evert

Drøy konklusjon når du ikke har erfaring med våpentypen eller har den aktuelle børsa foran deg!

Det er en kjent sak at eldre lgr begynner å lekke, den vanligste årsaken er gamle pakninger.

https://www.customairseals.com/product/walther-lgr-piston-seal/ http://www.waffencenter-gotha.de/shop/Ersatzteile/Luftdruckwaffen/HERSTELLER-MODELL/WALTHER/WALTHER-Luftgewehre/Walther-LGR:::11_12_614_307_562_500.html?MODsid=7790745559af4d049b3033bd75ccf8d2 Det har vært en god del demonteringsbeskrivelser med gode bilder på nett, men photobucket ghar sørget for at ingen av bildene er tilgjengelige lenger. Angående pakningsbytte synes jeg å huske at det finnes to typer sylinderpakning på LGR, avhengig av alder, og at den ene er enklere å bytte enn den andre.... Lykke til!

Mangelen på komplette ladegrep, munningssmell, røyk, tomhylser eller bakgrunn/kulefang indikerer en eller annen form for simulator... Men jeg er enig i prinsippet om hvordan slikt bør settes opp ja.

Hagler er ofte laget slik at hanene og avtrekkerhakene går i inngrep litt før børsa er brukket så langt at man får ut patroner/hylser. Dette er bevisst gjort, slik at man ikke skal kunne lade våpenet uten at hanene har gått i inngrep. Dermed vil man måtte sloss litt mot slagfjærene, for å holde den åpen, og som du erfarer hjelper det med litt vekt i munningene. Om det er mulig å redusere slagfjærene skal jeg ikke uttale meg om, men det er ikke nødvendifgvis en god ide..

Personlig bruker jeg i 5 tommerene: 9x19: 10-11 pund rekylfjær, 15-17pund slagfjær. 10mm Auto: 18pund rekylfjær, 19 pund slagfjær. 45 Acp: 12-14 pund rekylfjær(avhengig av ladning), 19 pund slagfjær. Opplever at pistolene blir mye mer sensitive på ammunisjon når man går under 11pund, har man slurvet et øyeblikk ved ladebenken og har en patron som kamrer med litt friksjon er man ute og sykler med lette fjærer. Joda, man skal "droppteste" stevneammo, men med litt mer fjær får man litt mer margin, spesislet om man har en matchpipe med trangt kammer. Jeg veit at mange vil ha "flat" rekyl, men jeg har vent meg til full sleidevekt og litt bevegelse. Det vipper litt frem-og-tilbake i rekylen, men jeg har lært meg å sette pris på sleidevekten, føler at den hjelper meg tilbake på skiva. Samtidig har jeg sett en coltramme som antagelig har gått endel full rulle 230 "hardball" med slapp rekyfjær, der var det tydelige spor etter hard banking fra sleiden og rekylfjærstyringen.

Støtter APS, å banke patronen igjennom mekanismen med en hard fjær er ikke en god løsning når det tydeligvis finnes andre feil. APS er noe radikal når det kommer til lette rekylfjærer, men poenget er gyldig: mater det ikke med lette fjærer har du et problem i systemet. Selv synes jeg en 5" 45acp satt for vanlig 230grs bør ha 14punds rekylfjær og 19 punds slagfjær/mainspring. En hard slagfjær vil uansett ikke hjelpe på matingen, annet enn at den muligens bremser opplåsingen og dermed reduserer sleidehastigheten noe. Det den vil gjøre er å gi raskere slitasje i avtrekket ditt...

Støtter denne, skal man ha de minste gruppene må man prøve seg fram, både med kuletype, kruttype og diameter. Selv har jeg slugget noen .357/38-løp, og funnet alt fra .354 til .358 på moderne(fra seksititallt til i dag) våpen. Men ett generelt tips som kan gis er at hulbase-wadcuttere tilpasser seg det meste av piper, så det ofte lett å finne en ladning som går godt uten å gjøre så mye eksperimentering. Til trådstarter angående ladningsvekt med 310: som andre har indikert kommer det an på settdybden din. Med "normal" patronlegde, altså rundt 36mm, havnet jeg på ca 4grs N-310 under 125grs RN- eller TC- kuler. Reduser til 3,5grs, og jobb deg oppover, helst med trykkringsmålinger og sammenligning med fabrikkladninger i samme hylser. Men nå har jeg sett lyset og lader bare H&N 125grs HBWC

Det er finnes metoder for å stramme opp rem. 700-mekanismer, men det krever endel utstyr eller en omfattende maskinpark, og ikke minst, innsikt i mekanismen og kompetanse på bruk av maskiner/verktøy. Gjør et googlesøk på "blueprinting rem 700 action" Det varierer hvor omfattende folk velge å gjøre det, fra retting av fronanlegg og lapping av låseklakker, til meget omfattende remaskinering og oppstramming. Skal du fjerne slark mellom bolt og kasse er det mulig å få maskinert ned bolten, og montert en eller flere hylser på boltens utside, for å øke diameteren og fjerne spillet mellom kasse og bolt, men jeg vet ikke om noen i Norge utfører dette arbeidet. De mer avanserte opprettings/oppstrammings-metodene er såpass omfattende at kostnaden fort kommer på høyde med en bedre låskasse.... I mitt hode er det enten slik at man lever med kassa som den er, med eventuell enkel retting av brysting/pipegjenger og lapping av klakker, eller så kjøper man noe annet.

Joda, de trenger ofte litt justering for å bli skikkelig gode. Har blant annet sett feil linklengde med påfølgende linkbrudd etter noen hundre skudd på en 9mm Trojan. Men maskinering og tilpasninger mellom ramme/sleide/løp pleier å være på topp hos STI, og det er det som egentlig teller. Småjusteringer trengs fra tid til annen på det meste jeg har titta på av amerikanske 1911 som ikke er køståmm.

Jo! Ikke uten grunn at skapet mitt er fullt av 1911'er og 700'er! Har vært et par M98 innom også. Men, jeg innser at ikke alle er som meg, jeg vil ha god deletilgang og kunne gjøre det meste av service og reparasjoner selv, og da står man fort igjen med en tre-fire konstruksjoner som utmerker seg...

Tilnærmet umulig å diagnostisere utifra bildene dine. Du må nok finne noen som er kompetente til å gå igjennom våpenet og se over ammunisjonen for å finne feilen.

Så er du fortsatt avhengig av en produsent og en importør om du av en eller annen grunn skulle trenge ny utdrager. Kjøper du standard 1911'er har du et hav av deler å velge mellom. Det blir for meg helt feil, noe av poenget med 1911'en er nettop deletilgjengeligheten

Enig med aps jeg og. Mår man følger litt med på banen, ser på ammoen folk bruker, og hører hvordan folk snakker om hjemmelading, blir man både matt, oppgitt og til tider litt skremt av kunnskapsnivået der ute. Det er dessverre altfor mange som setter igang og lader patroner uten å skaffe seg helt grunnleggende kunnskap om hvordan verktøyet de bruker fungerer, eller hvordan komponentene skal settes sammen.

Jeg ville styrt unna på grunn av utdrageren. Skal du først ut på 1911-galskapen er det like greit å holde seg til en pistol som bruker standarddeler og ikke låser deg til en enkelt leverandør om noe skulle ryke.

Kan være mye forskjellig. Kammerdimensjoner, skit i sluttstykket, sliten slagfjær, skadd slagstempel, kort tennstift, og sikkert en hel del annet jeg ikke kommer på i farta. Og selvsagt ammunisjon. Men når det skjer med to type fabrikkammo er det nærliggende å anta at noe ikke er som det skal med våpenet.

Hva skjedde med norske ord og uttrykk?

Lages av Chapuis, og importeres av Børselars.

...Puh! Det er godt å vite at jeg ikke er helt ute på viddene!

Rampa i ramma, rampa i pipa, tilpasning av link, tilpasning av løpets nedre låselugger, tilpasning av utdrager, grovt maskinert støtbunn, grov innvendig maskinering av løpskanal i sleiden, formen på kula, settdybde, diverse feil ved hjemmelading, avfasing av "stripper rail" på sleiden, magasinfjær, magasinlepper, magasinets tilbringer, rekylfjær, rekylbuffer. Og sikkert noe annet jeg ikke kommer på i farta. Vanskelig å diagnostisere sånt på avstand, men de faktorene jeg har listet opp over er ting som ofte er medvirkende i å skape mateproblemer. Du sier ikke mye om hva denne "FTF" (matefeil?) består i.

Sålenge du ikke skyter blykuler som legger igjen mye bly, trenger pistol og revolverpiper fint lite puss. Det viktigste er å holde kammeret reint, så du ikke får feilfunksjoneringer. Bruk kobberbørste og Breakfree/CLP(forsvarets våpenolje, selges ofte rimelig av folk som selger overskuddsmateriell) når du føler for det, ikke stress med mantefjerner, det har fint lite å si i håndvåpen.

Ok, da tok jeg feil. Har fått det for meg fra ett eller annet sted at de har stigning som smither, og har sett en god del ustabile wadcuttere fra flere Manurhiner. 1:400mm er sånn ca 1-16", som er bedre enn smith sin stigning på 1:18-3/4", men det er fortsatt litt slak for slappe wadcutterladninger, der bør man ned på 1-14" eller 1-12". Uansett er Manhurinene pent laget ja, man får faktisk ganske mye for penga der...

For eksempel for slapp til å stabilisere 148grs wadcuttere skikkelig. Spesielt i korte piper som gir lav hastighet.

Nja.. Manurhin har desverre for slakk riflestigning på pipene sine, akkurat som Smith&Wesson.

Landrø.