Lucy

Jeg er igrunnen "pro" jeg, og bor langt i fra noen by, rettere midt i jaktterreng med både ulv og bjørn (bare for å ha understreket det, siden det hele tiden antydes at ingen bygdetullinger er for ulv, da må man være vestkantfrue uten rå jord under hæla ....) Inntil noen får meg til å snu er jeg av den oppfatning at naturen har rett til å eksistere i større eller mindre grad uten at vi skal utradere alt som ikke passer vår livvstil. Jeg er skeptisk til gjerde fordi jeg er redd det vil ha for store begrensninger for naturlig levevei for alle villdyr, ikke bare rovdyra. Ser man langs gjerdene i Australia og afrika (?) er det fryktlig mange dyr som dør langs gjerdene. Men naturen her er selvsagt annerledes ... jeg liker ikke at man må gripe inn i naturen for mye, den er så sårbar og jeg tror ikke vi mennesker klarer å se for oss alle konsekvensene vi påfører den. Jeg får vondt når jeg ser elg stå og sture ved viltgjerdene langs E6 selv om jeg vet at alternativet i grunnen er verre.... Det er så unaturlig å stenge viltet fra friheten de er skapt for. Men etter å ha lest hva som blir skrevet om ulvens historie etc her vet jeg heller ikke sikkert hvem som har størst rettighet på landet -ulven eller vi. Det virker som om det er mye synsing og troing fra begge leire (meg inkludert selvsagt, jeg er heller ikke biolog eller historieforsker) så jeg har ikke blitt så mye klokere enda. Nå ser jeg at jeg iblandt skriver som om jeg nærmest er en dyrevernsekstremist, det er ikke meningen. Jeg prøver bare å være ærlig og realistisk, og selv om jeg skriver min forestilling om saken her, så er jeg klar over at jeg kan ta feil ihht hva som er den beste løsningen, og søker mest å finne svar på det som de fleste andre her.

ja sånn var det kanskje ja to av tre rette er vel ikke sååå galt...

Hvis Norge og Sverige går sammen om det, så skulle det være mulig. Spørsmålet er hvor kravstor man er når det gjelder et "velfungerende økosystem". Må det være 100% uavhengig av menneskelig inngripen? Det burde egentlig ikke være et krav, ettersom den ulven vi har fritt rundt i landet heller ikke fungerer uten at vi griper inn gjevnt og trutt. Jeg snakker ikke om at det skal være utallige ulv, for det vil alltids måtte være begrensninger. Men et område som er stort nok til å ha et gitt antall ulv (for eksempel det vi har liksom forpliktet oss til). Blir ulv populasjonen for stor, ja så får de som styrer parken gå inn og ta ut det antall ulv som trengs for å holde en balanse med antall byttedyr. Alternativet med å ha ulv fritt i norge fungerer åpenbart ikke, og kommer heller ikke til å fungere i fremtiden. Norge er rett og slett ikke ubebodd og vill nok til det. Selv om det faktumet knuser drømmen til en del natur-romantikkere... Mye mulig at det er for romatisk å tro at det vil fungere å la naturen gå sin gang, men jeg er overbevist om at naturen er best skapt slik at den regulerer seg selv. At vi mennesker nå har tatt så mye kontroll i naturen at vi tror/vet det motsatte, gjør ikke saken noe bedre. Jeg tror at om vi regulerer viltet der det er noe tynt grunnlag i fra før vil vi risikere å ende med en meget svak og dårlig stamme. Mye mulig det er uungåelig...? Trist å se villmark "falle sammen" ihvertfall. Men, så er det vel også noe med evolusjon, den skjer også i naturen. Noen nevnte mamuter, sabeltanntigre etc. Jeg ser jo at det har vært en naturlig evolusjon i alle tider, spørsmålet er kanskje - når er det naturlig, og når bør det unngås?

Men klarer vi her i skandinavia å gjerde inn store nok områder til å få et velfungerende økosystem? Skeptisk.....

Jeg har kommet sent i denne debatten og får lese meg opp etterhvert... Men jeg ønsker å stille spørsmål som sammenlikner truslene vi har med andre land. Jeg ser det er sammenliknet det å bo med ulv og svart mamba, men det ble ikke fulgt opp etterpå...? I Norge har vi i grunn bare to store rovdyr som utgjør noen større trussel for mennesker og våre tamdyr/husdyr inkl hund; ulv og Bjørn. I debatten sitter jeg igjen med dette inntrykket av at motstanderne absolutt ikke ser noen verdi av å ha truende rovdyr i Norsk natur og aller helst vil utrydde dem totalt. Jeg må være dum, for jeg har enda ikke skjønt hvorfor det er så mye vanskeligere for oss å leve med ulv og bjørn enn for våre naboland. Eller for å dra det enda lenger, Afrika sliter med leoparder, løver, hyener, geoparder, slanger m.fl. som alle truer deres tamdyr. Men i disse landene og i resten av verden for øvrig (jada nordmenn også!!) kjemper for at disse dyrene skal få leve på tross av at de truer bøndene. I Thailand og Kina (er det ikke der da?) dreper tigre mennesker hvert år, men disse dyrene tas ikke ut før de har drept noen. De er utryddingstruede og blir bevart så langt de kan, selv om de er livsfarlige. I mange sydlige land lever folk med kjempereptiler, store truende rovdyr, mindre men vel så farlige dyr etc, men jeg har ikke oppfattet at det er snakk om å utrydde alt som er farlig. De flyttes, voktes og av og til fanges/drepes, men de tømmer ikke landet for disse skapningene. Verdien av å ha rovdyrene her i landet er for meg vissheten om at vi tar vare på Norsk villmark, Norsk natur og Norsk historie, slik som mange andre land tar vare på sitt. Jeg kan ikke finne noen bedre forklaring på hvorfor jeg er for ulv og bjørn enn nettopp dette. Jeg ser helt klart ulempene med å ha truende dyr i bakgården (jada, jeg har nemlig det!), men å tømme Norge for disse flotte dyrene synes jeg blir helt galt. Noen løsning på problemene har jeg desverre heller ikke, men kanskje det finnes i andre land med bedre erfaring enn oss i å håndtere denne problematikken...?

Synes det er veldig fornuftig å spørre om pris og kilder til god onformasjon. Det er viktig å være forberedt! Det er greit å vite at det koster litt penger å ha hund, for det gjør det. Ikke alle som tar det med i beregningen, og det er det hunder som lider under. Bøker er heller ingen dårlig investering. Søk litt etter hundebøker i f eks www.bokkilden.no , og det vil også fort bli dyrt

Jeg har aldri hørt noe annet enn at kokt ris er bra. Det er mye proteiner i det, så det kan være "fetende", men det er mildt for magen så det blri gjerne anbefalt som diarèmat etc

Jeg synes det er viktig å vite hva som er god og riktig mat for hunder, akkurat som oss mennesker. Hunder er ikke mennesker og jeg velger ut ifra det å tro at hunder heller ikke har godt av å leve på menneskemat. Jeg vet om ei jente i UK som levde ca 12- 14 år utelukkende på pommes frites pga en magesykdom. Jeg vet at det er mange andre voksne som barn som lever greit på pizza, burgere, brus, og bare to måltider i døgnet. Hvis de i tillegg beveger seg litt vil man kanskje ikke se det på dem heller. Men kom ikke og fortell meg at dette er like bra som grovt brød, rent kjøtt, egg og fisk... Når noen mener å ha funnet ut at sjokolade, druer, løk, koffein og alkohol kan være skadelig for hunder generelt, ser jeg ikke poeng i å kverulere på det. Det er uansett ikke hundemat, og vi har så utrolig mange bedre alternativer å gi hundene våre i dag! Slik ser jeg det....

Kan det være et tips å legge igjen f.eks ei jakke og litt tørrfôr på en lur plass? Kanskje hunden finner det og blir værende i nærheten av det...? Blir helt dårlig når jeg hører om sånt, og spesielt når hunden er så ung. Håper det går bra til slutt. Ikke gi opp! Skulle gjerne vært med og lett hvis jeg hadde kunnet.

Veeel, ryktene sier at blandingshunder er friskere enn renrasede, men jeg vil tro det er en sjangsespill å gamble på. Både schæfer og labrador har sine rasebetingede sykdommer, og begge raser er belastet med HD og div hudproblemer, allergier så vidt jeg vet. Du kan risikere å få dobbelt opp med arvestoffer i en slik blanding også, og dermed får du en like belastet blandingshund som rasehund. Det går evt an å være nøye på eierne av foreldredyrene og spørre ut om genene i begge linjene, og håpe på ærlig svar... En annen viktig ting å ta med i betraktningen er rasenes individuelle egenskaper, og hva du kan få ved å blande dem. Her er det vanskelig å spå noe som helst, mye større garanti får du ved å kjøpe en rasehund hos oppdretter som vet litt hva h*n avler på. Schæferen er gjeterhund/vakthund mens labrador er fuglehund/jakthund . Jeg er ikke ekspert på noen av dem så jeg skal ikke fortelle deg hva slike blandinger blir, men det er lurt å tenke over det. Det jeg tør vedde på er at en slik blanding blir pen

Jeg prøvde exspot dråper i mai i fjor fordi jeg skulle være ei helg i kristiansand hvor det kryr av flått. Så ikke en eneste flått på dyra hele sommeren etterpå jeg, enda jeg bare behandlet dem den ene gangen så tidlig på året. Året før plukket jeg flått av både hunder og katta til stadighet. Blir dråper igjen i år på dyra her.

Dette har jeg vært oppmerksom på i mange år og er grunnen til at jeg ikke driver med rasehunder, jeg sleiker ikke en hundedommer i ræva for å få resultater. Dette er det mest tvilsome miljøet jeg har hatt befatning med i mitt liv! For noen år siden møtte jeg en hundekar gående på veien her som egentlig skulle vært på utstilling den helgen og jeg spurte hvorfor han var hjemme og fikk følgende svar: Dommeren har blitt syk og han som skal kommer i stedet er det ikke noe vits å stille for. Dette kan tolkes på ulike måter da. Var det dommeren som var syk som var innhabil, eller den dommeren som kom i stedet? Eller var det mannen i gata? Eller kanskje dette ikke var årsaken i det hele tatt? Som skrevet over så er det mange grunner til å se an hvem som dømmer, men dommeren trenger ikke være innhabil av den grunn. Jeg har stilt min hund to ganger for samme dommer og fått blå begge ganger, men hun har allikevel fått topp-plassering en rekke ganger for flere andre dommere. Jeg gidder jo ikke stille for en dommer som har gitt henne to blå igjen, men har ikke problem med å prøve for andre, åpen for hvilket resultat det måtte bli. Når man leser kritikken og sammenlikner resultater, så ser man at dommere kan dømme likt men samtidig vektlegge forskjellig. Vurdering av premiering blir da til slutt resultat av subjektiv opplevelse av hunden den dagen. Og - hunder og eiere kan ha dårlige dager, dommeren kan være fersk etc. Derfor mener jeg det er flere faktorer å tenke på enn innhabilitet før man selv dømmer hele dommerstanden nord og ned. Jeg synes det er viktig å stille ut hunder hvis man driver oppdrett av rasehunder, og rasehunder er vel til syvende og sist også viktig å ta vare på?

Det blir også veldig vanskelig å sette en grense hvis man skal knytte enkelte raser opp mot angrepsstatistikk. For hvem fører vel statistikk på "småhunder"? Utallige små raser som regnes som selskapsraser avles kun for (ukritiske/ukyndige?) familier og utseende, og ikke så mye gemytt, fordi de er jo så "enkle å håndtere". Her er det mange sorte får vil jeg påstå, som aldri ser noen statistikk. Man ser ganske enkelt ikke på dem som noen trussel pga størrelse. Hver dag ler mange av en chihuahua eller pomme på tv fordi den glefser mot et barnebarn i et humorprogram. Hadde det vært en labrador eller dalmatiner ville folk fått sjokk. Alle hunder kan vise denne tendensen med dårlig oppvekst eller gener, og det er som skrevet over her et ansvar alle må ta, ikke bare enkelte raseklubber eller politikere. Men jeg er samtidig overbevist om at enkelte raser er lettere disponert for det vi ønsker å kalle "dårlig adferd" og krever mer bevisstgjøring hos eiere enn andre raser. Derfor er det synd at det er så mange som ønsker seg en tøff hund som skaffer slike raser uten å tenke konsekvens eller forstå ansvaret. Det kunne gjerne vært pålagt med en form for "lisens" for å holde dyr i det hele tatt, for å kunne bevisstgjøre flere eiere deres ansvar. I trådstarters tilfelle synes jeg det er forferdelig å høre at rottis-eieren kunne finne på å slippe denne hunden etter å ha sett reaksjonen da de møttes første gang. Her er ingen forklaring god nok for hvorfor eier lot angrepet skje. Håper det blir en rettferdig utgang på saken.

Jeg håper og tror flertallet av dommere holder seg til god dommerskikk. Men jeg er ikke i tvil om at det foregår favorisering i enkelte "lag", det har til og med blitt innrømt. Det er også noe man lærer etterhvert, hvilke dommere man kan stole på, og hvilke dommere som heier på "hjemmelaget", være seg naboen eller storoppdretteren. Det som er synd er at det er så ufattelig vanskelig å gjøre noe med de tilfellene hvor dette forekommer. Hvordan kan man bevise noe, hvem skal man klage til, og hva skjer med en klage? En bedømning skal være objektiv i forhold til rasestandard, men til syvende og sist får man alltid en relativt subjektig bedømning på hver hund. Ingen hunder er identisk med en standard, det er komplett umulig uten kloning. Og hva en dommer legger vekt på generelt og hos hver hund den skal bedømme vil nok uansett være noe subjektivt.

Hjelper det ikke om hun får et digert gnagebein eller noe annet å gnage på heller..? Det finnes bitterspay hos vet. som kan sprayes på tingene, kanskje det kan hjelpe over tid. Kombinert med noe å gnage på, burbruk/begrenset plass og kontroll på hva som er tilgjengelig kan det kanskje minske problemet litt.

Som de to siste påpeker så er jeg også nøye på det å la den eldste få ha sine privilegier, mens valpen settes litt "til side" i mangel av et bedre uttrykk. Hvis valpen straks blir "bortskjemt" med masse kos og oppmerksomhet, og skjermet om den eldste blir sur, så forsterker dette behovet hos den eldste for å sette valpen på plass, og det kan bli alvorlig. La dem begge finne ut av plassen sin med en gang, og behandle den eldste med respekt, så vil det gå kjempefint. Da går det som regel ikke lang tid før man ikke trenger å passe på dette lenger heller, og hunden vil normalt ha stor glede av hverandre etterhvert!

Madrassen/sengen/puten fra jægeren er vannavvisende står det... Men den passer nok ikke målene dine perfekt, hvis du ikke kan bestille en på spesialmål fra leverandør her også da. Men den kan jo brukes i tillegg til en madrass for å gi hunden et enda mykere underlag. Den du har kjøpt ser imidlertid fin ut den også. http://www.jegeroghund.no/Jaegerens%20Hundeutstyr/jgerenshundeseng.html http://www.fk.no/article/view/6838 http://www.fk.no/trade/productview/803482/921/ At du fikk en spesialmadrass fra Gaupa var jo både veldig bra, og smart tenkt.

Du har sikkert funnet noe nå, men jeg kom bare til å tenke på at Jægeren har en hundemadrass som har akkurat de kvalitetene du ønsker deg, jeg vet bare ikke størrelsen. Men om du har en god madrass i bunnen kan denne madrassen fra Jægeren være fin oppå, for den blir en sånn "boso". Tror den fåes på FK og enkelte sportsbutikker og jakt-og-fritidsbutikker ihvertfall.

Dette med å følge med, og være tålmodig er viktig. Har ei tispe på 15 uker nå, hun er såpass husrein at hun nå går til døra, men hun sier ikke noe. Hvis jeg ikke oppdager henne eller tror på henne (fordi vi akkurat var ute e.l.) så går hun bare inn igjen og tisser på kjøkkenet eller i stua.... Jeg merker at hun blir mer nøye på å gå til døra og vente der hvis jeg har fersket henne og bært henne rett ut. Den forrige tispa - moren - brukte kun ti dager på å bli nokså husrein, men hun er mye flinkere til å bruke litt lyd så jeg fikk fort beskjed om at hun måtte ut. Det er forskjell på dem, så du må bare fortsette å passe på. Hunden din er veldig ung ennå. og det kan også være at nettopp den trenger lang tid på å få det til eller forstå poenget. Et tips kan være å begrense plassen inne, slik at du ser hunden hele tiden, og at den selv vil føle at den ikke har noen "krok å gå på do i". Jeg gjorde dette med den første, hun fikk bare være i stua og gangen. Da så jeg henne hele tiden og fikk fersket henne ofte, samtidig så så jeg alltid når hun gikk mot døren. Å ha hunden i ei kasse hele dagen blir litt vel strengt synes jeg, det er en valp med behov for å leke og utforske og være sammen med andre. Når jeg sier "ferske" så er det som de andre skriver ikke annet enn at jeg rekker å oppdage henne akkurat idet hun huker seg, og løfter henne opp og bærer henne rett ut, selv om det renner.... dette skal gjøre ute

Det bør minimum være litt over manken på hunden, så den har mulighet til å reise seg/strekke seg til en viss grad. Man må jo naturlig nok ta hensyn til bilens størrelse ved bruk av bur, men blir buret altfor lite for hunden pga bilen, må man enten velge å bytte bil eller sikre hunden bak hundegitter i bagasjerommet. Variocage hundebur kan justeres så det passer nærmest perfekt i "ethvert" bagasjerom, så det kan være en løsning.... Flykasser har strenge regler på dette med str, her er et svar fra "ekspertpanelet hos Canis.no" ang str på flykasse/reisekasse.

Litt feil fremstlling av VG egentlig, siden utstilling ikke er en skjønnhetskonkurranse, men en kvalitetsbedømning av hund opp mot hjemlandets rasestandard. Denne salukien har nok da det som skal til for at dommerne fant den best egnet som BIS denne dagen. En annen dag eller en annen dommer kunne en annen hund eller rase vunnet.

http://www.bonzobur.no/

Okei, da får vi prøve å trene litt på dette her vi Tusen takk for hjelpen!

Jeg har akkurat satt meg ned og forsøkt å sammenlikne tilbudene fra Agria og Gjensidige, og jeg kan ikke se at Gjensidige kan forsvare at de forlanger akkurat det dobbelte i årspremie som Agria (900 kr vs. 1800 kr). Mye av det de tilbyr er likt, eller relativt likt, men som andre skriver så bortfaller forsikringen fra Gjensidige ved 8 år - senest. Hos Agria minker premieutbetalingen prosentvis for hvert år etter fyllte 10 hvis jeg ikke husker feil, men hunden er altså forsikret tross alt. Gjensidige har en noe enklere prosedyre ved utbetalinger, mens Agria skal ha søknadspapirer inn med te-sje (kan være flere siders dokumentasjon og utregning), men da betaler jeg heller mindre og gjør litt av den jobben selv om jeg blir nødt... Jeg er fornøyd med Agria på min eldste hund, og har nå bestemt meg for å forsikre valpen på samme sted.

Som medlem i NKK får vi rabatt hos Scandic hotellene, og jeg tror generelt denne kjeden er positiv til hund. Men som nevnt over så er det helt sikkert fordelaktig å booke på forhånd, og opplyse om at hund skal være med. Det er ikke lenger lov å røyke på hotellrom i Norge, men kommer man med hund så får man de gamle røykerommene, og de stinker røyk allikevel....