Jutul

Likevel har politiet mulighet til å tilbakekalle tilatelser hvor lisens er gitt på feil grunnlag. En kjenning av meg fikk godkjent tilatelse på FN-Fal til storviltjakt. Det ble mye rabalder da politiet fant ut hva han hadde fått tilatelse på og på hvilket grunnlag. Tilatelsen ble inndratt på stedet. Likevel, hadde politets saksbehandler visst hva dette våpenet var, ville ikke tilatelse blitt gitt i utgangspunktet.

Akkurat dette med at han hadde fått godkjent rifla med søknad om grunn for erhvervelse for hjortejakt har jeg lest mange ganger helt siden den tragiske hendelsen på Utøya. Om dette er tilfelle vet ikke jeg. I såfall er det noen som har gjort en stor glipp.

At endel mini 14 hadde litt ujevn og mangel på topp resisjon, er vel en kjent sak. Men at mini 14 sleit med matefeil og dertil misfunksjonering, stemmer vel ikke. Tvert om, mini 14 må vel sies å være ett av de mest funksjonssikre sivile halv-auto våpen som er laget. Såftemt man bruker originale magasiner.

OK. Hva med overnattingsmuligheter?

Hei, det kan være av interesse. Hvor ligger terrenget?,og er det lov å bruke hund fra 10?

Bretonklubbens avlskrav kjenner jeg ikke til. På reint generelt grunnlag vil jeg påstå at slike parringer på sikt er ødeleggende og til stor skade for rasen. Man bør i utgangspunket ikke parre upremierte individer, nettopp av den grunn at de respektive raseklubber ønsker å til enhver tid forbedre rasen ved å bruke hunder som har bevist at de er gode via jaktprøvesystemet vårt. Her blir det i tilegg 2 generasjoner med upremierte bikkjer, da foreldre til din hund heller ikke var premiert. Det er akkurat slikt som satt gordonsetteren tilbake på samtlige arenaer, helsemessig, jaktmessig og gemyttmessig. GS er absolutt på rett vei, takket være ett avslråd og styre som over lang tid har tatt satt fokus på problematikken. Når det er sagt, er det slett ikke sikkert avkommet vil stå noe tilbake fra de beste jaktprøvehundene, men det blir rett og slett litt for mye bingo i forholdt til jaktprøvesystemet som er til for å plukke ut de beste individene som skal føre rasen videre. Dette er min personlige mening, men jeg føler meg ganske sikker på at den ligger svært nær bretonklubbens offisielle holdning

Stemmer vel det ja. Har lest historikken en gang. Tyskerne hadde ett svært godt kontroll og hadde nøye oversikt over produksjonen. Likevel klarte man å produsere ekstradeler og unndra deler nok til å sette sammen bortimot 500 eks. Mener å huske at et ganske så stort antall deler ble gjemt inne på fabrikken i lufteluker ol. og smuglet ut i ett stort kvanta ved noen få gyldne anledninger.

En matpakkecolt er en KV Colt m 1914 som ble produsert/satt sammen av kasserte deler på Kongsberg Våpenfabrikk under 2.verdenskrig. Våpene ble smuglet forbi den tyske sikkerhetskontrollen og ut av fabrikken og brukt i motstandskampen mot okkoupasjonsmakten. Det regnes med at ett sted mellom 250 og 500 eksemplarer ble sammensatt totalt sett. Det som kjennetegner en matpakkecolt er at de ofte ikke er ferdigstilte produksjonsmessig/finnishmessig og er oftest uten våpenummer og stempling. Virksomheten ble oppdaget av tyskerne og hovedpersonene måtte rømme til Sverige. Jeg ville anta at de prisene som er oppgitt over er for lave. Har sett disse bli omsatt for vesentlig mere en 8000,- i samlermiljøer. Edit: ser steelhead var ute like før meg

De var alle sammen forkjølet og måtte til lege Godt at det går ann å ha litt humor, også når man snakker om rase. Personlig har jeg ett godt øye til breton og har anbefalt flere spennende parringer til folk som har ringt meg ang. kjøp. Det jeg ofte har påpekt som en svakhet i endel tråder ang. valg av rase ol., er at de aller,aller fleste anbefaler andre å kjøpe den rasen de selv besitter. Det mener jeg ofte blir litt for snevert, særlig fra førstegangseiere eller folk som generelt har lite erfaring med andre raser. Ofte kan variablene være vel så store innenfor en rase, enn mellom dem. Noe til ettertanke for de fleste

Vel,vel. Her må det rettes opp ett par ting. Man kan ikke ta en setning ut av ett innlegg og trikse på denne måten Det jeg skrev, var at breton ofte blir litt for veik i tøft og tungt terreng som eks.vis høyt vierkratt. At de da ofte blir slått i fremdrift i terrenget av sine makkere. Det er noe helt annet enn at den generelt er for veik, for det synes jeg ikke. Under enkelte typer vinterføre har breton med sin lett kropp absolutt ett fortrinn. Ellers har jeg aldri sagt eller skrevet at jeg er jaktprøvedommer. Det er jeg heller ikke. Men jeg dømmer faktisk endel pga. lang erfarin med deltakelse og arrangering av jaktprøver. Men at jeg er ihuga engelsksettermann, det stemmer. Likevel ser jeg stadig gode bretoner og lukker ikke øynene for andre raser av den grunn. Problemet for dere andre er bare det at ingen rase kan gjøre noe som en engelsksetter ikke kan gjøre bedre God Jul og ett Godt Nytt fuglehundår til dere alle

Du skriver ikke hva slags hundegruppe du ettrspør informasjon om. Gjelder det for fuglehunder har man laget ett snitt på 100. Over er bedre enn gjennomsnittet, mens under er under gjennomsnittet. Det er kun via jakprøvene man kan hente ut slike data. Her måles/telles en hunds stander og registrers i kritikkskjmaene. Jo flere starter, dess sikrere tallmatriale. Disse resultatene blir lagret i NKK sin database. En hund som vesentlig oftere finner fugl, fremfor sine makkere, kommer høyt opp på statistikken. Jo oftere dette skjer samme hund, jo mer nøyaktig kan man tolke matrialet. De skilles også på kvalitetsprøver og vinnerklasse. Noen hunder er vesentlig bedre viltfinnere enn andre, og en ser at hos endel linjer følger dette videre i avkommet som disse hundene har gitt, og videre disse sitt avkom osv. Likevel, slike statistikker er selvfølgelig ikke til å stole blindt på. Jo mer en hund er i bruk, jo mer erfaring henter den inn og blir flinkere til å finn og lokalisere fugl(min erfaring). Da ligger det nødvendig vis ikke arvbare egenskaper bak. Skal en lage slike indekser, bør det også tas hensyn til hvilken årstid hunder har prestert best. En hund som har alle sine prestasjoner på vinterprøver, men sjelden presterer på høstprøver- bør ikke være en særlig god viltfinner. Det er mye vanskeliger for en hund å finn fugl på høsten enn om vinteren. Vet ikke om du ble noe klokere av dette

Prøv å overse bikkja. Begynn for all del ikke å mase på den eller vinke den av gårde, da vil du sansynligvis forsterke adferden. Hvor gammel er hunden?

Dette med HD er ett veldig diskutert tema. Mange mener at arv kan ha så lite som 20 prosent av årsaken, resten tilegges miljø, mens den arvbare delen må være tilstede. Jeg mener å huske at HD snittet hos GS ligger på vel 15 prosent. Når man i alle år har avlet på sunne og friske hunder, og plutselig får ett kull med svært mange hunder med HD, er det ett mysterium hvorfor det blir slik. Ett eksempel mange sikkert husker er kullet som pointer Tverrfjellets De Soto kom fra. Her hadde alle hunden i kullet, nærsom De Soto HD. Hva gikk galt? Pointer er jo en rase med lite HD. De Soto hadde vel nærmere 25x 1. vk på jaktprøver og er vel en av de beste pointerne som har levd. Robert Colbjørnsen som var både oppdretter av kullet og eier av De Sota valgte å ikke bruke ham i avl, sålenge statusen på de andre i kullet var som den var. Det har blitt avlet på enkelte USA importerte Engelsksetter med HD, disse har ikke gitt mer HD i sitt avkom enn det som er gjennomsnitt for rasen. Jeg tror at HD er noe vi aldri blir kvitt. For oss hundeiere er HD noe dritt, for veterinærene og NKKer hele "HD baletten" en gullgruve.

Det er i svært liten grad at det forekommer HD hos KV. Akkurat hva prosenten ligger på, er jeg usikkker på. Hos ES etter godkjente avlshunder ligger den på rundt 5-6 %. Noe mer for de som ikke er avlshunder. Enkelte år har man topper på godt over 10%. Enten ønsker du å misforstå hva jeg skriver lengre opp, eller så leser du noe som ikke står der. Bare for å presisere. Jo lengre hunden har kommet i sin utvikling og modning, jo mer må til av dressur og håndtering. Apporttrening er den innlæringen som jeg bruker lengst tid på over en bestemt periode, vanligvis mellom 8-12 uker. Den starter ofte ikke før bikkja har fylt 1 1/2 år eller så der. Kommer litt ann på hva som bor i hunden. For å gjenta meg selv en gang til. Jeg oppforderer ingen til å sitte på rompa å vente til bikkja er HD røntget. Hvor har du det ifra? Derimot skriver jeg at jeg ønsker å få avdekket bikkjas HD status så raskt som mulig etter fylte 1 år, da jeg ikke ønsker å legge for mye arbeide i en hund som likevel skal vekk. Det er vel ingen hemmelighet at de fleste hannhunder "våkner" og begynner å bli gode i perioden fra 1 1/2 år og fremover. Ofte tar de ikke ordentlig stand heller, før denne alderen. Da starter også den vesentligste delen av dressur. Før dette har hunden gjerne en prøve og feileperiode som jeg overhodet ikke blander meg inn i eller korrigerer. At du har hatt din hund over 100 ganger i fugl i løpet av høsten, er veldig mye. Jeg er mye ute med mine hunder, men 100 ganger på unghunden min er jeg ikke nærheten av.

Aner vel her at du leser litt mellom linjene, og finner ting som ikke står der. For å ta det siste først. Vet du hva den norske engelsksetteren ligger på i prosent når det gjelder HD? I Norge avler man i svært liten grad på engelsksettere med HD. Selv om noen linjer har avkom med mere HD enn andre, er det ofte vanskelig å spore dette tilbake til en bestemt stamfar/stammor. Om du sitter inne med noe ukjent kunnskap om emnet, vil jeg og NESK sitt avlsråd gjerne høre fra deg. Særlig om du kan fortelle meg om parringer som sansynligvis vil gi HD over snittet for rasen, eller helst under. Da har du knekket en nøtt mange har prøvd å knekke før deg. Jeg har heller aldri skrevet at jeg ikke dresserer og preger mine hunder. Tvert imot legger jeg ned ett veldig stort arbeide i dressur og trening av mine hunder. Om man satser på suksess innenfor prøver, og har mål om å få godkjente avlshunder, er det ett must. Derfor ønsker jeg ikke å legge ned arbeide i en hund med HD, og ønsker å få dette bekreftet eller avkreftet så raskt som mulig etter fylte 12 mnd. Ved start i unghundklassen på våre fuglehundprøver, er man ute etter å se potensialet i hunden, og det forventes ikke å se en ferdig dressert hund. Først når hunder er fylt 2 år, kreves det at den er ferdig dressert. Skal den oppnå høyeste premie i AK må det fremlegges apportsertifikat. Vanligvis bruker jeg mellom 8 og 12 uker med 2 øvinger om dagen for å innøve apport på mine hunder. Det gjøres gjerne i en rolig periode når bikkja nærmer sek AK alder. For de tøffeste bikkjene kjøres apportinnlæringa tidligere for å bremse litt på hundens utvikling av jaktlyst.

Hundene kan røntges når de er 12 mnd, men jeg er enig med deg i det at det lønner seg å vente litt. Likevel, er hunden fri ved 12 mnd, er den det senere også. Først når hunden er røntget fri, vet jeg at det er verdt å legge ned arbeide i hunden. Jeg gidder rett og slett ikke legge ned arbeide for så å starte på prøver med en hund som har HD.

Sannsynligheten for at NJFF skulle kunna ane at denne saken skulle skape så mye støy i så mange år, er vel heller liten. Jeg var også en av de som meldte meg ut av forbundet den gang. Blyhaggelsaken var en av årsakene, men også ett par andre saker fikk emg til å ta skrittet ut. Jeg får håpe at NJFF har tatt lærdom av dette med blyhaggelforbudet, og lært seg å lytte på og støtte sine medlemmer neste gang politikerne kommer med slike populistiske forbud.

Hvorfor har du røntget bikkja så tidlig, er det pga av mistanke om at noe var galt? Jeg har selv hatt en bikkje med HD, riktig nok med svak grad. Han fikk noen tabletter som het cosequin(eller noe lignende) som inneholdt glucosamin. Det hjalp betraktelig. Desverre fikk han ganske så store forkalkninger og plager i ung alder, så jeg valgte hunden bort. Der er alltid en trist og tøff avgjørelse, men hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en samtale med oppdretter og drøftet veien videre. Bikkja vil ikke få det bra med sterk grad HD, særlig ikke når den har fåttt forkalkninger og stivhet i ledda i så ung alder. Du bør ta en beslutning så raskt som overhodet mulig, før bikkja gror for mye fast i familien. Jeg har selv en ES unghund, min 10 i rekken, som nettopp har fylt ett år. Han skal røntges ganske snart og jeg er som vanlig veldig spent på resultatet. Han går som en kule og jakter hårdt, men en kan likevel aldri være sikker. Det kan være interessant om du følger opp i tåden og forteller om utviklinga eller veien videre. Lykke til, uansett hva valget går ut på.

Sålenge den har fått diagnosen-sterk grad E - har den helt sikkert HD. Mange slike hunder kan fungere greit til de oppnår en viss alder, betinget at de får mye mosjon og holdes i god form. Selvfølgelig spiller også jaktlysta en stor rolle. Likevel vil hunder med sterk grad av HD som regel få store forkalkninger og problemer, gjerne i en alder av 4-6 år.

Dette er samme linken som småviljegeren har klippet sitt ifra. Man må fortsatt gå ut i fra startende individ og ikke registrerte individ.

Statistikkene er i utg. Punktet kun tilgjengelige for oss som er prøvearrangører samt NKK. Dvs. At jeg har ikke tilgang til andre statistikker en på de prøvene jeg har tilgang til ved å logge meg inn som arrangør. Jeg før ikke godkjent prøva av NKK før disse statistikkene er skrevet ut av prøveprogrammet(dogwebarra) og disse er sendt til de respektive raseklubbene samt FKF. Statistikken regner enkelt ut hva hver enkelt rase har prestert i forhold til totalt antall startende individer på en gitt prøve. Hva statistikken i det store og hele brukes til, har jeg egentlig ingen oversikt over. Jeg antar at ihvertfall FKF og de respektive raseklubbene bruker disse til å se hva rasen har prestert over tid. Anders Haugen i NESK har jo vært en foregangsmann i forhold til dette med å skape ett system hvor en kan finne ut hunders viltfinnerevne. Hans(eller NESK) sitt system har jo blitt en mal for samtlige raseklubber, og her kan enngå inn å sjekket ut en bestemt hund sin viltfinnerindeks. Systemet skiller mellom kvalitet og vinnerklasse. Ett slikt system vil selvfølgelig ha store svakheter og mangler. Likevel kan en på endel linjer,ihvertfall innenfor ES, se at de er langt høyere opp på viltfinnerindeksen enn andre. Jeg vil bare presisere at jeg ikke sitter inne med noen fasit i forhold til hvilke raser som overgår andre i forhold til prestasjoner på jaktprøver, noe slikt har jeg heller ikke antydet. Om trådstarter går inn på nettsiden www.royalura.com kan han se oversikt over samtlige jaktprøver i Norge og hva som er delt ut av premier. Da har han en viss mulighet til å se hvilke linjer som hevder seg på skog, dog oten å vite hvor mange eksemplarer av hver rase som har startet. Ønsker lykke til med å finne en spennende parring og lykke til med valpen, uansett hva slags rase valget faller på

Enig i det, men du har nå ,som forventet i en slik tråd, fått tips og råd om alle raser De færreste evner å anbefale en rase de selv ikke har eller har hatt befatning med. Kanskje det ikke er så rart da vi ofte ervskrudd sammen slik at vi er fornøyd uansett. Etter å ha fått anbefalt så mange forskjellige raser, synes jeg ikke det er så farlig om tråden tar en ny vending.

Statistikkene tar hensyn til antall startende individer innenfor hver rasepå hver eneste jaktprøve. Disse blir tatt ut av prøveledelsen og sendt til de respektive raseklubbene samt NKK og FKF. Om dette ikee blir gjordt anerkjenner ikke NKK prøva. Det er Eva Pedersen i NKK som sitter og følger opp dette, og hun er selv deltaker på fuglehundprøver

Det blir også helt feil å gå etter antall registrerte hunder. Man må gå etter faktiske startlister. Det hjelper lite om det er 800 registrerte valper, om bare 80 av dem etterhvert blir brukt på prøver. Jeg har over en periode på mange år sittet å punchet resultater etter jaktprøver og lagt disse inn i NKK sin database i DogWeb. Da tar vi også ut rasestatistikker etter antall startende individer i hver rase og klasse. Når det gjelder pointeren, er den ett ganske sikkert valg om man skal ha seg fuglehund, samme er også engelsketteren. Man er garantert hunder som jakter og tar stand. Det dressurmessige må en stå for selv, sammen med preging og innlæring. Pointeren har ett fortrinn fremfor de andre, og det er at ingen kjøper seg en pointer for å få seg ett pent møbel i huset. De som anskaffer pointer gjør det stort sett utelukkende for å bruke den til det den er tiltenkt. Aberet er at svært mange av dem er pysete og lite hardføre i dårlig vær og på vinteren når det er brytskare. Alle rasene har sine særegenheter, og til syvende og sist er det disse særegenhetene som bør bli utslagsgivende i forhold til hva vi liker, og velger å jobbe med. Smaker er jo som kjent forskjellig-heldigvis.

Min første +1