Edward

Kan skaftet demonteres? Da nærmest tigger den om å få nytt grep. Det enkleste er kanskje lærskiver a la Randall, trenger vel bare lær, hulltang, kniv, epoxy, fil og sandpapir. Og en kveld eller to. Si fra om du trenger litt skrap-lær, jeg har en del 3.5-4 mm liggende og slenge og kan godt putte litt i en konvolutt.

Jeg er ingen biolog, og ihvertfall ingen ekspert på ulv. Men jeg leste en gang det svenske Naturvårdsverkets ulveutredning fra syttitallet, Projekt Varg, og husker jeg riktig konkluderte de svenske forskerne dengang med at den skandinaviske ulvestammen "umulig" kunne utvikle seg til en levedyktig bestand på egen hånd. Jeg mener også å huske, dog litt mindre sikkert, at forskerne videre anbefalte utsetting for å hjelpe bestanden.

Jeg har satt inn Volquartsen hane i min (settet jeg har linket til inneholder en auto bolt release, og er billigere enn å kjøpe bare hanen). Gjorde underverker for avtrekket mitt, som nå er mer enn greit nok. Uten videre påstår jeg at å bare bytte hanen er "mest avtrekk for penga".

Er det kanskje et marked for justerbare kolbekammer i kydex? Ser for meg at det kan være både relativt enkelt å lage, og ha et stort nedslagsfelt. Ellers skulle jeg gjerne hatt tilgang til en dyktig kydexbøyer selv, men tror ikke jeg kommer til å generere allverdens inntekt.

Akkurat det der lurer jeg på om er en sak for NV, heller enn NOJS.

Vi bør nok få opp en ny logo, ja. NOJS står for "Norsk organisasjon for jegere og skyttere", og er den nyopprettede organisasjonen som drifter Kammeret.

Slekta har hatt storpudler i flere generasjoner, mye pga allergivennlighet. Den siste av dem hadde kanskje det aller beste lynnet av noen hund jeg har truffet. Lynende intelligent, snill og sjarmerende, og tilsynelatende naturlig lydig. Hadde også en viss interesse for både rype og rein på sine gamle dager, og visstnok en noget usunn interesse for naboens hønsefugl. Usunn for hønsene, ihvertfall.

Akkurat den forskjellen kan sikkert tilskrives den klassiske "jammen våpen er jo laget for å drepe, det er ikke hammere/kjøkkenkniver/bredbånd/etc". "Alle" er redde for våpen og ser ikke nytteverdien. "Ingen" er redde for pedofiles internettbruk, men "alle" ser nytten av IT.

Det er vel kanskje fordi det er myndighetene som fronter det, og fordi vanlige mennesker ikke skjønner en centimeter av hva det dreier seg om. Den spørreundersøkelsen i forbindelse med Datalagringsdirektivet, der knapt en kjeft klarte å sidestille snoking i elektronisk kommunikasjon med snoking i fysisk levert kommunikasjon (post), taler et ganske tydelig språk.

Hvis du har fulgt med litt i media den siste tiden, har du fått med deg at myndighetene ønsker en sterk kontroll med informasjonsflyten mellom helt vanlige menneskers datamaskiner. Her kan det riktignok være at Norge ser litt mindre drakonisk på saken enn hva USA og EU gjør.

Mulig jeg er heldigere enn dere, eller uheldigere avhengig av synspunkt; men jeg skjønner nesten ikke hva slags utstyrspress dere snakker om. Hvilke miljøer er dette? Jeg blir nærmest latterliggjort om jeg stiller opp med noe nytt og taktisk, mens man nikker anerkjennende om jeg stiller med noe gammelt og dårlig. Jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at disse utstyrskravene kun ligger i den enkeltes hode...

Nå er det vel ikke mange av oss som er skolebarn lenger, så det er ikke for å unngå mobbing at vi går med femulen, isspa og lyseblå milleejakker. Eller hva pokker det er ungene går med i dag, jeg ser ikke lenger forskjell på vestkantguttunger og homofile gateprostituerte så jeg kan ikke uttale meg. Det er liten tvil om at "godt nok" utstyr er, nettopp godt nok. Ei heller at et middelmådig våpen i hendene på en dyktig jeger er en såpass mye bedre kombinasjon enn et utmerket våpen i hendene på en middelmådig jeger, at et både gammelt og middelmådig våpen i hendene på en nybegynner som meg er en såpass tvilsom kombo at jeg burde egentlig bare vært ekskludert fra jakten like godt først som sist. Vi brenner ikke pengene våre på våpen og jaktutstyr fordi vi trenger det. Eller fordi vi tror at vi kommer til å felle latterlig mye mer dyr da. Vi gjør det fordi vi har lyst, og fordi vi kan. Vi er menn, og menn liker leketøy. Selv leketøy vi ikke drar damer på.

Har ikke maks erfaring selv heller, men har lurt på akkurat det samme. Har egentlig konkludert med at det blir en 3-9x33 på meg.

Da fikk jeg visst bestilt meg 2 Hairy Carries. Vet ikke helt hva jeg skal med dem, men det er jo ikke nytt. Regner med 30-40 USD i frakt.

Støttes. Knivene Seawolf samler på er også blant mine favoritter. Men på toppen troner en Dozier Delta Traveler i D2-og-micarta. Bob Dozier har vel nærmere ett års ventetid på bestilling, men knivene hans kan kjøpes hos Vintage Knives og A.G. Russell. Jeg tror AGR selger noen lurium-varianter blant de "ekte", der bladet er grovskåret utenlands men herdet og ferdigstilt av Dozier. Vintage Knives har kun et lite lager (som oppdateres ofte og kan inneholde noen skikkelige godbiter) men de har ganske gode priser -- og eieren er en kjernekar og mer enn villig til å sende til Norge.

Uh... er dette den gamle Schraden fra før de gikk konk? I såfall er det bare å tømme lageret deres, hvis det ikke allerede er tomt.

Her kommer du vel nesten til å få like mange forskjellige svar -- som du får svar. Men et par av gjengangerne er allerede nevnt. Hva legger du i "den ultimate jaktkniven"? Faktorer jeg vurderer når jeg kjøper kniv, omfatter blant annet og i ingen spesiell rekkefølge: - Materiale i skaftet: tre? Gummi? Micarta? - Stållegering i bladet? - Utforming av blad: lenge, bredde, tykkelse, form, slipefase? - Utforming av skaft: langt nok? Smalt nok? Får jeg godt tak? Kan jeg ta flere forskjellige grep? - Innfesting av skaft: fulltange? Stikktange? - Sliremateriale: Skikkelig lær? Tynt drittlær? Kydex? Cordura? Støpt plastikk? - Utforming av slire - "Estetikk"? Det blir dønn umulig å utpeke noen "ultimat jaktkniv". Altfor mange kompromisser, og altfor mange motstridende behov og vurderinger. Det som kan være min favoritt kan være helt ubrukelig for en annen, og vice versa. Jeg har dog mine favoritter; jeg liker relativt små kniver med micarta-grep og blad i enten høylegert høykarbonstål, eller godt gammeldags rustende verktøystål. Når det gjelder Buck, har de rykte for å være ganske gode på stål. Jeg synes riktignok de må settes opp litt vel ofte, men jeg er vant til pulverstål og er dessuten sær. Buck Vanguard, helst med gummiskaft, er en kniv jeg mer enn gjerne anbefaler, særlig i sin prisklasse. Alpha Hunter er lignende materialmessig, men har en helt annen utforming. Den ligger skikkelig vondt i min hånd, men det er åpenbart mange som er storfornøyd. Så det er vel bare å anbefale å prøve den -- ligger den godt i hånden din, kan den være et godt valg. Alpha Hunter kommer i 2 forskjellige legeringer; 420HC og ATS-34, hvor siste koster mer. ATS-34 skal være "bedre", men jeg synes nå engang de to blir omtrent like fort sløve. Støtter meg ellers til anbefalingen av Fallkniven, men kanskje mer til H1 (en ren jaktkniv) fremfor F1. Har du skikkelig slipeutstyr og kan bruke det, kan den leveres i pulverstål (H1/3G) som holder seg skarp mye lenger. 3G er derimot et skikkelig helvete å sette opp, så for de fleste vil kanskje den vanlige versjonen i laminert VG-10 være det beste valget.

Ellers kommer Asus EEE i norsk versjon om en måned eller to. Billig mini-laptop med 7 tommers skjerm og vekt under kiloen; skal visst koste rundt 2500,-. Kommer med Linux men funger utmerket med XP. Jeg har den amerikanske versjonen, og er superfornøyd.

Pentagon i Storgata, Oslo, har noen modeller.

Ikke tenk altfor mye på min "klassifisering", den posten skulle vært oppdatert for lenge siden. 154CM er et av Metallurgens høylegerte høykarbonstål, og definitivt et godt valg til en jaktkniv.

Fremfor Jørn Jensen anbefaler jeg to andre steder; Skinnlåven ved Hønefoss for verktøy og diverse kurs, og C. Hemsen på Frogner i Oslo for lær. Hemsen har noen tyske forparter (Fall-leder) som er mye bedre enn alt annet jeg har prøvd. Jeg bruker forsåvidt bare en syl for å lage hull med.

Såvidt jeg forstod den posten jeg linket til i bildet, så får alle som bestiller gjennom email. Når det gjelder slirer, må man få noe laget. Det pleier å være mulig å kontakte noen gjennom forumet til Swamp Rat etter at knivene har blitt tilgjengelige, og en stund etter det igjen pleier nettbutikken å ta inn noen spesiallagede kydex- og/eller lærslirer. Jeg ville trodd at din kvinnelige kollega kunne satt sammen en slire av amerikansk type om hun ville, og hadde riktig lær (3-4 mm vegetabilsk garvet). Jeg vil påstå at det er lettere å lage en amerikansk sidesydd slire enn en tradisjonell norsk, uten at jeg har prøvd å lage en norsk. Alternativt er det kanskje noen her på forumet som kan hjelpe deg. En eller to sysler litt med kydex, ihvertfall. Jeg har jobbet litt med lærslirer i amerikansk tradisjon selv (og har noe av det norske markedets kanskje aller beste veg-tan lær liggende) men har ikke tatt i nål og tråd på snart to år og kan ikke påta meg noe oppdrag. Når jeg endelig klarer å motivere meg til å lage noen slirer -- hvilket jeg burde, siden jeg har 5 kniver uten slire -- skal jeg ihvertfall legge ut en bildespesial i en egen tråd her på forumet. Det er strengt tatt ikke så veldig vanskelig å lage selv. Man trenger littegrann verktøy og et par små porsjoner nøyaktighet og tålmodighet.

Ny modell på pre-order hos Swamp Rat: Rustfritt, faktisk....

Bruker en Boresnake bl.a. som eneste pusseutstyr til en Ruger 10/22. 10/22en lar deg ikke slippe til med pussestang fra kammer-enden uten at du demonterer pipa, men med Boresnake går det kjempefint. Har også pelt ut de to kobberbørstene, siden det ikke er snakk om noe mantel i en salong. Til en jaktrifle ville jeg bare brukt den til rask felt-puss.

For enkelte av oss kan det å oppgi bosted være ensbetydende med å legge ut fullt navn og adresse. Jeg kommer dessverre ikke til å gjøre det, paranoid/forsiktig - stryk det som ikke passer - som jeg er.