Ulik skytestilling, ulikt treffpunkt???

Hører folk si at man må skyte inn i den stillingen man kommer til å bruke på jakt, og da lurer jeg litt på om det stemmer, som mange sier, at man kan få ulikt treffpunkt om man skyter inn med en annen stilling enn man faktisk kommer til å bruke på jakta?

Ble litt bekymret her, for jeg skal på toppjakt i helga, og der blir det mest sannsynlig liggende stilling med sekken som anlegg om jeg skulle få sjanse på fugl. Og jeg har ikke tid til skyting før avreise i morgen.

Jeg har finskutt inn børsa i benk og har tenkt som så, at så lenge skuddet sitter der det skal når jeg har trådkorset der jeg skal, vil treffpunktet bli det samme uansett stilling om holdet er ca det jeg har skutt inn på.

Hva mener folket?

Helst bør jeg vel da ha med benken i skogen, men det blir litt "trælete"! Evt får jeg legge meg i snøen før avgang ut i skogen på lørdag og kneppe i vei et skudd eller to for å se om det er noe forskjell...

Det kan for så vidt være noe i den teorien, for jeg hadde et mystisk og "uforklarlig" bomskudd i fjor, på en orrhane på 118 meters hold. Hadde skutt inn i benk på 100 meter med samling på 6 mm to dager før, så børsa var det ingenting i veien med. Kanhende det var skytestillingen som gjorde det? Ellers kan det jo ha vært nerver da. Er jo forskjell på papp og pippipp sånn sett.

Stikkordet her er vel REKYLOPPTAK

Ulik rekylopptak vil ofte forrandre treffpunktet, men på ei litt tung rifle i moderat kaliber blir forsjellen liten/fraværende.

I ei lettere rifle vil det bli meir synelig.

Og det blir meir og meir synlig ettersom rekylen øker.

Så eineste måte å finne ut om dette gjelder deg med rifla di, er å prøve.

Ut i fra det jeg har erfart har dette med ulike stillinger ikke mye å si for treffpunktet. Det du derimot må sørge for er et kontrollert rekylopptak og naturlig siktepunkt. Kommer riflen rett bakover i rekylen, og siktet hviler naturlig på målet uten masse korrigering med muskelkraft, treffer du sannsyligvis det du sikter på, uansett stilling. Men dette må øves på.

Det hjelper uansett og holde godt i riflen når du slipper skuddet. Det gir ikke våpenet like stor frihet til å "trekke" den ene eller andre veien i rekylen. Andre har kanskje andre erfaringer......

Dette må trenes aktivt på i tillegg til at riflas/skjeftets utforming har mye å si. Noen rifler enklere enn andre. Den enkleste rifla jeg har vært borte i for å få dette til er Steyr SSG 69.

En gang i tiden var jeg i stand til skyte 5 "cold shots" (10-15 min melom hvert skudd) fra 5 forskjellige stillinger med støtte innenfor 10cm på 300m. Dette var med rifle på under 5kg og i kal.308. Jeg fikk aldri dette til med å benytte 2-fot eller bruke venstre hånd (høyreskytter) under bakskjeftet(mg-type) på enkelte stillinger. Venstre hånd hadde jeg alltid på forskjeftet. Jeg synes det alltid er fint, når man kommer på en 300m bane, og se om første skuddet fra børsa den dagen treffer innenfor 10cm på 300m. Har dessverre fått mindre mulighet til å sjekke det de siste årene. Denne testen er mye vanskeligere å få til enn mange tror. Langhold uten prøveskudd er vrient..

Eg opplever ett par cm høyere treffpunkt på hundre meteren med bruk av tofot. Spiller ingen rolle på den avstanden med blir merkbart på lange avstander.

Bør prøve et par skudd på blink før avgang i skogen da, skjønner jeg. Det er for øvrig en Brno Fox .222 med demper som skal brukes. Der finnes det ingen ingen rekyl, så det er ikke noe problem, og avtrekket er så lett at det knapt går an å nappe av skudd (snellert).

Tviler vel på at jeg får avvik av betydning, men det blir et par skudd lell!

Skader jo aldri med en tur på skytebanen

Det har vel litt med underlaget til to-foten å gjere, den kan sprette litt på hardt underlag

Kommer riflen rett bakover i rekylen

Det var det da. Skytteren er ikke en fastmontert maskin, men et bevegelig legeme. I skuddløsningen er store rekylkrefter i sving, og geværet vil velge minste motstands veg, og bevege seg i den retningen.

Det er riktig som du sier at man bør plassere seg slik at geværet rekylerer mest mulig i en rett linje bakover. Dog ikke helt enket å få til med en klassisk stående DFS-skytestilling...

I liggende stilling i DFS foregikk for noen år tilbake en "revolusjon", de beste så at de fikk mindre sidesprednng ved å trekke opp høyre kne, og legge seg med mer kroppstyngde på venstre side, og derved plassere kroppen mer rett bak geværet.

Tidliger så man oftere liggende skytestillinger hvor skyterne lå mer på magen (puls i geværet!), med venstre ben innpå matta til nabostandplassen. "Vom"-liggere kalles disse i dag. En "utdøende" rase, heldigvis.

Ulikt rekylopptak er en faktor en annen er vinkel på våpenet. I benk er det enkelt å holde våpenet rett, men andre stillinger kan gi andre vinkler hvis man ikke passer på. Dette medfører også annet treffpunkt.

Som trådstarter selv påpeker, .222Rem har sgs ingen rekyl, så dette er ikke en faktor.

Mitt forslag: Hold patronene "lommevarme" tii du skal skyte, - eller skyt in med litt "kald" ammo.

Er et uttrykk som heter "train as you fight". Dette blir mer en tommelfingerregel enn noe annet, men greit å tenke på. Skal du ligge med anlegg på jakt, så hvorfor ikke skyte liggende med anlegg? Etter litt trening vil du se at du skyter minst like godt (hvis ikke bedre) enn fra benken. Husk grunnleggende skyteteknikk, ligg rett bak rifla og nyt resultatene Jeg har ikke opplevd forandret treffpunkt så lenge du ikke har pipa inntil noe.

Mvh

Fredrik

For eit par år siden var det ein dyktig skyttar som bevistgjorde meg viktigheten med å ikkje anspenne muskelen rundt pistolgrepet, men vere mest mogleg avslappa. Dette har ført til at eg nesten aldri "nappar" i avtrekkeren lenger, og har utvilsomt gjort meg til ein bedre skyttar. Ellers merkar eg ein viss treffpunktendring når eg skyt med reim kontra tofotar på betonggulv. Forskjellen er snakk om 2-3 cm høgare på 100 meter. Ellers er det ingen forskjell når eg skyt benk og liggande med reim. Skyt med 3006 og dempar så har lite rekylopptak.

Har uansett erfart at det berre er dumt å gå på jakt med usikkermoment i kroppen. Ta ein test slik at du føler deg 100% konfortabel når storfuglen er i siktebildet ditt.

Stikkordet her er vel REKYLOPPTAK

 

Ulik rekylopptak vil ofte forrandre treffpunktet, men på ei litt tung rifle i moderat kaliber blir forsjellen liten/fraværende.

I ei lettere rifle vil det bli meir synelig.

Og det blir meir og meir synlig ettersom rekylen øker.

 

Så eineste måte å finne ut om dette gjelder deg med rifla di, er å prøve.

Problemet med rekylopptak er helt rett. Med min K95 i 30R Blaser sliter jeg med å holde samme treffpunkt i sittende og liggende stilling. Samme med 257 wby løpet. Lette børser med kjapp rekyl. Med demper på 257 løpet forsvant rekylen og jeg fikk samme treffpunkt på 200 meter uavhenging av stilling. Litt vel harry med demper på en K95 men huff skytemessig svært så praktisk.

Har erfart stor forskjell når det gjelder treffpunkt, ved skyting med tofot kontra skyterreim. med min tikka m595 308. skilte det 7-8 cm i høyden på 100m. Ble overrasket over det og skrudde på tofot igjen og da satt skuddene i senter igjen. På elgjakt er det ingen betydning. Men skal man på toppjakt er det lurt å skyte inn våpnet med samme anlegg man skal bruke på jakt, det være seg ryggsekk eller tofot. Er også lurt og ta ett par skudd for å sjekke treffpunkt hvis det feks. er 20minus når du kommer ut i skogen, og det var bare rundt 0 grader når du skjøt inn rifla. Det kan skille en god del. Treffpunkt kan også variere hvis du skyter med skudd som du går med i lomma og er varme kontra skudd du har i sekken som er kalde..

Har erfart stor forskjell når det gjelder treffpunkt, ved skyting med tofot kontra skyterreim. med min tikka m595 308. skilte det 7-8 cm i høyden på 100m. Ble overrasket over det og skrudde på tofot igjen og da satt skuddene i senter igjen. På elgjakt er det ingen betydning. Men skal man på toppjakt er det lurt å skyte inn våpnet med samme anlegg man skal bruke på jakt, det være seg ryggsekk eller tofot. Er også lurt og ta ett par skudd for å sjekke treffpunkt hvis det feks. er 20minus når du kommer ut i skogen, og det var bare rundt 0 grader når du skjøt inn rifla. Det kan skille en god del.

Har erfart stor forskjell når det gjelder treffpunkt, ved skyting med tofot kontra skyterreim..

Ja, enig der. og faktisk også om du forandrer stramming av reima, hvor høyt du fester reima på venstre overarm, flytting av en av albuene noen få mm, o.a.

Mange har sikkert sett finalen på Landsskytterstevnet, hvor selv meget erfarne toppskyttere under helt like forhold som ved prøveskuddene oppnår skjeve samlinger. En samling som sentrert ville hold til 100 hjelper lite hvis den sitter ute i 9-eren, da kan poengsummen falle langt ned på 90-tallet.

Enhver forandring, hvor liten den måtte være, kan ha innvirkning på treffpunktet. Noen forandringer medfører større treffpunktendringer enn andre, selvsagt.

Hvis det oppstår treffpunktforandring ved bruk av tofot bør man se på stokken under pipa når rifla ligger på tofoten. Hvis stokken er myk kan den presse på løpet.

Min mening er at en rifle som er riktig tilpasset deg, godt beddet og med frittliggende løp (også ved bruk av tofot), skal ha samme treffpunkt så lenge du har god skyteteknikk. Men, det er mange faktorer å tenke på. Vanskelig å vite hva som utgjør mest.

Fredrik

"Train as you fight" er nevnt tidligere i tråden. Våpen er ulike, vi som jegere er ulike og har diverse mer eller mindre gode vaner når vi skyter. Dette til sammen gjør at den enkelte jeger må trene med sitt eget våpen i ulike stillinger, med ulik ammunisjon og på ulike hold for å bli en sikrere skytter på jakt. Det har i alle år overrasket meg at så få tar dette til etterretning. På skytebanene ligger vi på buken og skyter treningsskudd og storviltprøve og det er det hele før det bærer ut i skogen.

Flott at trådstarter tar opp dette med ulikt treffpunkt i ulike stillinger. Min anbefaling er: Prøv, erfar og lær hvordan det er med deg og ditt våpen.

Hvis det oppstår treffpunktforandring ved bruk av tofot bør man se på stokken under pipa når rifla ligger på tofoten. Hvis stokken er myk kan den presse på løpet.

 

Min mening er at en rifle som er riktig tilpasset deg, godt beddet og med frittliggende løp (også ved bruk av tofot), skal ha samme treffpunkt så lenge du har god skyteteknikk. Men, det er mange faktorer å tenke på. Vanskelig å vite hva som utgjør mest.

 

Fredrik

Undersøkte det problemet samtidig som når jeg merket trefforandring. stokken "fjærer" litt når jeg klemmer på den fremme ved skjeftet men det er såpass frittliggende løpet at det ligger fortsatt fritt ved bruk av tofot. Så er nok sikkert plassering av rifla ved skulderen som blir litt annerledes når "tofoten"blir brukt kontra sekk til anlegg eller skyting med reim.

Stikkordet her er vel REKYLOPPTAK

Har selve rekylopptaket så mye å si? Såvidt jeg vet så er det litt treghet i systemet, så du skal vel ikke merke rekyl før etter at kula har truffet målet. Da må det i såfall være forventningene om at det kommer rekyl som betyr noe.

Eller er jeg helt på bærtur?

Eller er jeg helt på bærtur?

Jepp, du er helt på bærtur (kunne ikke la den sjangsen gå)

Rekylopptaket som det snakkes om i denne sammenhengen har ingenting med den følte rekylen å gjøre. Det har med hvordan rifla beveger seg fra den begynner å røre seg og til kula har forlatt løpet, eventuelt fra avtrekk er tatt, til kula forlater. Som du sier vil de færreste merke noen rekyl i løpet av denne tiden.

Vi snakker om (løpstid nå), mellom 1 og 1.5ms for de aller fleste sentertente riflekaliber - det tredobbelte for .22LR og enda det dobbelte igjen for luftgevær.

Og for konstant treffpunkt, og for best mulig presisjon så har det ALT å si. Dog er det jo slik at noen gjør dette riktig uten å tenke på det, og da vet de ikke nødvendigvis.

Essensen er at rifla må bevege seg likt i denne tiden. Har du kolben et sted på skulderen i et skudd, og et annet i et annet skudd, så vil riflas rekylbevegelse være forskjellig og du vil treffe et annet sted. Ligger kroppen en annen vei så vil - osv...

Mange skyttere opplever treffpunktendring mellom ligg og kne, og mellom ligg og stå - og noen mellom ligg og tofot. Selv skyter jeg så dårlig på kne og stå, at eventuelle treffpunktendringer drukner fullstendig i det, det gjelder tildels sitt også, men her kan det ikke være veldig mye.

Ved korrekt teknikk skyting med tofot så har en en nokså unik mulighet sammenlignet med andre stillinger, man kan ligge nær symmetrisk bak rifla, og man kan sånær som eliminere sidespredning ved å montere kolben slik at rekylen virker rett bakover - da vil en også oppleve at "bipods dont jump..."- forskjellig skulderpress mot rifla vi fremdeles gi høydespredning, og den eneste måten å oppnå nær likt press er å puste helt ut før skuddet går.

Man lener seg inn mot rifla med kroppsvekt, puster ut og slapper av, vekta er konstant, så en har da håp om likt press. lener kinnet på kinnstøtta og slapper av. Rifla skal nå ligge helt i ro uten bruk av muskler, "do not muscle the gun", en kan trekke av rolig og med et konstant press til det smeller. Jeg pleier å si at en skal ligge sånn at om en dør, og noen kommer og trekker av dagen etter, så skal skuddet treffe.

Det er to tester på om en gjør dette riktig:

- om en lukker øynene midt i avtrekket (og selvsagt slapper helt av) og åpner de etter 2-3 sekunder, så skal sikebildet være uforandret

- når skuddet går og rekylen løfter siktet, så skal den lande så siktebildet er der det var før

Får jeg til dette? Svaret på det er av og til, for sjelden, men når det stemmer - o-yea! Uansett så våger jeg å påstå at svært mange av de presisjons, og treffpunktproblemer som henskrives til stokker og rifler her inne, skyldes feil, eller for lite innøvd teknikk. Det samme med påstander om at "med tofot så kan en ikke skyte bedre enn XXmoa".

Rifler med ergonomi som gjør repeterbarhet vanskelig må også ta mye av skylda - presise, men vanskelige å skyte bra med, En Tikka T3 i 300WM og Remingtons Police etellerannet, i 338LM dukket opp i hodet mittt nå, og de er ikke de verste heller.

Ved liggende skyting så vil en ikke klare å eliminere sideveis rekylbevegelse, men solid montering, og å komme seg mest mulig inn bak rifla vil minimere den, og også har gjelder at rifla skal returnere til siktepunkt. Ofte vil en ikke kunne puste helt ut, men det hjelper, og en av de mer kjente feilene er å prøve å justere med pusten - en løfter siktepunkt med å holde igjen luft.

Det MÅ jeg gjøre for å få av skuddene fort nok på feltskyting, men det ER feil, og det gir variasjon, nettopp fordi en ikke "tar imot" likt. men nok trening så slapp jeg kanskje det, men det har jeg nå ikke tid til.

Om rekylen gjør vondt eller ikke betyr null og ingenting, disse tingene er vel så viktige med .22LR som med 6.5x55, og det er en av grunnen til at trening med 22LR er så avslørende, og så lærerikt.

I knestående blir de fleste enda mer vridd, og får enda større problemer med å holde et likt rekylopptak, og det kan helle mot "fri rekyl" mange ganger, spesielt om det skal gå fort. Og da kommer skuddene på ei stripe, eller opp til venstre/ned til høyre.

K

Stikkordet her er vel REKYLOPPTAK

 

Har selve rekylopptaket så mye å si? Såvidt jeg vet så er det litt treghet i systemet, så du skal vel ikke merke rekyl før etter at kula har truffet målet. Da må det i såfall være forventningene om at det kommer rekyl som betyr noe.

 

Eller er jeg helt på bærtur?

Vist det er munningsvipp du meiner, så har kula forlatt løpet før munningsvipp

Interessant inlegg M67.

Eg brukar sjølv pusten til å regulere høgda, men skyt på utpust, kan du forklare litt meir om dette?

sett på samlingene mine med 22.cal innendørs trening på 15m

liggende og kne ligger i sentrum, ingen forflyttning der.

stående ligger 2-3 knepp på høyresiden. der skyldes jo at vinkelen jeg tar opp rekylen på stående.

men jeg skyter alltid med 2/3 fulle lunger når jeg skyter, har jo lært at man skal puste ut, men denne tenikken funket for meg.

men jeg puster alltid inn like mye. justerer stillingen til å komme i blinken, så hvor mye luft er ikke avgjørende. men like mye på hvert skudd.

jeg har aldri vært plaget med treffpunkt forskjell når jeg har skutt med 22. på 100m med 2 fot og ikke.

Vist det er munningsvipp du meiner, så har kula forlatt løpet før munningsvipp

Før den er ferdig ja, jeg gidder ikke å argumentere elementær fysikk/mekanikk. Mulig du mener noe annet med munningsvipp en jeg gjør.

Eg brukar sjølv pusten til å regulere høgda, men skyt på utpust, kan du forklare litt meir om dette?

Jeg har ikke tenkt å tvinge noen til å puste slik eller slik, men den sikreste måten å få likt rekylopptak er å nøyaktig like mye luft i lungene hver gang. Jeg klarer ikke å puste ut nøyaktig 1/3 eller 2/3 hver gang, men å puste nøyaktig helt ut, det klarer jeg. Er ikke jeg jeg som har funnet på det, har både lest, sett på video, og fått rådet av langt bedre skyttere enn jeg kommer til å bli.

Da jeg begynte å trene skyting med tofot systematisk, og sette meg inn i hva de som KAN det gjør, var dette en av de store åpenbaringene, for meg - andre opplever kanskje ikke det samme.

På ligg/reim skyter jo mange fint 10er 100% og puster som hvaler, og i et DFS program, eller på felten, så skal det mye trening til for å ikke være nødt til å stoppe pusten et annet sted enn 100% ut når det må sendes et skudd. Presisjonskravet på en feltrunde er også et stykke unna BR/UNL skyting.

Med mye trening er det jo også mulig å kontrollere hvor mye en puster ut mye bedre enn jeg klarer. Jeg er ikke spes god til å skyte ligg med reim, iallefall ikke fort. Men det er andre her inne som er veldig gode.

forskjell når jeg har skutt med 22. på 100m

Jeg får (oftere, eller mer) høydespredning om jeg puster forskjellig med 6.5, med .22LR drukner denne spredningen i den generelle spredningen, så jeg ser heller ingen forskjell med .22LR. Finner likevel at den mest presise måten å skyte .22LR med tofot, er fri rekyl. Iallefall om en har god tid.

K

Mogleg eg er med i bærplukkerklubben vist eg seier at kula har forlatt løpet før munningsvipp, med det meiner eg at ein vil treffe målet uavhengig om ein held rifla fast i forskjeftet heller ikkje, ved skyting med anlegg.

men kuler med høg fart kan ha lågare treffpunkt enn same kule med lågare fart, dette vil kjem då av at kula med låg fart brukar lengere tid på å kome ut av løpet, og då vil rekylen ha lyfta løpet litt, slik at kula med låg fart treff høgare enn kula med høg fart.

Beklager den himlinga med øya. Det jeg mener er jo nettopp det du sier i den andre setninga di. At du treffer "målet" uansett avhenger noe av hvor stort målet er.

Uansett så er ikke dette så enkelt heller, for løpet driver og bøyer seg, med utgangspunkt i innfestingen i kassa, og hvor stiv den er, ref. "mest presise låskasse-tråden", så i første del av munningsvippen kan munningen godt peke under det den gjorde da avfyringen startet, men vil som regel vippe opp igjen - for komplisert til at jeg gidder å tenke på det.

Det viktige er at rifle, løp og løpets pekeretning begynner å bevege seg idet kula begynner å bevege seg, og at alle krefter som påvirker rifla utenfra vil påvirke hvor løpet peker (og hvilken fart munningen har på tvers av skuddretningen) når kula kommer til munningen.

Dette er en av grunnene til at folk har store tunge rifler med tjuke stive løp.

Og, for å gå tilbake til denne tråden, grunnen til at treffpunktet kan flytte seg når vi bytter stilling, selv om vi sikter samme sted. Når rekylen blir kraftig nok, rifla lett nok, eller løpstiden lang nok, kan en få overraskende store treffpunktavvik for selv små endringer.

Lyddempere og rekylbremser gjør ikke dette bedre, ofte kan de derimot skjule hele problemet for skytteren, som jo ikke lenger ser at rifla drar mer opp eller ut til siden når han skyter. Skyter jeg liggende med Saueren som DFS børse så har jeg en betydelig munningsvipp, som forteller meg noe om hvor bra (dårlig) rekylopptaket mitt er. Setter jeg på en god rekylbrems, så må jeg være observant for å se feil i rekylopptak i siktet, rifla beveger seg veldig lite, men rekylevegelsen mens kula er i løpet - den er nøyaktig den samme.

K

Vist det er munningsvipp du meiner, så har kula forlatt løpet før munningsvipp

"Munningsvippen" begynner straks kula begynner å bevege seg i løpet, og fortsetter etter at kula har forlatt løpet. Vippebevegelsen oppover fortsetter til denne bevegelsen er bremset ned til null av kreftene som virker på våpenet.

Som "M67" sier, "rekylopptaket" er sentralt, eller mer presist et uniformt rekylopptak fra skudd til skudd.

Skyting med anlegg vil vanligvis gi høyere treffpuntk, det samme vil tofot. Vibrasjoner under skuddløsninger bevirker større løft av våpenet når det ligger an mot et ikkefjærende underlag. Skyter du på jakt med anlegg bør du legge hånden mellom forskjeftet og underlaget, for å redusere forskjellen i treffpunkt.

Takkar for svar, eg har ei relativt framtung rifle med 65 cm løp og ståldempar(BR8). slik som eg har forstått, vil ei tung rifle gje mindre forskjellar i treffpunkt ved ulike skytestillingar enn ei lett rifle.

Vil også ein tung dempar gje mindre svingningar i løpet kontra utan dempar? er det difor fleire rifler blir meir presise ved montering av dempar?

Skyting med anlegg vil vanligvis gi høyere treffpuntk

Det stemmer langt fra alltid.

Jeg gjør sikkert noe feil, men middeltreffpunkt går opp når jeg skyter sitt, kne og stå, ift ligg. Etter mye prøving og feiling går de gode skuddene stort sett likt uansett stilling, men de mindre perfekte (les mange) går ofte over, noen få går under, særlig på stå. Og da ofte langt under.

Sannsynligvis er det personavhengig, noen har veldig stram reim, andre ligger veldig hardt mot tofoten, noen har nesten ikke press på skuldra i de høye stillingene. Andre har helt nøytral rifle (fri rekyl) når de skyter med tofot.

Har man et forhold til alt dette så ser man hva man må trene på, og kan forstå hvorfor ting skjer.

bør du legge hånden mellom

tenker du bør gjøre samme som når du trener. Selv får jeg vel omtrent samme middeltreffpunkt, men mer spredning om jeg roter på forskjefte når jeg skyter med anlegg, men det kommer jo an på anlegget, er det en myk sekkelomme, en stein eller en kvist, så er det ikke samme måten som er optimal.

K

ser man på fysikken. så sier newtons 3 at da må våpnet trykkes bakover med samme kraft.

akselrasjonen på våpnet kommer ann på vekten av våpnet. kraft = masse x aks.

dette er da lik kraft / masse = aks. deler man på et større tall må svaret (aksen) bli mindre.

kort sagt. stort tungt våpen får en vis treighet, og tar opp mere av energien som er laget i smellen.

er det våpen som skyter mere presist med demper?

at skyttere skyter bedre med demper kan jeg tro på, da rekylen blir mindre. mindre rekyl= slippe å være redd når den kommer.

nappe avtrekker, ikke følge skuddet i blinken. møte med skulderen.

Rommling,

Hva mener du med "anslagsverdi"? Siden du angir det i J er det energi du mener? Newtons 3. lov sier ingenting om energi? Ligningene dine gir svaret massefart eller bevegelsesmengde, "momentum" på engelsk. og DET sier N3 noe om...

Massefart er prinsipielt en vektor, mens energi er en skalar verdi, den har ikke retning, bare størrelse.

Å skille på energi og massefart er nokså viktig om en skal regne på ting, men det er lett å blir forvirret, særlig siden benevningen er lik i engelske/Imperial enheter. De skiller ikke masse og kraft, et pund er et pund, men i SI enheter er masse kg, og kraft N.

K

dårlig forklart. N3 kraft = motkraft. får kula gir et trykk på våpnet og våpnet tilbake på kula.

kraften som kula få vil være motsatt og likestor som kraften på våpnet.

lingningen er N2. F=masse x Aks

den sier jo da at en fast kraft og stor masse vil gi mindre aks (fart bakover på våpnet)

eller da motsatt liten masse gir stor aks.

anslagsverdi som jeg snakket om er jo det kula har i energi når den forlater våpnet.

Hei..

Ofte så havner stående skudda litt ut til høgre pga man er litt mer på når det gjelder avtrekk pga bevegelse.

Ellers så er nullpunkt stillingen som har mest å si angående treffpunkt forandringer.

Ned i skytestilling finn blinken hold og sikt.. er du fornøyd så gjør det samme og ha att øynene slapp av og så se om du må korrigere mye for å komme inn i blinken.. dette har mye å si, Eg kaller det for nullpunkt korrigering av skytestilling.

Mvh

sett på samlingene mine med 22.cal innendørs trening på 15m

liggende og kne ligger i sentrum, ingen forflyttning der.

stående ligger 2-3 knepp på høyresiden. der skyldes jo at vinkelen jeg tar opp rekylen på stående.

 

men jeg skyter alltid med 2/3 fulle lunger når jeg skyter, har jo lært at man skal puste ut, men denne tenikken funket for meg.

men jeg puster alltid inn like mye. justerer stillingen til å komme i blinken, så hvor mye luft er ikke avgjørende. men like mye på hvert skudd.

jeg har aldri vært plaget med treffpunkt forskjell når jeg har skutt med 22. på 100m med 2 fot og ikke.

anslagsverdi som jeg snakket om er jo det kula har i energi når den forlater våpnet.

Hvis man skyter på svært kort avstand, det da?

(En raring med brukernavnet "obivan" kom innpå med forslag om "kontaktskudd" i diskusjonen om storviltpatroner. Kan det ha vært en påvirkning der?)

Du mener nok Eo her, tror jeg.

Enig med "M67" at det bør kalles "energi", slik vi er vant med, ikke verdi. En "verdi" kan jo være betegnelsen på så mangt.

Og, lenger opp i tråden:

kort sagt. stort tungt våpen får en vis treighet, og tar opp mere av energien som er laget i smellen.

Dette utsagnet har jeg lagt inn i min digitale liste over "gode formuleringer" fra dette forumet.