RTE

Vel, det stod jo 9,3x62 på esken... Men det var som sagt eneste alternativ der og da, så gjennomtenkt var det ikke..

Mine skudd på dyr i høst har stort sett gått i alt annet enn dagslys. D.v.s skumring eller månelys. alle dyra har falt på et skudd, men skuddene har ligget lavere enn jeg forventer/liker. Nå har jeg brukt kikkert med rødpunkt for første gang i høst og tror vel kanskje det er kikkerten/rødpunktet som gjør det, mer enn lyset, men kunne være interessant om andre har opplevd en tendens til å skyte litt lavt i dårlig lys eller med overgang til rødpunkt.

Jeg sverget vel på at jeg ikke skulle bruke Oryx igjen en gang i fjor, men rett før jaktstart var det bare 15 grams Oryx som var lett tilgjengelig i 9,3x62 og dermed fikk oryx en siste sjanse. Her er inngangen på en kolle skutt med 15 grams oryx i 9,3 x 62 (inngangshullet nede på bogen): Og her er utgangen: hele siden var blodslått og bildet er tatt etter at jeg har tatt bort det værste. Til sammenligning, her er utgangen på en kalv, skutt med Lapua mega i 308: Nå er dette selvsagt bare enkeltstående eksempler, men alle dyrene jeg har skutt med Oryx, både i 9,3 og 30.06, totalt ca.5-6 dyr, har sett ut omtrent som kolla. Kalven som det er bilde av er et av de peneste slaktene jeg har sett med skudd i brystregionen, men andre dyr jeg har skutt med Lapua er ikke så langt unna kalven. Nå har det ikke så stor betydning for meg heller om man må skjære unna litt kjøtt, men det å få til pene slakt er også en del av jaktopplevelsen, uavhengig av antall kilo. Så, det blir ikke Oryx på meg igjen i alle fall.

Hvor stor? Såpass at den har litt tyngde i handa, men antakelig litt mindre enn kniven til Onkel Zeb, hvis noen husker han... Jeg er vel ikke noen feinhsmecker, men har skjønt at noen kniver går det an å slipe og holde skarpe, mens andre kniver er som blikk. Så jeg har lyst til å kjøpe en kniv som varer og antar at den vil koste litt, uten at jeg trenger å kjøpe det dyreste. Jeg skal se gjennom forslagene over etterhvert (Takk), men nå bærer det ut på jakt med håp om litt månelys utover helga..

Hvilke "stor" kniv vil dere anbefale til jaktbruk? Den skal ikke brukes til flåing, men alt annet. Litt av poenget er at flåkniven min (Helle-kniv) blir uskarp fordi den brukes til alt annet og hvis jeg hadde en annen kniv i beltet kunne den like gjerne ligget i sekken. Jeg bruker vel kniv mest når jeg skal lage et bål, rydde en post, lage meg en skytestav og lignende. Litt tyngde slik at kan "hugge" med den hadde derfor vært fint. Samtidig skal jeg ha den i beltet og blir den for svær blir det fort irriterende. Samekniver har jeg ikke særlig sans for. Kniver som ligner på bowie-kniver tiltaler meg. Men, viktigst av alt er at den er skarp og kan slipes. Hvis dere har forslag hadde det vært flott om dere sier hvor den selges..

Det er jo utrolig interessant da synes jeg, og er med å understreke at man ikke har garantier når det gjelder hjort. De trekker innenfor døgnet, forflytter seg gjennom sesongen og streifer langt. Så har du noen dyr som ser ut til å stå fast på ett sted mesteparten av året. Vi jakter i nordenden på en øy og med sammenhengende sørlig vind siden jakta startet virker det rimelig tomt for dyr i vår ende denne sesongen, etter at vi skjøt ut de fleste av de 3-5 "bofaste". Vi ser at det er noen få streifdyr, men ellers er vi nok prisgitt vær og vind frem til jul..

En Kongsberg Lakelander i 308 er kanskje ikke dumt? Lakelanderen er veldig presis, 308 er rimelig flat og prisen er overkommelig. Og så er den jo Norsk..

Bortsett fra mink i feller når jeg var 12-13 år, var det 2 rådyrbukker felt med 10 minutters mellomrom. Utallige turer fra august og utover høsten hadde ikke gitt noe resultat. Noen dager ut i desember kom det imidlertid nysnø og da skjønte jeg hvor jeg skulle postere og fikk litt ny giv. Først kom 2 spissbukker (hjort) og forsvant igjen. Klokka var blitt 10 og jeg trodde egentlig det var nok en bomtur, men jeg satt godt og hadde varm kaffe og ble derfor sittende litt til. Da ser jeg noe kjapt i sidesynet nedi en grøft og der, endelig, står det 2 rådyrbukker. Jeg skyter den ene med en gang, den faller som en potetsekk og den andre forsvinner ned i grøfta. Jeg skal til å reise meg og gå frem, men så får jeg en tanke om en artikkel jeg nylig hadde lest i et jaktblad om at dyrene ikke nødvendigvis blir skremt av et skudd hvis de ikke får noen retning eller kobling til en jeger. Så, jeg ble sittende og nyte øyeblikket litt og 10 minutter etter kommer den andre bukken rolig tilbake... Veldig tilfredsstillende etter måneder med lett mobbing fra kona og kallenavnet jeger bom-bom...

Skjære bort pelsen langs buken kanskje?

Dette høres lovende ut. Holdt tilbake skudd på en bukk ved midnatt forrige tirsdag, mest på grunn av tanken på å streve alene med en stor bukk utover natta. Kan man flå dagen etter blir det jo gjerne litt hyggeligere kvelder når jaktlaget er samlet også..

Vi skyter mest dyr på kveld, og når det er fullmåne blir det jo gjerne natta. Vi har frem til nå flådd dyrene med en gang, samme hvor sent det er, men har snakket om at det hadde vært mer praktisk om vi kunne ventet med flåingen til neste morgen. Hva gjør dere hvis dere skyter sent på kvelden? Hvor lenge kan man vente med å flå og tar kjøttet skade av å henge med pelsen på over natta?

Hva slags erfaringer har dere med hvordan bukkene beveger seg i perioden jaktstart og frem til brunsten? Vi har et jaktområde med variert skog opp mot snaufjellet og en flat dalbunn som munner ut mot ulike jorder. Koller og kalv står gjerne oppe i fjellsiden i tett skog på dagtid og trekker ned mot flatene/jordene på kvelden, kommer inn på jordene i skumringen, beiter og legger seg gjerne ned før de beiter en ny runde på morgenen og så trekker opp igjen. Ulike vindretninger og vær avgjør hvilken vei de trekker og om de trekker ned. Bukkene er vi mer usikre på. I denne perioden ser vi de sjelden gå sammen med kollene og vi ser de heller ikke gå sammen (flere bukker) slik de gjerne gjør på sommeren. Vårt intrykk er at de nå går alene og at de søker mer opp i høyden og sjeldnere trekker ned mot jordene enn hva koller og kalver gjør. Vi er også usikre på om de følger mønsteret med ned på kveld og opp på morgen, men kanskje heller vandrer mer rundt uavhengig av tid på døgnet. I brunsten handler det vel mest om å patruljere revir og lete etter fiender og damer? Hvileløst rundt reviret? og så etter brunsten går de gjerne sammen med koller og kalv og beiter? Noen som har erfaringer og kunnskap om dette?

Herved foreslås det at starten for bukkejakta settes til kl. 16 første fredag før 10 august. Vi kunne kanskje kalt det for en bevegelig helligdag? Det er helt meningsløst å måtte vente gjennom hele finværshelgen på mandag og regnvær. Hjortejakta begynner dog på en torsdag (tror jeg), og det kan jeg leve godt med...

Har opplevd det samme med en Ruger. Treffpunktet rørte seg ikke i 2 sesonger + oppskyting til tredje sesong. Så flyttet det seg plutselig ca.15-20 cm opp til høyre. Det eneste jeg kan huske var at jeg hadde skrudd til skruen fremst på avtrekkerbøylen fordi den var løs. Forsøkte å skyte den inn på nytt flere ganger, men det ble endel kluss med dårlig tid, jakt som ventet, skytebane stengt og umulig å få tak i den vanlige ammoen i tide. Jeg fikk ikke tilbake tilliten til rifla og ga den opp.

Jeg har prøvd grågåsjakt på Smøla et par ganger. Det har vært i starten av jakta hvor man kun kan jakte på innmark. Kort fortalt må man da finne en bonde som stiller en åker/eng til disposisjon - det tror jeg vil gå greit for de fleste da de bøndene jeg har snakket med er positive og lokale jegere/innfødte gir gjerne tips om bønder man kan spørre. Forøvrig får man et slags kart når man kjøper jaktkort hvor det kan se ut som man kan legge seg på den åkeren man vil, i det så og si all innmark er merket som jaktbar. Men jeg har altså skjønt det dithen at man må gjøre en avtale med den som eier innmarka. Så må man opp på en sinnsyk tid på morgenen, legge seg i en grøft på den åkeren man er tildelt og vente. Man få da rik anledning til å studere det lokale insektslivet... Så venter man litt til. Og litt til. Og enda litt til. Så ser/hører man kanskje 4-5 gås en kilometer eller 3 lengre borte. Da begynner man å innse at det at en flokk skal lande på akkurat den åkeren du sitter er omtrent like sannsynlig som at laksen hopper opp i båten når du er på fisketur. Å skyte på overflygere er håpløst. De flyr så og si alltid for høyt når du ligger inne i landet (antakelig lavere når de kommer inn fra sjøen). At noen smeller av skudd på for høye avstander handler nok mye om frustrasjonen etter å ha sittet i en myggsverm i mange timer, men er selvsagt like galt og fånyttes for det. Utpå morgenen ser/hører man ikke mer gås og skjønner at morgentrekket er over og at gåsa stort sett sitter i myrene (hvor man ikke har lov til å jakte). Man gir opp og kjører vekk. Da oppdager man at man ikke er den eneste jeger i bil på øya. Etter morgentrekket kjører det (antakelig mest lokale) jegere sakte rundt og ser etter gås som kan sitte på tuer og en og annen åkerlapp rundt om på øya langs veien. Om de da kjører rundt med rifle vet jeg ikke. Mitt intrykk er at det bare er lokale jegere som får skutt noe gås. De vet hvor gåsa trekker inn mot land, og jakter helt ute mot sjøen hvor gåsa også trekker lavere (tror jeg). Jeg har også inntrykk av at de skyter vel så mye gås som skadedyrsskyting som i den ordinære jakta. Summa Sumarum oppleves det hele som litt håpløst. På den ene siden får man et slags inntrykk av at Smøla gjerne vi ha jegere til øya (turistnæringen), på den andre siden blir det både veldig ubehagelig (tidspunkt/mygg etc) og veldig tilfeldig og som "utenbys jeger" får man en følelse av å være veldig på bærtur i forhold til lokale jegere. personlig får jeg også ett litt sånn spooky inntrykk når man kjører hjem klokka 6-7 om morgenen og ser den ene paramilitære enheten etter den andre som kjører i 30 km/t med kamuflasjekledde menn inni bilen (ja, jeg blir vel på en måte også en av de, men jeg vet i alle fall at jeg selv har pakket ned hagla..).

Blir nok en Classic da.. Tror jeg vil trives bedre med en kikkert som ikke er så stor også. PS, Skarvekongen: Har prøvd rifla nå og den sparket friskt nok selv med jaktmatch. Forsåvidt ikke så mye værre enn Rugeren, men tror jeg setter på den en demper ja..

Jeg skal kjøpe nytt kikkertsikte til bruk på hjortejakt. Det innebærer en del jakt i skumringen. Jeg er rimelig sikkert på at jeg ønsker et opplyst rødpunkt, men er usikker på om jeg skal kjøpe en 50-kikkert eller en 56 kikkert. Mer konkret står det vel mellom Zeiss Classic 2,5-10X50 med lys som koster 7990.- på XXL og en Zeiss Victory 3-12X56 med lys som koster adskillig mer (billigste jeg har sett er 14900.-). Spørsmålet er om det er noen merkbar forskjell på disse 2 for en 40 åring som ennå ikke bruker briller, men som har en krypende følelse av at synet heller ikke er helt som det var før. Jeg har jo lest her og der at når du kommer i en viss alder så greier øyet uansett ikke nyttiggjøre seg av alt lys. At pupillåpning er mindre osv. Betyr det at jeg like godt kan gå for 50-kikkerten? Praktiske erfaringer mottaes med takk.

XXL og jaktmatch høres jo veldig enkelt og greit ut. Så spørs det om de har 9,3x62 på butikken i sentrum...

Det er dårlig med forhandlere/utvalg der jeg bor, i alle fall for 9,3x62. Selv om planen på litt sikt er å lade selv trenger jeg nå å få kjøpt rimelig treningsammo for å begynne å samle hylser. Jeg er i Oslo noen dager og tenkte jeg skulle benytte anledningen til å kjøpe et lite lager. Men hvor bør jeg gå å handle og hva bør jeg kjøpe?

OK, det høres jo fornuftig ut at de også trekker noen kilometer på vinteren slik hjorten gjør. Takk for tilbakemeldingene.

I vårt jaktområde er det en dal som ligger litt høyere oppe enn det øvrige terrenget. Her er det hjort som i løpet av høsten trekker ut mot lavere områder. Men, det er også rådyr i denne dalen. Det jeg lurer på er om rådyra også trekker ut av dalen på samme måte som hjorten. Jeg mener å ha lest at rådyra, i motsetning til hjorten, står i det samme området året rundt. Jeg gikk en tur på nysnøen nylig og fant da ikke rådyrspor. Nå er dalen relativt stor og jeg fikk bare søkt gjennom de nederste områdene hvor jeg vet det står rådyr på sommeren og høsten. En mulighet er jo at de har trukket noe lengre opp i dalsiden hvor det er løvskog (mere gran og furu i dalbunnen). Men, er det andre som har erfaring med at rådyra trekker på vinteren?

Dette handler jo om å bruke huet. Jeg har hatt rene "kjøttsesonger" hvor så og si hver jakttur har endt med slakting og hvor jeg utover høsten har måttet fyre opp stadig nye frysere. For å være helt ærlig, så kan det bli vel mye blod, gørr og arbeid. Jeg har hatt andre sesonger hvor jeg har hatt ett enkelt rådyr i (for meg) nytt og rådyrfattig terreng. Det fikk meg opp mange morgener, ga meg mange turer og (den etterhvert inbitte) jaktfølelsen var vel så stor. Det samme gjelder sesonger hvor jeg kun har jaktet skogsfugl, endog uten å skyte noe. Jeg har aldri opplevd at det ikke er mulig å skaffe seg tilgang til fuglejakt f.eks via statsskog. Sesongkort for rundt 1500.- eller dagskort på 100-200. Skaffer man seg kort på rådyr (ca. 700) i et skogsterreng man ikke er kjent i, så er det utfordrende så det holder. jeg har inntrykk av at det man ofte betaler for, er oddsen for utbytte. Jo dyrere, jo sikrere på felling. Men, de beste opplevelsene er jo de gangene man slår oddsen. Når man har sittet 10 ganger på samme sted uten å se dyr, og dyret plutselig dukker opp på gang nummer 11 - Det er da du kjenner adrenalinet. De sier at du skal ha 10 turer i snitt for å få opp en tiur og 10 oppflygninger for å få skutt en. Dermed skal du ha 100 turer for å få deg en tiurmiddag. Av og til er det deilige odds for en søndag i skogen. Da har du forventinger om turen, kaffepausen og kanskje noen støkk som skremmer vettet av deg, men knapt forventninger om skutt fugl. De søndagene koster ikke stort, men er verdt mye, og for hver tur er du nærmere tur nummer 100.. For min egen del skal det i allefall bli noen forandringer neste høst. Mer jakt og mindre slakt..

Har søkt både her og andre steder og den eneste oppskriften jeg finner er hvitløksspekket hjorterull. Noen som har andre oppskrifter?

Da ble det en slags måneskinnsjakt, selv om det bare var halvmåne og noen skyer som drev forbi. Fantastisk opplevelse når det etter gradvis å ha blitt litt mørkere, litt mørkere osv. plutselig blir mye lysere igjen og kikkerten blir skarp igjen. Spesielt gøy når det er dyr ute på enga. Det ble 3 timer hvor vi hele tiden så dyr, men feil kjønn/alder, før det kom dyr som passet med det som er igjen på kvoten. Med 3-12.56 kikkert kunne vi i de lyseste periodene nærmest se de i øynene på 50 meters hold og vi kunne godt telle takker på bukken. Kalven vi skulle ha fikk et perfekt lungeskudd på 50 meters hold, løp 10-15 meter før den gikk ned og var død. Ikke veid ennå, men antakelig over 30 kg.

Vel, etter å ha lest gjennom denne tråden, tror jeg at den kalveleveren jeg har i kjøleskapet blir bikkjemat og ikke leverpostei likevel. Og kanskje er det like bra. Hvor mye leverpostei trenger man egentlig?