Jibrag

En kamerat fikk en til litt redusert pris mot at han kunne skrive en liten test på den, men han er relativt treig av seg. På forrige HV-øvelse hadde han i allefall prøvd JJ 6021 opp mot en Leica avstandsmåler (vet ikke eksakt hvilken) på halvfigurer på 800m, og fikk samme avstand på begge to. Forskjellen var i hovedsak at JJ'n trengte litt lenger tid til å måle og måtte derfor holdes stødigere enn Leica'n. Prisforskjellen er mellom de to er vel noen tusenlapper. Om han hadde testet de på lengre hold fikk jeg ikke ut av han, men jeg må vel purre ser jeg... Og hvor sammenlignbart det er å måle halvfigurer (som tross alt er en plan overflate) kontra å måle et dyr med hud og hår, har jeg ingen forutsetning for å si noe om.

Ble et røkk her i dag også, tok meg fri fra jobb for å nyte årets første dag med sporsnø. Skjøt på en rev på morran som jeg slapp bikkja på ettersom jeg traff litt halvdårlig, men den hadde ikke kommet langt. Fant bra med spor og slapp bikkja på et som så lovende ut, stakk etter opp i en bratt ås og tok ut reven oppe på kanten der. Gikk en runde oppi åsen og smatt over en skogsbilvei. Så ble det stopp på bikkja. Kom meg oppi der og da hadde reven hoppa opp en skrent som hunden fant uoverkommelig. Fikk dytta henne opp, og losen gikk et stykke videre bort til neste skrent. Der hadde reven sluppet seg ned omtrent snaue berget. Fikk med meg hunden ned ei kløft litt lenger bort, men i bånn der kom et annet revespor som hunden fant ut at den skulle tjone på med, og det gjorde den. Ble aldri noe uttak på den, så jeg tok inn hunden. Godt å komme i gang uansett. Ble en halvdag med rådyrjakt etterpå, ble en heftig dreverlos med fall...

Det er i allefall ikke noe problem så lenge en er klar over hva en driver med. Det blir litt som med hagla, du må vite hvilke begrensninger den har, det er ikke noe som helst poeng i å daske i vei på 50 meter, akkurat som det ikke er noe poeng i å skyte rett forfra eller midt i bogbladet på rådyr med v-max. Jeg skjøt to med v-max for et par år tilbake, og begge reagerte ganske likt. Børse med demper så jeg fikk god anledning til å se skuddreaksjonen. Begge dyra ble "dobbelt så stor" et brøkdels sekund, tegna særdeles godt for treff og løp til frambeina svikta under dem og slo kollbøtte. Begge dyr var store voksne rådyr, et av dem er vel en av de grøvre bukkene jeg har skutt (mista geviret selvsagt). Om det er noe poeng i å gjøre det? Nei, egentlig ikke. Heller tvert i mot, som det antydes over så er det ikke ei kule som er spesielt godt egna til matvilt. Den gjør jobben den blir satt til, verken mer eller mindre. Mye å renske opp etterpå uten at effekten synes å være bedre enn det en bruker til vanlig. Så det ble med de to.

Tiltredes. Det er i allefall min favoritt når jeg skal nyte et godt glass akevitt til ingenting. Altså rett og slett en god, varmende dram i godstolen. Servert i duralex-glass, så jeg slipper å fylle opp så mange ganger. Til mat kan akevitten godt være litt... strammere. Linie er vel den vi har konsumert mest av her på bruket til god mat, først og fremst til lutefisken egentlig. Rakfisk blir så kjedelig - jeg må spise alene...

Har aldri hørt at det har blitt markedsført som en erstatning for hund - det er kanskje mer aktuelt i div stater i USA der det vel enkelte steder faktisk er forbud mot hund på jakt, selv sporhunder... (etter hva jeg har hørt). Vi har solgt dette på ABC et par år, og selv ser jeg vel mer på dette som en "moro å ha"-greie eller en arti julepresang til en jaktkompis. Men det var en som var innom på butikken og handla en gang som monterte opp sprayflaska og dusja littegranne inni bagasjerommet sitt - og det lyste opp som et neon-skilt. Hadde også noen hjortejegere som kom susende innom rett før stengetid her i år og kjøpte ett sett og 5 refill, så de hadde vel i allefall troa på det. Eller veldig umiddebar bruk for det. Men uansett, en sporhund skal jo ta både blodspor og ferskspor, og vil i så måte ikke kunne "fortelle" om det er treff eller bom, i allefall ikke de aller fleste godkjente ekvipasjer. I sånne tilfeller vil det jo være en fordel å kunne finne påskytingsstedet eksakt, i de tilfellene det faktisk er blod der - og kunne si at her er det faktisk blod, kanskje finner en mer tegn på samme sted, og kanskje kan det være forskjellen på å friskmelde eller å gå en dag ekstra og få avlivet et skadd dyr.

Skal ikke bekrefte eller avkrefte noe spesifikt, men det jeg kan bekrefte er at denne tråden har ført til en del grov-alternativhagl-idèmyldring på abc sin mailserver den siste uka...

Jeg plages ikke om jeg drar i bakbeina heller, jeg... Det er en av flere plausible forklaringer... Det handler nok delvis om vane, og som sagt delvis fordi jeg ikke klarer å se en eneste fordel med å gjøre det "omvendt". Men jeg sier ikke at det er "feil" å henge opp dyra etter forbeina, for all del. Men nå er nå disse dyra en gang skapt slik at det er desidert enklest å få en dobbel slaktekrok festa i bakbeina, og noen uoverkommelig utfordring er det jo knappest å få slaktesidene med om en drar ned bakbeina først. Men som sagt - sier ikke det er feil. Ser bare ikke hvordan det forenkler slakteprosessen. For min del hadde det blitt som å skyte links.

Det er sikkert ingen problem, men jeg har store vansker med å se hva fordelen skulle være med å flå dyra "feil vei". Hvis argumentet er at man ikke klarer å få slaktesidene til å henge på skrotten når en drar fra bakbeina og framover, så synes jeg kanskje argumentet blir litt tynt - det er jo tross alt ikke noen stor affære å snitte i de riktige hinnene... Det som kanskje ikke har blitt nevnt ifb med slaktebu, er temperatur og luftfuktighet. Mindre slaktebuer bør ha aktiv lufting - og det mener jeg er mye viktigere enn aktiv kjøling (dvs kjølerom.). Rett og slett ei avtrekksvifte. Og ei sirkulasjonsvifte er heller ikke det dummeste. I et godt slakteklima får dyra tørkehinne før en rekker å få skinnet helt av. I dårlig slakteklima får de det aldri. I større, mer luftige rom (uisolerte uthus osv) er det ikke så nødvendig. Men det bør være netting i lufteåpninger såpass at småfugl ikke kommer inn, har opplevd at kjøttmeisa har gått løs på ryggfettet på rådyr, og det er ikke så hyggelig...

Nei, er kanskje enklere å få slaktesidene til å bli med da, men synes absolutt det er mest praktisk å hekte fast skinnet fra bakbeina i wireløkkene, og absolutt mest praktisk å henge skrotten etter bakbeina. Men det er mulig det mest er en vanesak.

Har ikke mange bilder, men jeg har mange ideer... Hvis det er aktuelt med elg - sørg for at du har elektrisk talje - sterk nok til å dra opp elgen mens skinnet er gjort fast i golvet. Sørg for at høyden er såpass at du kan dra opp en hel elg så høyt at ikke nesetippen subber nedi. Alt annet blir bare upraktisk. Sørg for at du har solide dobbeltkroker til å henge opp dyr i mens du slakter, og muligheter til å "henge bort" slakt så det blir plass til dyr nr. 2. Skinnebane er enkelt å lage, solide stålrør med oppheng gjør nytta. Finnes sikkert slaktekroker som passer på skinnebane å få kjøpt noe sted (vi har på elglaget, har ikke funnet de for salg noe sted - men de finnes jo der ute...). Sluk i golvet og tilgang til rent vann er en åpenbar fordel. Som sagt, hvis du skal slakte effektivt er elektrisktalje med full høyde og godt pådrag nesten en forutsetning. Et par kroker i golvet med wireløkker i, og en mann slakter en elg på under 10 minutter med litt trening. En sparer seg så enormt mye knivarbeid og så mye "tafsing med skitne fingre" på skrotten. Slaktene ser mange ganger bedre ut. Bare å passe på sidene når en drar.

Er det noe dyr som ikke er forsøkt holdt som husdyr? Det blir vel en sjelden gang også konfiskert en del krokodiller og alligatorer som holdes i fangenskap, og såfremt man ikke er ekstremt redd for å bade alene er det vel neppe mye hygge å hente fra den kanten heller...

Steike for en diskusjon. Leser folk hva de selv skriver her? Jeg synes like mye synd på de som på død og liv må felle dyr i andres los, som jeg synes synd på hundeførere som ikke tåler at andre feller dyr i losen deres. En ting jeg misliker sterkt, er evnen enkelte har til å bruke mer tid og energi på hvordan andre driver sin jaktutøvelse. Her er det tydeligvis plenty av denne evnen i begge leire.

Kan legge inn en liten status for hundesituasjonen her hos oss så langt. Selv har jeg ei plott-tispe på 2 år som begynte å fungere greit i fjor. Så langt i år har hun vært ute en tur som nevnt tidligere, med en flott elglos som resultat - og en rev etterhvert. Har i tillegg ei russertispe på snart halvåret som hittil ikke har gjort annet enn å spise maten sin. Og lukta på et par døde rever. En kamerat har en am.fox som er et par år, og som fungerte glimrende i fjor både på rev og gaupe. I tillegg har han en smålandsstøver unghund som er på gang. Har også en foxterrier og en tysk galning. En annen kamerat har en annen foxterrier. I tillegg til dette finnes det bøttevis med bikkjer rundt omkring som det muligens blir anledning til å jakte med, noen innjagd, noen på gang, noen i ferd med å slå ut i full blomst, noen i ferd med å visne bort totalt. Tiden vil vise... Reven går harde tider i møte. Det er meldt snø.

http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20071027-1254-0.html#5 "§ 5. Bruk av animalske biprodukter ved jakt Mindre deler av selvdøde eller avlivede dyr som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum. "

Drev også og "lette" etter en ID for et par uker siden, var da på et høydedrag sør for Steinkjer. Der tar vi inn hunder fra hele Innherred samt østsida av Fosen. Hadde inn flere på 18-19 km avstand. Astro 220 er i ferd med å fases ut her oppe, det kommer inn forstyrrelser konstant fra elgjakta starter... I praksis ubrukelig til alle praktiske formål, kan en godt si...

På egen eiendom (dvs eiendommen hvor lammet opprinnelig kommer fra), hvis det ikke er mistanke om smittsom sjukdom. Om det er fornuftig å venne reven til at lam er mat, er en annen sak...

Endelig i gang. Har egentlig venta på sporsnø for å få bikkjene i gang på sikre revespor, men det ble for lenge å vente. Gikk ut to hundeførere i går fra hver vår ende av et terreng med bikkjene på frisøk. En am.foxhound og en plott. Gikk ikke bedre enn at plotten tok ut klauv for første gang siden den var valp og fikk en rimelig kurant stålos på ei ku. Men interessen for dette langbeinte kreket var ikke større enn at jeg fikk ropt inn, så jeg opplever det ikke som noe storproblem. Fikk så på radioen at gutta som jakta rådyr hadde sett en rev, til og med skutt etter den, uten særlig hell. Vi stakk dit og gikk inn for å finne sporet. Det hadde gått rådyrlos på samme sted, så vi slapp bare plotten til å begynne med, for å se at hunden ikke gikk etter rådyrlosen. Slapp på am.fox'en når vi så det dreide inn i terrenget. Hundene spora opp en bratt skråning og vinkla opp på toppen på et bratt berg. Plotten støtte på spor, am.fox'en var stille. Helt til den hylte som en galning oppe på berget. Og reven lå faktisk oppi berget der. Hundene på oversida, begge hundeførerne på nersida. Reven prøvde seg ned, men der var det bra med hagl. Årets første drev-rev et faktum. Stor tispe.

Bare sånn på generell basis, og som et lite *sukk* - fy flate så mye enklere det er når en får oppretta store vald/storvald/tildelingsområder. Hvis en har litt styring på det, passer på at ikke "småkongene" får tilrevet seg all makt(dere vet helt sikkert hvem jeg snakker om, de finnes over alt), og passer på at en får en demokratisk organisasjon med gode vedtekter, så er det jo faktisk sånn grunneiere/rettighetshavere får styre hele skuta sjøl. I de fleste kommuner skal det MYE til for ikke å få godkjent en bestandsplan, og det skal enda mer til før kommunen velger å bryte en bestandsplan, selv om man er på vei til å bomme på målene i planen. I praksis: Mange grunneiere, stort areal, valgt styre - utarbeider en romslig bestandsplan med romslige fellingsmål etter prosentandel ungdyr, kalv, hann og hunndyr (av voksne). Valgt styre bestemmer sjøl hvilke eiendommer som skal jaktes sammen og evt for seg sjøl, bestemmer sjøl hvordan kvotene skal fordeles - en er i praksis helt fristilt fra kommunen. Eneste kravet er jo egentlig at man rapporterer inn hva en har holdt på med etter at en er ferdig... Ser at enkelte steder er det stor mistro mot samarbeid mellom grunneiere i hjorteviltforvaltninga, men jeg tror en skal lete lenge i norsk lovverk for å finne en lignende vinn-vinn-situasjon for private rettighetshavere...

Dette er styrt ut fra hjorteviltforskriften, og det er ikke rart at det er lett å bli forvirra. Hjorteviltforskriften sier noe om kommunal godkjenning av vald. Et vald i denne sammenheng er det samme som et storvald eller tildelingsområde. Grovt sett: Valdet er enheten som er godkjent av kommunen for å få tildeling av hjortevilt eller godkjenning av bestandsplan. Valdet kan bestå av 1 eller mange eiendommer. Et vald kan deles opp i flere jaktfelt. Jaktfelt kan bestå av 1 eller mange eiendommer - og fordeling av kvota mellom jaktfeltene bestemmes normalt sett av et valgt styre i valdet. Krav til vald: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal... For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. " Videre står det en hel del om hva som kreves for å få godkjent et område som vald, bl.a at det skal være skriftlig samtykke fra alle grunneiere osv. Når et vald er godkjent av kommunen, kan det få kvote fra kommunen - enten direkte, eller gjennom godkjent bestandsplan. Internt i valdet kan man velge å dele opp i jaktfelt, bestående av 1 eller flere eiendommer. Også her bør det være en logisk inndeling, som gir en effektiv, sikker og rasjonell jaktutøvelse. Her er det derimot rettighetshaverne selv som bestemmer. Normalt sett bør det foreligge klare vedtekter for hvordan valdet skal drives, og det bør absolutt avholdes årsmøte (hvert år). Men dette er faktisk opp til grunneierne selv, og ikke noe som reguleres gjennom forskriften. Så jeg ville sånn umiddelbart ha krevd å få se vedtektene for valdet, og hvis det ikke finnes vedtekter ville jeg kreve ekstraordinært årsmøte for å få utarbeidet vedtekter. Pressmiddelet kan være en søknad om godkjenning som eget vald, som du bør få kommunens representant til å se på først... Men på generell basis - hvis dere klarer å få til et samarbeid som gjør at et større område kan få godkjent en bestandsplan vil dette alltid, alltid, alltid være å foretrekke foran å stå alene og få tildeling direkte fra kommunen...

Det står en del på finn... Her eksempelvis: http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=31544245 Eller om du bare vil ha skog: http://www.finn.no/finn/b2b/commercialproperty/sale/object?finnkode=30880229 Eller kanskje i "rovdyrfrie Fosen": http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30835648 Å det finnes da muligheter...

Ja, har sittet og bladd i bildene en del, har tømt det 2 ganger. Har vel passert 900 bilder. Det står på ferskt åte på rimelig kort avstand, men de andre kameraene har som sagt ikke knipsa i nærheten så mange bilder. Har så langt ikke funnet et eneste bilde der det ikke har vært noe foran linsa. Det har "sensa" fugl helt i utkanten av det området fotolinsa dekker mange ganger, så dyra trenger ikke å passere midten av linsa. Kjempefordel... Dukka forøvrig opp en rev på kameraet også når jeg satt og bladde gjennom. Den stikker frem hodet helt øverst i bildekanten, mens den hønsehauken sitter på åta. Men det gjenstår testing på avstand, viltsti - og driftssikkerhet... MMS-kameraet har forøvrig varsla meg om at det har passert en elg midt over åta (av en eller annen merkelig årsak) så det blir spennende å sjekke neste gang - da regner jeg med minnekortene er stappfulle, for jeg har ikke vært innom på ei uke...

Har drevet litt testing av div kamera siste par ukene, og et nytt kamera som er på vei inn gruser 5mpx scoutguard så det suser etter. Overlegent på bildekvalitet - men det som imponerer mest er detektoren. Tok 18 bilder med et vanlig Scoutguard samtidig som det nye kameraet hamra inn 511 bilder - på samme sted. Står litt om dette på bloggen: http://blogg.abcfritid.no/joninge

I mine trakter kan det virke som om det er muligheten til å bli av med kjøtt som er begrensende for jaktuttaket. I år var det flere jaktlag som valgte å ikke jakte på det siste dyret, rett og slett fordi det var uvisst om de i hele tatt fikk avsetning på kjøttet. Og de fleste selger da hele/halve skrotter til 60-65 kr/kg. Reell kilospris i fryseren (nedskjært, vaakumpakket, hakket osv.) vil da ligge rundt 100 kr/kg. Og det begynner etterhvert å bli begrenset med de som har frysekapasitet til å ta mot et helt/halvt dyr og som i tillegg er villig til å betale prisen. Hvis dette blir en vedvarende situasjon kan det faktisk gå så langt at det blir ei utfordring for elgforvaltninga.

Vet av en del plasser de driver det sånn, og ofte er dette et grunnlag for uenighet. Rett og slett fordi du aldri får fordelt 2 elgskrotter likt på 10 parter, og den dagen EN av grunneierne påpeker dette så begynner flere å se på hva de har fått, og hva naboen har fått, og hvorfor naboen som har 100 dekar mindre får like mye osv. osv. osv. Den desidert sikreste måten å garantere at det blir likt, er å sette en pris på kjøttet - om den er 40, 60 eller 80, selge rubb og stubb, trekke fra utgiftene og fordele penger etter areal. Så får den som eventuelt vil ha kjøtt bruke pengene til å kjøpe tilbake. Og hvis alle grunneierne da velger å bruke hver eneste krone de får i utbytte til å kjøpe elgkjøtt, skal dette faktisk gå 100% i null...

Ny rådyrfelling på film... http://blogg.abcfritid.no/joninge/?p=137