Jeg og min bedre halvdel har gjort noe liknende tidligere, hadde ei venninne som skulle studere et år på et sted det ikke var mulig å holde hund, og derfor hadde problemer med hva hun skulle gjøre.
Vi hadde ham i 10 måneder, og brukte det til å evaluere om vi selv skulle skaffe hund eller ikke, og selv om det var trist å sende ham bort igjen var det et nyttig og verdifullt forsøk for oss, samtidig som vi kunne hjelpe en venn med et problem.
Jeg har ingen problemer med å anbefale en slik løsning der forutsetningene ellers er tilstede, dvs man må være tydelig enige om hvilket ansvar som påligger (økonomiske, rissiko for sykdom/skader/død, innsikt i pedagogisk håndtering av hunden osv)
Dagfinn