Lucy

Jeg kjenner til to flokker. Flokken fra Aurskog/Høland (flytter seg sannsynligvis mellom der og Kongsvinger/svenskegrensa. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5755857.ece Jeg er ganske sikker på at vi har en familiegruppe til i det samme nærliggende området litt lenger nordøst mot grensa Auskog-Nes. Her er det yngling hvert år. http://www.raumnes.no/Nyheter/tabId/445 ... eView=true I tillegg er det aktivt i Sørum og Eidsvold-traktene. Om det er familiegrupper eller enslige/par vet jeg ikke. http://www.seogfinn.no/ingen-ulvejakt-i-s%C3%B8rum/

Det var bare et forslag. Venninna mi som passet min hund drev eget firma og hadde min hund med seg på jobb de første månedene. Og jeg vil understreke at jeg mener det er viktig å følge opp dette her så det ikke blir en pine for både hunden, deg og naboene Hvordan du løser det er opp til deg....

Hei, medium er nok veldig riktig til bilbruk. Jeg kjøpte Herkules single/ "terrierburet" til bilen til mine bordere og er kjempefornøyd. Det er pent, solid og helt lydløst. Og lavt nok til at jeg kan ha noe bagasje oppå i tillegg. Koster litt, men jeg har vært igjennom alt av bur og dette er bare helt knall.

Jeg synes det er for tidlig for ham å være så lenge alene... Tilvenning til ensomhet for en valp er ikke gjort på to uker, snarere 4-6 måneder og med sakte tilvenning. Jeg ville i alle fall vurdert om noen kan ha valpen for deg på dagtid en tid fremover eller i det minste luftet den en god tur midt på dagen så ikke dagen blir så lang og den får mulighet til å bli litt trøtt og fornøyd igjen. Går du for fort frem med dette kan det resultere i stress og angst og enorme problemer så det bør man ta seg god tid med fra starten av. Og har du mulighet til å forandre litt på valpens hverdag nå så sipper dere sannsynligvis problemer. Det er ikke å kimse av at hunder er flokkdyr og mistrives alene. De må lære det, på en god måte og de takler det veldig ulikt. Jeg vet om oppdrettere som ikke selger hunder til folk som er yrkesaktive....litt strengt kanskje selv om jeg ser hvor det kommer fra. Jeg har hatt dagvakt for den første hunden min i det første halvåret jeg hadde henne. De andre har hatt flere hunder å gå sammen med men da har de fått en god lufting av meg midt på dagen i lunsjen min som jeg har strekt ut. Om du har en studerende venn, bestemor/mor, snill nabo etc som kan avlaste på dagtid, så er det en bedre løsning enn å overlate den til seg selv i 8-10 timer hver dag. Kanskje noen her inne eller i andre miljøer kan stille opp også, man vet aldri.

I følge Animal Planet egner dachs seg best innendørs i små leiligheter og med egen dokasse fordi de ikke tåler å gå så mye også Breed all about it på AP er det dummeste programmet noensinne.... Men nok om det Har opplevd flere Breton i lydighetstrening og de virker å være relativt lettlærte, men alt er jo relativt. Dog meget aktive og litt rastløse i lydighetstrening men absolutt greie hunder. Jeg gikk sammen med en Breton og eier på appellmerkekurs i lydighet for noen år tilbake og de var veldig dyktige. Etter hva stebroren min sier så er det mye fin oppfølging å få i Bretonklubben og i miljøet generelt, det er visst veldig bra.

Her omkring må man søke om antall dyr/kjøpe kort, og ha tillatelse fra grunneier eller forening såvidt meg bekjent.

Jâmten på elglaget vårt har hatt bilyd på hjertet hele livet, er gråhårig i barten og over 8 år gammel, men jager elg som bare dèt hver høst og sykles med flere ggr i uka hele året så det trenger ikke være noen dødspakt. Dachsen til noen jeg kjenner ble ikke så gammel men hadde også mange gode rådysesonger før han ble alvorlig syk på grunn av kennelhoste. Tror jeg ville gjort som tipset over, gått til en ekstra veterinær/spesialist for å vite mer om hva det kan bety. Gitt henne denne sesongen og evt vurdert om det bør bli en ny valp dersom hun ikke fungerer eller vil orke å jakte. Hun er fortsatt ung og det er ikke nødvendigvis håpløst mtp alder og jaktegenskapene ennå. Hvis hjertet viser seg å være for svakt kan det jo være en avgjørende faktor for deg om hun bør nedgraderes til kosehund hos dere eller andre. Avlive henne uten at hun er alvorlig syk synes jeg er kynisk dersom det finnes gode alternativer. Kunne egentlig tenkt meg å adoptere henne selv, dersom jeg hadde hatt tillatelse til å ha flere hunder av samboern

Jeg synes det høres ut som at hun trenger en del mer motivasjon enn gjennomsnittet, men det er ikke sikkert alt håp er ute fordèt. At du prøver det meste og at det allikevel går tregt. Men jeg synes det er positivt at Minnie sporer og viser såpass interesse, forhåpentligvis er det noe som må "løsne" for henne. Jeg har opplevd hunder som sporer noen meter og finner på andre ting om de enten ikke skjønner hva som er i andre enden eller ikke bryr seg. Hvis hun sporer over lengre tid er det ikke noe dårlig tegn. Derfor tenker jeg at hun kanskje må få noen flere opplevelser av en mer reell jaktsituasjon, få opp adrenalinet mer. Et dyr som har vært dødt noen timer (?) er veldig dødt og ikke like spennende for en hund som ikke har skikkelig tenninga, tror jeg. Men en god måte å gjøre henne trygg på viltet på allikevel, for lukta fra det døde viltet kan skremme en ung hund til å begynne med. Det er mine erfaringer/ teorier... Det siste du skriver om å arve manglende jaktegenskaper tror jeg ikke har like mye å si, heller motsatt. At en viltfokusert hund kan smitte over sin iver på andre. Er du veldig nær ved å gi opp eller vil prøve noe mer, kan det kanskje være en annen kyndig hundejeger/jakthundtrener som kan trene litt med henne for å se hva h'n mener bor i henne? Som du sier kan hun sikkert bli en prima kosehund for ikke-jegere, men dersom du får det til å løsne for henne så hadde jo det vært det beste...

Jeg synes det virker som om hun kan mangle motivasjon. Har hun fått være med på fall? Kanskje til og med ragging? Har dere gått spor og latt henne få rådyrskank eller hareskinn som belønning? Jeg har sett at disse tingene hjelper på å tenne mine bordere i alle fall... Har dere sporet opp dyr så hun har sett det foran seg i line og fått ros for det? Gå spor med henne og ros henne når hun jobber godt, vis henne at du er fornøyd når hun sporer riktig dyr. Jeg vet ikke om det er noen gode tips til dere, men jeg ville prøvd på å gi henne noen reale oppturer Hvis det er sånn at hun er usikker på å jobbe alene, så kan det hende at det kan lønne seg å ha henne i lang sporline til dere har dyret foran dere før du slipper henne. Rose og oppmuntre henne når hun jobber godt, og fortelle henne hva du vil hun skal gjøre. Kanskje hun er for usikker på seg selv og på hva som ventes av henne. Kan også hende hun hadde respekt for den andre tispa når hun hadde los og ikke turte blande seg inn der. En annen ting jeg tenkte da jeg leste tråden din er at hun kanskje ikke er så miljøsterk generelt. Det er ikke bare skogstrening som er viktig med en ung hund, men all miljøtrening vil styrke en hunds psyke. By-trening, kjøpesentre, skoleområder, industri-bråk osv osv... Følg instinktene dine og gjør det du mener er best for deres del, men hun er en skjønn skapning så jeg håper det ordner seg

POINTER (skrevet på fb 2.11.11) Ung, svart og hvit pointer ble innlevert til Eidsvoll dyrepensjonat 6.9. Funnet på Statoil, Minnesund. Eier har ennå ikke meldt seg. Hunden er lydig, sosial og trivelig. Kanskje en oppdretter eller tidligere eier kan spores opp?

Tusen takk!! Ah, det var kjekt, skulle jeg gjøre noe sånt igjen er det greit å kunne fikse det sjøl. Den er jo så enkel at den er vanskelig, men nå fikk jeg det til. Takktakk

Midt under elgjakta fant vi ut at vi skulle sjekke om jaktradioen min sendte kraftig nok. Og det fant vi ut av. Og så trodde jeg at jeg kunne finne ut hvordan jaktradioen ellers fungerer. Og det fant jeg ikke ut av.... og da jegf skulle bruke den på jakt neste dag oppdaget jeg at alle sikringskanalene og svenskekanalene som var lagt inn på den på mystisk vis plutselig var blitt borte igjen Jeg har lest og lest, men finner ikke noe i manualen om hvordan jeg får dem frem igjen, jeg må ha slått av en eller annen funksjon? Noen som orker å lage en enkel forklaring til meg på hva jeg må gjøre for å finne dem igjen?

Har hatt noen opplevelser selv med bordere som havner i bråk. Terriere blir gjerne fyra opp litt ekstra om de får motstand og gir seg ikke nødvendigvis med det første, og det virker som at de ofte rent instinktivt "svarer" på tiltale heller enn å overgi seg. Dersom de ikke slipper taket i hverandre når man tar tak i begge hundene og forsøker å få dem fra hverandre, har jeg også lært dette med "kvelning", "drukning" , pepper (dersom man har det...) men har heldigvis foreløpig sluppet å ty til sånne midler. Klyping, balletak etc tviler jeg har noen hensikt på en sinna terrier om de først har låst seg på hverandre. To tisper jeg var med på å skille ble løftet raskt høyt opp i lufta og fikk noen skikkelige ørefiker av oss mens de hang i kinnet på hverandre og de slapp heldigvis etterhvert ... Det var bare jeg som blødde, jeg kan trygt si at det anbefales IKKE å i vanvare bruke fingrene for å få dem til å slippe bitetaket.... Å dra dem fra hverandre når de holder fast kan skade mer enn å holde dem til de slipper, vent heller til de skal feste nytt bitetak og fjern dem da om det går. Jeg tror forøvrig at dersom rangen og flokken på forhånd er harmonisk kan det gå bedre å la dem gjøre opp mindre uoverensstemmelser. men er det en besøkende hund, jypling eller mer alvorlige konflikter så bør de ikke få lov å ordne opp selv.

Jeg har ikke hatt elghund selv, men har nære bekjente med begge variantene. Slik jeg leser innlegget ditt høres det ut for meg at svart er nærmest deres kriterier. Den har halvparten av pelsmengde og -stellet, mer fredelig, loser ikke/bjeffer mindre eller ikke i det hele tatt og ikke minst avlet som stille bandhund, kontra grå som er en mer utpreget løshund. Min kjære kollega har en hannhund på fire år som er verdens mest avbalanserte jakthund - uten sidestykke. Han går løs på gården selv med villmarka innpå tunet, lydig som få (har gått ett hverdagslydighets-kurs da han var ung) snill med både husdyra, andre hunder, store og små folk, og ikke minst fungerer han som ettersøks og bandhund på jakt i tillegg. Jeg kan ikke snakke for alle svarthunder, men han er en fin hund og et flott eksemplar av rasen. Navn på oppdretter kan nok formidles hvis interesse. De gråhundene jeg kjenner er alle tiders familie og jakthunder, men de har mye mer lyd på tunet, og ikke minst mye mer pels! Og er nok mer selvstendige av hensyn til jaktformen de bedriver.

Man har selvfølgelig ingen garanti med dyr, men å godta aggresjon fordi det visstnok gir gode bruksegenskaper er helt hårreisende. Målet ved avl MÅ være hunder som er helt fri for aggresjon mot mennesker, og jeg tror man kan komme veldig nære målet uten å ødelegge bruksegenskapene. Aggresjon og selvforsvar er etter min mening to forskjellige ting. Selv om en hund er snill som et lam må den få lov til å ha en form for reaksjon for å forsvare seg eller barna sine dersom den blir satt i en presset situasjon. Jeg kan være enig i at man ikke skal tillate at hunder angriper som beste forsvar i hytt og gevær. Men jeg er opptatt av at man ikke må glemme at de er dyr, og reagerer som dyr. Vi kan ikke kue et dyr så ille at de ikke får lov til å si ifra under noen omstendigheter, det er ikke riktig. De må ha lov til å reagere på en sunn måte i visse situasjoner, som de ikke kan noe for. Det har ingen ting med aggresjon å gjøre etter min mening. Og hva er et bitt, hva er et angrep osv. Biter den så den gjør skade eller går til angrep er det noe mye mer alvorlig enn at den gir en advarsel.

Det er en helt spesiell setting i en valpekasse, akkurat som det er i en nybakt menneskemors favn. Man er fullstendig sårbar og gjerne både litt ekstra stresset og usikker, og når fremmede kommer blir det straks verre. Uansett fortjener enn ellers sunn og snill tispe frikort når hun selv ligger i kassa og passer på barna sine, uten tvil i min sjel. Og hun bør skjermes så lenge hun er i kassa med spevalper. Og små barn skal aldri leke med valper/hunder uten tilsyn mener jeg.... Det kan nok være at noen har kommentert til foreldrene i ettertid at det eneste riktige er å avlive en tispe som biter, når de har fått høre om saken fra den andre siden og at det er derfor de kommer med dette så sent.

Er det erfaringen like mye med med border eller gjelder det for et meste med tyskerne? Mulig mine er litt roligere med det at de ikke har blitt brukt så mye på jakt ...

Alle mine fire er stille, til og med Molly som du vet er heit var helt stum når vi gikk etter dyr.

Border terrieren er etter hva jeg vet brukt til slik jakt i opprinnelsen (krypjakt) og har ikke så lett for å lose. Jeg har selv trent litt på det, og det med hell etter både rådyr, rev og elg. Men NES er vel eksperten på smygjakt, særlig på hjortevilt, etter hva jeg vet, og en skikkelig trivelig rase det og Spørs litt hva slags hundetype som tiltaler deg også, og hva annet den kan/skal brukes til. Har ikke "spisshunder" generelt særs lett for å lose da..? Bortsett fra NES vet jeg ikke om så mange andre enn evt polarhundene som holder tyst? Og kanskje Karelsk ?

Er desverre uenig med deg i den påstanden der, for på søndag var sokkene, støvlene, sålene og ikke minst begge buksebena kliss våte etter trasking i myrer, og da hjalp det ikke med fire lag ull og jakker på overkroppen, skjelven ble jeg allikevel etter noen timer i ro. Og det pussige var at jeg kjente jo at jeg var godt dekket av klær og allikevel ble jegsnikende kald kun på grunn av kalde ben. Så det at kalde ben trekker varmen ut av kroppen er ikke lenger bare en myte for meg Blir spennende å teste mine nye Tay til helga nå og se om bena mine holder bedre på varmen med dem. Og jeg håper jeg kan få reklamere på mine Varg, for jeg har vært veldig fornøyd med dem helt til de sprakk....

Jeg kjøpte dem på messa i fjor vår, og har ikke kvitteringen...så jeg vet ikke hvilken forhandler det var. Men jegs endte en mail til importøren så får jeg se om jeg får noe svar...

Jeg ser det er mange her inne med erfaringer omkring både Varg og MuckBoot. Jeg har hatt mine Varg (Raste eller Iso - jeg veit neimen ikke helt hvilken utgave jeg har) og etter ca 1 års bruk tar de inn vann. Det passet utrolig dårlig første helg i elgjakta med alle myrene søkkfulle av vann. Kald og våt på bena, og lærstøvler som ikke tørker før det har gått ei lita uka. Jeg må ha noe annet på bena rett og slett, og med så våte jaktmarker som er nå så var jeg litt misunnelig på de som hadde "gummistøvler" i helga. Jeg tok en snartur til sentrum av bygda og endte opp med å raske med meg et par Muck Boot Tay Mid http://www.sandefjordsko.no/katalog/fritidssko/stovler/muckboot/id/15786 Jeg sliter veldig med at jeg blir litt klam og veldig kald når jeg sitter rolig på post, det slår aldri feil. Jeg oppdaget etter kjøpet at det finnes MB som er laget for enda kaldere dager, ned til minus 25-40C, og lurer nå på om det er noen av dere som kan fortelle meg om Tay er et smart valg til elgjakt i oktober, eller om det hadde lønt seg å bestille et par Tay Sport som er mer foret, eller Angara Thermo Sport som er ekstremutgaven. Varm blir man jo uansett når man går, spørsmålet er hvor uhorvelig varmt det blir..., og ikke minst hvor kaldt det blir når man sitter rolig og får kalde/klamme føtter... Vil Tay som jeg har kjøpt duge, gjerne bedre enn for eksempel et par "vanlige" fjell/tur/jaktstøvler a la Rastegaisa/Isogaisa eller annet tilsvarende med tanke på temperatur og komfort? At de er stivere og litt glattere å gå med må jeg nok leve med. Jeg har kjøpt to nummer for store støvler, og skal ha tykk lammeullsåle og FK sine tette ullsokker oppi har jeg tenkt... nå gidder jeg ikke sitte og skjelve på post til helga Men jeg venter litt med å ta dem i bruk til jeg er sikker på at de er et smart valg kontra de to andre utgavene, for da kan jeg sikkert bytte. Alternativet jeg kom til etter helga var "gummistøvler" a la MB, eller vannavvisende gamasjer og dertil varmeposer, men uansett er det like viktig at skoene ikke lekker vann oppå og rundt sålen som mine gjør når man stamper i myrer, og "vanntette" jaktstøvler som faktisk holder hva de lover er jeg blitt litt mer skeptisk til... Hva tror dere er lurt å gjøre?

Jeg fant en link, og utifra den leser jeg det slik at du ikke er søknadspliktig, men vurder selv http://www.ullensaker.kommune.no/getfil ... d_id/13401

Jeg vet ikke om Ullensaker har særegne regler, men om du eier egen hage/eiendom og ikke skal støpe, bygge eller på annen måte fastmontere noe permanent eller enormt, så er det neppe noe problem. Inne på byggefelt kan det være litt strengere regler av hensyn til nabo-eiendom vet jeg, men jeg tror det gjelder bare permanente bygg, ikke en hundegård. Har du naboer tett på kan det være greit å ha tillatelse fra enten dem eller kommunen... Er det en som settes opp av elementer kan den endres på i verste fall.

Bruker trebeint jaktstol av lang modell (er lang) Stolsekker er vel lagd av jaktmotstandere da ingen av de er høye nok slik at man har brattere benvinkel enn 90 grader. Noe som resulterer i at man lager stor bevegelse hvis man evt. må reise seg for å få løsnet skudd. Bergans selger nå stolen som følger med Tuva jaktsekken løst http://www.bergans.no/produkter/default ... ng%20Chair" target="_blank Denne er altfor lav for meg Lucy så du får svippe innom og teste min engang du skal rundt Bjerkebanen Sier takk for det E.J. den så ikke dum ut den, går det an å sitte sideveis på den eller er den beregnet å sitte "overskrevs"? Jeg fikk kjøpt meg en trebeinstol forrige dagen med trekk under som gjør at den ikke synker så voldsomt, så jeg er ikke så "i beita" nå, men hvis den Tuva-stolen er god å sitte på så kan jeg vurdere den Har vel ikke tid til Bjerke du nå, som jakta er i gang