Jeg tror jeg kanskje vil si det at som jeger balanserer vi på en ganske tynn pinne. Det er fort gjort å gjøre feil, som kan få alvorlige følger. Jeg mener det at jo mer skudd du har i fingeren, og jo bedre du kjenner våpenet ditt, desto bredere blir pinnen( selv om det også er mange andre faktorer som også spiller en rolle) Jeg er veldig enig med mange av svarene her, men dyreskjelven mener jeg ikke er noe slags bortforklaring, kanskje for noen, men absolutt ikke for mange. Pulsen hopper brått opp og det blir vanskelig å holde våpenet like stille. Men det er nok også noe man vender av seg. Jeg merker stor forskjell fra når jeg skøyt et rådyr forrige helg, enn mitt første rådyr.
Det stilles store krav til oss jegere. Både når det gjelder human avlivning og sikkerhet i forhold til andre mennesker. Jeg tror man tjener på å trene på å skyte under så og si alle forhold. Skal man foreksempel jakte i et veldig bratt terreng der skuddvinklene kan bli litt " ovenfra og ned" , så burde man kanskje ta noen skudd med vinkel. Kan jo ikke tape på det.