Varj Posted August 18, 2013 Share Posted August 18, 2013 Du jobber i /samarbeider med Norges beste "firma" sånn sett i noen måneder framover. Hvorvidt dere er Norges beste kan ikke jeg uttale meg om men jeg har i alle fall ikke henvendt meg bare til ett sted når jeg skal investere en del og når jeg kom til dere (deg) var det ingen tvil om at servicen overfor en "rookie" gikk langt utenpå alle de andre jeg snakket med, så vet du det! Virket som han tenkte på forsvaret, ikke selvskryt Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jonnyols Posted August 19, 2013 Author Share Posted August 19, 2013 Ah, seff!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted August 19, 2013 Share Posted August 19, 2013 Øhm, men var ikke disse "årsverkene" gitt av ant. dyr på et gj.snitt småbruk med bonde+kjerring(2 årsverk) for flere ti-talls år siden? Her i kommunen har vi en gård m/sau, gris og melk/kjøttfe, hvor kun kjærring og avløser jobber, mens "bonden" drive alle bi-næringene og andre oppdrag(skoging, brøyting etc.) Disse to på selve kjernedrifta produserer 10 "årsverk", så ikke bland dette med årsverkene vi kjenner fra resten av arbeidslivet Fortell meg hvor og hvordan jeg kan gjøre 2,5milioner brutto som bonde i norge og jeg slutter offshore på dagen!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
asterix Posted August 19, 2013 Share Posted August 19, 2013 Ja, jeg tror nok vår gode venn lakafant er noe lettlurt Det minner litt om en kommentar fra en av de siste bøndene her i bygda da han i plenum ble konfrontert med at han hadde kjøpt ny stor traktor- og hva i all verden skal du bruke den til? : "Jeg må nå ha en såpass traktor for å kjøre opp til postkassa for å hente tilskuddene" var svaret Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
lakafant Posted August 19, 2013 Share Posted August 19, 2013 Lettlurt og lettlurt Det regnes vel bla. 12kyr pr årsverk Brutto-inntekt kan vel styres slik som resten av privat næringsliv. Regn selv ut hvilken kapitalflyt en eier av en produksjonsbedrift i vekst trenger for kapitalkostnad(inkl. Nedskriving) knyttet til driftsbygningsinvestering på 12mill+, investere, nedskrive og vedlikeholde maskinpark på 3-4mill(to trakt.+redskap). I tillegg kommer jo direkte driftskostnader av bygningsmasse og selvf. besetning. Skal dette etableres er jo kun rentekostnaden nesten en mill. Inntekten tatt ut av driften avhenger selvfølgelig av hvilken fase(med hensyn til belåning)eier av bruket befinner seg i. Husk at i mitt eksempel måtte en lønne en også for disse pengene. Husk:de aller fleste (drivverdige)gårdene i Norge har vært i en kontinuerlig ekspansjonsfase de siste 20-30årene. Det har da selvfølgelig blitt færre årsverk, men en del "potensielle lønnsmidler" er med rette heller investert på den nedlagte nabojorda. Har kanskje tatt litt i for å sette ting på spissen, men etterlyser fortsatt har kunnskap/fakta fra min meddebattanter. Syntes ikke jeg er den værste synseren her. AS Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Berettagrouse Posted August 20, 2013 Share Posted August 20, 2013 1100,- kr for et 5 dagers jaktkort(fra 10sept til 14sept) uten hund på rype i høyfjellet, fra 1000moh og opp. Baglimit settes etter en takstering på et helt annet sted, og etter en annen art, samt at man kun får en mail om årets baglimit 2-3 dager før jaktstart 10sept, er det en grei pris å en riktig måte å gjøre det på? Legger til at dette IKKE er en enkelt grunneier, men et stort grunneierlag! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Wolverine67 Posted August 20, 2013 Share Posted August 20, 2013 pris, sikkert høy nok, feil forvaltning og feil kundebehandling....Etter min mening. Minste problemet her er prisen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nooby Posted August 20, 2013 Share Posted August 20, 2013 Lettlurt og lettlurt Det regnes vel bla. 12kyr pr årsverk Brutto-inntekt kan vel styres slik som resten av privat næringsliv. Regn selv ut hvilken kapitalflyt en eier av en produksjonsbedrift i vekst trenger for kapitalkostnad(inkl. Nedskriving) knyttet til driftsbygningsinvestering på 12mill+, investere, nedskrive og vedlikeholde maskinpark på 3-4mill(to trakt.+redskap). I tillegg kommer jo direkte driftskostnader av bygningsmasse og selvf. besetning. Skal dette etableres er jo kun rentekostnaden nesten en mill. Inntekten tatt ut av driften avhenger selvfølgelig av hvilken fase(med hensyn til belåning)eier av bruket befinner seg i. Husk at i mitt eksempel måtte en lønne en også for disse pengene. Husk:de aller fleste (drivverdige)gårdene i Norge har vært i en kontinuerlig ekspansjonsfase de siste 20-30årene. Det har da selvfølgelig blitt færre årsverk, men en del "potensielle lønnsmidler" er med rette heller investert på den nedlagte nabojorda. Har kanskje tatt litt i for å sette ting på spissen, men etterlyser fortsatt har kunnskap/fakta fra min meddebattanter. Syntes ikke jeg er den værste synseren her. AS Prøver å synse/gjette litt jeg også: Jeg tar utgangspunkt i at vi i dag har to typer bønder, familiebonden og selskapsbonden. Eksempelet ditt oppfattet jeg til å være et familiebruk. Gitt at det i stedet er et selskapsbruk, et DA/AS. Her stiller det hele seg litt annerledes, da det juridisk er flere ansvarlige enn de du stadig ser på traktoren. Da kan det være flere bønder som har gått sammen i samdrift, én drifter alle brukene, de andre får betalt for leie av jorda si. De årsverk som genereres av hvert av samdriftens bruk, inngår i DA/AS'ets årsverk. Her kommer stordriftsfordelene inn. Hvis en mann, ved hjelp av innendørsmekanisering som melkeroboter og foringsroboter, kan melke en bøling på 5x12 kyr på samme arbeidstid som 5 bønder brukte på å melke 12 kyr. Da har han produsert fem årsverk. Det er fortsatt noen bønder igjen som driver 1 bruk alene. Disse har betalt for sitt årsverk. AS-bonden har stordriftsfordeler, så han har 5x betalt per årsverk, eller mer korrekt, betalt for 5x1 årsverk. Slik er det mulig for ham å få så mange årsverk. Men i praksis tjener han ikke særlig mer enn en lønnsmottaker. Slik kan en også forklare hvorfor det er så vanskelig å overleve på et familiebruk. Prisene for varene går ned, mens kostnadene går opp. En klassisk bonde som driver slektsgården sin, driver på samme vilkår som AS Samdrift, og kan ende opp med å betale av egen lomme for å produsere, fordi gården er for ineffektiv i forhold til dyrefabrikkene som han konkurrerer med. Og drifte må han - driveplikt må vite. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted August 21, 2013 Share Posted August 21, 2013 ..Å anskaffe grunn av en viss str, traktor og atv for å hugge ved+jakt høres ut som en ineffektiv og ulønnsom måte å drive et terreng på. Jeg er helt enig med deg For å ha et terreng av god kvalitet for hjort og rådyr må skogen og innmarka drives. Med øks og bissel på kjærringa for å dra veden ut av skogen blir det ikke rare terrenget for hjort og rådyr å leve i. Uten innmarka blir det dårlig med vår og høstbeite. Å fornye mark med greip er relativt tidkrevende arbeide. Spådom: Jo mer fulldyrket mark som legges brakk og jo mer skogen får lov til å vokse seg stor, jo mindre vil hjorten bli og antallet individer gå nedover. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nooby Posted August 21, 2013 Share Posted August 21, 2013 Spådom: Jo mer fulldyrket mark som legges brakk og jo mer skogen får lov til å vokse seg stor, jo mindre vil hjorten bli og antallet individer gå nedover. I Norge hadde hjorten sin største utbredelse på 1600-tallet. Lenge før fulldyrkinga var vanlig. Og i en tid med mye urskog. Mange arter er ikke så spesialiserte som vi ofte tror, og kan trives under mange forskjellige forhold. Derfor tror jeg ikke det ser så svart ut for hjorteviltet som du gir uttrykk for. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted August 21, 2013 Share Posted August 21, 2013 Var hjorten mer utbredt på 1600tallet? På 1600tallet hadde vi en periode med avskoging i Norge og kaldere vær etter hva jeg husker fra historien. Hjorten var vel også et svært sjeldent syn fram til slutten av 1800 tallet på mine kanter (nordvestlandet), og et vilt som var reservert for de bedre stilte i samfunnet. Jeg sier ikke at det ser svart ut, men at vi er inne i en periode med toppet bestand i de områdene hvor landbruket legges ned. Hjorten går mye på innmark og beiter svært proteinrik føde. Den er også avhengig av ungskog og lyng på høst og gjennom vinteren. Ettersom betemarkene ikke blir intensivt drevet lenger faller kvaliteten og mengden på foret. Storvokst skog gir dårlig beite for hjorten, men er man heldig blir det litt mer lyng og blåbær som kompenserer litt om vinteren til tross for at denne føden er svært fiberrik og mer som "nødkost" å regne. I sum gir dette dårligere vilkår for hjorten hvilket medfører at terrenget kan bære færre dyr. Vi får se framover hva som skjer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Berettagrouse Posted August 22, 2013 Share Posted August 22, 2013 pris, sikkert høy nok, feil forvaltning og feil kundebehandling....Etter min mening. Minste problemet her er prisen. Jøss..! Da er vi faktisk enige om noe.. Prisen er faktisk det minste problemet her, terrenget er stort med en god løsning med begrenset antall kort i hver periode(5 dagers perioder). Mitt ankepunkt er hvordan man setter baglimit, og når man får beskjed om det. Sist høst fikk man for første gang tilbud om tilbakebetaling av jaktkort(disse er forhåndsbetalt i mai), men man valgte å gi jegeren en "mulighet" å satte baglimit til 1 rype, og deretter stenge jakta etter at periodekortene var ferdige til den 1 oktober. Når man gjør det slik er det pengene foran bestanden og forvaltningen av rypebestanden! Slikt blir jeg provosert av! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nooby Posted August 22, 2013 Share Posted August 22, 2013 Du har nok rett, Nilsen308. Jeg har i alle fall for dårlig belegg for påstanden min. Ellers skriver du om storvokst skog, mener du da det samme som meg når jeg skriver om urskog? -Vi kan også kalle det gammelskog, en biotop med alle treets aldre fra spirende nøtt til råtnende rotvelt. Og ingen hogst. Jeg har problemer med å se at en slik skogtype ikke skulle kunne gi mat til mange forskjellige dyr, inkludert hjort. Derimot er storvokste monokulturer plantet på 50-60-tallet for biologiske ørkener å regne. Det burde la seg gjøre å produsere "gammelskog" gjennom å felle trær for å la dem ligge å råtne, plante i osp og annet beversnadder. Så igjen bøene med hvitkløver. Jeg mener: Når jordbruket er uønsket, er det kanskje på tide for bonden å gå over til aktiv viltforvaltning. Det er ikke mye penger i dette heller for bonden, betalingsviljen for jakt har heldigvis ikke nådd idiotiske høyder ennå, men det koster mye mindre arbeid enn konvensjonellt jordbruk. Driften av beitemarkene kan altså omlegges kostnadseffektivt, og brakklegging behøver ikke å bety dårligere vilkår for viltet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted August 22, 2013 Share Posted August 22, 2013 Når jeg sier storvokst skog så mener jeg skog hvor lauvet er høyere enn hva hjorten når opp til og hvor trærne "stjeler" sollyset og næringen i jorda. Dermed blir bakkevegetasjonen også av lavere kvalitet. "Urskog" har jeg ikke noen god formening om. Jeg vet om få områder med skog hvor det er nok naturlig avgang til at det blir gode biotoper som fyller behovene for skjul og mat. Vi mennesker har en tendens til å ville slukke skogbranner, rydde etter stormer og slikt som sørger for fornying av skogen, og trærne lever lenger enn de fleste av oss før de faller overende samtidig som de vokser seg over hjortens rekkevidde i løpet av 4 til 8 år Det er helt klart skog i alle stadier som trengs når vi ser på dyras behov gjennom året hvis mennesket ikke påvirket landskapet. Evt. spesielle biotoper som på Orkenøynene hvor hjorten har tilpasset seg lyngheier. Det er klart at vi mennesker kan gjøre tiltak i skogen og på gammel innmark for å forbedre forholdene. Da er vi tilbake til utgangspunktet hvor "kammerater" overtar en gård og gjør dårlig økonomisk butikk men har tilgang til jakt. I et slikt uokonomisk opplegg kan man stelle markene og så kløver, renske skog, legge ned beitetrær osv. Men det betinger en innsats i tid og penger utover at brukene blir liggende brakk eller vanstelt. Det kan også kreve investeringer i utstyr hvis man ikke har tilgang til redskap. Når man ser interessen for viltstell, eller heller den unntaksvise mangelen på interesse og innsats, så har jeg mine tvil om at det vil bli gjort så mye utover å kjøpe jakt i "storvokst skog", utmark og brakket innmark som til nød er slått av. Hjorten vil fortsatt gå i disse områdene, men landskapet kan altså bære færre dyr enn et landskap med aktiv drift. Det blir spennende å se framover hvordan det blir med bestandsmengde og slaktevekter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.