Lucy

Det bor en optiker på Årnes som er dyktig på skytebriller og tilpassing av dette. Tofte Optikk har hjulpet folk fra hele landet og blir anbefalt av børsemakere. Selv har jeg kjøpt avstandsbriller med romslige glass til min far (riflejeger) som har rundet de 60 og han er meget fornøyd. Til pistolskyttere kan en skytebrille av merke Knoblock ofte gjøre susen. Det høres ut som han bør til optiker, og da til en optiker som kan dette smale faget skyting. Det er bare to jeg vet om som driver med dette i særlig grad og den ene er Tofte, den andre lurer jeg på om er i Arendal eller deromkring.

Jeg har hatt to kuler i nakken i et par år. De har kommet og gått, men de ble ikke helt borte før etter et par år. De klødde litt, og de verket litt og var plagsomme nok. Andre symptomer kjenner jeg ikke til.

Dette er jeg uenig i. On topic er jeg enig i med flertallet om at et valpekurs e.l. ikke vil skade hundens naturlige instinkter. Tvert imot vil jeg si du får en mye enklere hund å jakte med etter å ha fått satt på plass grunnleggende samarbeid, kontakt og komandoer som også er praktisk i jaktsammenheng. På kurs lærer du hunden din å høre på deg selv om det er andre hunder og folk rundt og du får hjelp til innlæringsmetoder og tips til trening som lønner seg både i hverdagen og under jakt. Noen holder rase-eller bruksrettede kurs, andre holder åpne kurs. Snakk med noen i ditt miljø hvis det er spesielle ønsker i forbindelse med kursingen, eller prøv vanlige kurs via hundeskoler, raseklubb etc. De færreste moderne kursholdere bruker dårlige prinsipper i dag såvidt jeg vet men det er kjekt å forhøre seg.

Dette er noe av det dummeste jeg har hørt. Dersom dette stemmer bør sikkert flere titalls eller hundretalls hunde-eiere i kommunen få samme brev, kommunen kan jo ikke kreve at en hunde-eier skal kvitte seg med hundene bare fordi noen synes det uten å ha reelle argumenter... Kommunen har etter hva jeg har skjønt ingen beviser for saken, men krever at hundeholdet skal opphøre på grunn av en surpomp sine høyst personlige meninger? Og dette er vedtatt under feil etat og feil paragraf? Advokatmat, eller motanmeldelse for trakassering kunne kanskje fungert? Og mediadekning på full guffe. Dette er jo fullstendig urimelig. Det er nok lurt å skrive noen brev til noen nå før fristen går ut, så ikke kommunen kan anmelde deg for ulovlig hundehold eller brudd på kommunens bestemmelser etc. Hva med å invitere en representant for mattilsynet for å lage en rapport på hundenes velferd og støynivå, signatur fra alle nære naboer og deretter dokumentere at hundene er innendørs om natta (...?) , at gjerdet er innenfor godkjent høyde, at grenser eller andre byggeforskrifter er fulgt, og på den måten plukke ned klagen bit for bit....? De har såvidt jeg skjønner ingen god sak, men kan du ikke bevise dine rettigheter så kan du risikere å tape allikevel hvis de ikke gir seg.

Kanskje OT, men et lite tips er å ikke handle av brukere som er lite aktive eller nyregistrerte, slik at man velger de man kjenner historikken til og kanskje litt holdningene til også dersom de skriver en del. Har erfaring fra andre forum, og dette er i alle fall min sikkerhet i slike saker ... Har gått bra så langt.

Tusen takk for mange gode råd, inmari fint å få litt tips å gå etter! Alt noteres

Jeg vil begynne med å si hei Jeg har vært medlem en stund men ikke så aktiv, leser mer enn jeg skriver og forsøker å tilegne meg kunnskap. Jeg er ei jente på 30 som har fått mer og mer sans for jakt og friluftsaktiviteter med hund, men har ikke utøvet jakt selv enda. Jeg tok jegerprøven i fjor men har måttet vente med å skaffe meg eget jaktvåpen. Nå har jeg fått flere tilbud om å jakte og skjønner at jeg bare må få ut finger'n og sette igang med skytetrening og da melder jo behov for våpen seg.... Jeg lurer på om noen her vil hjelpe meg litt på vei med å foreslå noen fine nybegynnervåpen i økonomiklassen (evt brukt) så jeg har noe å komme i gang med? Jeg er ikke så "langlemmet" (ca 160 cm) så jeg bør ha et egnet "damevåpen", lett vekt og lett å håndtere. Riflen er ment å brukes i hovedsak på elg samt muligens rådyr. Kaliber er jeg heller ikke sikker på men har fått tips om å gå for kalibre som gir et lettere våpen med mindre rekyl selv om det er effektivt på elg, og hvor det er lite problemer med å få tak i ammunisjon. Jeg har foreløpig lite kunnskap og erfaring med våpen og ammunisjon og setter pris på innspill og forslag om dette. Om noen vil foreslå ei passende begynner-hagle for rev og div småvilt, med fri løpsvelger, er jeg interessert i det også.

Jeg tror ikke du må ha en DSG for å få til dette. Hi-terrier f eks med litt grunnleggende trening kan bli en like bra hund. Det må selvsagt være et individ som har interesse for dette, men normalt skal det være i en hi-terriers natur.

Spørs kanskje på hva slags søk hunden skal utføre, for krevende og langtidig søk krever en konsentrert hund, de mest hypre kan miste sporet . Jeg vil allikevel tro at de fleste arbeidsterrierne er gode på søk generelt sett, og de har bra nese og teft for søk om det er noe interessant de søker etter. Mine bordere søker som bare det, og det kan være mine ting jeg ber de søke etter, mat, katter, blod, pølse, fotspor, viltspor osv. Har "desverre" hverken rotter eller andre skadedyr hjemme som de kan jakte på men hadde de fått teften for det hadde det gått fort. Bordere med mer erfaring knerter gnagere veldig effektivt har jeg sett

Hvis jeg skal tørre å komme med ren gjetning når det gjelder avelsstrategien fra tidligere tider så var den svært enkelt dog komplisert? Gode hunder gikk i avel, dårlige hunder gikk på dunken. Hvorvidt de var naturtalent eller tillærte talenter; det ble vel gjort en vurdering av potensialet, om man gadd å satse på bikkja eller ei. Dårlige arbeidshunder ble ikke spart på eller avlet på. Og dugeligheten ble nok vurdert av eieren selv, fungerte hunden slik den skulle, eller var den ubrukelig? Men i avlen gikk de hundene som hadde det beste ryktet. Dersom en oppdretter var ute etter å få inn spesielle egenskaper i sine hunder ble disse hentet inn, enten det var gemytt eller utseende det var snakk om. Jeg tror ikke at en dårlig hund kun gir dårlige avkom, men man må vurdere hva den er dårlig på og hvor viktig eller hvor sterkt representert den gitte svakheten er i hundens linjer. Og en vurdering av avelsdyrene blir til syvende og sist en subjektiv vurdering av oppdretter, og man har lyst til å bringe nettopp den hundens kvaliteter videre. Om det er alle eller noen viktige egenskaper, vel, man får skjelden alt i ei pakke...... Skal man ta hensyn til genetiske egenskaper må man først og fremst se på avelsdyret og ikke slekta. Men dersom avelsdyret ikke representerer slekta for øvrig kan man sikkert akseptere "avvik" i større grad dersom den har noen viktige kvaliteter. NB: Dette er bare en påstand

Jeg har etter tips herfra kjøpt og lest boka Rev og Revejakt av Morten Kraabøl. En ting jeg egentlig ikke har fått noe svar på og som har forundret meg hvert år er denne skrikinga til reven. Jeg våknet i natt av en rev som løp rundt på vegen rett utenfor huset og skrek og skrek. Den virket forstyrret, løp litt i ring, så seg stadig tilbake men løpt hele tiden litt vekk fra retningen den kom fra. Nå sitter jeg og hører på trolig den samme reven. Den holder seg i et visst område, skriker med ca 4 sekunders mellomrom. Litt pussig når de driver slik så nær folk og trafkk, som regel begynner det senere om kvelden, natten eller tidlig om morgenen. Og de kan holde på slik lenge. Er det for å lokke til seg hunnrev? Eller er det frustrasjon fordi de blir jaget fra moren? Er den sulten...? Eller er det noe helt annet? Er det voksne rever som driver slik eller er det ungrever?

I tillegg til feks dachs og basset, hva med beagle? Den skal visst være en prima familiehund ved siden av jakt, men jeg vet ikke hvor mye de blir brukt til ettersøk? Mange terrierraser kan vel også egne seg til det formålet. Og, lykke til! Selv om dere er presset på tid - ikke la det gjøre valget/kjøpet hastig, det vil dere risikere å angre på.

Jeg har en terrier som begynte treningen som redningshund og sporet etter mennesker. Etter en tid sluttet jeg med redning og gikk over til blodspor. Jeg oppdaget med en gang at hunden faktisk valgte å spore blodet der blodsporet lå godt ut til siden for mine (sporleggers) fotspor. Jeg har opplevd at sportreningen hun har fått tidligere har vært et stort pluss for hun er nøye og selektiv. Hun fikk to førstepremier på blodpsor i høst. Du vil nok oppdage om hunden har interesse for blodsporet eller ei når dere prøver, men i utgangspunktet er det fullt mulig at dette fungerer utmerket

Bare hyggelig, og lykke til

Hvor bor du? Jeg vet at det er et ved Drøbak og et ved Elverum...men det sikreste er nok å kontakte hi-komiteen i NTK, de kan svare deg konkret på akkurat disse tingene

Jeg har ikke erfaring med apport i jaktsituasjon eller apport-trening på fulgehunder, men vet at denne metoden jeg har lært fungerer på alle raser i ren apport-innlæring i alle fall. Jeg har jo ikke en typisk apport-rase selv, men de apporterer nå av lyst, og den eldste med best innlæring apporterte senest i dag en malerkost jeg hadde mistet under inngangstrappen Jeg har hunden sittende foran meg. Jeg har apporten i en hånd, og noe skikkelig godis eller favorittleke i andre hånden. Nøkkelen for å få godis eller leke er i begynnelsen bare å berøre apporten. Etterhvert som dette har løsnet øker jeg vanskelighetsgraden, fra å berøre med snuta, til å åpne munnen, til å berøre med tennene, til å bite lett, til å bite tak, til å bite og holde lett, og så til å bite og holde. Når hunden skjønner at den bør holde litt senker jeg apporten mot bakken så den ikke lenger er midt foran snuta. Når hunden forstår at den må finne apporten legger jeg den lenger og lenger vekk. men den må ALLTID være i min hånd før hunden får respons fra meg i form av ros, og belønning når den gjør rett. Underveis er jeg nøye på å totalt ignorere tafatte forsøk, og rose enhver interesse for apporten. Belønning skjer kun når hunden gjør det jeg vil, men ros kommer akkurat når hunden prøver å forstå og prøver å gjøre det som er riktig for å forsterke og motivere den reaksjonen jeg er ute etter. Jeg er nøye på å gjøre dette i korte økter, for hvis hunden mister motet eller interessen er dette håpløst. korte økter og avslutter med at hunden lykkes hver gang og får belønning og lek. Jeg går også tilbake i vanskelighetsgrad for å forsterke dette og øke selvtilliten til hunden. Hvis hunden ikke skjønner at den skal reagere på apporten - bare fokuserer på belønningen i andre hånden, gjør jeg en liten bevegelse med apporten for å trigge en reaksjon. Da vil de som regel alltid stikke snuta borttil i farten - og det belønner jeg. Jeg sier minst mulig, bare roser og oppmuntrer forsiktig/lavt, jeg korrigerer aldri med "nei" for det vil gjøre hunden usikker. Fordi hunden alltid oppnår suksess ved å kjenne at jeg tar apporten ved å stryke under haka og si "takk" og alltid ignoreres når den slipper for tidlig forsterker jeg god apportering. Jeg har også begynt å vente med å ta apporten og si "hold" før jeg tar den og belønner, for å øke interessen for å bære. Tror dette er det som kalles baklengskjeding, dvs hovedfokuset er på målet - at jeg har apporten, og så lærer jeg hunden mer og mer av det som fører til apporteringen etterhvert. Kun positiv forsterking, og det har fungert for meg og mine hunder i alle fall og er relativt raskt å lære inn også. Men jeg tør ikke påstå at det er den beste metoden for alle, selv om jeg anbefaler å prøve....

Jeg har boka Fra valp til voksen av R Shultze, det er en veldig god bok det. Den er noe rettet mot vorsteh som er hennes rase, men absolutt mye nyttig lesestoff fra en erfaren dame. Jeg har boka Klikkertrening, men jeg har ikke klart å etablere klikking som en treningsform. Tror jeg bør gå klikker kurs for å få til det, men synes jeg klarer meg greit uten.... Hvis du er motivert til å bruke klikker så er det ikke dumt å ha basiskunnskap på plass og begynne med klikkerinnlæring tidlig tror jeg. Jeg har boka På talefot med hunden av T Rugaas. Det er en interressant bok om hundens signaler, og jeg er helt enig i at det er viktig for en hundeeier å kjenne hundenes signaler. Men jeg er litt uenig i hvordan forfatteren mener vi skal dra nytte av denne kunnskapen... Halve boka er bra, resten er et diskusjonsspørsmål mener jeg... Kanskje denne er vel så bra: Snakk med hunden Jeg har ei bok som heter Hundeeierens første håndbok, en kjekk førstebok det også. Og som jeg skrev i en annen tråd, så er boka Atferdstrening og aktiviteter av Ernst Evensen heller ikke dum. Men den tar for seg litt andre ting enn det du spør etter forsåvidt.

Dressurkurs er slett ikke dumt! I tillegg til at du og hunden garantert vil lære noe nyttig på et slikt kurs, vil du få noen innspill til trening du kan holde på med hjemme når du og hunden ønsker å finne på noe innendørs eller ute i hagen en ettermiddag. Jeg bruker det jeg har lært av lydighetstrening som mental aktivisering. Terpe på lydighetsøvelser. En mental aktivisering som ikke krever hverken mye plass eller mange rekvisitter. I tillegg har jeg gått sammen med noen venner og fått låne en offentlig parkeringsplass som vi trener sammen på en dag i uka i vinterhalvåret. Der er det alltid opplyst og måkt for snø En elghundfører jeg kjenner deltok på et dressurkurs spesielt beregnet på elghunder, og han syntes det var veldig kjekt. Ellers kan man finne på f eks: Apport-trening. Neseprøve (Lp-aktivitet) søke etter "tapt gjenstand" med apportering ( jeg gjemmer en leke eller en spesiell apporteringsgjenstand - kan jo være en elgklov - bak en busk i hagen, eller i huset - eks bak en puff- og ber hunden finne den og avlevere den). Frisbee el. ballkasting med apportering Snørekjøring (?) Det finnes også ulike "mindgames" som å klare å få tak i en godbit ved å velte eks en kopp el. en blomsterpotte som står oppå, vente med å ta godbit mellom labbene eller på nesa, snurre rundt og slike triks. Ikke bare kan det være morsomt, men det pleier å virke beroligende på hunden med litt hjernetrim. Les gjerne boka "Atferdstrening og aktiviteter" av Ernst Evensen, Landbruksforlaget. En fin bok om akkurat disse tingene

Her har det hittil gått fint med tre tisper med jevn alders-stigning. men jeg hører andre si at om to tisper først blir skikkelig lei hverandre kan man aldri la dem ordne opp, fordi de kan sloss til de dreper hverandre, i motsetning til hanner. Om det er så ille vet jeg ikke, men vil ikke prøve det heller... Slik jeg har skjønt det så pleier hanner normalt å finne ut av hverandre og gi seg og akseptere rang, mens tisper nærmest vil gå for å eliminere motstanden... Det kommer sikkert også litt an på viljestyrken til hundene, alder og årsak. Jeg ville vært særlig på vakt om to av mine tisper først begynte å skule på hverandre.

Jeg ville ikke ha "straffet" hunden med nakkeristing etc i den sammenhengen. Siden hun legger på ørene og stirrer høres hun litt usikker ut. Det kan være noe hun vil, og at det på den måten kan sammenliknes med utfordring, men ikke i så voldsomt negativ sammenheng. Bortsett fra at det ikke bør oppmuntres selvsagt. Ene tispa mi gjør nøyaktig det samme og det er når hun kjeder seg eller venter på at noe skal skje og jeg ikke gjør tegn til å gjøre det hun vil. Det er fryktelig irriterende når hun gjør det, det kommer ett skarpt bjeff som jeg alltid skvetter av. Jeg tror i ditt tilfelle at du kveler denne oppførselen best ved å ignorere den og evt sette henne på kjøkkenet til hun gir seg slik du gjør. Om du ikke synes det hjelper enda, er jeg sikker på at hun gir seg etterhvert som det synker inn at hun bare oppnår "kjøkkentjeneste"... Hvis ikke svaret er at det er en hvileløs sjel i huset ditt som hun ser og vil advare deg mot da...

Jeg blir glad når jeg leser om en så flink og seriøs oppdretter og en så entusiastisk valpekjøper, det er slik det skal være! Kjempeflotte bilder og herlige hunder også, moro å følge med her Lykke til fremover begge to

Jeg kjenner en oppdretter som har lang erfaring med å selge bordere til klovviltjakt. "Problemet" med rasen er at en del ikke har den riktige losen ved drev, de er avlet for å lose under bakken. Jeg har ikke hørt konkret om bordere som ikke jager, og de har jo normalt jaktinstinktet i behold. Mine er veldig interesserte i vilt, og det stemmer godt med de fleste andre borderne jeg kjenner. Hvis formålet er drevjakt og de blir trent på det som en annen allrounder, skulle man tro de fungerer greit på det, selv om de muligens vil ha et noe ulikt drev fra andre drevraser. Jeg kan sikkert formidle kontakt hvis noen er interessert i å vite mer om bordere som brukes på denne måten.

Litt ekstra reklame: Må nesten legge til at det er en inmari trivelig rase sosialt sett. Går godt med andre hunder og barn, er lydhør for hverdagslydighet og fungerer utmerket som familiehund. Utmerker seg som god agilityhund etc, alt i i tillegg til å fungere som jakthund. Jeg har trent eldste tispa mi først som redningshund, deretter på agility og blodspor, og alt er like moro. Hun er et arbeidsjern som liker å bruke hodet. Hjemme er hun familiehunden som helst ligger under dyna eller på fanget Hun tok to 1.premier på blodspor i løpet av ei uke nå sent i høst, målet er NVch og ettersøksgodkjenning til våren. Bare spør om du ønsker å vite mer. Vet også om kommende kull på østlandet utover ( ikke fra meg ) .

Border terrier er brukt som en allrounder, dog har den sitt spesialfelt som hi-hund. Ikke alle bordere loser, og de er ikke naturlig lang-drivende, men har et snitt-drev på 5-20 minutter er jeg blitt fortalt. Den er solgt til hjortejegere på vestlandet og er populær der, og blir også brukt på elg og rådyr i tillegg til hi-jakt. Det er en del bordere som er blitt godkjente ettersøkshunder her i landet , de har bra nese! Og de er uten tvil en hund som tar seg godt frem i terrenget. Det står utfyllende info om jakt og bruksegenskaper til border terrier på www.borderterriernorge.com Lucy/BT-entusiast

Det at du skriver "om det så er siste ulven i Norge" er viktig å ta med her tror jeg, for ved å knerte alle individer som flytter på seg kan etter min antagelse veldig fort bety at man tar bort etableringsgrunnlag av fruktbare par, deler opp suksessfulle par og evt kanskje også bidrar til innavl. Det er vel i første rekke ungulver som vandrer for å finne nye territorier, men det kan være at en alfa følger hjortevilt ut av våre definerte frisoner - som neppe samsvarer med ulvens eget territorie. Jeg synes dette med soner er like rart som gjerder. men om det er rett eller galt kan jeg ikke svare på. Dette er jeg absolutt enig i, og dette bør gjelde alt av vilt. Heller samarbeide med andre land med bredere erfaring enn å "finne opp hjulet" flere ganger bare for å se at det er like rundt hver gang... Hvis du tenker på at de skal slutte med den vanligste norske sauerasen til fordel for ur-rase sau med bedre utviklet forsvar, er det vel litt drøyt å sammenlikne en hundeoppdretter som må begynne med høner...? He he... Det er kanskje bedre å se på det som bevaring av norsk historie og tradisjon her også?