Jump to content

MacJoJo

Members
  • Posts

    491
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by MacJoJo

  1. Oppgradering av stokk for FWB 300S, lakk byttes ut med olje 17/4-16: Slik så stokken ut før jeg begynte: Gammel lakk ble fjernet ved hjelp av lakkfjerner og skrape. Siste rest av farge fra lakken (og småmerker) ble tatt med sandpapir, 120 papir først, så 240. 19/4-16: Etter at lakken var fjernet fra stokken, og den var grovpusset med 240-papir, ser den slik ut: 21/4-16: Her er stokken pusset og oljet 2 ganger, pusses med 0000 stålull mellom hvert lag olje: 22/4-16: Stokken er her pusset før tredje runde med olje: 23/4-16: Stokken er her pusset før fjerde runde med olje: Her begynner fremgangen å gå saktere, det er liten forskjell på stokken fra forrige strøk med olje og påfølgende pussing, (synes i hvert fall ikke så godt på bilder), men det er viktig å fortsette med puss og mer olje Alle porer skal fylles Her har stokken fått fjerde runde med olje. Det begynner å bli litt dybde i mønstrene nå, kommer ikke så godt fram på bilder dessverre. Kan så vidt se at det fortsatt er en del porer som ikke er fylt: 4/5-2160: I dag tidlig fikk stokken det 15. strøket med olje. Litt vanskelig å få tatt gode bilder, så i dag prøvde jeg meg utendørs, ble noe bedre, men greier ikke å få frem dybden i mønstrene på stokken. Begynner å nærme med slutten, stokken suger ikke mer olje, så det er i grunn bare å få til en fin finish som står igjen. Har ikke bestemt meg for om jeg vil ha den gloss eller matt, men det kan jo avgjøres senere. Har noe stoff som kan polere den til silkematt utseende, mulig det blir best for ei bruksbørse som dette. En kan se mønstrene i veden begynner å komme fram etter å ha vært gjemt i ca 35 år. Etter mange strøk olje og mye puss blir det kanskje en fin stokk av dette. Editerer for å legge inn fler bilder
  2. En bryter som er beregnet for last vil ha en beskyttelse mot lysbue, dvs en mekanisme (voodoo og magi) som forhindrer gnistdannelse. På større brytere brukes ofte vakuum, på mindre er det gjerne utforming som gjør at lysbuen avbøyer, og/eller hurtighet, dvs den brenner ikke kontaktene. Det er også betraktelig bedre materiale i kontaktpunktene på en bryter som er ment for last. Og, det er ikke snakk om spenningspulser, jordfeil eller kortslutning... Det er brudd i elektrisiteten som forårsaker lysbuen, den korte tiden fra du slår av og til det elektriske bruddet er ett faktum. Vet ikke om du noen gang har lest litt elektrofag? I så fall har du sikkert hørt om ohms lov: U=R*I (dvs spenning i Volt = Motstand i ohm * Strøm i Amper) Du har en sikring som bryter på 15 Amper og du har spenning på ca 220V. Formel for effekt er P=U*I, det gir for din del: 220V * 15 A = 3300 Watt Men du ser at du kun har 14 og 2/3 ohm (R=U/I) Motstand er lasten du legger på kursen din, men også internmotstand i anlegget ditt. Ledninger brytere kontakter, alle har en viss motstand. Desto dårligere kontakt, desto mer motstand. Og her kommer den dårlige bryteren inn Hvis bryteren din utvikler en lysbue (selv om den er rimelig kort i tid) øker motstand betydelig over bryteren, og sikringen din tripper hvis dette varer lenge nok. Håper dette ble en nogenlunde grei forklaring
  3. Enig med MorganKane, det koster ikke veldig mye ekstra å kjøpe elektromateriell som er "greit nok". F.eks fra http://www.elektroimportoren.no/elektromateriell/bryter-og-dimmer/sikkerhetsbryter/001014082/Catalog.html?Event=shopmenu Som det sies her, så er ikke en skillebryter beregnet på å bryte strømmer. Selv små strømmer kan skape gnist / lysbue, polene blir brent og sikring kan gå. Helst bør du slå ut sikring FØR du slår av skillebryteren. Hvis du tar av lokket på bryteren din kan du muligens se at kontaktflatene er brent, i så fall er skillebryteren sannsynligvis synderen, og bør byttes
  4. Hei. Det høres ut til å være en grei pris. Om du vil sammenligne med hva de koster nye over dammen kan du sjekke her: Denne butikken sender også til Norge om det skulle være interessant
  5. Jeg ville sjekket med "Jakt og Friluft". Sist jeg sjekket rundt, november 2015, var de klart billigst. Så jeg ville sendt en mail til: sondre@jaktogfriluft.no Sammenligning: Tilbud fra Sondre var på 14.000, XXL og ett par andre skulle ha 19.000 for samme. Men det lønner seg selvsagt sjekke rundt, særlig hvis du vet hva du skal ha.
  6. MacJoJo

    Cz-Klubben

    Da har jeg gjort noen forbedringer på min CZ 452 Først ble det montert Timney avtrekk. Her er bilde før utfresing for avtrekket med markeringer på hvor mye som må vekk: Og her er bilde av hvordan det ble etter utfresing: Vurderer å bedde den også, men det blir senere. Børsa har vært for kort for meg med orginal pad, så jeg har investert i Pachmayr pad og mellomlegg. Slik ble det før pussing: Etter pussing ble det slik: Har også tatt ett par bilder for å vise klaring mellom kikkert og børse, og kikkert og sluttstykke. Slik ser det ut: Ikke så veldig godt bilde, men jeg har litt over en mm klaring. Mellom løp og kikkert har jeg ca 3 mm: Og da har stasen blitt seende slik ut: Dette er en CZ 452 med følgende påmontert: - A-Tec Wave Carbon 22 LR. - Versa Pod Model 52 - Boyds tommelhullstokk - Timney avtrekk - Pachmayr Recoil Pad, Triple Magnmum F990 - Vortex Diamondback 4-12x40 AO Dead-Hold BDC Reticle
  7. Vurderer å pynte en CZ 452 med Cerakote. Ser at Cerakote bygger mindre enn Duracoat, derfor jeg vil ha den. Er det noen som har lagt på sluttstykket på sin CZ? Bør en evt pusse/slipe sluttstykket? Ta på slipepasta og kjøre sluttstykket 500-1000 ganger fram og tilbake. Orginalt har ikke CZ'n verdens beste sluttstykkegang. Er det mulig at denne kan bli bedre med puss og Cerakote? Av utstyr, er det kit'et som det lenkes til over her så mye bedre enn det fra Clas Ohlson at det er verdt 4 ganger pengene? Kompressor kr 699,- Sprøytesett kr 349,-
  8. Her er min Anschütz Model 54 Super Match her om dagen. Børsa er fra 1961, men er nesten ikke brukt. Fikk med "alt utstyr" som var tilgjengelig den gang (i følge selger), til og med vesken den kom i som ny. Planen med børsa er lage ei BR50 børse av den, men mangler stokk Vurderer også å bruke børsa til MS og kanskje FT, men trenger da en stokk uten krok. Slik ser den ut nå. Selve kroken kan en ta av. Er det noen som har prøvd å sette på en "pute" eller vanlig "butt end" i stedet for kroken? Kunne beholdt alle justermulighetene på den måten. Kunne evt ta av hele krokmekanismen for å sette på noe mer "sporter-vennlig"
  9. From the album: Rifle

    Anschütz Mod 54 Super Match
  10. From the album: Rifle

    Skjefte med krok
  11. From the album: Rifle

    Den orginale kroken
  12. Har akkurat vært i kontakt med XXL angående piper i litt ukurant kaliber, de sier at de skaffer alt til og av Blaser. Det som ikke er på lager i Noege kan ta 4-6 mnd å få inn, men alt kan skaffes....
  13. Strafferamme for å ha ulovlege våpen er 2 år Jeg ville ikke hatt noen befatning med ulovelige våpen. Hvordan er det med militære tjenestevåpen nå til dags, har en våpenkort på disse? Den gang jeg var rulleført hadde jeg både Colt 45 og MP5, men ingen våpenkort på disse! Hadde kun utleveringsseddel, kvittering, men den fikk jeg ikke kjøpt ammo på.
  14. Hva som er operatørfeil kan sikkert diskuteres herfra til evigheten. Men jeg mener manglende vedlikehold, feil vedlikehold og andre variabler skytteren har kontroll på som kan, og/eller vil, påvirke våpenets funksjon, kommer inn under operatørfeil. Herunder også slitasje. Det anbefales f.eks å skifte sluttstykkehode hver 12-15 tusen skudd i normalkalibre som 308 og 30-06, hvis en kan se slitasje i flatene som opptar trykk skal det også skiftes uavhengig av antall skudd. En ting er rust pga manglende vedlikehold, men nå er vel de riflene som har feilet vært forholdsvis nye, og det har ikke vært merknader angående dårlig vedlikehold. Det kan være oversmøring? Godt med smøring på låseklakker og hylse sammen med andre uheldige omstendigheter kan muligens medføre "slipp"? At Blasereiere er større kløner enn andre er nok heller tvilsomt. Det er nok heller det at den jevne skytter generelt er klønete, og at Blaser R93 (eller rett-trekkere generelt) ikke tåler at vedlikehold neglisjeres like godt som mer tradisjonelle mekanismer. De som mener at den jevne skytter-Ola vedlikeholder sine våpen godt bør ta seg en tur på skytebanen, evt ta på seg å være standplassleder, under oppskyting i august og september. Skulle nesten tro enkelte lagrer våpnene sine under ei tue ute i skogen mellom elgjaktene?
  15. Per-S kom med tallene her. Jeg mener fortsatt det blir konspiratorisk å si at det er "minst en ulykke i året", men absolutt ikke den værste, har sett de som påstår at ca annenhver smell skaper farlig situasjon.. Men men.... Det diskuteres hele tiden med det utgangspunkt at R93 ER feilkonstruert, som om dette er ett fakta. Det er sjelden, nesten aldri, at en ser operatørfeil er diskutert ! I snillismens verden skal en vel ikke skylde på den stakkars skytteren? Og det er godt mulig at R93 ikke er for alle? Som skyteleder ser en jo at det er en god del skyttere/jegere som tar særdeles dårlig vare på utstyret sitt.
  16. Nå skal en selvsagt ikke sammenligne ulykker, og det vil alltid være værre at en nabo blir blind enn at masse mennesker dør langt der borte, men litt fornuft kan en jo bruke? Konspirasjonsteoretikere slenger ofte rundt seg med påstander som ikke holder vann. Men faktasjekk er vel ikke så interessant?
  17. Det er stort sett bare konspirasjonsteoretikere, og de som tror på disse, som mener at Blaser R93 skal være farligere enn andre rifler. De samme konspirasjonsteoretikerne mener sågar at Blaser dekker over feil de kjenner til, for å kunne fortsette salget av denne børsa. Konspirasjonsteoretikernes bevis for at det er feil på R93'n er: - At Blaser, og andre test laboratorium, IKKE greier å finne noen feil på R93 (ulykker som har skjedd er ikke repeterbare). - At Blaser kom med en ny modell, som er veldig lik R93, uten å innrømme at det er feil på R93. Slikt er det selvsagt lett å bygge konspirasjoner rundt Det finnes også en del tekniske begavelser blant konspirasjonsteoretikerne, det kan i hvert fall virke slik på diverse nettforum. En del av disse mener de har svaret på hvorfor det har vært ulykker med R93. Jeg regner da med at disse er seg sitt ansvar bevist, og har fått prøvd sine teorier i samarbeid med Blaser. Men noe slikt har aldri kommet fram i noen diskusjon. Det er kjedelig å være teknisk begavet, og ikke finne feil. Særlig når en er vant til at feil på våpen som Sauer, Mauser, Heym, CZ osv osv er lette å finne, de går jo som oftest i lufta pga materialtretthet, feil bruk og andre trivialiteter. Om en skulle trodd på halvparten av det som konspirasjonsteoretikerne sier om R93 så burde vel produsent, distributører og forhandlere underlegges kriminalomsorgen. Vi som skyter med våre R93 hører kanskje inn under HVPU-reformen? Hvis en da plasserer konspirasjonsteoretikerne under barnevernet, så har vel alle fått en plassering de føler ikke stemmer? Hvis en derimot antar at produsenten av R93 IKKE er stokk dum, men derimot vet hva de driver med, så er R93 verdens tryggeste rifle. For hvordan vil det se ut om det påvises en produksjonsfeil på R93? Sannsynligvis er Blaser veldig trygge på at slik feil ikke vil påvises. Når det er sagt, så skal en huske på at Blasere trenger stell og ettersyn på lik linje som andre rifler. Bl.a. kan det være lurt å skifte sluttstykkehode, fjær og tennstift etter 12-15 tusen skudd (forutsatt normalt vedlikehold underveis).
  18. Det er mange faktorer som spiller inn, vekt på våpen, kulevekt osv. For følt rekyl spiller også design på børsa inn. Chuck Hawks har skrevet en del om dette tema. Her finner du en tabell over rekyl på forskjellige kaliber. Merk at det er oppgitt våpenvekt og vekt på kule pluss hastighet på kule Her er ett utdrag av tabellen, for 308 og 30-06: Cartridge (Wb@MV) Rifle Weight Recoil energy Recoil velocity 308 Win. (150 at 2800) 7.5 15.8 11.7 .308 Win. (165 at 2700) 7.5 18.1 12.5 .308 Win. (180 at 2610) 8.0 17.5 11.9 .30-06 Spfd. (150 at 2910) 8.0 17.6 11.9 .30-06 Spfd. (165 at 2900) 8.0 20.1 12.7 .30-06 Spfd. (180 at 2700) 8.0 20.3 12.8 Her kan du lese mer om rekyl, og virkningen av å gå opp ett kaliber
  19. Hvis valdet består av flere grunneiere har de sannsynligvis etablert ett grunneierlag. Da er det i så fall grunneierlaget dere har avtale med. Grunneierlaget skal ha en valdansvarlig, han vil være det direkte kontaktleddet mellom jaktlag og grunneierlag. Dette i følge Hjorteviltforskriften Normalen er da at jaktlaget betaler til grunneierlaget, så får grunneierlaget ta seg av å distribuere betaling til hver enkelt grunneier etter vedtatte normer (i mitt grunneierlag får vi utbetaling etter areal). Det høres merkelig ut at dere må ha avtale med hver enkelt grunneier, enda mer merkelig i og med at det finnes ett etablert vald. Men jeg vet det finnes en del kommuner som har valgt å ikke følge hjorteviltforskriften, da finnes det i så fall ingen regler en trenger å følge...
  20. Må innrømme at, før det kom opp her, har jeg aldri hørt om arduino styring Har kikket litt rundt på nett, og må si det er ganske fasinerende hva en kan få til med disse kretskortene. Det ligner veldig på ting jeg drev med for 2,5 mannsaldre siden, den gang AMIGA akkurat hadde tatt over etter Commedore 64 som det aller hotteste på markedet. Den gangen drev vi også med direkte programmering på prommer. Brukte da ASCII-code. Men det som kanskje ligner enda mer drev vi med like etter at PC'er begynte å bli vanligere. Brukte da kort som ligner veldig på arduino UNO, da med interface via printerkabel. Denne kunne selvsagt ikke gå uten å være tilkoblet PC, men programspråket ligner, vi brukte da TurboPascal, og senere C. Ser arduino programmeres i C++, morsomt, hadde aldri trodd jeg skulle få bruk for den kunnskapen igjen (håper det som er igjen av den kan børstes støv av ) . Førsteinntrykket av arduino er at "dette ser morsomt ut", det kan sikkert brukes som en erstatter for PLC. Og ikke minst, den kan brukes som kontroller i ett annet prosjekt jeg har i emning, hylseglødemaskin (men den kommer senere) Takk til dumle og joska som ledet meg inn på dette sporet. Takk også for lenkene Men så har jeg sett litt nærmere på saken, og da dukker det opp noen drawback. - En må plutselig operere med flere spenningsnivåer, 5-7V og 12-14V. - En vil fortsatt trenge 4 stk relèer, nå noen som passer arduino's lave spenning og lave strøm på output. - Det er ukapslet elektronikk som er ment til innebruk (kan muligens støpes inn eller lakkes?) - Kluss med elektronikk er stort sett mer problematisk å feilsøke på enn relèer. - Virker veldig leketøyaktig, BILLIG leketøy, fra Kina Nå er det jo veldig billig da, så det kunne faktisk vært morsomt å teste ut, da som ett sidesteg i prosessen med å bygge viltmålbane. Hvis jeg finner en simulator, skulle gjerne fått testkjørt programmer, så er dette absolutt en kandidat. Høy morrofaktor.
  21. Det er selvsagt fristende å tenke litt mot PLC-styring, det blir ikke denne gangen, men om jeg lager en større bane kunne jeg tenkt meg det. Derfor lager jeg denne banen på en slik måte at en senere lett kan bytte ut relèene med PLC. Jeg ville nok ikke gått for for en så liten PLC på en større bane, 8+4 I/O er i snaueste laget, og som dere ser av "ladder-diagrammet" under er alle I/O'er i bruk. I tillegg er det begrenset til 4 programtrinn (sideveis i diagrammet) på denne, derfor måtte hjelperèle brukes i startsekvensen for retur. For de som kanskje vil prøve en slik løsning har jeg lagd ett "ladder-diagram", dette er prøvkjørt i simulator, og det vil virke. Dette er lagd for Easy 512, men kan lett konverteres til hvilken som helst PLC Her er "ladder-diagrammet":
  22. joska: Dette kunne HELT sikkert vært gjort adskillig enklere. En kunne jo bare kjøpt en fiks ferdig bane Men litt av idèen med prosjektet er å se hvor billig det er mulig å gjøre det. Og så langt er billigste løsning 1-pol-relèer, jeg har i hvert fall ikke funnet noe som er i nærheten prismessig. Jeg har sett litt på det billigste alternativet med PLC, det er en "EATON MOELLER EASY512-AC-RC" som fra eBay vil komme på en $78,99 pluss omkostninger (P&P), fra norsk leverandør kommer den på 1110,79 + P&P Slik ser den ut: Selvsagt mye penere enn masse relèer, timere og annet, men brytere kommer en uansett ikke unna, så sammenligningsgrunnlaget blir da 263,57 kroner mot 1110,70 kroner (pluss P&P). Det er mer enn 4-gangen det
  23. MacJoJo

    Fil - LadderEASY512

    From the album: Prosjekter

    Ladder-diagram viltmålbane
  24. MacJoJo

    Fil - EATON_512_PLC

    From the album: Prosjekter

    PLC
  25. MacJoJo

    KobVilBa

    From the album: Prosjekter

    Enkelt koblingsskjema for viltmålbane
×
×
  • Create New...