Grågåsjakt – feilslått forvaltning - eller jaktmotstand?

Grågåsjakt var en flott, og gammel jakttradisjon her på kysten. Selv har jeg jaktet grågås i over 30 år, og jakta har gitt meg mye god mat, spenning, og ikke minst et godt kameratskap. Og som gåsejegere har vi også hjulpet gårdbrukerne, med å holde grågåsbestanden nede, for gåsa ikke skulle ødelegge for mye avling. Grågåsjakta var også en rekrutteringsjakt for førstegangsjegere, og en rimelig inngangsbillett til jakt. En utmerket kombinasjon.

 

Men noe er radikalt forandret de siste 10-12 åra. Grågåsbestanden har formelig eksplodert, men antallet jegere har sunket drastisk, og rekrutteringen er enkelte steder på det jeg vil kalle et historisk lavmål.

 

Grågåsa, som før var sett på som et utmerket matvilt, har plutselig flere steder endret status, til å bli betraktet som et rent skadedyr - en pest & plage. Slikt er ufattelig trist. Så hva har egentlig skjedd?

Jeg skal vokte meg vel for å påberope meg stor ekspertise, men vil gjerne komme inn på noen av mine synspunkter, da jeg føler jeg har en viss meningsberettigelse, med mine drøyt 30 års erfaring som gåsejeger.

 

For ca. 10-12 år siden, ble grågåsa gjenstand for forskning. Bakgrunnen var – en enighet om at grågåsbestanden måtte reduseres. Det skulle iverksettes tiltak/ endringer, for å se om grågåsjakta kunne strekkes over en lengre tidsperiode, og dermed få øke det samlede uttak av grågås.

 

På Smøla, ble det i denne forbindelse innført flere nye tiltak, fordelt på ”vårtiltak”, og ”høsttiltak”. Kort oppsummert:

 

Fjerning av grågåsegg på våren.

Felling av skadegås på våren.

Utvalgte landområder hvor gåsa skulle være totalt fredet i jakta. (”hvileområder”)

Tidligere jaktstart (10.august den gang)

Kun jakt på innmark de første dager

Tidsregulering - dvs.- en begrensning på når en kunne jakte grågåsa på datid. (04.00 – 11.00)

 

En liten kommentar først – Hva i all verden skal vi kalle en slik forvaltning, som tar sikte på organisert eggfjerning/vårjakt? Selv ikke et skadedyr som Kråke, har blitt offer for en slik nedverdigelse!

Hva om vi skulle gjort tilsvarende på den økende hjortebestanden? Skyte drektige koller på våren?

 

Nåvel – Jegerne på Smøla har likevel gjennom disse årene fortløpende, og lojalt, fulgt opp alle nye bestemmelser knyttet til disse endringer i jakttid på grågås, og bidratt med fortløpende rapportering til forskningsmiljøene.

 

Men nå, mange år etterpå, når jakta har blitt radikalt endret, og grågåsbestanden kommet til et historisk høyt nivå, finner jeg det som jeger betimelig å stille noen spørsmål rundt denne forvaltningen. Fordi - Hvor er evalueringen, og konklusjonene av disse endrede jaktbestemmelsene, etter 10-12 års forskning?

 

1) Har grågåsa egentlig blitt her, som en jaktbar art, over en lengre tidsperiode?

2) Har uttaket av grågås økt?

3) Har grågåsbestanden blitt redusert?

4) Hvor lang varighet har disse forskningsprosjektene egentlig?

5) Har disse prosjektene fra NINA, utviklet seg over tid, til å bli en slags fast reguleringsmekanisme, som en slags ny diffus forvaltningsinstans, i ”fri dressur”?

 

Definerer man ordet ”prosjekt”, så er det en klart definert arbeidsoppgave, med en konkret og klar målsetting, innenfor en begrenset tidsperiode, med en tildelt mengde ressurser. Og et forskningsprosjekt, er vel heller ingen forvaltningsinstans. Noe annet er åpenbart gjeldende innen gåseforskning.

 

Jeg savner derfor en klar målsetting – og ikke minst – jeg savner en informasjon om - hvordan ligger man an, ifht vedtatte målsettinger. Og – jeg savner en klargjøring av myndighetsområder. Man må jo komme til en slags form for konklusjon og klargjøring etter hvert? Før eller siden?

 

Som jeger kan jeg bare gjenta meg selv – grågåsbestanden har formelig eksplodert i den samme perioden, hvor det er eksperimentert med tilsynelatende vilkårlige, og årlige endringer i jaktbestemmelser. I år, fikk jegerne på Smøla fastlagt dato for jaktstart, 1 uke før selve jakta startet. Finner forvaltningen slikt tilfredsstillende? Hva slags forvaltning er dette egentlig blitt?

 

En skal ikke ha jaktet veldig lenge, før en forstår at grågåsa er en meget intelligent fugl.

Den starter trekket sørover, så snart man begynner jakta på den, eller så snart forholdene ligger til rette for det. (nordavær/østavær etc). Den er ikke dummere enn det.

Vi ser at det årlig trekket starter tidligere og tidligere for hvert år, og gjerne straks etter mytings-perioden, fordi jakta starter omtrentlig samtidig. (26.juli i år).

Trekket starter uansett når jakta er i gang, og begrensninger som tidsreguleringer, ”fredningsområder” etc., har en særdeles begrenset effekt ifht større uttak, om noen effekt overhodet. Det samlede uttaket av grågås på Smøla, har ikke dekket opp for den årlige bestandsøkning, og slik har det vært i mange år på rad.

 

Akkurat dette poenget med tidlig trekk og jakt, har faktisk jegerne skjønt noen år, og det er tilsynelatende kun jegerne som skjønner dette. Faktisk så var dette momentet, noe av det første mine mentorer lærte meg for over 30 år siden.

Jakten den gang, ble derfor organisert med tanke på et mest mulig effektivt uttak, før gåsa starta høsttrekket sørover. God planlegging og organisering i de forskjellige jaktlag, og et jevnt over godt uttak, fordi, jegerne kunne jakte på de steder der grågåsa faktisk var, innmark som utmark, holmer og skjær, fra første jaktdag. Problemet den gang, var bare at jakta ikke startet før 21.august, noe som var alt for sent.

I dag er en slik form for jakt-organisering umuliggjort.

 

Jeg får bare beklage dersom jeg nå oppfattes som tendensiøs – men har grågåsa egentlig blitt offer for en type regulering/forskning/ forvaltning, med jaktmotstand, som et bakenforliggende motiv? Jeg har nemlig begynt å få problemer med å finne andre naturlige forklaringer.

 

Man forsker, regulerer, og forvalter, fra etablerte, og litt mere diffuse forvaltningsorgan – men ingen klare konklusjoner kommer i etterkant, fra noen av de. Hvorfor?

De samme forvaltningsorganer foretar årlige endringer som - dato for jaktstart, jakttidspunkter på gjennom døgnet, forskjellige jaktområder etc. Hvorfor?

 

Dersom det fremdeles er slik, at bestanden av grågås skal reduseres, så må man helt enkelt starte med å lytte til jegerne.

Skal man først ha jakt på grågås, må det kunne jaktes overalt - samtidig!

Ingen tidsregulering på døgnet. Ikke noe ”kun innmark” fra dato ”ditt og datt”. Ikke noe ”men”.

 

Man må jakte før grågåsa trekker sørover, og man må jakte der gåsa er! Være seg innmark, eller utmark, holmer eller skjær.

 

Grågåsjakta – slik den fremstår i dag, har regelrett blitt en stor parodi. Takket være en fullstendig feilslått regulering, fra en diffus, og regulerings-(over)kåt forvaltning

 

Men dersom det er mitt mistenkte motiv som ligger til grunn for de siste års forvaltning – en generell jaktmotstand-, ja da er det ikke mange år igjen med grågåsjakt.

takk, Bukke!

En meget bra drøfting og analyse! Kjenner meg igjen i mine egne erfaringer, som strekker seg ca 25 år tilbake i tid.

 

Jeg ville bare ha lagt til én ting, det faktum at det er noe med gåsa som utløser den latente luftvernartilleristen i altfor mange gåsejegere. Det koker over og skytes i hytt og plastre på uhørte haglhold! DET er et vel så stort problem, for fluktinstinktet til gåsa henger nøye sammen med antall smell de får imot seg.

Ranger - det er vel det jeg vil kalle god jegerskikk, noe som jeg forøvrig synes har forbedret seg betraktelig med årene.

Får håpe det, jeg gav mer eller mindre opp for en god del år tilbake.

Jeg gidder ikke jakte gås lengre. Det har blitt for mange regler og begrensinger for oss som ikke er grunneiere. Hvem faen gidder å tørne ut i gryotta, for å være på plass i bekmørket før kl 4 om morgenen? Hallo mr. byrokrat

 

kammerlader

Litt OT

 

Skal jakte gjess på en eiendom i Øvre Eiker, har fått tillatelse til å skyte så mange vi vil. Er det bare lov og jakte mellom 04-1100 i jaktperioden???

Hoved begrensningen for min del er disse forbaskede klokkeslettene. Man er jo som oftest på jobb, og tidspunktet en kan gjøre noe, koliderer enten med hvor gåsa er, eller hva klokka er (altså at man ikke får ta de der det er, når jeg har anledning til det). Uansett så selger jeg gåserifla nå, heretter blir det nok V-Max fremfor mat amo som vil bli brukt. Og da kun for å få gåsa til å flytte videre fra markene våre. Med andre ord, av med lyddemper, på med hørselsværn, og overlydskule ti cm over hodene for å få fart på de.

Jeg kan ikke annet enn si "ja og amen" til Bukkes analyse og dessverre også til Rangers oppfatning av jegermoralen. Mer er det dessverre ikke å tilføye Det er ikke moro å sitte og høre kanonadene fra overivirige "jegere" som plaffer løs på alt som rører seg i lufta og ser sånn halvveis ut som gås. Men jeg lurer litt på den der jaktmotstandsteorien, for jeg synes ikke jeg har sett så mange som har "jaktet" gås som nåfortida. Faller det flere gås av det? Man tviler. Derimot opplever man at de som lojalt venter med å løsne skudd til det er tillatt, ser få gås (og de få som man ser er usedvanlig skvetne) på steder hvor det omtrent "kokte" av fugl bare etpar uker tidligere. Jeg skal selvsagt ikke påstå noe som helst om hva grunnen til dette kan være, men konsekvensen blir ihvertfall at uttaket blir mindre enn om jegerne hadde kunnet jakte på fugl som oppførte seg slik den gjør etpar uker tidligere.

 

Hvem faen gidder å tørne ut i gryotta, for å være på plass i bekmørket før kl 4 om morgenen?

Det har jeg giddet helt siden regelen om morrajakt fra 0400-1100 ble innført den gangen man flytta jaktstart fram fra 20. august til 15. august. Faktisk før dette også. Gåsa trekker om morran, og da bør jegeren være på post allerede før gåsa begynner å røre på seg. Man posterer på beitetrekket om morran, og når beitetrekket gir seg går man over til bevegelig jakt og smygjakt. Sånn har det vært siden jeg ble med på min første gåsejakt for nesten 40 år siden.

 

Den eneste forskjellene da døgnbegrensningene ble innført var at man fikk litt mer tid utpå dagen til å få seg et par timer på øyet og kanskje drive med litt andre ting. Som å ta ut med båten for å skaffe litt kokfisk. Og man kom hjem etter noen dagers jakt uten å være fullstendig utranglet, rødøyd og vrangsøvd.

Takk bukkebrøl. Du skriver akkurat det jeg tenker selv. Og jeg skal møte med en toneangivende person når det gjelder dette rett over helgen. og hvis det er greit for deg så skriver jeg ut ditt innlegg og lar han lese gjennom det før vi starter vår samtale. greit

Grunneierne må også ta sitt ansvar oppi dette, det er de som presser på for å framskynde jakta hvert år Jegerne som slipper avgårde tre ganger så mange hagl ladninger som de burde har og et ansvar. men det er vell sånn at med alle de begrensninger som er blitt så skal jo hele gåsejakta gjøres unna på en natt eller to istedet for en måned eller to som det var den tiden jeg begynte. jeg er av de som har sluttet med gåsejakt, men jeg prøvde meg på nytt en natt for noen år siden, og tok meg selv i å begynne å synes mere og mere synd på gåsa ettersom jeg så skuddavstandene ble værre og værre rundt meg. Jeg løsnet ikke et skudd og gikk til bilen kl 06 og tenkte dette er ikke noe for meg.... Resultatene etter disse nettene fikk jeg se senere på høsten da jeg skulle begynne å jage inn unghund, ikke en dag uten at han kom stolt til far med gåseskrog.

mvh Taiko

Tillegg. Jeg regner med at de seks gåseeggene jeg og min samboer spiste i vår blir min skjerv til forvaltningen av gås i år, godt var det.

Taiko - Ja, for all del - alt som kan tenkes å bidra til å endre dagens galskap, hilses velkommen, så bruk hva du vil.

 

Og grunnerierne - klart de presser på. Jeg ville også gjort det, dersom mine avlinger ble ødelagt år for år, og særlig når det ikke kom noe vettugt ut av 10-12 års lovnader om reduksjon i gåsebestand.

 

Men hva med NJFF? Sover de?

Edited August 1, 2009 by Guest

Regnet med det var greit, men man må jo spørre

mvh Taiko

Fornuftig og flott skrevet det der Bukkebrøl. Synd at det skal være sånn som det der. Har jo lenge hørt om misnøye med gåsejakta i forhold til jakttider og trekking av fuglen i det langstrakte landet vårt her..

Her nede er vel det ikkje så veldig store populasjoner med grågås, det er ein og annen som kræsjlander for å trekke pusten her, men det er vel også det eg har sett i det store og heile her.. Kanadagåsa derimot, har fått slått seg ned her, og den skal eg prøve meg på i høst, men det er vanskelig å finne plasser med god bakgrunn å skyte med rifle på.. Dei er på haglehold, men desverre i nærheita av fugle elskere, som ikkje vil ha jakt på dei flotte fuglene...

Jegerne som slipper avgårde tre ganger så mange hagl ladninger som de burde har og et ansvar. men det er vell sånn at med alle de begrensninger som er blitt så skal jo hele gåsejakta gjøres unna på en natt eller to istedet for en måned eller to som det var den tiden jeg begynte.

Vel, de to tingene henger jo sammen. Mange jegere mye smelling nervøs gås tidligere trekk mer press på å få flest mulig gås første dag mer skyting på uforsvarlige hold enda mer nervøs gås enda tidligere trekk...

 

Og sånn går nu dagan

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også funnet ut at de skal lage "prosjekt" for å redusere bestanden av kortnebbgås. Føler at dette er noe av det samme. For noen tiår siden ble det vedtatt( ) at bestanden skulle holdes på 20.000 individer. Nå har vi 60.000.

 

Tiltakene fra fylkesmannen har jeg kommentert i denne tråden på side 6. viewtopic.php?f=20&t=16976&st=0&sk=t&sd=a&start=100

 

Ranger har også kommentert mine kommentarer og tiltakene.

 

Spesielt dette med jaktfrie områder ergrer meg. Gåsa lærer fort hvor de kan sitte i fred.

De siste årene har flere av stedene med langfjære blitt fuglefredningsområder. Dette skjedde etter at store horder med gås begynte å bruke disse. Disse områdene var tidligere noen av de beste jaktområdene.

Det overasker meg litt, at ikke flere jegere her reagerer på eggsanking, som en naturlig del av viltforvaltning.

Eggsanking har grunneier rett til hvis han har drevet med dette fra før eller har inntekt av dette.

 

Link:

http://www.borgos.nndata.no/Innfall02.htm

 

dette betyr ikke at Hvermansen kan stige i land hvor som helst og ta seg tilrette.

Hadde jeg oppdaget dette på privat eiendom uansett hvilke fugl det hadde blitt plukket egg fra så hadde en politianmeldelse vært garantert.

 

Så får en bestemme seg for hva en vil.

greier man ikke å felle gås i områder med mye fugl, så hva vil resultatet bli med færre fugl?

 

At det er mye gås i enkelte områder er vel riktig, den har trukket nærmere bebyggelse og innmark.

Dette skulle kanskje gjøre jakta lettere?

 

Selv synes jeg det er greit at det er mye gås, som jeger.

Når det gjelder dyrket mark så er grågåsa der først og fremst før gresset får noe lengde.

Synspunktet fra en bonde i slike områder kan bli noe annet, men nå er jeg ikke noen bonde selv om jeg er utdannet Agronom.

 

Vil ikke ha rypetilstander når det gjelder grågåsa, ikke for det at jeg tror man får det med det første.

Jeg har prøvd grågåsjakt på Smøla et par ganger. Det har vært i starten av jakta hvor man kun kan jakte på innmark. Kort fortalt må man da finne en bonde som stiller en åker/eng til disposisjon - det tror jeg vil gå greit for de fleste da de bøndene jeg har snakket med er positive og lokale jegere/innfødte gir gjerne tips om bønder man kan spørre.

 

Forøvrig får man et slags kart når man kjøper jaktkort hvor det kan se ut som man kan legge seg på den åkeren man vil, i det så og si all innmark er merket som jaktbar. Men jeg har altså skjønt det dithen at man må gjøre en avtale med den som eier innmarka.

 

Så må man opp på en sinnsyk tid på morgenen, legge seg i en grøft på den åkeren man er tildelt og vente. Man få da rik anledning til å studere det lokale insektslivet... Så venter man litt til. Og litt til. Og enda litt til. Så ser/hører man kanskje 4-5 gås en kilometer eller 3 lengre borte. Da begynner man å innse at det at en flokk skal lande på akkurat den åkeren du sitter er omtrent like sannsynlig som at laksen hopper opp i båten når du er på fisketur.

 

Å skyte på overflygere er håpløst. De flyr så og si alltid for høyt når du ligger inne i landet (antakelig lavere når de kommer inn fra sjøen). At noen smeller av skudd på for høye avstander handler nok mye om frustrasjonen etter å ha sittet i en myggsverm i mange timer, men er selvsagt like galt og fånyttes for det.

 

Utpå morgenen ser/hører man ikke mer gås og skjønner at morgentrekket er over og at gåsa stort sett sitter i myrene (hvor man ikke har lov til å jakte). Man gir opp og kjører vekk. Da oppdager man at man ikke er den eneste jeger i bil på øya. Etter morgentrekket kjører det (antakelig mest lokale) jegere sakte rundt og ser etter gås som kan sitte på tuer og en og annen åkerlapp rundt om på øya langs veien. Om de da kjører rundt med rifle vet jeg ikke.

 

Mitt intrykk er at det bare er lokale jegere som får skutt noe gås. De vet hvor gåsa trekker inn mot land, og jakter helt ute mot sjøen hvor gåsa også trekker lavere (tror jeg). Jeg har også inntrykk av at de skyter vel så mye gås som skadedyrsskyting som i den ordinære jakta.

 

Summa Sumarum oppleves det hele som litt håpløst. På den ene siden får man et slags inntrykk av at Smøla gjerne vi ha jegere til øya (turistnæringen), på den andre siden blir det både veldig ubehagelig (tidspunkt/mygg etc) og veldig tilfeldig og som "utenbys jeger" får man en følelse av å være veldig på bærtur i forhold til lokale jegere.

 

personlig får jeg også ett litt sånn spooky inntrykk når man kjører hjem klokka 6-7 om morgenen og ser den ene paramilitære enheten etter den andre som kjører i 30 km/t med kamuflasjekledde menn inni bilen (ja, jeg blir vel på en måte også en av de, men jeg vet i alle fall at jeg selv har pakket ned hagla..).