amatør

Så svart hvitt kan jeg ikke tenke meg at det er. Man trenger vel nok av begge deler.

Nei, det er ikke for å plage eller irritere. Men siden kammeret snart er eneste kilde til skiftlig informasjon om våpen på norsk, så er snart det også eneste stedet vi tar vare på norske utrykk. Forsvaret gjør også en god jobb, men det er ikke som før at flesteparten gjorde førstegangstjeneste. Helene Uri skrev om dette i aftenposten i dag: https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/kE7OX6/spraakirritasjon-skadefryd-eller-kjaerlighet Det er blitt valgfritt på bokmål.

2000,- er lavt, når det allerede er en som har meldt interesse.

675 står sannsynlig for juni 1975 Det er ikke Sauer, de folka stakk til vest-tyskland, men en "vorm" forkortelse for "vormals" tidligere. Altså, en DDR hagle merket med tidligere Sauer.

Nei, du gjør ikke det.

Forskjeftet https://no.wikipedia.org/wiki/Forskjefte (Det tar vel ikke lang tid før jeg får kjeft igjen....)

Da husket jeg ikke riktig, det var svenskene som brukte 6300,

Enig, men den stakkaren som skal sette streker på en hel runde sliter med irrasjonale tall. Så jeg mener NATO-standard er 6400 streker, noe som gir de 9,8 cm på 100 m som S&B refererer til. Jeg tror jeg har lest at russerene bruker 6300.

Da tipper jeg pipa eksploderte så langt fra kammeret at det ikke var overtrykk i patronen men at løpet var blokkert. Slik som dette. Her er en kule banket inn 10 cm fra kammeret, så da er det ikke overtrykk i kammeret, men at man skyter en kule igjennom den som sitter der fra før.

Krag-Jørgensen. Standardgevær i forsvaret før andre verdenskrig. Kaliber 6,5x55

Det finnes ikke rådyr der.

MR i MR223 står jo for "match rifle" Med anlegg og godt innskutt sikte, er ikke ei rype på 150 m hold et problem for en MR223.

Ok, da henger jeg med. Men det betyr ikke at en svært tung slug fra kaliber 12, i lav hastighet og uten spesielt mye rotasjon, normalt ikke vil endre spesielt mye retning om den treffer en kvist.

Ja, jeg leste ikke det før nå. Jeg har også skutt en god del rådyr, og av de jeg har skutt med hagle, er det ikke mange som ikke har "detti i smellen"

Interessant. Jeg slo opp boka på nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/223ce79a3d5b61f5443ae90debee72c9?page=159

Det bør minne folk på at om man skal til USA, så må man alltid ta med hjem en slik. (been there, done that)

Etter litt grubling, innser jeg at man kan dekomponere luftmotstanden i to kraftvektorer, Hvor den ene er lik tyngdekraften pekende oppover og den andre vil peke litt skrå på fartsretningen (og bli bitte litt større). Dette gir det dreiemomentet som kan starte presisjon av rotasjonsaksen.

Ja, jeg kan da litt fysikk. Men for å få presisjon, må man ha et dreiemoment, dvs et kraftpar. Når man holder i den ene akslingen på et slikt sykkelhjul er det fordi tyngdekraften angriper i tyngdepunktet, mens motkraften fra hånden virker ytterst på akslingen. Siden disse to er motsatt rettet, med en avstand mellom angrepspunktet danner disse et dreiemoment. og når Dreiemomentet ikke er parallelt med rotasjonsaksen så må rotasjonsretningen vri seg i den tredje retningen. Så da mener du at kraften fra magnuseffekten ikke har samme angrepspunkt som tyngdekraften, og får kula til å vri seg? I såfall kan man jo designe kula slik at disse angrepspunktene sammenfaller. Rett etter at kula har forlatt munningen i en ren horisontal avfyring, vil ikke den "vanlige" luftmotstanden ha noen komponent i samme retning (positiv eller negativ) som tyngdekraften, og dermed gir de to ikke opphav til et dreiemoment. Dette gjelder også "drag" fra sidevind. den har heller ingen komponent i reningen opp/ned. Er det andre krefter som virker på kula unntatt luftmotstand, magnuseffekt og tyngdekraft?

Jeg er mener at magnuseffekten er grunnen til at skiskyttere må skru i høyde i tillegg til side for å kompensere for vind. Er det ikke ca ett knepp i høyde per 4 knepp i side?

Felleskjøpet. Men jeg finner ikke det på nettsiden nå. Mulig dette kan brukes: https://www.felleskjopet.no/husdyr/andre-droevtyggere/hjort/kraftfor/tilskuddsfor-hjort-25kg-16107/

Det må ikke være for næringsrikt. Kornavrens er bra.

Ja, og større med sterkere sidevind.

Rotasjonshastigheten (riflestigningen) er viktig for Magnuseffekt ved sidevind.

Jeg har skrevet det før, men om jeg ble tvunget til å kvitte meg med alle våpnene mine unntatt ett, så hadde jeg beholdt kombien. Jeg har også en gammel drilling, men kombien er lettere, så jeg bruker den. For meg skal en kombi veie under 3 kg, ha to avtrekkere og loddede piper. Jeg anbefaler også at man venner seg til å ha rifle på fremste avtrekker, slik at man kan kjøpe en fin gammel tysk/østerisk kombi, om en slik dukker opp. Det er de som er slanke og lette. Men velger man rifle på fremste, må man finne seg i at det ikke er spesielt egnet til støkkjakt etter skogsfugl. Med andre ord, rådyrjakt må være det primære. Til rådyrjakt, spesielt med en kombi, så er 20/70 nok. Dvs 20/76, 16 og 12 blir da mer enn nok. Riflekaliberet er ikke så viktig, helst kragepatron, men finner man noe spennende brukt med rillepatron, så kan dette være gode kjøp. At det ikke er R-patron må da selvfølgelig gjenspeiles i prisen. En kombi er ikke til mengdetrening, så det må man gjøre med andre våpen. Kombier med loddede løp pleier å være svært presise, men det gjelder bare førsteskuddet. På jakt er det jo førsteskuddet som teller. Man må bare lære seg hvor mye våpenet klatrer, eller ha god tid når man tar skyteprøven. Per i dag mener jeg at Leica amplus 1-6x24 er det beste siktet man kan finne til en kombi. Brukbart lett, kompakt og ikke så håpløs pris. Men kjøper man en brukt kombi med allerede baser for hakemontasje, er det å finne et sikte som passer i lengde til de eksisterende basene som etter min mening er viktigst ved valg av sikte.

Om du tenker ha norsk språk i app'en, så bruk riktig norsk. Riflestigning.