Rekalibrering av mantlet kule, .366 -> .358

[spindrift]

.358- kaliberet, i mitt tilfelle representert ved .35 Whelen, tilbyr et bredt og variert utvalg av kuler. Kobberkuler fra 180grs og opp; lette, mantlede blykjernekuler; tunge, gode storviltkuler; bondede blykjernekuler med bra flyveegenskaper. Og ikke minst, revolverkuler som gir rimelige treningskuler- og kuler som ekspanderer i subsonisk hastighet, hvis det skulle være av interesse.

For kulestøperen finnes et bredt utvalg støpeformer, som bl.a gir anledning til å lage troverdige storviltpatroner med selvstøpte kuler.

 

Det er altså ingen mangel på kuler til .358 kaliber generelt, ei heller i laderommet mitt spesielt. Likevel fikk jeg altså lyst til å prøve dette, å kalibrere ned 9,3mm kuler til .358- kaliber. Idéen er hverken min egen, eller ny. Jeg fant både inspirasjon og nyttige opplysninger her.

 

Et teoretisk problem ved slik nedkalibrering, er tilbakefjæring. Jeg antar at mantelmaterialet har større tilbøyelighet til tilbakefjæring enn blykjernen. 

De fleste blykjerner i kommersielle mantlede kuler, inneholder ca 3% antimon. Kjernene er typisk tilvirket ved kaldpressing. Antimon raffinerer krystallstrukturen på en slik måte, at legeringen gir bedre formfylling ved kaldpressing (en slags analogi til hvordan vi benytter tinn for å bedre formfylling ved støping, men da ved å senke overflatespenningen). 

 

Jeg fikk tak i 25 stk Geco plus, 9,3mm, 255grs. Dette er en bondet kule, hvilket burde være et godt utgangspunkt. Kulevekten er også meget godt egnet til .35 Whelen. 25 kuler er ikke allverdens utgangspunkt for et eksperiment, men jeg får iallefall testet konseptet.

Til selve kalibreringen brukte jeg Lee kalibreringsdier, en i .358 og en i .357. 

 

Jeg startet med å måle noen .35-kaliber kuler med mikrometer:

- Hornady interlock 250 grs: 0.3575

- Nosler accubond 225grs: 0.3575

- Speer hotcor 250grs: 0.358

 

Videre målte jeg hvilke dimensjoner kalibreringsdiene mine faktisk produserte:

Lee .358 ga kuler på 0.3583

Lee .357 ga kuler på .3572

 

I valget mellom «litt for store» og «litt for små», valgte jeg å bruke .357- sizeren. Antallet kuler til rådighet var for lite til sammenlignende test av ulike regimer, så her måtte jeg bare bestemme meg for noe.

 

Jeg valgte å varmebehandle kulen før kalibrering, 215 grader i en halv time. To tanker bak dette:

 

1) Kanskje ville mantelmaterialet få mindre tilbakefjæring (?), samt bli lettere å kalibrere ned

2) Denne temperaturen er nok til å «resette» blylegeringen i kjernen, som så (over uker) vil gjennomgå rekrystallisering/ presipitasjonsherding. Ved denne prosessen vil kjernen vokse bittelitt, som kan redusere spenning/ distraksjon i mantel/kjerneovergangen.

 

Etter varmebehandling var det to synlige endringer. Mantelen hadde fått en lysere farge, og det hadde kommet en liten ekstrusjon av bly fra den grunne hullspissen.

 

 

 

Kulene ble smurt med Lee hylsefett. Kalibreringsdiene ble også smurt grundig innvendig, med samme. Jeg valgte å kjøre kulene først gjennom .358- sizeren, og deretter .357. Jeg tror det ville fungert fint å kalibrere direkte i .357- dien.

Både RCBS Rockchucker og Lyman Crusher II fungerte fint til denne jobben, men Lyman var å foretrekke pga 3 festebolter til benken. Du må ta i litt, nemlig.

Den første kula ble først kjørt gjennom .358- sizer, målt med mikrometer, kjørt gjennom samme sizer igjen- og målt igjen. Tanken var å få et inntrykk av grad av tilbakefjæring. Diameter var eksakt lik- ingen målbar tilbakefjæring. 

 

Etter kalibrering var blyekstrusjonen fra tuppen mer uttalt. Den klemte jeg bare tilbake, det ble en pyntelig liten flatnese (til venstre). Du kan se med det blotte øye at den rekalibrerte kula er litt lengre.

 

 

 

Kulebasen, som var lett avrundet i utgangspunktet, ble litt skarpere

 

 

Så- lading, og liten trykkstige. Geco- kula veier 254 grs +/- 0,1grs, og hadde en netto bæreflate på 16mm. Hornady interlock .358/250grs veide 251 grs +/- 0,5grs, med netto bæreflate 15mm. Med Hornady-kula får jeg 760m/s fra min 53cm pipe med 57grs N150. 

Jeg lagde en «ministige» på 55-56-57 grs N150, med forventning om at den høyeste ladningen skulle gi ca 750m/s, uten overtrykkstegn.

 

Det viste seg å stemme, 57grs N150 ga 747m/s uten overtrykkstegn. En 5-skuddsgruppe på 100m resulterte i temmelig middelmådige (men likevel helt elgmessige) 50mm senter- senter.

 

 

 

 

De gjenværende kulene skal få «modne» litt til, så blir det en ekspansjon/penetrasjonstest, og noen flere grupper. 

 

Det er ikke på noen måte sikkert at fremgangsmåten jeg har beskrevet er den beste, eller at alle trinnene er nødvendig. Men det var nå slik jeg valgte å gjøre det, av ymse grunner. Jeg kommer nok ikke til å begrave meg så mye dypere i denne problemstillingen, ta jeg strengt tatt ikke har behov for denne teknikken. Men det er det kanskje noen andre som har?

 

 

 

 

Edited August 1, 2022 by spindrift
Fjernet dobbelpostet bilde + rettet skrivefeil

[Rugerdud]

Jeg er den heldige eier av .257 kaliber og har vært inne på tanken å presse om .264 kuler. Dette er jo litt som du skriver gjort før, så ikke helt banebrytende. Men heller en måte å få tak i kuler til et kaliber som er litt utenom det vanlige  Men får se om jeg gidder  

[spindrift]

Det er nok fullt mulig! Kalibreringsdie til .25- kaliber er ikke fullt så "hyllevare". Enten å maskinere (eller få maskinert) selv, eller Lee custom shop, eller bushing - basert kalibreringsdie fra NOE. 

[Chiefen.v-2]

Rugerdud skrev (45 minutter siden):

Jeg er den heldige eier av .257 kaliber og har vært inne på tanken å presse om .264 kuler. Dette er jo litt som du skriver gjort før, så ikke helt banebrytende. Men heller en måte å få tak i kuler til et kaliber som er litt utenom det vanlige  Men får se om jeg gidder  

 

 

Går helt fint det, litt mindre interessant nå som kuler mindre enn .264" er forbudt til jakt på rein og oppover (hvordan det kan ha seg at hjort og sånn dør ellers i verden er noe uklart..)

[Per-S]

Dette er nok mest aktuelt for de som har en 8 mm med I dimensjon .318 i tommemål.

Det er vanskelig å finne gode kuler med det gamle 8 mm målet.

[Vargen]

Og for de av oss som er autistiske nok til å lade og skyte .401 WSL. Korrekt kulediameter skal visstnok være .4065", disse finnes ikke i handelen lengre og har ikke blitt produsert på flere tiår. Derimot finnes det plenty av .400" 10mm pistolkuler, og .410" .41 Mag revolverkuler. Begge i omtrent rett vekt.

 

Jeg har åpnet opp til mere friflukt a'la Ruger og skyter de lett overdimensjonerte .41 revolverkulene som da "kalibreres" på vei ut av kammeret, men har lenge fundert på å lage meg en slags die for å enten stuke opp .400 eller kalibrere ned .410 for å se om det gir bedre presisjon. Folk som har gjort det før påstår hardnakket at siste operasjon må være å stuke opp, slik at eventuell fjæring i mantelen blir stående i spenn innover mot den mindre elastiske blykjerna i stedet for å slippe kjerna.

[spindrift]

Skjøt en kule med V0 747m/s i vannkanner på 20m hold, 10- liters "Clearblue". Den bulket kanne nr 4, men lå i nr 3.

 

Ekspandert diameter 19,5mm, restvekt 95%.

En friskt ekspanderende kule, altså. Dette fungerte bra!