Jump to content

Hjortetrekk

Members
  • Posts

    666
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Hjortetrekk

  1. XXL har en god del lokkeutstyr. Men det er mest til and/gås, rådyr og elg (Moose i Canada). Har ikke noen av predator-fløytene.
  2. Har benytta samme type stoff til hjortejakt. Har ikkje særlig trua på at det "lokker" inn dyr, i staden er stoffet glimrande til å kammuflere menneskelukta viss vindretninga skulle skifte. Lyktes i å lure inn en 10 tagger for nokre år sida. Da brukte eg luktestoff kombinert med brøling. Om det var stoffet som gjorde at bukken kom har eg lita tru på, men er sikker på at det kan ha noke for seg viss han får lukta av deg. Men har ikkje særlig trua på det funker anna enn i brunsten.
  3. Brukte mykje lapua mega tidligere, men har godt over til oryx dei to siste åra som et prøveprosjekt. Spørs jo litt ka du tenker å jakte da, men tanke på ekspansjonen du ønsker i kula. Meiner at Kristoffer Clausen har Lapua som sin favorittpatron til rådyrjakt i sin sauer 6,5...Du kan jo sende han en pm
  4. S.O.N. : Får du bedre samlinger uten demper også etter børsemaker gjenget og kronet løpet for demper? Kan jo i verste fall være munningen som ikkje er kronet bra nok...
  5. Fikk ikkje sett det eg heller...Kan det være at det blir lagt ut på tv2 nett-tv? For gale at når det først blir vist eit jaktprogram på tv, so får man ikkje sett det
  6. Har monarch i 2,5-10*56 og er brukbart fornøyd. En ting du bør være klar over er at den ikkje har medforstørrende retikkel. Men korset er likevel nokså tjukt fra før. Heilt kurant sikte i den prisklassen. Har hatt mitt i 4 år og er no på vei til å bytte det ut med zeiss classic`en i 50mm. Men for all del, har hatt stor glede av sikte i mange år. Har skøte fleire hjorta med det i skumring, noke det egna seg godt til Hjortetrekk
  7. Hjortetrekk

    Sako 85?

    Har også lest den testen, men velger å tru at det var tilfeldig. Sako 85 har en forbedret "kontrolert mating" enn sin forgjenger 75. Låseklakkane holder fast hylsa både inn i kammeret og ut igjen. Ein stor fordel etter mi meining. I tillegg har den forbedret magasinløysinga med at du må trykke magasinet inn for for å løyse magasinet. Har du feelingen med rifla, hadde eg ikkje vert i tvil Lykke til med valget
  8. Eg meiner at utvidelse av hjortejakta til 23 des sikkert nok kan være ei god løysing. Men det vil sette mykje høgre krav til jegeren om human jakt grunnet ofte større snømengder. Viss nokre terreng sliter med å fylle også i desember vil ofte drivjakt bli neste virkemiddel. Drivjakt i 1-1,5 m snø er etter mi meining ikkje human jakt, og da spesielt ikkje so kort tid før snøen legger seg for godt mange stader. Dyra, og da spesielt bukkane som gjerne har gått ned opptil 20-30 kg i løpet av brunsten, treng ro til å beite seg opp igjen før dei store snømengdene legges for resten av vinteren. Eit forslag er jo å forby drivjakt i desember og i staden tillate bøjakt, kor ein ikkje treng å stresse dyra unødig (?) Uansett ser eg berre fordeler med at fleire jaktvald får muligheten til å fylle kvotene sine. Min oppfatning i dag er at stammen tåler å reduserast ein god del på en lengre sikt. For deretter å bygges opp. Dette vil få fram en sunnare stamme som igjen har dei fine slaktevektene som fanst på 70-80 talet. I dag er det for mange skrapdyr!
  9. Har opplevd at geviret kan lure meg skikkelig. Sjølv om geviret er kort men kompakt med fin krone og lange spir som "hjortefot" sin hadde, kan det være fleire andre årsaker til det. Etter kva eg har lest har kalkinnholdet i gjorda velig mykje å seie for størrelsen på geviret, noke som kan lure en kvar jeger til å fastsette feil alder på dyret. Utslitte tenner og en tydelig gråfarge i pelsen er to greie indikasjoner for å fastsette ein ca alder etter sin gullalder. Nøyaktig alder finn man berre ut gjennom at en veterinær tek prøve av dyret. Men man må hugse også at nokre bukker når ein returalder seinare/tidligare enn andre. Det er genetisk akkurat slik som vi mennesker, og er også avhengig av livskvaliteten, tilgangen på riktig føde og kondisjonen til bukken gjennom eit langt og hektisk liv.
  10. Ok, noken snakker om 270 g mens andre 340g. Er det samme demperen vi snakker om her?? Kva er modelbetegnelsen på den nye Hausken demperen, og er den modulbasert? Høres ikkje dum ut da! Uansett er jo vekta upåklagelig. A-tec sin TMM5 demper veg 410 med alle moduler, MEN den har mindre diameter enn hausken.
  11. Hadde ikkje vert i tvil ein gong. Ville gått for ein eldre Sako. Det er ikkje uten grunn at tikka`en er billigare no enn tidligare. Pågrunn av deira nye satsing på masseproduksjon er dei ikkje lenger like gjennomførte som før. Både Sako`en og Tikka`en har mista særprega sine med det gode avrunda pistolgrep og montecarlo skjefte som ein finn på Sako 75. Classis stokk er nok lettare og billigare produsere enn montecarlo. Skal likevel ikkje påstå at montecarlo er betre enn klassisk stokk, det er og vil alltid være en smakssak, men utviklinga er etter mi meining ikkje bra, og da tenker eg spesielt på tikka T3 med all plastikken. Nei...gå for en ny Sako 75 du Om du likevel skulle gå for en tikka, rustfritt er vel Tikka T3 light, syntet med stainlessløp eit alternativ. Lykke til med valget
  12. Kan du forklare det litt meir? Forstår det ikkje! Viss det er dumt å skyte dei måneskinn, kva er da bedre med å skyte dei på dagen? Viss dokke i det heile tatt tar ut store bukker, skyt dokke dei før brunsten da? Er det fornuftig da? Da får jo fleire småbukker sjansen på parringa!. Ser ikkje heilt poenget ditt Vi er av den oppfatning at storbukker og da spesielt returbukker er best å legge ned etter brunsten, sjølv om dei har gått ned mange kilo. Ei slik parring gir bedre avlsdyr! Dessuten er det lettere å få oversikt over kor mange storbukker som er igjen når dei trekker ned på bøen slik at man ikkje skyter for mange i brunsten utfra den egentlige bestanden
  13. Triste greier å lese om kva som har skjedd i Hornindal/Stryn. Jakter sjølv i nabokommuna, Hellesylt på andre sida av fylkesgrensa (M&R). Håpe ikkje det samme skjer hos oss. I går kveld falt det mange hjorter i kommuna. Blant anna skaut pappa ein kalv på 39,2 kg! i fint månelys. Det er synd at politiet synser med regelverket. Politiet si oppgave burde jo være å tydeliggjøre regelverket for dei som skal forholde seg til det, nemlig borgerne! Det kan virke som politiet ser for seg at mykje skjer bak deira rygg, og at dette som skjer i hornindal skal være eit varselskrik til jegerane om at "vi veit kva dokke gjer, so berre slutt med det". INGEN vil jo føle seg som kriminelle når dei er på jakt. Hjortejakt er for mange den største gleda i løpet av et år, og ALLE typer folk driver jo med det. Det virker som politiet ser på hjortejegera som eit eige folkeslag, ein anna nasjon, som dei må knekke. HAllo!! Vi er ikkje fra Taliban, og tviler på at noken av oss kjenne til Al Quiada heller. Vi er berre noken mennesker som ønsker å holde på med verdens eldste kulturarv som i det moderne samfunnet blir mindre og mindre akseptert. At politiet angriper jegernes jakt slik dei no gjer, trur eg vil føre til at jegerane ikkje lenger tør å sei ifrå om skadeskyting fordi dei er redde for å bli anmeldt for det. Er det slik politiet ønsker det? Skadeskyting kan, og vil ALLTID forekomme. Og kven seier at ettersøk ikkje kan foregå om natta??? Fleire ettersøksjegerar seier at hunden faktisk jobber best om natta. Luktesansen er jo den samme om natta som på dagen So kva vil politiet egentlig fram til med å kritisere den sikraste jaktformen av dei alle, nemlig måneskinsjakt???
  14. Måneskinnsjakt er spennande, ofte kaldt og enda meir spennande Men som fleire he vøre innpå her er det også ofte krevande. Personlig har eg erfart det det er utrulig lett å bli lurt av lyset fra månen. Sjølv om månen lyser bra, kan det også forekomme skygge av hjorten som kan føre til at man bedømmer vinkelen på dyret feil. Spesielt er dette lett når månen lyser mot deg. Kjenner fleire som har brent seg på dette og som har ført til total bom uten å forstå det korleis det kunne skje. I tillegg til å bedømme vinkelen på dyret, er det å bedømme skytelysets styrke like krevande. Har sjølv ved fleire anledninger vert veldig frista til å skyte i dårlig månelys, spesielt når holdet er kort. Som med alt anna, lærer man berre av erfaring også når det gjeld hjortejakt. Trur nok mange må gjennom "tabbekvota" før dei blir sjølvkritiske og ser sine egne begrensninger. Det er utrulig lett å være etterpå klok! Sjølv dei med masse erfaring gjer sine feil, og forhåpentlig vis lærer dei av feila sine også. Skadeskyting eller bom er det ingen som ønsker. Uansett seier alle undersøkelser at måneskinsjakt er blant dei sikraste jaktformane, og det skjønner eg godt, MEN at det likevel stilles store krav til jegerens egen dømmekraft.
  15. Hjortetrekk

    Lyddemper

    Til en 338 .WM ville eg gått for en Ståldemper sjølv om den er en god del tyngre enn titan og alluminium dempere. Br Refleks hadde eg gått for. Lykke til med valget!
  16. Mykje "ka viss at...Ka viss her... Selvfølgelig kunne det forekomt skadeskyting, men føler man å ha kontroll på situasjonen er jo antall dyr som faller ikkje en problemstilling. Noken jegera har den egenskapen, sjølv om det skulle virke uoverkommelig for noken jegera, er det overkommelig for andre igjen. Dette var en jeger som tydelig viste kva han gjorde, samtidig som han såg på dette som en mulig oppgave. Og det med å være eksempler....ja, sjå og lær! Skjønner ikkje dei negative reaksjonane her. At han skaut 4 hjort er jo en bragd i seg sjølv. Korleis kan vi påstå at det ikkje var forsvarlig uten å spørre han ka han tenkte? Fem punkt eg meiner at gjorde situasjonen trygg: 1. Det var en akseptabel skuddavstand. 2. Dyra holdt seg rolig i heile seansen. 3. Han såg sikkert tydelig skuddtegn på dyra. 4. Det var meir enn lys nok. 5. Snøen er en trygghet viss dyra skulle springe inn i skogen eller utfra hans øyesyn. Det er nesten 100% sikkert at man finner blodspor i snøen viss det har vert treff. Nei synst dette ikkje var noke galt i det heile tatt. Det er nettopp dette som skiller en god jeger fra en dårlig, nemlig å halde roen og være kald. Han klarte det og det fortjene han skryt for. Hjortetrekk
  17. I kommuna vår har vi fått klar beskjed om å forsøke å skyte fleire voksne avlsdyr og da koller. Dette for å bevist redusere en bestand som er i ferd med å øydelegge hele hjortestammen. Klarer vi det, er målet igjen å bygge opp en sunn og frisk stamme som dermed også vil få en akseptabel slaktevekt. Det er mye enklere å kontrollere en hjortestamme viss den er under ett akseptabelt nivå enn motsatt. Dette fordi vi veit over lengre sikt at hjorten har en enorm evne til å tilpasse seg og formere seg fort. En kvote er i utg.punktet satt for å fylles. Men den er også satt utfra ett vist formål. I dette tilfelle, ikke for å holde den i sjakk, men for å redusere den. At kvota ikke blir fylt et år, trenger overhode ikke si at stammen er på vei ned. Gjennom forskning har man funne fram til at minst halvparten av hjorten trekker til nye plasser. Dessuten har været utrulig mye å si. Har opplevd flere år at det har tatt lang tid før hjorten har trukket ned. Da har det også ofte vert varmt og hjorten har dermed fine beiteforhold i høgda, og ser derfor ingen grunn til å trekke ned. Viss ikke hjorten trekker ned før i november kan det også være at den har blitt igjen på grunn av brunsten. Det er ikke tilfeldig at de største bukkene og kollene blir skutt i fylker hvor det nesten knapt er sett hjort. Der har hjorten enorme områder å beite på uten mange konkurrenter. Jeg mener også at det er et varselrop når man av en så stor hjortestamme som vi har på vestlandet likevel ikke klarer å skyte flere storbukker utfra hvor mange som blir skutt totalt.
  18. Var godt dere fikk tatt den. Hadde helt sikkert ikke klart seg gjennom vinteren nei. Var selv med på å felle en kalv på 14 kg tidligere i jakta. Minste kalven eg har sett. Hadde fremdeles hvite prikker. Såg ut som en reveskrått etter vi hadde flådd han
  19. Før jakta i år kjøpte jeg meg en Chevalier Canada Light dress. På XXL koster hele dressen tre lapper. En akseptabel sum i mine øyne. Det er spesielt to ting jeg noen ganger savner med dressen. For det første har den ikke intigrert hette, og heller ikke mulighet for montere på hette. For det andre har den ikke borrelås ved handleddet. I stedet har den en stratj funksjon som gjør at den føles noe stram. Men det verste med det synes jeg er at jeg ikke får lufting gjennom armene. Problemet har jeg tenkt å løse med å klippe om remen og sy på borrelås i stedet. Det var det negative om dressen. Det positive er at den med børsta microfiber utvendig av mebranen er meget lydløs sammenlignet med flere andre dresser som også har microfiber. Ofte er det innerforet som bråker, men det gjør ikke denne. Den har også glidelås og mulighet for lufting under armene, noe jeg setter veldig stor pris på. I tillegg har den en veldig fin radiolomme som nok passer til de fleste radioer. Kragen er mer en høg nok og god passform. Utenom en silkeforma netting på innsiden, er den ikke fora, og det er akkurat slik jeg vil ha en jaktdress. Det store plusset med dressen er etter min mening buksa. Den har solide forsterkere både på knærne og rundt ankelen. Buksa er faktisk utrulig god, og er også verdt ei innvistering om en ikke treng jakke. Hele dressen er utstyrt med få lommer som jeg synes er ett pluss ved at det er lettere å holde kontroll på saker som patroner, papir osv... PS. Har likevel vadmelbuksa like i nærheten. Varmere og mer lydløst materiale skal man se lenge etter. Denne buksa blir da selfølgelig veldig væravhengig på grunn av at den blir fort våt, og på grunn av varmen passer den best til postering, men fytti katta hvor mye man kan få for pengene
  20. Hjortetrekk

    sako 85

    Har du testet 75-utgaven? Med den får du et mer avrundet pistolgrep som sitter bedre i håndflaten. Er du monte carlo-fan, har den også det Det den ikke har, men som 85 har, er ""idiot-sikring" på boksbagasinet. Vil si at du må presse opp magasinet i tillegg til å dra i magasinutløyseren. Sikkert kjekt å ha, men er det nødvendig? Ellers har eg bare fint å si om 85 utgaven. Men personlig liker eg monte carlo stokk bedre, og er kresen på et godt pistolgrep. Derfor valgte eg Sako 75 hunter. PS: Som du kanskje vet er 75 utgaven ute av produksjon. Mulig det finnes noen igjen i butikker. Viss ikke finnes det jo bruktmarked Lykke til med valget
  21. Gratulere med bukken Jaktlykke! Det er utrulig morsomt å lese historiene dine. Lever meg nesten alltid inn i situasjonen. Føles noken gonga som om eg er med deg på jakt
  22. At også kolla også rullar seg i gjørmebad om hausten har eg fleire eksempler på. Men om det er ein brunstdam ho bader i eller ikkje, er avgjørande for om kvifor kolla bader der. Grunnen til at bukken rullar og pisser i brunsdammane er jo for å legge frå seg lukt som kolla skal fange opp og på den måten kjenne igjen bukken i haremet. Derfor kjem også kolla titt og ofte til brunstdammane. Disse brunsdammane ligg somregel alltid i nærheita av haremet til bukken. Men at kolla tek turen til større gjørmebad som ofte ikkje er brunstdammar men ein nedkjølingsdam som blir nytta heile året, kan gjerne være fleire årsaker til. Det treng ikkje nødvendigvis å være for å holde myggen unna, men berre for å kjøle seg ned. Med pels føles nok varmen enda varmare for ein hjort enn for eit menneske... I motsetning til bukken som er brunstig opptil fleire veke i strekk, er kolla berre brunstig 24 timar om gangen. Det er derfor ikkje unaturlig viss kolla har andre tankar i haudet enn å parre seg store deler av oktober, og kan derfor finne på å ta seg eit bad for "helsa" sin skyld i ny og ne
  23. Gratulerer so mykje magnumlars! Hørtes ut som noke du gjorde kvar dag "Gjekk ein tur i skogen...og der sto han igjen gitt" Skimter eg ein A-tec demper, eller e den en hausken?
  24. Er veldig enig med deg C.I.A. I terrenget vårt heime er det plenty med slike store "Søyledammer", og i starten var eg overbevist om at dette var brunstgroper som blei benytta berre i hausten. Det eg blei forbausa over kvar haust var kor lite aktivitet det var i "brunstgropene" i oktober. Etterkvart som eg begynte å sjekke disse gropene sommerstid såg eg at det var mykje meir aktivitet der da. Kollene benytter disse sølegropene minst like mykje som bukkane og det sei jo seg sjølv at det ikkje berre er vi mennesker som setter pris på ett kjølig bad i sommarvarmen Sjølv om det er eit typisk bukketerreng der disse søledammane er, so er det i dei små gropene, som faktisk ofte kan være vanskelig å finne (ligger ofte litt djupt), som det er størst aktivitet i i brunsttida. Dei store dammane er da ofte inntørka med ein og anna klauv av ein hjort som berre har kryssa "dammen". Likevel er disse store søylene hos oss godt innenfor haremet til bukken kvart år, men er likevel ikkje i bruk. Må nesten fortelle ei historie frå tre år sida. Eg og far var på hjortejakt i oktober. Vi låg i ei hytte langt inne i ein dal kor det ikkje bur folk på fleire mils avstand. Hytta har stått der i mange år, og hjorten har derfor brunstplasser rett rundt hjørnet av hytta uten at det bryr han. Vi la oss til å sove og skulle stå opp i 1 tida på natta når månen kom fram. Pappa er av den ekstreme sorten når det gjelde snorking, og kvelden/natta var ikkje uten unntak... Vi hadde ligget rundt en time, og eg låg våken og hørte på dei lange trekka til far. Plutselig brøler det, og pappa våkner med ett brak. Brølet var so sterkt at det vibrerte i golvet. Vi hoppa stille ut av soveposane og fekk på oss buksa i hu og hast. På hemsen har vi ei luke kor pappa gjekk opp mens eg lista meg ut. Månen hadde nettopp komt fram. Tydelig hører eg bukken brøler mens han driv inn over dalen i rolig gange. Eg forsøkte å lokke ett par ganger uten svar, gjekk deretter rundt hjørnet på hytta. Det var snø på bakken so det var lett å sjå kor bukken hadde stått. Tru det eller ei, bukken hadde stått 1,5m frå veggen då han brølte, mens vi låg på golvet inntil veggen!! I ettertid har vi konkludert med at det måtte være pappa sin snorking som lokka bukken bort til veggen, for det er ikkje tvil om at han hørte pappas ulyder. En stor opplevelse var det ihvertfall, sjølv om det ikkje resulterte i bukkefall
×
×
  • Create New...