Jeg begynner å tru det ligger en forbannelse over meg og revejakten!
Jeg var bett inn på jakt i helgen i et terreng som virket lovende, gutta hadde lagt ut åte over lang tid, og det fantes spor etter en rev som jeg aldri har sett makan til størrelse(virket diger). Uheldigvis så ble kjerringa syk så jeg måtte ha med meg datteren på 5,5 år.
Postene ble satt ut etter vurdering av en av gutta som hadde spora og sett hvor reven hadde beveget seg tidligere.
Jeg slapp Dina og håpa på det beste, hu gikk oppover i åssiden, men plutselig så kom hu ned på veien igjen og jeg syns det var litt rart så jeg tok henne og gikk oppover igjen og så hu hadde mista sporet i en helt fersk harebeiting. Hu fant igjen sporet etter reven og dro i vei, jeg valgte å gå oppover et stykke.
Det gikk ikke lang stund før uttaket kom i samme område gutta mente reven hadde brukt som dagleie flere ganger, men losen vek plutslig av og gikk rett opp, for så å gå nesten rett ned igjen og bortover i siden. Etter en liten stund så ser jeg på pejlen at hu har stoppa ved et bratt fjell, jeg går bort og får hu med rundt, fordi hverken jeg eller bikkja klarte å komme oss opp der losdyret hadde hoppa opp, jeg har enda ikke klart å se hva det er hu jager siden det kun er pudder, men jeg trudde det var hare. Jeg ber da Kenneth forlate posten sin(denne ligger laaangt unna) for å dra å se til datteren min.
På toppen finner jeg sporet og Dina har allerede dratt etter, losen drar nedover og runder opp igjen, for så å gå ned mot veien der Kenneth står ved bilen min.
-Pass på, sier jeg ta tak i bikkja dersom det er hare, melder jeg over radion.
Bikkja kom da alene ned på veien utover et stup, jeg går ned og får se at losdyret har snudd et par meter innenfor trærne og fortsatt bortover i lia!
Vi ser REVESPORENE nede på veien 200m lenger opp enn der Kennerh sto!
Bikkja feier avgårde over en svær ås og ned på en vei på andre siden. Det kommer da tørt fra Kenneth:
-Reven løper nå i veien opp og forbi der jeg sto for 15min siden........
Losen går langt avgårde på veien og vi ser vårt snitt å ompostere.
Kenneth stiller seg i et veikryss som reven har passert en gang og jeg stiller meg 250-300m lenger ned. Jeg gir Kenneth den beste posten etter mitt skjønn siden jag ikke er alene.
Losen nærmer seg og jeg stå i veien og venter på at det skal smelle fra Kenneth.
Datteren min har lært seg at "hunden" er Dina og vi er "trekanten" på astroen.
Plutselig åpner Martine bioldøra og sier:
-Pappa, Dina kommer med reven!
Halvminutten senere hører jeg losen og hu kommer RETT mot meg, men gjett om jeg ble ganske frustrert når jeg hører Dina dreier og snur 180 grader!!!!!!!
Reven må ha hørt datteren min .
Etter det mista bikkja reven på en eller annen måte.
Og nå har bikkja fått løpetid og det er kanskje like greit.......
På toppen finner vi sporet