seawolf

God reise, god jakt og nyt opplevelsen

Flotte bilder C.E.A, snakk om staselige dyr. Det er noe regalt over hjorten, reisningen, måten den holder hodet på, måten den forflytter seg på i terrenget... Den storingen var skikkelig karslig, lenge mellom hver gang en får glimt av en slik en. Postene er ryddet for kvist og kvas, så nå er det bare å vente...

Jeg har vanligvis stor sans for det C.E.A skriver, men som han selv sier blir dette veldig forenklet. Mulig jeg oppfattes som om jeg går i forsvarsposisjon, men når det gjelder mange "motargumeter", antas det og konklusjonene bærer tydelig preg av det. Slike forenklede forestillinger som C.E.A har av jakting med guide/PH er nok intrykket som har festet seg hos mange. Virkeligheten kan kanskjet være slik enkelte steder, men de lille jeg har sett harmonerer overhodet ikke med det intrykket. Realiteten er at en utenlandsk jeger i utgangspunktet ikke har lov å jakte på egen hånd uten at det er en PH med.(gjelder ihvertfall RSA som jeg har besøkt) Dette har flere årsaker, både forsikringsmessig, forvaltningsmessig og ikke minst sikkerhetsmessig. Det finns skapninger i bushen som både biter, stikker, stanger og tramper. I tillegg er outfitter/grunneier interessert i at kunden får uttelling, de er jo det de tjener penger på. Når det gjelder å finne dyr har de nok en ide om hva som finnes i området, men ikke i større grad enn de storhjortene eller elgoksene som lokale jegere her hjemme vet rusler rundt i skogen. Igjen, dette er basert på min svært begrensede erfaring. Greit nok at folk har motforestillinger til trofejakt og den jaktindustrien som florerer i mange land, og at en selv ikke kunne tenkt seg å jakte på denne måten. Men det blir litt for banalt når de av oss som finner glede og spenning i slik jakt blir tillagt en god del negative menneskelige egenskaper. Det generaliseres over en lav sko, og det kommer katagoriske utsagn som mangler hold i virkeligheten. Det virker også som om det er de som ikke har utøvd slik jakt som har de sterkeste meningene/motforestillingene. Jeg har kun argumentert ut fra de få turene jeg har hatt i utlandet og mine erfaringer i så måte. Når det gjelder trofejakt i Norge har jeg ingen erfaring i det heletatt. De eneste jeg har tatt vare på er min første elg (halvannetåring med fire takker), og en liten sekstakker av en råbukk. Begge disse ga meg utfordrende og flotte jaktopplevelser for mange år siden. Når jeg ser på disse to gevirene er fortsatt jaktopplevelsene krystallklare som om det var i går det skjedde. Kanskje det er litt av vitsen med å ha trofeer, minner om gode opplevelser?

Takk Helga Mari..., så enkelt var det Da er boka ihvertfall bestillt, denne gleder jeg meg til å lese

Finner ikke boka, søker og søker, har du en link Mork?

Da er IMR 4350 testet. Ladet opp 300 grn Hornady SP og 300 grn Woodleigh PP med 78 grn. Begge ladningene ga ca 800 mps i snitt skutt med Ruger Hawkeye African, 22" løp. Av en eller annen grunn hadde jeg satt kulene litt for langt ut slik at friflukten ble minimal (et par Hornady berørte faktisk bommene). Dette gikk litt ut over presisjonen. Da dette ble justert kom også presisjonen, tre skudd samlinger på ca 35 mm fra benk på 100 m. Lett rifle og sprek rekyl, så jeg er godt fornyd med dette. Har en tendens til å trekke det tredje skuddet litt ut, går på konsentrasjon tror jeg. Samme skjer også med de andre riflene jeg skyter, for lite mengdetrening mest sannsynlig. Storviltprøven med denne rifla gikk flott, 5 skudd i ei klyse midt i sirkelen. Riktignok på andre forsøket (dro ut første skuddet i den første serien, ukonstentrert avtrekksfeil fra meg...ergelig ) Det satt på streken opp til venstre men elektronikken registrerte det som bom, de andre satt der de skulle. Da er alt klart for nordlandselgen

Prisverdig tiltak, godt formulert og gode spørsmål. Synd det ikke ble sendt ut for en god stund siden slik at vi kunne hatt svarene allerede (fra de som svarer). Jeg skal forhåndstemme i dag på grunn av reise, og har allerede bestemt meg, men dette skal bli interessant å følge med på.

Jeg lurer på følgende; vil min anseelse som seriøs jeger i Norge ("kjøttejeger", som jeg har vært i + 30 år) få seg et skudd for baugen hos trofemotstanderne/skeptikerne fordi jeg også går åpent ut og tilstår at jeg finner trofejakt (i organiserte og lovlige former) både spennede og utfordrende? Videre antar jeg at de aller aller fleste nordmenn / damer som reiser til utlandet på trofejakt, samtidig er seriøse kjøttjegere i tillegg. Dere som da tillegger oss negative moralske og etiske holdninger, ville dere hatt store motforestillinger til å hatt oss med som jaktkompiser på elglaget eller hjortelaget?

Støtter Ravntinds gode oppsummering, og Sako 30-06 og de andre som ser at utfordringen med en ny våpenlov, ikke er å argumentere for "væpnet milits", men å bringe til torgs fornuftige argumenter i forhold til politikere fra alle fløyene.

Tron Når det gjelder de amerikanske buejegerne i campen, jaktet de i et spesiellt område som tilrettelagt kun for den type jakt. Området var svært, flere titusen hektar, men besto av mange vannhull med skytetårn eller andre former for skjul. Kan vel sammenlignes med når en jakter hjort eller rådyr fra skytestiger/tårn på innmark eller langs trekkruter her hjemme... Jeg orker ikke ennå en gang å fortelle i detaljer hvordan jeg jaktet, men tro meg når jeg sier det var "fair chase" selv om farmene var inngjeret. Den ene var i tillegg en av de største kvegfarmene i distriktet rundt Ellisras, hvor stor den var tør jeg ikke gjette på en gang. Her levde dyrene sitt naturlige liv fra fødsel til død. Det TV-programmet du refererer til så jeg også, og jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Når det gjelder ditt ønske om at trofejakt skal dø ut av seg selv, vil også en masse arbeidsplasser, store mengder kjøtt/proteiner, og sannsynligvis en del av antilopeartene i ihvertfall Søør Afrika dermed forsvinne. I dag kan flere av artene takke jaktindustrien for at de eksisterer, bla sable antilope og black wildebeest. Med en pris på hvert dyr er de verdt noe, i det øyeblikket de ikke jaktes på er de en pest og en plage for grunneierne som kunkurrenter for beite for kveget, eller at de ødelegger grønnsaksavlingene. Om vi her i det høye nord ønsker at en slik industri (som trofejakt er for grunneierne) skal legges ned og forsvinne ut fra vårt "jaktetiske ståsted", må vi samtidig ta det med i regnestykket som jeg referer til i avsnittet over. Har vi noen moralsk rett å sette begrensninger for denne industrien/næringen/kapitaltilførselen/arbeidsplassene i et annet land ut fra hva vi liker eller ikke liker? Så lenge slik jakt er legal og forgår i ordnete former som kommer lokalsamfunnet tilgode, har jeg ingen motforestillinger til å utøve den. Andres oppfatning er ikke uviktig, men så lenge jeg har mitt på det tørre lar jeg ikke andres følelser (som kanskje i tillegg er basert på feilaktig informasjon) styre utøvelsen av min jakt. Klarer de som har motforestillinger til trofejakt å stoppe denne, eller gjøre det så vanskelig å utøve den at folk ikke orker styret med å reise på slik jakt, ja hva blir det neste som skal stoppes på grunn av "omdømme"? Jaktmotstanderne gir seg ikke halveis, de vil sannsynligvis stå på til det kun finnes statlig ansatte jegere igjen. Og bare for ordens skyld Hans kristian, i Norge er jeg kjøttjeger så god som noen. Nå strever jeg med råbukken, snart begynner hjortejakta, utpå høsten blir det sannsynligvis en tur til Nordland som gjestejeger på et elglag og etter jul blir det rype og hare i Nordland. Så jeg er ikke en som skummer fløten, jeg er i aller høyeste grad både og.

I mitt hode er hooligans og casuals i forhold til fotballfans, det samme som en tjuvjeger/poacher er for en jeger.

Om det kun er kjøttjakt/predatorjakt/pelsjakt som skal være akseptabelt for å kalle seg jeger i Noge, er jeg redd vi er en ganske så splittet gruppe. Denne tråden har avslørt til dels sterke meninger og følelser, noen av nesten fordømmene karakter i forhold til de av oss som også liker Sport Hunting/Trofejakt. For meg blir det hyklersk å benkte at jakten i ytterste konsekvens, dette å overliste byttet, er fasinerende, og i gitte situasjoner vil være mitt eneste motiv for å jakte . Hvorfor skal jeg ikke få gi utrykk for det og kunne stå like rank som den som kun jakter for kjøttet, og bli like mye respektert som jeger? Trofejakt er anerkjent som jaktform over det meste av verden, og hvis vi velger å ekskludere denne jakten med utgangspunkt i vår egen "jaktmoral" her på berget, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Da skaper vi det MV viser til, nemlig splid, usakligheter, de og oss holdninger, og opptrer utad som en splittet gruppe i intern konflikt. Hvis en "kjøttjeger" har store betenkeligheter med at jeg reiser til utlandet på trofejakt, hvordan tror dere en ren DFS skytter eller NS-skytter uten røtter i jaktmiljøet vil oppfatte dette? Tror dere min jegerpreferanse vil mane til samhold og forståelse? Det eneste vi har tilfelles er kanskje det at vi fyrer av et kruttvåpen mot et mål. Klarer vi ikke å vise en smule toleranse og respekt for jegere som velger en annen form for jakt enn det vi selv mener er den eneste og riktige vil sneversynet og splittelsen seire. Vi kan være uenige uten å nødvendigvis fordømme. Jeg fikke en PM som sammenligner mine trofeer på veggen med underbuksene fra horene en har ligget med på en bordell. Da viser en virkelig toleranse og romslighet innefor det utvidede begrepet jakt.

En interessant observasjon i denne diskusjonen er at mange har et negativt forhold til det som på engelsk heter Sport Hunting. Dette er jakt hvor det eneste motivet for jegeren er å få en spennende/stor/annerledes jaktopplevelse. Kynisk kan man si at det består i å snike seg innpå et dyr, avlevere et drepende skudd (eller flere), ta bilder, få preparert trofeet og få det på veggen hjemme. I utgangspunktet er han/hun ikke interessert i kjøttet overhodet, kun jaktopplevelsen og i de fleste tilfeller, trofeet. Som dere alle vet har dette i et utall av år vært drevet i Afrika. Når de første trofejegerne fra Europa og senere Amerika begynte på frekventere østafrika på jakt etter elefant, løve og bøffel vet jeg ikke. Men at dette har vært tildels stor industri i lang tid er det ingen tvil om. Dette er så fjernt fra norsk kjøttjakt som det går an å komme. Overhodet ikke sammenlignbart med den "jegeretikk" vi er opplært i, hvor det å jakte for mat/pels/predatorkontroll er det eneste saligjørende. Kanskje derfor det skaper sterke motforestillinger fra enkelte. På grunn av at verden er blitt mindre, folk har mere penger, forholdene er bedre tilrettelagt, er det blitt vanlig også for Ola Nordmann å foreta rene trofejaktreiser.. Dermed får vi dagens jaktrapporter og trofebilder midt i fleisen. At det skaper avsky og hoderysting hos de "rene av hjertet" forstår jeg godt, men for min egen del sier jeg som Ole Brumm, "ja takk begge deler".

Har Helle sin samekniv og er meget godt fornøyd. Kan kvesses til barberingsmodus, og er fin å hogge med også. Skaftet var ikke helt i min smak (for tykt), så det ble slanket litt.

Gratulerer, gratulerer! Da er vel du hekta også

Det blir tatt alt for lite bilder på en slik tur, det oppdager en når en kommer hjem. men jeg har da noen: Campen sett nede fra Limpopo elven Fra baksiden med hovedhuset Bush veldt Limpopo River, grenseelv mellom Sør Afrika og Botswana Middag, resten av gjengen var amerikanske buejegere. Du ser de spiser med capsen på Torner, disse var det overalt Camp fire med en kald øl Bushbucken klar til flåing på slaktehuset, Outfitter Clive Perkins og PH Thiuns Pretorius diskuterer videre strategi Min tracker / skinner Kenneth med min waterbuck Lunchpause med utsikt mot en nesten tørrlagt Limpopo River Giraff familie Her gir vi bort en warthog til noen farmarbeidere. Grisen ble skutt av min PH på hans farm da den herjet og stjal mat blandt kyrne hans. Det ble stor fest og grilling den kvelden Gjengen klar til hjemreise. Åtte amerikanere, en normann, outfitter Clive og PH Edward, alle fornøyde med safarien

Hadde en Conquest 3,5-10x50 på en Ruger No1. Brukte den på hjortejakt et par år før den og Rugeren ble solgt. Var godt førnøyd med den. Har ikke hatt 3-9x50 ,men en 3-9x40, og den var ihvertfall mye mer nøye på øyeplasseringen enn 3,5-10x50. Hva prisforskjellen består i vet jeg ikke, men som sagt opplevde jeg 3,5-10x50 som et absolutt brukbart sikte.

For ordens skyld, de som har kritiske kommentarer til slik jakt og slike bilder har naturligvis sin fulle rett til det. Personlig tar jeg meg ikke nær av det, da dette var mine turer og mine bilder og jeg vet hva de betyr for meg. Ingen negativ kommentar skal få ødelegge det. Jeg laget ikke denne tråden for å kritisere de som har andre oppfatninger enn meg når det gjelder trofejakt / trofebilder. Poenget var å få luftet synspunkter etter Skjøttarstuggun sin kommentar i den andre tråden. Til John Doe; hvis du oppfatter min avklaring som ydmykhet, har du misforstått. Jeg har ingen grunn til på være ydmyk i forhold til det jeg har gjort eller skrevet. Til høggern; Alt jeg skyter de gangene jeg har vært i utlandet, blir spist eller solgt av rettighetshaver. Ingenting går til spille, forskjellen er at jeg ikke eier kjøttet, kun trofeet. Dette har jeg ingen problemer med. For meg gjelder slike turer primært den gode jaktopplevelsen, får man et fint trofe i tillegg er det en bonus. Bildet av den første elgen jeg skjøt etter å ha vært med på elglaget i sju år Dette er også et trofebilde som jeg setter veldig høyt, ikke minst på grunn av ansmygingen som tok nesten en halv time før jeg fikk rent skuddfelt. Ingen stor krone, men jeg har den som minne om en flott høstdag i Nordland sammen med en god venn og bikkja og som endte med en super jaktopplevelse.

Dette handler vel også kanskje om to sider av samme sak. Det ene er å reise på jakt kun for jaktopplevelsen og helst et flott trofe. Det andre er å publisere bildene i ettertid. Jeg var over 60 år før jeg fikk råd og anledning til å realisere afrikadrømmen min. I utgangspunktet var det å få jakte i bushvelden etter zebra, wildebeest, bushbuck, impala osv det som trakk mest. Deretter ville jeg ha en så spennende jakt som mulig med "Fair Chase" som et krav, og på tredjeplass kom størrelsen på trofeet. Bildene var en viktig del av ritualet etter at viltet var felt, noe jeg fant litt kunstig til å begynne med, men slik er skikken. De børstet bort blod, fjernet kvist og greiner, danderte dyret slik at det lå i den klassiske posisjonen. Dette oppfattet jeg som respekt for det nedlagte viltet (kontrasten er muligens bilde av staute norske elgjegere som rir på elgskrotten) At mange (meg inkludert) etter å ha kommet hjem, gjerne ønsker å dele litt av en flott jaktopplevelse med andre jegere syns jeg er naturlig. Det har for min del ingeting med skryt å gjøre, ei heller penisstørrelse eller andre fortrengte lyster. Jeg er heller ikke "bedre enn alle andre", dette har ingeting med det å gjøre. Som sagt så var og er min eneste grunn til å poste slike bilder, ønsket om å dele med dere.

mandal. Det tok ca ett år. Erfaringsmessig er det noenlunde normalt.

Jeg har tenkt litt på responsen jeg fikk fra Skjøttarsstuggun da jeg la ut bildene av trofeene vi fikk fra Sør Afrika nettop. Han mislikte tydeligvis dette så sterkt at dette nærmest kunne få han til å "skifte standpunkt og få sympatier med jaktmotstanderne". Skjøttarstuggun og andre som misliker dette skal selvfølgelig få ha sine synspunkter, det skulle bare mangle, og tråden går heller ikke på person. Det som kunne vært interessant er å få vite HVA det er som virker enten frastøtende, provoserende, uetisk eller hva det nå måtte være? Er det jaktformen, eller "skrytebildene" eller andre ting? Trofejakt kan være så mangt, fra små hegn i Danmark til åpne områder på flere titalls tusen hektar i Namibia. For ikke å snakke om geitjakt i Kirgistan eller bjørn på Kamshatka Min egen svært begrensede erfaring dreier seg om en tur til England og to turer til Sør Afrika. Englandsturen var i hovedsak culling/avskyting av dåhjort med mulighet å ta gode trofeer av muntjac. Sør Afrika var ren trofejakt. Utgangspunktet er at dette er industri, noen tjener penger på dette i tillegg til at det skaffer arbeidsplasser og mye mat/proteiner. Ingenting går til spille. For min del er dette gode jaktopplevelser, utfordrende ansmyginger, godt kameratskap og gleden ved å dele dette spesielle med gode venner, fremmed kultur, treffe nye mennesker og lære nye skikker samt å oppleve en annerledes natur og nye dyrearter. Og det å få trofeene med hjem som håndfaste minner på gode jaktopplevelser, er en del av totaliteten av dette. Hva er det ved slik jakt som enkelte ikke liker?

Hva skal man si til noe sånt annet enn GRATULERER!!!! Snakk om monstergis !

På min M70 / 375 H&H var siktet sjeldent av, men innimellom skjøt jeg litt med de åpne siktene. Hovedgrunnen min for å velge QR var at det i et knipetak var mulig å fjerne kikkerten i en håndvending. Kikkerten var en lett Leupold VXIII. Har man behov for å bytte / ta av og på kikkert støtt og stadig er det sikkert andre fester som egner seg bedre. Derfor er det kanskje litt viktig at man definerer behovet sitt før man går til anskaffelse av hurtigmontasje?

Hvis hovedbruksområdet er elg, ville jeg valgt 30-06. Grunnen er ganske enkelt at den fungerer litt bedre med tunge kuler (200 og 220 grn) Og til elg ville jeg benyttet kuler fra 180 gr og oppover. Forstår deg slik at du ikke er hjemmelader, men tror ikke ammoprisen i butikk er vesentlig forskjellig meloom 308 Win og 30-06. Argumentet med billig / gratis Nato ammo holder ikke. Noen har kanskje tilgang til slikt, men med den aktiviteten som er i HV for tida, samt at styrken er halvert tilsier ikke at 7,62 Nato er lett tilgjengelig. Dessuten er 30-06 en klassiker med godt rykte verden over

Har ikke lyddemper på min 35 Whelen, men benytter 57 grn N-150 med 250 grn Woodleigh. Med 22" Shilen løp gir dette 757 mps i snitt og flott presisjon.