Nygaard

Jeg hadde noen slike for noen år siden, kjøpte dem for kurositets skyld. De var komplett ubrukelige. Du kan helt se bort fra å knuse en lerdue på over 1 meters avstand. Om du skulle slumpe til å treffe den, selvsagt. Spredningen av haglene var helt håpløs.

Mange takk Jeg er i grunn blitt litt glad i den selv, så jeg er redd jeg neppe kommer til å selge noengang. Men dersom jeg mot formodning kommer til å gjøre noe så tåpelig, skal jeg huske deg og ta kontakt! Jeg ser jo av børsene du har presentert her i tråden at hun isåtilfelle kommer til å få et prima hjem med flott stell Apelars!: Jepps, det er en 302 AL. Artig at du og har en, jeg har aldri hørt om noen andre som har Kricosalong før! Min er med et delikat trykkpunkt, så den er særdeles behagelig å fingre med. Du får slenge ut et par bilder av din, da! Hadde vært artig å sammenlikne litt

Den AYA-hagla ble sannelig snasen Fin finish! Håper jeg klarer å oppnå noe liknende på min Krico. Etter lang tid stående halvstrippet, har min kjære randtenningsfrøken endelig blitt kvitt blygheten og fått også resten av lakken fjernet. Da jeg har måttet vente en stund på at nytt kamera skulle komme på lager, har det blitt lite bilder under prosessen før nå de siste par dagene. Jeg har fått feid av alt av lakk, samt tatt noen runder med strykejernet hist og her. Fibrene er hevet, stokken på nytt pusset med 400 og terpentin gnidd på med største ømhet og omtanke. Jeg har også røska opp litt i nettskjæringa, da den var innsauset med lakk og var litt glatt. Videre har frøkna fått påstrøket et par lag rødrot-olje, samt endel hvile da jeg har måttet reise ut av huset i mataukeøyemed. Mat ble det heller labert med, men oljen ser ut til å ha gjort Den Lille godt. Jeg har siden den tid lagt på flere sjikt, og treverket sluker olje som en russisk bryggesjauer sluker ildvann. Og angående den svarte avslutningen har jeg foreløpig bestemt meg for å beholde stokken naturell. Jeg synes trefarge helt frem tar seg ganske bra ut, egentlig! I dag lykkes det meg å få tatt noen bilder. Alle er klikkbare for større versjon Her sees den venstre siden av stokken. Det noe stusselige lyse området på denne siden har fått god hjelp av olja til å lokke frem noe mer spennende nyanser. Dette fremgår ikke så godt av bildet, men etter noen nye masseringer skal jeg forsøke å få lagt ut et før/etter-bilde. Her er høyre side. Den er mye mer spennende i tegningene enn den venstre, men det forsvinner litt på bildet pga. belysningen. Her er noen litt mer beskrivende bilder av høyre side. Legg forøvrig merke til at fabrikanten har tettet et kvisthull på det siste bildet. Jeg oppdaget det i grunn ikke helt før jeg begynte å pusse. Og slik blir den venstre siden seende ut. Ikke så halvgæli, synes nå jeg! Ellers har jeg fått slått av en prat med min farfar angående anskaffelsen. Jeg husker ikke helt hvor lenge det er siden han gikk til erverv, men han gav i allefall 2500 kroner hos den lokale våpenforhandleren. Dette var på tidspunktet en ikke helt ueffen pris, men heller ikke grisebillig. Noen dager senere ble han oppringt av selger som gjerne ville kjøpe frøkna tilbake for dobbel pris (pga. treverket), et tilbud min farfar heldigvis for meg ikke ville bli med på.

Oi! Den ble kjempefin! Jeg har jo en slik stående.. Kanskje jeg skulle kaste meg ut i noe av det samme? Jeg ble i allefall litt fristet nå, altså!

Bra tiltak, ser frem til svar

I øyeblikket nytes en Guinness Extra Stout. Fiffig, mørkt øl med masse smak og fylde, samt en dugelig mengde bitterhet. I mine øyne en fulltreffer, i allefall.

Jeg slenger meg på støvsugerrenseren! Vel verdt de 300 kronene. Jeg klarte etter en del gnaging å få overtalt min far til å anskaffe en slik på villmarksmessa for endel år siden, og den har vist seg å være et must

Jeg får se litt hva jeg tør begi meg ut på etterhvert, men sier mange takk for veiledning Jeg kan jo titte litt på passende emner i tenkefasen. Jeg har tilgang til både kasse og elektrisk gjæresag, så kutting bør kunne la seg gjøre med et noenlunde okai resultat. Er det noen spesielle, fintannede sagblader jeg eventuelt bør gå til anskaffelse av? Jeg ser for meg at den vanlige tresaga fort kan lage en noe flisete avslutning..

Takk for fine tilbakemeldinger! Det er hyggelig med en så ivrig og positiv gjeng som det er her inne, det er sannelig ikke mange fora som har noe slikt! Det er et lite hakk jeg vil benytte anledningen til å spørre om. Geværet har en slik sortfarget avslutning, som sikkert har sett helt kurant ut engang i tiden. Slik det forholder seg nå, er den dog litt sliten. Reima har, som lenger ned, også her satt sine spor. Jeg undrer meg litt på hva som bør gjøres for å bøte på skaden. Jeg har lyst til å opprettholde sortfargen foran, og har lekt litt med tanken på sag og ny avslutning i ibenholt, evt annet sortfarget treverk. Problemet i så måte er at jeg nok må se meg nødt til å engasjere en fagmann, og det har en fattig student i liten grad råd til. Jeg undrer meg derfor på å pusse ned, dampe ut og pusse litt til, for så å maskere og lakke sort på nytt. Eller er det noen andre alternativer? Hvor vanskelig er det egentlig å klippe å lime litt i en stokk for en menigmann uten magiske krefter? Her er et bilde av skadeområdet:

For et par uker siden, etter en ørliten to måneders reise i postvesenets finurlige maskineri, ankom CCL-olja endelig postboksen min. I den anledning var det på sin plass å feire. Denne feiringen ble påbegynt ved å finne frem sandpapiret og skal nå videreføres gjennom en presentasjon av mitt prosjekt: Min lille salongrifle, en middelaldrende frøken ved navn Krico 302AL, trenger sårt en oppfrisking i finishen sin. Ettersom årene har gått har endel riper og hakk inntatt hennes engang så ungdommelige og glatte hud. Noe av grunnlaget for forringelsen ble allerede for mange år siden lagt av våpenets tidligere eier, min farfar, som har en innstilling noe i retning av at et våpens verdi øker parallellt med antall skader i treverket. Siden jeg ikke deler innstillingen hans til det fulle, synes jeg tiden har kommet for å rette opp litt. Her er geværet i helfigur. Jeg synes å ane endel lovende treverk, spesielt i nedre andel av stokken: Siden bakdelen av kolben er mest spennende, fikk denne gjennomgå først. Her er utgangspunktet, fra begge sider: Her er et par småhakk rundt reimfestet. Det har vært brukt en reim med endel gnissende metalldeler, noe som har satt sine spor: Nå ble sandpapiret funnet frem. Jeg begynte med 240 og avanserte til 400 etterhvert. Stokken var dekket av et overraskende tynt lag lakk som lett lot seg overvinne. Jeg pusset videre til det meste av hakk og elendighet var vekk, hvoretter jeg fuktet stokken og lot fibrene reise seg, før jeg gikk over med 400 på nytt, etterfulgt av en kjapp overfeiing med 800. Resultatet ble i grunn rimelig bra, synes jeg. Riper og hakk er mer eller mindre helt vekk, og treverket synes jeg viser potensiale. Her er de samme bildene som over, dog etter pussing. Stokken er ikke fullt så lys som den ser ut til, dårlige og merkelige lysforhold lurte kameraet litt fargemessig. ISOen ble nok også litt i overkant høy. Det er ikke mye som synes av hakkene som var her tidligere: Det var omtrent nå jeg bestemte meg for å ta dette litt etappevis, siden jeg ikke helt klarte å dy meg fra å i allefall ha litt terpentin på kolben. Vegetabilsk terpentin ble handlet inn fra den lokale fargehandleren, og jeg gjøv løs med kluten. Alt i alt synes jeg dette virker meget lovende! Det er sannelig en god del liv i treverket Jeg ser ikke sååå frem til neste etappe, som er å pusse ned resten av geværet. Men du og du jeg tror det vil være verdt det såfort oljingen kan ta til!