det er så helsikes mye å velge mellom. I tillegg har jeg for liten praktisk erfaring med mange av kikkertene til å kunne komme med en kvalifisert mening om hva som er det smarteste valget. Takker og bukker så meget til de som vil spre sin kunnskap!

Jeg bruker en Lymanvekt som var med i kitet jeg kjøpte for konfirmasjonspenger for mange år siden:) Ladet div. testladninger i 9.3, og hastigheten på dem var skremmende jevn. Har ikke eksakte tall i hodet, men skal se om jeg får skutt litt over kronoen en gang i løpet av høsten. Tror egentlig ikke vekta er spesielt bra, men trikset er nok å være pinlig nøyaktig. Veie, nullstille, kalibrere og veie igjen. Pirke borti vektskåla for å se at den stabiliserer seg på samme punkt hver gang. Dette er selvsagt ikke noe jeg driver med til "vanlig" lading da det tar myyye tid, men det viser i alle fall at det er mulig å lade jevnt med en billigvekt.

Ja, man må vel nesten ha jaktet elg for å skjønne tegninga På første drevet i fjorårets elgjakt så jeg vel 10-11 storfugl i løpet av halvannen time. Men det hører til unntaket, for å si det mildt...

Gå som om du er på elgjakt. DA får du se mye fugl da! Merkelig dette..

De fleste argumentene for og imot er gjentatt opptil flere ganger her, og jeg tror vi har kommet til stadiet hvor diskusjonen jager sin egen hale. Vi har alle forskjellige premisser for våre meninger, så for min del ser jeg ingen grunn til å argumentere mot hverken den ene eller den andre debattanten. At en domstol ville sett på et jaktskudd på f.eks 700 meter som uaktsomt, tror jeg er mer sannsynlig enn ikke. De har sine premisser å vurdere ut i fra. For min egen del er det en setning som stadig dukker opp i hodet mitt, og det er noe en flink kar en gang sa til meg: "Skuddet skal komme som en konsekvens av at alt stemmer. Det ligger ganske mye i det. I "vanlige" situasjoner under storviltjakt, der det tar noen sekunder fra man ser dyret til det smeller, skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke alltid lever opp til den setningen. (Noen som kjenner igjen den befriende følelsen når dyret faktisk går i bakken?) Hadde jeg derimot fått elgen på 500 meter en fin, vindstille dag, og hatt erfaring og kompetanse innen skyting på den avstanden, hadde jeg nok hatt bedre forutsetninger for å være sikker på at skuddet jeg sendte i vei var dødelig. Likevel, jeg har liten tro på at domstolen ville vært enig. Vi får gjøre som med hjemmebrenning, kose oss med det og holde kjeft

Satt litt på spissen, men likevel med en god posjon alvor: Akseptable avstander å skrive om på kammeret (eller et hvilket som helst nettforum/nettside) er de avstandene som står i jegerprøveboka.

Jeg har prøvd det på meg selv, og i mine øyne er det bare tull å kalle dette dyreplageri. Ubehagelig ja, men ikke spesielt smertefullt. Man får seg en liten trøkk, that's it.

Kjøp pumpe for pokker, det som gjelder er å være rambo! Mer seriøst: Det er en fordel med en 870 som ingen har nevnt direkte. Det er at du har bare en, plan anleggsflate mellom kolbe og kasse. Med andre ord kan du justere en god del på kolben med rasp og fil. Med andre hagletyper er man stort sett avhengig av å lete etter noe som passer, da custom tilpassing jo koster noen kroner. Jeg har gjort små justeringer på min 3-4 ganger, og har nå noe som passer rimelig bra. En annen liten ting jeg liker er sikringen. Plasseringen gjør avsikring/sikring veldig naturlig når man hever og senker våpenet ( tenk deg en utgangsstilling med våpenet på tvers av kroppen, slik jeg gjerne går når jeg jakter alene.) Joda, det meste føles naturlig om man trener/driller nok, så jeg tviler ikke på at dere med O/U og S/S føler det samme. Det at 870'en er en slarkete sak har aldri vært noe problem, da jeg driver lite stalking med den. På post er det jo bare å stå i ro

Da har jeg fiklet litt med nazispettet. Bildene trenger vel ingen forklaring. Før: Etter: Når det gjelder det rent mekaniske har jeg ikke gjort noe ennå. Det blir blant annet å justere avtrekk, utdrager og andre småting. Mens jeg allerede var i rotebua fikset jeg også på avtrekket på en M67 jeg har stående. Avtrekket er crisp som f..., men jeg syns første del var unødvendig tungt. På bildet under har jeg tatt ut fjæra som presser ned mot avtrekkeren og opp mot..ja..hva var navnet.. Inspektøren tok pause fra snusinga og kom innom på en visitt: Løsningen ble å bore et 3mm hull, lage en liten splint og kappe den delen av fjæra som presser mot avtrekkeren. Resultatet ble et avtrekk der man ikke trenger å "ta i" for å holde trykkpunktet. Bakdelen, om man kan kalle det det, er at avtrekkeren henger og dingler når mekanismen ikke er spent. Det var uansett en enkel løsning på "problemet".

Var ute med buttolo i går kveld. Kom ei geit etter fem minutter. Bukken sto i tetta og ble sporet opp en time senere med ei 5mnd gammel gråhundtispe. DET var visst moro ja! Ja, å så fikk vi besøk av tre elg også. Alt på ca 90min. 200 meter unna huset

Blir vel å bakke ut dia en smule og fortsette som før da. Pluss kjøpe meg et skikkelig mikrometer.

Men hva gjør jeg når det knapt er motstand i en upresset hylse? Det blir jo ikke mer motstand om jeg presser aldri så lite:) Pokker, jeg blir smått frustrert

Med to lag ølboksaluminium i støtbunnen lukkes sluttstykket med relativt tung, sugende motstand over både nyskutt hylse og helpresset hylse. Med tre lag lukkes det med jævli tung, motvillig motstand:) Ett lag gir såvidt motstand.