Jump to content

Lyngbrenning


balter

Recommended Posts

Det er selvsagt trist for de som er rammet av lynghei brannene, som pr idag enda ikke er slukket.

 

I tiden som kommer blir det veldig interessant å få vite mer om virkningene på flora og fauna.

Med jeger øyne tenker jeg spesielt på fugl, hare, rådyr, hjort, elg, flått og andre insekter.. Kanskje kan brannene nå bli restart av systematisk brenning av kystlyngheiene.

 

Kystlyngheiene i nordvest Europa er et gammelt kulturlandskap som har blitt kontinuerlig skjøttet gjennom beiting og lyngbrenning i minst 5000 år.

Stadig flere av de norske kystlyngheiene er i dårlig hevd.... http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=98056

 

Fra FORSKNINGSPROSJEKT HARE PÅ SØRLANDET:

Forsøksfeltene har vist hvor stor betydning beiteforholdene har på hare. Dette har blant annet

ført til økende interesse for å svi små felter (5-10 m2) av gammel røsslyng tidlig på våren, før

skogsbrannfaren begynner. To - tre personer med hver sine brannsmekker så går dette godt. Husdyr

på beite har stor betydning for harebestanden.

http://www.shhk.net/index.php/prosjekt-hare

Truet vikinglandskap:

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/332846

Velkommen til LYNGNETT! :

http://lynet.zoo.uib.no/index.htm

Link to comment
Share on other sites

Det har blitt gjort forsøk på å svi av lyng og betydningen for rype også.

 

Litt motstridende konklusjoner etter hva jeg har lest, men de siste norske forsøkene viste at det ikke hadde betydning. Rent intuitivt virker det veldig gunstig med en delvis avbrenning for å få bort vedrik kvist slik at mer næringsrike vekster kan komme til

 

Tapte næringsstoffer som "går opp i røyk" kan være en problemstilling fra et økologisk perspektiv. Tapet av skjul kan også ha stor betydning.

 

Fasiten sitter de kanskje på i Skottland, der det svis av lyngheier jevnlig som et viltstelltiltak.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ifølge norske eksperter er det ingen viltstelltiltak som har noen effekt....

 

Vil tro at noen i Kristiansund og nordmøre JFF kan fortelle endel om lyngbrenning VS rype; de drev med dette på Smøla tidligere.

 

Nå er det mest ørn på nordmøre og lite rype; ekspertene forteller at det er ingen samenheng :?

Link to comment
Share on other sites

Tankevekkende at fredning ofte fører til at det man opprinnelig fredet forfaller og forsvinner, nesten alt vi har fredet i Norge siste 100år, er kulturlandskap stelt av mennesker og husdyr. Men med frednings regler som er så stramme at det opprinnelige eller dagens tilsvarende bruk av areal faller bort, har man dessverre ofte saget av greina man sitter på. :(

Link to comment
Share on other sites

Vi driver årlig med bråtebrenning for og stelle våre utmarksområder for våre villsauer.

Man ser heilt klart ein rask positiv effekt for både planter og dyr med slik brenning.

 

I tillegg til den positive effekten med bråtebrenning med tanke på planter og dyr vil også slik brenning ha ein prevantiv effekt på ukontrolerbare branner.

Maskinene til bøndene klarer ikkje og utnytte landskapet slik som det vart gjort i gamledager, og i tillegg til mindre dyr på utmarksbeite og mindre behov til ved gror Norges land igjen.

At landet no gror igjen av skog, gammal røsslyng og andre vekster gjer at når først ein brann no oppstår så vil dette medføre at brannen får herje fritt utan at vi kan påvirke brannen slik vi skulle ønske.

Eg synest at ein burde tak lærdom av dei hendelsene som har vore den siste tiden og tenke meir på prevantivt arbeid slik som på bråtebrenning og skogrydding.

Eit slikt arbeid hadde vi jegere og friluftfolk heilt klart fått stor nytte av, da vi hadde fått meir varierende og næringsrik fauna og lettere framkommeligheit i enkelte naturområder.

Link to comment
Share on other sites

En positiv effekt er at frø og ting som ligger nede i bakken får komme opp og vokse. I dag vokser Norge igjen med trær, og de gamle planteslagene er i ferd med å forsvinne.

Enig at å frede et kulturlandskap og samtidig forby "kulturen" fører til at det forsvinner !

Link to comment
Share on other sites

Tankevekkende at fredning ofte fører til at det man opprinnelig fredet forfaller og forsvinner, nesten alt vi har fredet i Norge siste 100år, er kulturlandskap stelt av mennesker og husdyr. Men med frednings regler som er så stramme at det opprinnelige eller dagens tilsvarende bruk av areal faller bort, har man dessverre ofte saget av greina man sitter på. :(

 

 

Spot-on; det mange (de fleste?) omtaler som "urørt natur" er egentlig resultatet av generasjoners bruk og drift av arealet; Norge har igrunnen veldig lite "urørt natur".

De som så ut i naturen på tirsdag fikk jo se hvorfor de små holmene langs kysten ser ut som de gjør.

Link to comment
Share on other sites

Bråtebrenning har blitt forbudt her i nord. Kontrollert brenning av gamle slåttemarker lyngheier gir lavere brannrisiko og gjør det lettere å slukke. Marker som har stått urørt i mange år har gjerne en madrass av dødt gress under som er flere år gammel.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...