evert

På min egen 41 måtte jeg profilere om utdrageren så den matchet utdragersporet i pipa før pistolen ville virke. Profilen på utdrageren var slik at pipa dyttet den ut av inngrep med hylsa. Stuket kammerende, grov overflate i kammer og på glideflater, skadde magasiner, utstøterens form, alt sånt er verdt å undersøke. Ferske rekylfjærer er heller ikke dumt for å sikre kamring. Noen har også beskrevet at sluttstykkehodet kan sitte løst i sleiden, og at det kan gi funksjonsproblemer. 41'n er i det hele en konstruksjon som ligger og vipper på kanten av funksjon, høy sluttstykkevekt og minimal utkasteråpning er liksom ikke optimalt for å få en .22lr til å fungere.

CCI standard går sub i det meste av våpen jeg har prøvd den. Men, det har vært lot-variasjon, så det kan være verdt å teste flere partier. Ellers har jeg god erfaring med subsonic-patronenene fra RWS, Eley og Lapua. RWS utmerket seg som den stilleste og tregeste da jeg kronograferte subpatroner.

Dersom det er den originale slagfjæren som er brukt, hender det at "tjunneren" har bøyd denne litt i toppen for å lette avtrekket. Går helt greit å rette ut inntil du får fatt i en ny brukbar slagfjær. Personlig fortrekker jeg wolff/brownells standard fjær, altså ikke den super-reduserte. Den er litt mykere enn den original fra smith, men hard nok til å sette av det meste av hetter dersom du ikke har for mange friksjonspunkter eller annet grums i hanens gange.

Nettopp!! Ikke noen "stopper". Stopperen gir deg mulighet til å stoppe, og dermed nappe, et godt DA-avtrekk. Stoppingen er i tillegg en tidstyv... Et jevnt og glatt DA-avtrekk, med lite eller ingen ettervandring, er etter min mening min mer lettskutt enn all verdens trykkpunktsavtrekk. Det trengs litt trening for å mestre det, men det går jo ikke an å nappe!

OK da! Ved å endre returfjærens vekt i en smith påvirkes først og fremst DA-avtrekket... MEN; det påvirker også SA-avtrekket. I og med at trådstarter beskriver at det er gjort en avtrekksjobb på våpenet hans, er det med stor sannsynlighet enten klippet noen viklinger av returfjæren eller satt inn en slakkere returfjær. Dersom SA-avtrekket hans "holdt vekta" med den originale returfjæren, vil han ved å sette inn den originale returfjæren muligens kunne oppnå et SA-avtrekk som holder vekta, men det vil jo naturligvis også øke DA-avtrekket."Poleringen" som muligens er utført under avtrekksjobben vil også spille inn; dersom man har endret SA-spennets inngrepsflater kan det godt hende at det ikke hjelper med hardere returfjær. Dersom trådstarter ønsker å beholde det lettede DA-avtrekket, eller det ikke oppnår høy nok avtrekksvekt ved bytte av returfjær, har det blitt foreslått mange andre løsninger for å øke SA-avtrekket i denne tråden. Den enkleste løsningen er kanskje å lime en gummibit bak avtrekkeren, det er lett å gjøre, og gir få muligheter for negative konsekvenser ved feiltrinn. Trimmes en slik gummibit riktig vil den øke vekten på SA-avtrekket, uten at den kommer noe særlig i veien for DA-avtrekket, den vil tvert imot fungere som en myk ettervandringsstopp og lette DA-skyting. Personlig velger jeg å sette inn en kontant ettervandringsstopp, som også blokkerer for SA-oppspenning, da revolverfelt uansett er en ren DA-øvelse.

Og du må forstå svaret mitt før du kritiserer meg for hva jeg har svart

Det detter deler av pardinier støtt og stadig;-) I tillegg ser jeg flere sliter med både funksjon og presisjon i pardiniene.

Nettopp. Vi kan ønske, tro, synse og håpe så mye vi vil, men inntil nye forskrift og forvaltningens (les: POD) tolkning av denne foreligger, har vi ingen garantier for noe som helst.

STIs Targetmaster eller Rangemaster, avhengig av preferanser.

Nåja. Vi har ikke sett forskriftene enda, så å gi garantier for at det blir fritt frem for åtte jaktvåpen uten begrunnelse er litt optimistisk. Vi kan håpe, men vi vet ingenting enda.

Bytte returfjær, men det gjør DA-avtrekket tyngre. Selv har jeg løst det med en ettervandringsstopp som hindrer oppspenning av hanen.

Var en artikkel om det i et gun digest fra "gamledager". Det ble gjort en sammenligning av målemetoder: støpt blyplugg, blyplugg banka igjennom løpet, skutt blykule fanget i mykt medie, mikrometermåling av riflingsdiameter. Husker ikke detaljene, men jeg husker at det var tydelige avvik.

Nettopp! og dermed må man se på hvorvidt dette utgjør en mikroplastkilde....

Interessant tema; jeg ser for meg flere mulige løsninger: -Forby plastforladninger, og akspeter miljøkonsekvensene av blypatroner. -Forby plastforladninger og blyhagl; dette vil tvinge inn vismut og eventuell bruk av stålpatroner med pappforladning (ja, det finnes, var en artikkel om det i VJ). -Påby biologisk nedbrytbare forladninger, det finnes allerede biologisk nedbrytbare plastforladninger. Det en annen interessant faktor i debatten er det som kalles "Tungsten-matrix"... hva er dette "matrixet" Nei, vi går en spennende tid i møte.

Det står vel vanligvis 38S&W på victoryene og andre smither? Det står ihvertfall det på pipa di, og dermed er nok det korrekt betegnelse Om jeg husker riktig har jeg sett colter med 38/200 betegnelsen. .38/200 er jo strengt tatt ikke korrekt dersom våpenet er skutt inn med den vanlige 146grs ladningen, noe jeg vil anta smithen din er.

Finnes noen metallsilhuetøvelser som er aktuelle også.

Uansett løpsdimensjoner og krangler om variasjon: et tips hvis noen skal lade for en eldre revolveri 38S&W er å bruke moderne kaldpressede hulbase wadcuttere på 148grs. De er myke, og tilpasser seg løpet og gir ofte god presisjon også i eldre våpen med "feil" dimensjoner. I tillegg veier de omtrent det samme som originalkula i 38S&W, dermed er treffpunktet heller ikke langt unna.

Kommer helt an på pipa i det enkelte våpen og hvor godt den er tilpasset. Når dette stemmer har jeg tynt gruppene under 30mm på 25 meter, men det betinger gode projektiler. Pent støpte blykuler med god lengde på bæreflaten pleier å være billigste veien til god presisjon. En kompis har en ACP-pipe til en Howa, der har XTP'er vist seg å være noe av det bedre.

https://www.remington.com/ammunition/rimfire/22-golden-bullet etter litt googling virker det som den ikke kommer i UMC-eskene lenger. Både UMC og Remington gikk bra i BRNO'en min tilbake på nittitallet, om patronen går like bra i dag tør jeg ikke si noe om.

Antagelig UMC/remington high speed HP. Tror det er samme patron uansett om det står U(UMC) eller remington på hylsa.

Den het vel ikke Model 10 enda på det tidspunktet? Trodde den het "Military and police" og at tallbetegnelsene kom litt senere?

Hagla på dette bildet er av en helt annen konstruksjon enn den du har bilder av tidligere i tråden, så dette har nok ikke noe med problemet ditt å gjøre.

1911-piper MÅ tilpasses(les: tilpasning må vurderes av noen som er kompetente til å forstå om det må gjøres tilpasninger), også såkalte "drop-in".

Ja.

Vanskelig med push-feed mekanismer, da er man avhengig av at patronen kamrer på noe for å få utdrageren til å smette over randen på utdragersporet... Men 45 winmag er nok ikke dumt for slike prosjekter, det gir litt mer rom for kulevekter og eksperimenter.