Jutul

Verdensmester. Du er nok en person som vil havne i bråk mange steder. Du slår fra deg i alle retninger og rakker ned på miljøer du sansynligvis har lite kjennskap til. Da må du regne med at andre i samme miljøer, som ikke kjenner seg igjen; tar til motmæle. At du fremsetter trusler som du gjør i siste innlegg, sier meg faktisk ekstremt mye. Slikt er også mot forumsreglene, men du bryr deg neppe om slikt der du vandrer rundt med ett hatsk blikk i alle retninger og sloss som en vindmølle. De som ikke er enige med deg, trues på simpleste måte. Enkelte statsmakter regnet folkets uvitenhet som styrke. Vi er stort sett vekk i fra den styremåten i dag, og ser vel uvitenhet som en svakhet. Vi roer ned litt nå med person karakteristikker , og diskuterer hunder heller. Robinson - Moderator.

Selv bruker jeg line på hunden og fører den mot fuglen i motvind. Fuglen har fått seg noen svingninger i luften før den legges på bakken slik at den ligger rolig. Litt høy legges over fuglen for å gjemme den. Under den legger jeg en line som dras i når jeg vil fuglen skal lette. Når hunden får vitring av fuglen slippes den så nære at den står.(Holder kontrollen med hunden i lina) Stryk hunden forsiktig mothårs og dytt forsiktig fremover, så festes standen betraktelig. Når hunden har fått stått slik en stund, drar jeg hunden ut av stand og tar den med meg en runde før prosedyren gjentas. På denne måten lærer hunden at fuglen blir liggende så det har ingen hast med å å få den på vingene. Mens jeg holder hunden fast i lina, drar jeg i lina som ligger under fuglen samtidig som jeg gir bikkja reisningsordre. Under slik trening fungerer det greit med både vaktler og rapphøns.Vaktler er ikke så flygedyktige, men det gjør ikke noe så lenge ikke bikkja slippes. Fasaner er også greie å bruke, men tar oftere til beina og løper på bakken. Det er ekstra provoserende for en hund som ikke er sikker i standen. Vorstehe er ofte litt seinere utviklet en pointeren og engelsksetteren, men standen kommer garantert og vil som regel være på plass rundt to års alderen. At hunden tjuvreiser en periode, er ikke farlig. De lærer både presisjon og blir djerve av slikt. Sørg bare for at hjemmedressuren sitter, så den kan stoppes i ettergang.

Nei, her er det du som er usakelig. Å råde folk til å kastrere en hund på denne måten er så til de grader dumt at det er helt tragisk. Hvordan kan du finne på å gi slike råd? Hva begrunner du dem med?

For å være helt ærlig med deg, Verdensmester. Så veldig kjent i miljøet kan du neppe være når du spør om man kan stille blandingshunder på prøver. Jaktprøvemiljøet(fuglehunder) favner over en hel rekke forskjellige mennesker, og at det finnes råtne egg i miljøet, er helt sikkert. Samme finnes i de aller fleste miljøer innenfor all idrett, også skyttersporten. Felles for alle, er at de er i et bittelite mindretall og overhodet ikke representative for det miljøet de er en del av. Du skriver om baksnakking og sladder. Unnskyld meg, men dette er det du selv som står for i dine innlegg i denne tråden. En hel masse beskyldninger og tomme påstander som, etter min mening, faller på sin egen urimelighet. Det har blitt avlet inn engelsksetter i både gordonsetter og irsksetter for å høyne kvaliteten på disse rasene. I en del linjer av Usa-importerte engelsksettere har det blitt parret inn pointer, disse har ett dårligere hårlag enn det som er ønskelig. Nå er det langt i fra 100 år siden Johan B og noen andre gjorde slike parringer på tvers av rasene. Dette har nok også blitt gjordt flere ganger senere, og det stemmer som du sier at det blir født gordonsettere med hvite flekker. Disse blir gjerne gitt bort eller slått ihel. Likevel, det er IKKE utbredt at folk jukser med dette. De aller fleste slike parringer blir avertert på FINN og solgt som det de er, uten stamtavle. Jeg har holdt på med jaktprøver i veldig mange år, og reist rundt i hele Norge og konkurrert med mine hunder. Miljøet kjenner jeg veldig godt, og ser ett sundt og godt miljø. Jeg har arrangert og stått som prøveleder på mange jaktprøver. Jeg har aldri tatt noen for juks, selv om en i ny og ned møter på en eller kverulant eller bråkemaker. De blir sjelden lenge i miljøet. Slike folk møter en over alt på sin vei enten det er innenfor idrett eller noe annet. Desverre.

Mumle. Først en uke i Sverige, så 1 uke i Telemark og så en uke på Sennalandet. Blir vi konkurrenter?

Uff a meg. Hvor har du vondt? Hodet kan det neppe være.

Nope. Kun renrasede hunder registrert i nkk får stille på prøver

Nydelig rifle Bomsen. Den hadde du kommet til å angre på at du solgte. Skulle gjerne lagt ut bilder av min, men har ikke anelse om hvordan det gjøres Jeg kjøpte min på Aaserud i Drammen på -80 tallet. Den er noe mer slitt enn din, og har hatt sin reise rundt i verden. Produsert av FN, men vært i bruk i England, Israel og det sydelige afrika, før den ble skippet til en stor våpenmesse i Tyskland og solgt til Norge. Litt sliten pipe, men samler veldig godt. Fantastiske våpen, disse FN.FAL`ene.

Jeg har opp gjennom årene solgt en hel masse våpen, og nesten alltid angret i ettertid når jeg har solgt våpen som ikke er å få tak i på nytt. Min FAL er belgiskprodusert og kommer aldri til å selges, om ikke onkel finner ut at den ikke skal være i mitt eie lenger. Den blir stort sett brukt i NROF skyting

Jeg har også sans for FN-FAL men i motsetning til deg, har jeg en stående i skapet Var ute og luftet den i dag

En Luger vil aldri passe. Jeg skrev at patenten på "opptrekket" var likt. Hylsteret ser for langt ut til å være PPK. Jeg har hatt flere hylstere til PP og PPK (eller som har passet) som har vært ørnemerket og hatt forskjellige utforminger. Har en Mauser M34 med hylster som er brunt som ditt med ørnermerkinger men hylsteret ser anderledes ut. Mausern skal visstnok være brukt av tyske Kriegsmarine. Mener de brukte mest. brunt lær, mens Hæren brukte sort/mørkebrunt

Ligner veldig på hylster til Walther PP eller annen 7.65 pistol brukt av tyskerne under 2. VK. De ble laget av mange forskjellige fabrikanter og kan har litt forskjellige utseende. Stroppen du viser til ligger slik at når man drar i den kommer pistolen delevis opp av hylsteret og ser ut til å være samme patent som på P-08(Luger) Se på baksiden om det er ørnemerket eller en trebokstavskode.

Klådde på en slik forrige Fredag hos Interarms. Han hadde fått inn noen. Pen pistol, pent treverk i skjeftplatene og en god følelse over hele produktet. Ikke sånn allverdens avtrekk rett ut av eska, men dog.....

Tommelen opp for siste innlegg. Etter min oppfatning, en arrogant nedlatende holdning for å fremstå som bedre enn andre med sitt eget oppdrett.

OK. Ønsker deg lykke til med valpen. Har vært inne på DogWeb og sjekket faren til valpene og det er en hund med fart og trøkk og som har startet endel på prøver. Faren ser ut som han er tatt inn fra Frankrike og har ganske mange parringer her i Norge.

Jeg har skutt flere tusen Barnaul 223/556 i 55gr. og aldri hatt noen problemer av noe slag. Går rimelig bra i min Mini 14. Har også lagt merke til at det kan være litt heftig munningsblåst. NROF laget jeg er med i har handlet inn mengder av denne ammoen og skutt endel med den i AR-15 også. Helt grei ammo til en særdeles hyggelig pris.

Jeg ser det Hoho skriver, og kan si meg enig i noe av det. Skal man handle valp fra upremierte linjer skal en kjenne linjene godt. Det å ikke prioritere høyfjellshunder er ikke det samme som ikke å prioritere jaktprøver. Det blir arrangert en mengde jaktprøver på skog, og om man ønsker å avle hunder primært for skog, bør en vise det frem med resultater fra nettopp skogsfuglprøver. Likevel, Gordonsetteren var enerådende på våre høyfjellsprøver i eldre tider, helt frem til engelsksetteren og etterhvert også pointeren totalt feide den av banen(eller fjellet). Det er heller ikke sånn at en god skogsfuglhund ikke kan gjøre det bra på fjellet, eller omvendt. Noe linjebetont, selvfølgelig. Men til syvende og sist er det hvor mye arbeide eier legger i hunden, som har størst betydning.

Om den er montert feil vei(opp/ned) går det ikke å ta fullstendig ladegrep.

Om rifla er ny, må du ikke pusse eller slipe noe som helst. Ta turen tilbake til den som solgte deg rifla og be dem fikse det for deg om det er noe som er dårlig tilpasset. Noe jeg egentlig tviler på da den tydeligvis funket bra dagen føre. Sikkert bare en bagatell Jeg har hatt min i 25 år og sikkert skutt nærmere 10 000 skudd og aldri hatt noen problemer av noe slag.

Tispa har startet 1 gang på jaktprøve, 2011. Hun har tallkarakterer 226222. Ihvertfall på denne starten er det ikke stort å skryte av. Total mangel på jaktlyst, fart og det meste. Tispa er totalt upremiert(såsant den ikke er premiert i utlandet) og jeg ville aldri ha kjøpt valp etter upremierte bikkjer uten å kjenne linjene svært godt og sett den spesifikke hunden i aksjon. Faren kjenner jeg ikke til. Mitt tips er å styre unna

Hvor mange pointere har du sett? Det som jeg påpeker høyere opp er faktisk ikke tull i det hele tatt. Jeg har deltatt på jaktprøver i svært stor grad de siste 25 år og sett mange hundre pointere. Mitt inntrykk er delt av de aller fleste, selv ihuga pointerentusiaster som kjenner de spesifikke linjene og vet utmerket godt hvilke hunder som piper stresser, henger eller kontrollerer og har svake poter. Dette er noe som pointerfolket selv er veldig opptatt av, og som diskuteres og snakkes mye om. Så lenge en vet om en linjes svakheter eller særegenheter har en mulighet til å plukke av/vekk noe av den uønskede adferden, men det betinger kunnskap. Når det er sagt, er pointeren en utmerket jakthund som har sine minuser, som alle andre raser. Men man skal ikke underslå fakta, og "en svale gjør ingen vår"

Noe som overrasket meg, var da jeg fikk tak i en god del amerikanskprodusert militærammo etter Gulfkrigen var at de var så svakt ladd at jeg fikk mange "piper" i min F92. Jeg mener de var produsert av Winschester. De ble aldri kronografert, men at de var svakt ladd i forholdt til Geco og nyere ammo fra forsvaret, var helt sikkert. Jeg kjøpte min 92 brukt på slutten av -80 tallet og kan ikke med sikkerhet si at den har de originale fjørene, men har aldri hatt funksjoneringsfeil med andre patroner.

Du har vært heldig og plukket valp fra rette kassa. Traff på Robert med Bun Fuddy på Rjukan vinterprøve forrige helg. Var det du som ble klubbmester med Gubba Noa?

Pointeren er, på lik linje med engelsksetteren, en lettlært hund som du uansett vil få til som jakthund. Pointeren er lettlært, tidlig og svært godt standinstinkt og en hund en djerv og presis fuglebehandler. Personlig er jeg engelsksetterentusiast og har hatt 10 stk engelsksettere. Det jeg ikke liker med pointeren er at mange av dem er svært masete og stresset når de går i band, de har tendenser til å ha svake poter og veldig mange av pointerne takker for seg når det er sur vind og regn og sludd. Engelksetteren derimot, takler dårlig vær og brytskare på vinteren på en mesterlig måte. Det er også svært sjelden at der stresser i bånd, piper og hyler når de ser andre hunder som er ute i slipp. De aller fleste pointere har ett veldig godt gemytt ogb er som regel glade og vennlige hunder, samme kan sies om engelsksetteren. Når det gjelder pointer er den en utpreget høyfjellshund, på lik linje med engelsksetteren. Det betyr ikke at den er dårlig på skog, men mange av dem kan ofte gå litt stort i skogen. Det er her din innsats som eier har en veldig avgjørende rolle. Om man preger hunden på skog og bruker den mye på skog, vil den stort sett takle deenne biotopen og jaktformen. Jeg har engelsksettere etter veldig stortgående linjer, men bruker dem også på skogsfugljakt. Ved mye dressur og trening, samtidig som man må kjenne sin hund og lære å lese dens søksmønster fungerer det greit for de fleste. Alt i alt vil jeg påstå at ved å plukke hvalp fra den rette valpekassa og legge ned ett grundig og gjennomtenkt arbeid, vil man ha alle forutsetninger for å få en god hund ut av det-uansett rase.

Såpass kulde er ikke å spøke med. Selv bruker jeg Jægerens kondomdress(superdekken) med pungbeskyttelse når jeg er ute i så streng kulde over lengre tid. Om du har planer om å gå utenfor løyper er pung evt underliv det mest prekære. Dressen fåes for både tisper og hannbikkjer. Går du kun i løyper ville jeg også anbefalt vanlig varmedekken, selv om elghunden har mye pels. Kjekt å ha i sekken ihvertfall, ved evt. rast eller pause i snøen