Som "pensjonert" MG1èr, og dermed x antall 1000 skudd med MG3 bak meg, samt en del "hyggeskyting" med MG34 og Bren, kan jeg komme med en subjektiv vurdering av disse. Ei stor ulempe med de beltematede er nettopp beltet, iallefall i angrep. Greit nok at en kan bruke stormbokser o.l., men det ble vi ikke drilla på på 80-tallet. Da jeg fikk prøve Brengun(for et kvart århundre siden),var det kjærlighet ved første blikk! I allefall om en tenker seg at en skal følge et geværlag i angrep, og være i stand til å yte ildstøtte momentant ved gjengvis framrykking. MEN i forsvar, eller når en har litt tid til å finne gode stillinger under framrykking, er beltematinga en stor fordel. Som før nevnt av en annen her var MG34 i sin opprinnelige utførelse meget bedre enn ryktet den fikk i det norske forsvaret. I boka til Folke Myrvang nevnes det at mange veteraner på østfronten foretrakk MG34 før MG42 pga merkbart mindre ammo-forbruk.