I går kveld bar det ut i beverriket igjen. På post rundt 18.30 tiden, men Børre er enda ikke å se. På vannet er det fortsatt endel isråker som flyter rundt. Det er flere småøyer som stikker opp av vannet som Børre liker å beite på så veldig ofte må man påregne en god del venting før Børre går inn på "fastland". En 10-20 meter lang svømmetur i kaldt smeltevann frister ikke særlig mye.
Et toppand par holder meg underholdt der de leker og plasker i vannet. Av og til dukker de under og kommer opp igjen noen meter lenger borte. Vinden er ikke eksisterende og vannet ligger speilblankt - i slike forhold er beverjakta det fineste som finnes!
Endelig ser jeg den gjenkjennelige v-plogen i vannet et stykke lenger borte - Børre er ute og sjekker forholdene. Jeg har bestemt for å ta meg god tid og vente på en optimal mulighet. Enda er det en god time igjen med dagslys.
Tida går og Børre er fortsatt utenfor skuddhold og beiter noen hundre meter lenger borte. Etterhvert passerer han forbi meg og videre opp i vassdraget. Nå begynner jeg virkelig å få dårlig tid med tanke på lyset, tenker jeg. Men plutselig dukker den opp på vannet foran meg. Den tar noen større sirkler før den setter seg i vannkanten for å gnage og klø seg. 115 meter måler jeg med avstandsmåleren. Jeg tar annlegg med tofoten mot en stein, puster ut og lar skuddet gå. Beveren gjør en sideveis salto og kaster seg ut i vannet. Jeg finner skuddplassen i siktet og antar beveren er tapt, men sekunder etterpå dukker den opp i vannoverflata med voldsomme kramper. Som en hjulbåt plasker den rundt i sirkler og jeg kan puste letta ut og konstatere at 3. bever for sesongen er et faktum.
Skitt jakt videre til Kammerfolket, og grattis til alle med fellinger!