Jump to content

Børsemakeren, hvem er han


Grim

Recommended Posts

Med årelang lesing både kammeret og div. fagblader begynner man å fundere over ting. Børsemakere, denne tittelen.. hvem er denne personen og hva slags kunnskap har han. Hva sier fagplanen hva han skulle kunne? Er det mestring av dreiebenk, fres, fil, smergel, blåneringsteknikker, duracoating, metallurgi, treverk, egenskaper bak, klassifisering, bearbeiding, treskjæring, nettskjæring, behandling av stokken, plast, Carbon, chassis, montasjer, spenninger, løpskonstruksjoner, effekt av løpslengde, twistrate, lading av ammo, ladestiger, spenningsfrie montasjer osv osv. her skraper man bare i overflaten, dette kan bli en tråd som skaper litt Xxxxxxx😊

Link to comment
Share on other sites

Sånn ca.  
 

  • bruke rett verktøy, materiale og teknikkar på ein føremålstenleg måte
  • montere og tilpasse rekylkappe i gummi til ein riflekolbe
  • bore, gjenge og montere kikkertfeste og kikkert på ein settherda låskasse
  • opne trongboringa på ei innvendig fornikla haglepipe
  • smi om, utforme, klargjere og blånere Mauser M98 hevarm
  • gjenge pipe for lyddempar
  • tilpasse og bedde rifle- og hagleskjefte til mekanisme
  • produsere og montere tennstempel på ei dobbeltløpa o/u-hagle
  • produsere, blånere og montere riflepipe i boltriflelåskasse med utgangspunkt i emnepipe
  • rustbrunere haglepipesett
  • tinnlodde forsikte på riflepipe
  • utføre enkelt vedlikehald av aktuelle verktøy og maskiner
Link to comment
Share on other sites

Som ved alle yrkesfag ved videregående skoler i dag er du ikke fullt utlært etter 2 år å skole. Første året (Vg1) er det helt grunnleggende året. Da går du Design og håndverk eller TIF (TIP). Deretter går du løs på Vg2, som du ser læreplanmålene for over her. Det sier nesten seg selv at du må ha mer enn 477 timers utdanning for å bli en dyktig børsemaker. I tillegg til disse 477 timene kommer faget YFF der eleven skal fordype seg i sitt fagområde, eller ha praksis i bedrift. Ofte en dag i uka. 

Her, som i de fleste andre yrkesfag, foregår den viktigeste utdanningen ute i bedrift etter at eleven er ferdig med Vg2. Da begynner 2 års læretid hos en veileder som  bør ha fagbrev. Etter to års lære, eller når bedrift og evt. opplæringskontor mener eleven er klar,  kan eleven gå opp til fagprøve. Vipps, etter 4 år har man en gryende børsemaker. Alternativ er Vg3 i skole, der man tar hele utdanningen fram til svennebrev på skolen. Da skal man prøve å gi samme opplæring på skolen som man får i bedrift, noe som er vanskelig.

https://web.trondelagfylke.no/gauldal-videregaende-skole/yrkesfaglige-utdanningsprogram/yrkesfag/landsdekkende-tilbud/borsemaker/

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror den offisielle tittelen "Børsemakermester" i Norge er nærmest død rett og slett fordi det ikke er nok, hvis det er noen, børsemakermestere igjen i Børsemakerlauget.

 

Jeg husker, ca 1980, en lærling som skulle ta mesterprøven der jeg jobbet.

En av oppgavene var å lage en ny sidelås til en engelsk best gun fra scratch, inkludert smiing av nye bladfjærer. I tillegg var det en mengde andre oppgaver som blånering, flammeherding, lodding av hagleløp, riflegreier, skjeftearbeid. Alt innen en fast totaltid. Alt skulle godkjennes av 3 oppnevnte børsemakermestere fra lauget. Dengang besto sensorene av Kjell Enerhaugen, Dankert Krohn og muligens Hoel.

Edited by Torf
Link to comment
Share on other sites

Jeg glemte å si at den kanskje største utfordringen for en aspirerende børsemaker, er å finne en plass der du får være lærling. Det er ikke så mange små bedrifter som har kapasitet og økonomi til å forsvare en læreplass. Dette gjelder for så vidt ikke bare dette yrket. Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger fra fylkeskommunen i min del av landet er ca 165K i året, men mesteparten av dette blir spist opp av opplæringskontorene. Ikke et vondt ord om fremmedarbeidere eller arbeidsinnvandring, men mange bedrifter i flere fag synes det er lettere å ansette en fagarbeider fra Polen eller Litauen i stedet for å lære opp en lærling. Våre elever står av og til i fare for å ikke få den utdanningen de har rett til. Såh......

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...