Jeg har hatt tinnius siden jeg var 17 år. Ungdoms-HV, AG3, standplass med blikktak, uten noe støydemping. Lyden ble reflektert ned på oss skytterne. Jeg husker at det stakk i øra. Den gang, tidlig på 70-tallet var det "ingen" som brukte hørselsvern. Noen brukte en type bomull i øra, men de hjalp lite eller ikke noe. Nå sitter jeg i et rom med en del gamle datamaskiner, og jeg hører den lyse pipingen høyere enn jeg hører datamaskinene. Om kvelden hender det at jeg spør kona om det er vaskemaskinen som står på eller om det er brummingen i øra mine....
Faren min var ivrig skytter, og tung å snakke med. Han hørte blandt annet ikke fiolintoner !
Jeg har sluttet å gå på resturang/pub hvor de spiller musikk. Jeg kan ikke kommunisere med mennesker når musikken står på.
Ganske sjenerende, men jeg har valgt å ignorere det.
Jeg er derfor veldig nøye med alltid å bruke hørselsvern, også når jeg snekrer. Jeg kjenner i øra at selv snekring innendørs er for mye lyd for mune skadete ører. Jeg har tenkt å kunne prate med eventuelle barnebarn når det blir aktuelt, så hørselvern er alfa og omega for meg.