Edward

Ah. Joda, det stemmer nok. (Forøvrig alltid morsomt å lese om Strider Knives der.)

Hæh? Har du ikke vært innom de massive debattforaene på Bladeforums?

Hvilken nytte har egentlig positive anbefalinger, dersom dere vet at eventuelle negative er undertrykket eller sensurert bort? Blir det ikke vanskelig å danne seg et balansert bilde? (Eller er det bare jeg som er overtrøtt, overkritisk og overparanoid? )

"LB7" er modellnummeret til nettopp Bear Paw. 5" skaft burde stemme ganske godt overens med 22 cm totallengde.

Så, Erik, du vil ikke ta det per PM? Kort og godt: holder du deg til fakta, og underbygger påstandene dine -- så er det ikke noe å krangle om.

Det var da vitterlig du som trakk inn Buck. Har du ikke dekning for påstandene dine, får du være litt mer ydmyk.

Jeg selger selvfølgelig ingen verdens ting. Men Buck produserte en "Folding Lockback Hunter" til forveksling lik den Schraden fra 1964 av, og jeg kan ikke finne noe som tilsier at Schrade laget en tilsvarende modell før 1979. Har du noen data som støtter påstanden din, eller vil du trekke den tilbake? Forøvrig er 110en en av de Buck-modellene som fremdeles (enn så lenge, ihvertfall) lages i USA.

Jaha? Når var det Schrade lanserte først lanserte denne modellen, og under hvilket navn? Jeg trodde at Buck var først -- og det gjør jeg egentlig fremdeles, etter å ha gått gjennom Schrades produksjonslister uten å finne noen lockback engang i nærheten av like gammel som Buck 110. Men jeg kan selvfølgelig være offer for både Buck-propaganda og feilinformasjon.

Jeg har splintret opp treskaftet rundt tangen slik at bladet falt ut, ikke brukket selve tangen. Litt forskjell på en klassisk Loveless drop-point -- og en Dark Ops, da. Pris deg forresten lykkelig hvis du ikke vet hva styggedommen Dork Ops er for noe.

Jeg trodde den økte styrken var ganske selvforklarende? Men det er kanskje bare for oss som har brukket skaftet av en stikktange. Egentlig enig i at det er både fordeler og ulemper, det kommer an på så mye. Personlig er jeg litt klønete og burde ha fingervern i en eller annen form, en liten utsparing er ofte nok. Har du kappet sømmen på en sidesydd slire, så har den vært konstruert av en komplett amatør. En ordentlig sidesydd skal selvfølgelig ha en tykk kile i lær som beskytter sømmen. Dog er ikke mitt problem med norske tolleknivslirer hvor sømmen går hen, men at mange av dem har en altfor svak beltehempe. Mine sidesydde slirer har beltehemper som lett bærer hele kroppsvekten min, mens jeg har revet beltehempen av et par norske tolleknivslirer. Det er selvfølgelig ingenting som hindrer norske knivmakere i å sette på en skikkelig hempe på en rårandslire -- men jeg ser svært få som faktisk gjør det. Joda, det kan nok stemme det.

Vel, Erik, for det første burde du ha lagt merke til at jeg ikke nevnte noe om laminering kontra helstål. Her vet Metallurgen mye mer enn meg, men i en såpass liten kniv det her er snakk om ser jeg ikke den store fordelen med laminering -- ei heller noen ulempe. For det andre er jeg ganske uinteressert i disse store amerikanske "mordvåpnene" du beskriver. Flesteparten av knivene mine er av tolleknivstørrelse -- eller mindre. Forøvrig dekker beskrivelsen min av "tollekniv" de aller fleste knivene jeg så på Elverum i sommer, og 99% av knivene i hva som visstnok er Norges største private knivsamling (kanskje med unntak av skjeftemateriale og laminering, det vet jeg ikke nok om).

Det kommer vel litt an på hvor smalt du definerer "tollekniv". Jeg tenker i første omgang laminert blad med enkel høy slipefase og stikktange, limt fast i et skaft i valbjørk uten fingervern. Slira er sydd i tynt rårandslær og henger fra en tynn lærbit som er flettet fast i slira. Umiddelbart ser jeg store forbedringsmuligheter jeg ikke forbinder med norsk tradisjon: - fulltange - et lite fingervern av et eller annet slag - sidesydd slire med en kraftig -- fastsydd -- beltehempe Samtlige av disse punktene gir store fordeler, har nesten ingen ulemper, og stammer fra høyst reelle egenopplevde behov. Hvor fjernt de er fra norsk tradisjon skal jeg ikke hevde altfor høylytt -- men jeg forbinder dem som sagt ikke med tollekniver. Skal jeg bare ha med 1 kniv ut i skævven, blir det ihvertfall noe jeg kan behandle betydelig dårligere enn en vanlig norsk tollekniv. Kunne jeg derimot tatt med en liten øks i tillegg -- så kunne jeg godt tatt en liten tollekniv.

Tradisjoner er jo hyggelig, det. Men du må gjerne forklare meg hvilken praktisk fordel valbjørk har over micarta, og limt halvtange har over pinned fulltange. Sånn i første omgang.

Liten prisforskjell? Tar ikke du det hvite ut av begge øynene for kniver i en lignende legering? Eller er det bare fordi du regner timer til ingeniørlønn og per enkeltstykke?

Omtrent det eneste jeg er enig i så langt, er at kniver er verktøy mer enn de er våpen. Min oppfatning av norsk knivtradisjon er at det dreier seg altfor mye om tradisjon og altfor lite om kniv -- alle problemer møtes med spørsmålet "hvordan ville bæssfar gjort dette" og ikke "hvordan gjør jeg best dette" og dermed er innovasjon lik null og flesteparten av "knivmakerne" aner ikke engang hvilken legering som er brukt i bladene de kjøper.

Nja, de har da mer eller mindre innrømmet at SR101 bare er 52100 etter en "spesiell" herdeprosess. Da Camillus laget Carbon V-knivene til Cold Steel, var "Carbon V" definitivt 50100. Hvis det er "differentially hardened" på godt norsk -- jepp. Er ikke INFI o.l. betydelig dyrere å tilvirke enn 52100 og S7? Tror det, kombinert med ekslusivitets-myten rundt INFI, forklarer mye av saken.

Metallurgen: Hossom mente at Micarta var vanskelig å bearbeide, mener jeg å huske. Idiot-programvaren som Knifeforums bruker har spist det opprinnelige innlegget hans (alternativt er jeg for dum til å finne tilbake til det). Valbjørk har jeg snakket så mye stygt om tidligere, at det hadde jeg ikke turt å bruke om jeg hadde hatt lyst engang.

Hehe. Ja, nå står ikke verden til Pinse. Men jeg synes tre går ganske bra sammen med verktøystål, uansett formen på bladet. Har ikke bestemt meg i det hele tatt; har sett både på African Blackwood, Desert Ironwood, og noe stabiliserte greier (sånn hvis jeg er keen på å slite nesten like mye som med Micarta). Skal titte litt på teak på nettet, se hvordan det ser ut. Hvordan er ditt, er det mye figurer i treet?

- Mule er tilgjengelig fra Spyderco igjen (min ordre er allerede sendt, så jeg kan ikke legge til noen fler) - Sjekket akkurat noen gamle råd fra Jerry Hossom på Knifeforums, og han var ganske bestemt på at nybegynnere skulle ligge langt unna Micarta. Tipper kanskje jeg prøver tre, ja.

Jeg har null praktisk erfaring med å lage blader, men har ihvertfall merket meg at det er nesten ingen av forum-amerikanerne som bruker ferdig herdet stål. Enten herder de selv etter formgivning, eller sender det bort til noen som gjør det. Hadde jo vært jævlig gøy å få laget en Kammer-kniv, da.

Luger: Sorry, var akkurat inne og sjekket hos Spyderco og de er utsolgt. Men det kommer flere versjoner i annet stål, og helt sikkert noe som er mer spennende enn 52100. Jeg kan se om jeg kan huke 2 stykker neste gang -- det burde jeg jo egentlig ha gjort denne gangen også, til den prisen. Mauser68: Har ikke prøvd Bill Moran'ene, men Spydercos VG-10 pleier å oppføre seg veldig bra og bladformen ser jo mer enn brukbar ut. Merk bare at Spydercos blader ofte er ganske tynne.

Tror cord-wrap utgår. Det er riktignok enkelt, men jeg har ikke spesielt sansen for det og har ihvertfall ikke lyst til å kombinere absorberende tråd og svette med karbonstål. Går faktisk og lurer på om ikke denne ville sett bra ut med skaft i tre, jeg. Har selvfølgelig verken borstativ, båndsag, eller slipemaskin, så dette blir riktig morsomt! Hvis noen har lyst til å grovskjære 2 grepsplater for meg, og drille hull til pins, er det bare å skrike ut.

Første utgave av Spyderco Mule Team er nå ute, et fulltange-blad i 52100 stål uten grepsplater eller slire. Spyderco planlegger å bruke denne modellen for å la entusiaster teste ut "nytt" stål, så det vil komme flere blader i annet stål og identisk utforming etterhvert. Jeg klarte selvfølgelig å legge inn en ordre i dag morges, før første kaffekoppen, så nå gjenstår det bare å se om jeg faktisk klarer å lage et fornuftig skjefte. Det kan kanskje være verdt å nevne at 52100 er et ikke-rustfritt kulelagerstål, som bl.a. brukes av Swamp Rat og er ikke ulikt 50100/"Carbon V" som Becker og Cold Steal pleide å bruke (før Camillus gikk konk).

Jeg er ikke sikker, men det ser ut på meg som om den er på vei til å bli flyttet til "Ressurskammeret" og er midlertidig utilgjengelig. Bra tråd.

Jeg bruker Tuf-Cloth/ Tuf-Glide på mine kniver. Det skal være trygt å bruke i forbindelse med mat, men gudene vet. Fås hos Pentagon i Storgata, evt USA.