Jump to content

Den ultimate Skogsfugel hunden!


Melk

Recommended Posts

Hei!

 

Lenge har jeg tenkt på innkjøp av en fuglehund (hvertfall 3 år nå).

Jeg har bevisst ikke kjøpt noe hund enda da jeg ikke vil gjøre ett spontan kjøp.

Så snart jeg har alle brikkene på plass, føler jeg at jeg kan ta imot det nye familiemedlemet.

Men jeg er så veldig usikker på hva jeg skal kjøpe!

Jeg kunne tenkt meg Enten en Gordon Setter,Engelsk Setter,Vorster,pointer eller en Irsk Setter

Det er en evig "krangel" om hvilken hunderase som egner seg best til de forsellige jakttypene, men det må jo være noen som skiller seg mer ut enn andre raser til skogsfugeljakta?

Svarene jeg vil få på dette, er sikkert at det kommer ann på hvordan JEG som eier trener hunden.

Dette er jeg så si enig i, men alikevell, bør det være en rase som skiller seg litt bedre ut til denne type jakt enn andre.

 

Mitt inntrykk av den ultimate Skogsfugel hunden, er Gordon Setter, men jeg leste litt om Irsk Setter på Wikipedia istad hvor det sto følgende;

 

Bruksområde

"Irsk setter er en typisk jakthund på fugl, og da spesielt på storfugl. Den søker gjerne mer vidstrakt enn gordon setter, og regnes som dyktig og energisk fuglehund som passer i alle typer terreng, selv om den opprinnelig var avlet for å jakte på våtmark og sumplignende terreng. Den er også er ypperlig familiehund, spesielt for folk som er glade i å ferdes mye ute i naturen."

 

Vet ikke om jeg har rett her, og det er sikkert 100 forsellige meninger på det, men jeg setter stor pris på andres meninger og erfaringer her.

Jeg ser ikke bare etter en maskin som hjelper meg med jakta, men som sagt et familiemedlem også.

Vet med meg selv at jeg kunne aldri hatt en hund kun som et verktøy.

Binder meg alt for lett til hunder, og blir like glad i de som jeg ville vært i en søster eller bror :)

 

Dagen jeg ser etter hunden jeg skal ha, bør jeg kanskje ha med meg en som har brutalt peiling på den type hund jeg velger.

Hunden jeg velger, trenger ikke være noe utstillingseksemplar i det heletatt da dette intereserer meg midt i **** 8) , bare den har et veldig godt jaktinstingt og er snill :)

 

 

Som sagt, setter stor pris på alle kommentarer (så lenge det er seriøst da)

Dette hjelper meg nok godt på vei med valget av en ny jaktkompiss og venn for livet :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis du skulle velge en ren skogsfuglhund så ville jeg sagt at en korthåret vorster er førstevalget forann setterene. Jaktet med vorster i skogen endel tidligere, og nesen på den rasen imponerer meg den dag i dag. Det jeg ser på som en fordel med vorsteren mot settere er at den ofte har et trangere søk med mindre fart. Dette ser jeg på som en fordel etter å ha jaktet med flere settere og Bretoner med store fartsfyllte søk i skogen....

 

Selv om jeg personlig har en preferanse for Breton (også gode skogsfuglhunder), så vil jeg anbefale deg vorster pga gode jaktegenskaper + at jeg har god erfaring med dnne rasen som familiehund.

Link to comment
Share on other sites

men alikevell, bør det være en rase som skiller seg litt bedre ut til denne type jakt enn andre.

 

Kan mer en gjerne anbefale deg en irsksetter til både jakt i skauen og på fjellet.. :D

Om det er noen raser som skiller seg noe mer ut som bedre enn andre,er vel heller litt usikkert,da vel alle fuglehundrasene har/kan ha fordeler/ulemper av ymse slag..

Jeg bruker 90% av min jakt med min IS i skauen,og skøyt første tiuren for bikkja da hun var syvmnd. :wink:

(seff.100% perfekt fuglearbeid,med ro i oppflukt) 8)

Link to comment
Share on other sites

Vet jeg har en god del å lære med tanke på hvordan man trener hunden til jakta, det er helt sikkert.

Men er det noe fordeler/ulemper med hannhund eller tispe? (uten om løpetiden)

Vil en Tispe være mer rolig av seg, og kanskje mer konsentrert?

Link to comment
Share on other sites

Nå veit ikke jeg om det jeg skal si gjør utslag på jakt, så dere får ha meg unnskyldt min uvitenhet. Men hvis du kjøper tispe, så steriliser denne. Fjern hele livmora. Vi har hatt 4 tisper opp igjennom åra til sammen min samboer og min familie, og alle har hatt livmorbetennelse. Den ene viste ikke tegn til noe gæli, før seint på kveld mandag. På tirsdag morgen døde hun plutselig hos dyrlegen. Mutter ville dem skulle sjekke hva som hadde gått gæernt, og det var livmorbetennelse. Der sprakk det visst noe. Derfor døde hu. Men det gikk på snaut 24 timer fra hu viste tegn til å være dårlig, til hu døde.

 

Skal du ha hannhund, så ville jeg kastrert han, så fort det lar seg gjøre. Dem blir jo helt på trynet hvis dem værer ei med løpetid.

 

Skal du avle på hundene, så går jo ikke dette. Tispe som har fått valper er mindre disponert for å få livmorbetennelse også.

Link to comment
Share on other sites

Nå veit ikke jeg om det jeg skal si gjør utslag på jakt, så dere får ha meg unnskyldt min uvitenhet. Men hvis du kjøper tispe, så steriliser denne. Fjern hele livmora. Vi har hatt 4 tisper opp igjennom åra til sammen min samboer og min familie, og alle har hatt livmorbetennelse. Den ene viste ikke tegn til noe gæli, før seint på kveld mandag. På tirsdag morgen døde hun plutselig hos dyrlegen. Mutter ville dem skulle sjekke hva som hadde gått gæernt, og det var livmorbetennelse. Der sprakk det visst noe. Derfor døde hu. Men det gikk på snaut 24 timer fra hu viste tegn til å være dårlig, til hu døde.

 

Skal du ha hannhund, så ville jeg kastrert han, så fort det lar seg gjøre. Dem blir jo helt på trynet hvis dem værer ei med løpetid.

 

Skal du avle på hundene, så går jo ikke dette. Tispe som har fått valper er mindre disponert for å få livmorbetennelse også.

 

 

Men kan man ikke forebygge livmorbetennelse på en eller annen måte?

For meg virker det som det er mindre problemer med Tisper enn hannhunder.

Med det mener jeg aggresivitet (selv om disse hundene er ganske stabile) pluss av jeg ville tro kanskje som sagt at en tispe er mer konsentrert under jakta da de ikke er fullt så opptatt så mye "andre lukter" som hannhunder,kanskje er??

Men kastreringa er kanskje med på å løse mere av dette problemet kanskje?

Uansett, er jeg litt sånn mot kastrering da jeg er alt for glad i mine egene edle deler selv, så ville jeg aldri tatt fra noen andre dem heller hehe!

Men igjen, er det kanskje enda mer kjipt når man ikke får brukt dem :)

 

 

Men videre høres kanskje en Vorster ut som et alternativ... har ikke tenkt så mye på denne rasen, men så noen bilder av langhåret Vorster, og de var jo kjempefine!

 

Edit : leste nå at de langhårete Vorsterne har mindre jaktlyst enn de ta andre korthårete.... Vedder på at det sikkert er forskjell på de 2 siste også.... noen som vet kanskje?

Link to comment
Share on other sites

Du sier ikke noe om du vil ha en stor eller liten hund? Korthåret eller langhåret? Skal den brukes til noe annet enn fuglejakt?

 

Kan jo ikke annet enn å anbefale "min" rase da.

 

Fra Wikipedia om Weimaraner:

 

"Hundens ypperlige luktesans gjør den godt egnet til ettersøk av skadet vilt. Flere norske weimaranere er godkjente som ettersøkshunder, og brukes ved ettersøk av elg, hjort og rådyr både under jakt og etter påkjørsler. Rasen har også en sterk hang til både å apportere og rapportere.

 

Spesielt jakt på skogsfugl passer godt for rasen, og det er her weimaranere har oppnådd flest premieringer i Norge. Denne jaktformen passer godt weimaranerens søk som er noe trangere enn de mer stortgående rasene som for eksempel setter. Mange skogsfugljegere opplever det som et pluss at weimaraneren holder god kontakt med føreren under jakten. De skal apportere, både på land og i vann.

 

Rasens utseende har også ført til at den har vært etterspurt som familiehund i mange land."

 

Har en weim på 7 mnd og er veldig spent på høsten nå. Han apporterer alt og svømmer gjerne 200 meter for å hente en pinne.

 

Rasens styrke er vel også dens svakhet. Den har jo mange likhetstrekk med f.eks. Vorsther, men er mere allsidig, og kanskje mindre "spesialisert" som ren fuglehund. Den søker nok kanskje enda trangere enn Vorsthe, og holder alltid god kontakt med eier/fører. Det er det mange som liker ved skogsfugljakt.

 

Om du vil ha en rase som ikke alle andre har - og som er en glimrende all-round jakthund (ikke missforstå, det er en glimrende stående fuglehund også :D ) så ville jeg lest meg opp litt på Weimaraner.

 

Dessuten er den jo utrolig vakker da ! Peneste fuglehundrasen som finnes etter min mening :mrgreen:

 

Sjekk også http://www.norweim.org eller http://www.weimaranerklubben.se

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Skal du ha tispe, fjern livmora :shock: Skal du ha hannbikkje kastrer han :shock: Glad jeg ikke er bikkje hos Kenneth32, er det mulig å gi et sånt råd, er jo som å kappe føtterne av ei bikkje som går etter i reisen spør du meg.

Har hatt fire hannbikkjer og fire tisper ingen av de har hatt problemer med verken betennelse eller agresjon, de forslaga dine gjelder derimot "hvis" det blir et problem :!:

Link to comment
Share on other sites

Skal du ha tispe, fjern livmora :shock: Skal du ha hannbikkje kastrer han :shock: Glad jeg ikke er bikkje hos Kenneth32, er det mulig å gi et sånt råd, er jo som å kappe føtterne av ei bikkje som går etter i reisen spør du meg.

Har hatt fire hannbikkjer og fire tisper ingen av de har hatt problemer med verken betennelse eller agresjon, de forslaga dine gjelder derimot "hvis" det blir et problem :!:

 

 

Pust ut hehe!

 

Tok det ikke som forslag eller tips...Min hund blir helt natrulig uansett. Ville aldri verken kastrert eller fjærnet noe livmor. Men som jeg sa, setter jeg pris på all erfaring selv om jeg ikke nødvendig vis følger alt selv ;)

 

Folk har forsellig syn på hva som er riktig og galt rundt dette emne.

Noen kan synes det er helt hårresiende, og andre synes det er helt naturlig, men sånn er det bare uten at vi trenger å diskutere det ;)

 

 

Tror jeg faktisk jeg har halveis forelska meg litt i vorster (korthåra)

Men Engelsk Setter sies også at de skal være brutale med tanke på skogsfugeljakt.

Tror jeg trenger en lengere tenke periode på hva det blir til, men jeg setter pris på all info jeg kan få rundt disse type hunder.

 

Min primær jakt blir skogsfugel, og kun det nesten... mulig noe rype hvert 4-5 år eller noe, men ikke noe mer.

Hvordan er Vorster i forhold til annet småvilt som dukker opp under skogsfugeljakta? Hare feks?

Blir det stand på dette også selv om hunden er trent til skogsfugel?

 

Høres kanskje veldig fersk ut på dette, men det er fordi det er jeg også :lol:

Men planen er masse dresurkurs og jaktkurs med hunden, så litt lesestoff blir det sikkert også.

Link to comment
Share on other sites

He he har pusta :D Kan anbefale Gordon på det varmeste, har hatt fire stykker, de har vært gode skogfugelhunder alle sammen. Jakter mest ryper men blir noen turer etter skogsfugel på seinhøsten.

Alle mine bikkjer har moderert seg i søket når vi kom i skogen så det har ikke hvert noe problem at de har vært for stortgående.

Å så er de jo vakre og snille som dagen er lang, har altid hatt flere bikkjer ilag å det har ikke vært noe problem, som famhund er de supre, tolmodige med ungene og kvikke å lekne til de går av dage.

Lykke til med valget :D

 

Hilsen General Custer

Link to comment
Share on other sites

Nå er det nok mange vorstereksperter her inne, så jeg skal ikke være for påståelig :)

 

Men min opplevelse av vorster på jakt er at den er veldig presis i fugl (pga god nese) og jeg synes det behandler skogsfugl veldig bra (passe tøff mot fuglen og flink til å følge på når fuglen løper på bakken).

 

Når det gjelder annet vilt så er nok vorsteren kanskje mer interessert i hårvilt (de kontinentale rasene er brukt som flerbrukshunder tidligere), og når det gjekder hare så er det nok mer sannsynlig med los enn med stand.

Link to comment
Share on other sites

Hadde egentlig tenkt å holde meg unna, men klarer ikke å dy meg.....

 

Har selv to Gordonsettere, og er veldig glad i disse. Om det blir GS ved neste korsvei..... vel tiden får vise. En av de har vært veldig sen i standen, og den andre står vel hardt. Mulig jeg har vært litt uheldig, men innen GS avles det "rått og røti", og det over en periode. Popularitet som følge av diverse skistjerners hundevalg, har ført til at penge-avlen har gått noe over støvelskaftene. Stor iver etter å måle seg med andre raser på høyfjell har også ført til en iver i avl til å skape høyfjells-racere, noe som kan gå ut over samarbeid/kontakt i skogen.

 

Ulempen til Vorsteher er at de er skarpe mot f.eks katter (om du har slike i omkretsen som helst ikke skal røres....). Ulempen med KV er delvis at de tåler mindre kulde p.g.a. kortere pels, men det får man igjen i form av mindre problemer med isklumping. Man pakker på bikkjene klær under pauser istedet.

 

Når det gjelder pelsvilt er nok Vorstehere mer interesserte enn settere. Som flere har nevnt er de jo i hjemlandet avlet for det i tillegg til fugl. De kan være mere harde å dressere for sau, og sannsynligvis mere iherdige på rådyr og evt. elg. Når det gjelder hare, så har min eldste tatt en selv, og jaget i los tre-fire til. Om min hund er representativ her, det vet jeg ikke.

 

GS hadde ord på seg for å være en tung hund nesten uten standinstinkt. På slutten av 60-tallet ble det krysset inn ES for å bedre stand-instinktet. Linjene bak disse krysningene ble det linje-avlet på, slik at du nesten ikke finner noen GS i Norge uten innblanding av ES. Dette er ikke nødvendigvis feil, men i enkelte linjer er det nesten innavl på denne hannhunden som var en ES. Diskusjonen om dette går til tider høyt i NGK, og det er nesten krig mellom leirene. Personlig tror jeg ikke at for stor grad av linjeavl på denne hannhunden er til det bedre for skogsfugl-egenskapene. Dette bør man også være klar over. Dette finner man altså ikke før man leter LANGT tilbake i stamtavlene.

 

GS er veldig trivelig familiehund. Den er kjent for å være skogsfugl-hund, og en kombinasjonshund som veksler mellom biotopene. Forvent ikke at du automatisk får en slik hund. Skal du kjøpe GS, så sjekk linjene grundig.

 

Min Vorsteher-erfaring er svært tynn, men de jeg har sett har imponert meg. Og den oppdretter jeg har sett de hos, har ord på seg for å ha veldig bra hunder. Det er derfor ikke sikkert at det gjelder alle Vorsteher.

 

Pr. idag ville jeg nok valgt korthårs Vorsteher. Årsakene til dette er at jeg er usikker på stabiliteten av jaktegenskapene i GS. Man kan i de fleste tilfeller få gode hunder, men jeg tror rasen er mere ujevn enn f.eks KV. KV har ikke i like stor grad utseendet med seg, og avles ikke for å vises fram i like stor grad. Samtidig har de får Vorsteher jeg har sett imponert meg, selv om dette er for lite utvalg til å trekke noen slutning. Til slutt ergres jeg over GS sin pels på vinteren, som skaper snøklumper som gnager. Nesten umulig å klippe så kort mellom tærne at man unngår isklumper der. Det resulterer i potesokker, som har en tendens til å falle av etter en tids bruk. Samt kondomdress som hundene ser idiotiske ut i. Fordelen med pels er at de tåler noe mer kulde.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Hadde egentlig tenkt å holde meg unna, men klarer ikke å dy meg.....

 

Har selv to Gordonsettere, og er veldig glad i disse. Om det blir GS ved neste korsvei..... vel tiden får vise.

 

Du ender opp med en irsk neste gang du tenker jeg :mrgreen:

 

@Melk..KV=korthåra vorstehr :)

Link to comment
Share on other sites

Er nok desverre mye enig med Dagl...mye tull med gordon setteren for tiden.

Mye bra hunder ikke det...men mange dårlige og. Og mye rot internt i klubben synes jeg.

 

Gordon Setteren er for lett solgt og tror den lider pga en del useriøse oppdrettere som er ute etter raske penger.

Men bevares det finnes gode GS er bare langt mellom de for tiden.

 

He he enig med Finskspets og..må være artig med en spets :P

Link to comment
Share on other sites

Nå veit ikke jeg om det jeg skal si gjør utslag på jakt, så dere får ha meg unnskyldt min uvitenhet. Men hvis du kjøper tispe, så steriliser denne. Fjern hele livmora. Vi har hatt 4 tisper opp igjennom åra til sammen min samboer og min familie, og alle har hatt livmorbetennelse. Den ene viste ikke tegn til noe gæli, før seint på kveld mandag. På tirsdag morgen døde hun plutselig hos dyrlegen. Mutter ville dem skulle sjekke hva som hadde gått gæernt, og det var livmorbetennelse. Der sprakk det visst noe. Derfor døde hu. Men det gikk på snaut 24 timer fra hu viste tegn til å være dårlig, til hu døde.

 

Skal du ha hannhund, så ville jeg kastrert han, så fort det lar seg gjøre. Dem blir jo helt på trynet hvis dem værer ei med løpetid.

 

Skal du avle på hundene, så går jo ikke dette. Tispe som har fått valper er mindre disponert for å få livmorbetennelse også.

For å være helt ærlig, mener du dette :?:

Det er noe av det villeste jeg har hørt etter ett langt liv med ett stort antall bikkjer.

Faktisk er det mange som ikke er klar over at det ikke er lov å kastrere hunder uten at det er spesielle grunner for dette, noe som flere vetrinærer ikke tar hensyn til.

 

Vil ikke uttale meg om hva som er den beste skogsfuglhunden, da det blir litt for subjektivt. Vil bare gi deg ett tips, og det er att de fleste anbefaler den hunderasen de selv har hatt erfaring med. Ja, de fleste mener sågar att akkurat den hunden de selv har er helt suveren, uten noe særlig sammenlikningsgrunnlag.

Ta en titt på resultater i NM skog på fuglehundprøve så får du iallefall ett visst inntrykk av hva som gjør det bra på skogsfuglprøver.

Lykke til, uansett valg av rase :wink:

Link to comment
Share on other sites

*snip*

Når det gjelder annet vilt så er nok vorsteren kanskje mer interessert i hårvilt (de kontinentale rasene er brukt som flerbrukshunder tidligere), og når det gjekder hare så er det nok mer sannsynlig med los enn med stand.

 

Hehe... vel, strihåren min har det med å ta stand på hare også den! :wink: Har skutt to harer som den har stått på! Så lenge haren trykker så står hu som en påle! :D

Men om haren stikker så er hu etter som et lyn! Men det er korte jag både på hare og rådyr... går ikke mange minuttene før hu er tilbake igjen! Elg har hu bare vært borti entpar ganger, og da har jeg kallt henne inn etter 20-50 meters jag (så ikke hva som skjedde før hu hadde jaget et kort stykke)

 

Ellers er det ikke dumt å se på resultatlistene, men ikke se deg helt blind på disse... husk det finnes langt flere gordonsettere en weimeranere, bare for å te et eks!

 

Og til slutt, siden det ble nevnt langhåre vorsteh, så finnes det en del gode jakthunder der også, men det er nok litt lenger mellom de. Bare ta en titt på hundene til Mette Ulvestad feks! :D

Link to comment
Share on other sites

Er både ulemper og fordeler med begge kjønn,men å kastrere ville jeg ikke gjort uansett!Min enee hannhund har aldrig vært agressiv eller stukket av!Slipp ham ut om kvelden,han pisser og kjæm på døra når han er ferdig.Min siste hund er nå to og et halvt år,tispe.HU er beintøff!Sjef over hannhundene her i huset,så en vet ikke hva en får..Skal du ha en hund bare,og jakte mye,ville jeg valgt hannhund.Min favoritt er gordonsetteren,men en må være nøye med blodslinjer der,du kan risikere og få en høyfjellsracer eller en som har seint standinstinkt eller en som er smågretten,men finn du rette gordon finnes ikkemaken til kombinert hund!Vhorster er heller ikke dum.særlig korthår,men den krever sin mann!Tøff rase og begynne med..Om du vil kan jeg være behjelpelig med å finne en god gordonvalp til deg når tiden er inne.Kjenner linjene godt.Er dessverre mye dårlig der ute,penger å kjene vet du,og populær rase..

Link to comment
Share on other sites

pointer er jo fint det...

Hvis du aldri jager mer enn to dager i strekk,ikke etter frost/snøen kommer om høsten,og hvis det ikke er for tørt i skogen...Og i tillegg har et stooort terreng å boltre deg på :mrgreen:

 

Ellers er jo pointern en rå fuglebikkje det! :wink:

Link to comment
Share on other sites

Er både ulemper og fordeler med begge kjønn,men å kastrere ville jeg ikke gjort uansett!Min enee hannhund har aldrig vært agressiv eller stukket av!Slipp ham ut om kvelden,han pisser og kjæm på døra når han er ferdig.Min siste hund er nå to og et halvt år,tispe.HU er beintøff!Sjef over hannhundene her i huset,så en vet ikke hva en får..Skal du ha en hund bare,og jakte mye,ville jeg valgt hannhund.Min favoritt er gordonsetteren,men en må være nøye med blodslinjer der,du kan risikere og få en høyfjellsracer eller en som har seint standinstinkt eller en som er smågretten,men finn du rette gordon finnes ikkemaken til kombinert hund!Vhorster er heller ikke dum.særlig korthår,men den krever sin mann!Tøff rase og begynne med..Om du vil kan jeg være behjelpelig med å finne en god gordonvalp til deg når tiden er inne.Kjenner linjene godt.Er dessverre mye dårlig der ute,penger å kjene vet du,og populær rase..

 

Tusen takk Cameron, setter jeg stor pris på.

Som sagt er det først nå jeg har tenkt på hund, men jeg vil være veldig sikker før jeg tar skrittet med å kjøpe en. Gordon Setter har jeg også hørt en en veldig god hund så lenge de har det rette i seg.

 

Gir deg såfall beskjed hvis jeg går for denne rasen. (så lenge du har grise peil da) ;)

Link to comment
Share on other sites

Finsk spets ja!...

Vell, når det kommer til jakt, så er finsk spets det eneste jeg har noe "erfaring" med faktisk.

Hadde med en Finsk Spets på guidet jakt for noen år siden.

Det eneste jeg kan si om den erfaringa er: helt konge!

Og så sinnsykt spendende!

 

Må også si detta.... (mener ikke å fyre opp "Finsk spets-gutta") men det er jaggu latmannsjakting ass!

Gå rundt med børsa knekt på skulderen sende av sted hunden i søk, og gå i bestefar-fart innover i skauen mens man klør seg i rumpa, spiser en Smil-sjokolade og tenker på hvor jævelig full du var dagen i forrveien.

 

Finsk Spests har jeg faktisk hatt i tankene, men det er langt flere ting som jobber imot meg når det kommer til denne rasen.

 

For det første, så er Finsk Spetsen litt mer for Toppjakta selv om den erfaringa jeg har, brukte jeg hagle der jeg snek meg inn på fugelen.

For det andre, ser jeg på Finsk Spetsen som en litt mer "gneldre bijkke" med et litt høyere temperament.

Hadde jeg ikke hatt Barn, er det kanskje en større mulighet for at jeg hadde valgt denne rasen, men det er hvertfall ingen tvil om at det er en god skogsfugel hund!

 

Nei!,når jeg blir gammel og dårlig til bens, velger jeg sikkert garantert denne hunden! ;)

Link to comment
Share on other sites

spets jakt er latmansjakt ja.......hmmmm....vel da trur jeg du har misforstått en smule,,,,,ja vi har det ganske bra der vi smyger oss frem i skogen,men det er å litt av poenget med den jakta for ikke og støkke fugl,det kommer jo ann på hvor vidt hunden søker, er det en mere trangsøkt hund så må en jo være mere på vakt enn en som søker langt ut,da har en bedre tid, men det er vel øya som ser,,,for min del så er jeg ganske fornøyd i beina etter en 3 timers tur :oops::lol:

 

Men toppjakt og spets jakt er mange som blander sammen,fugla setter seg oftere nede i tre enn i topp,nå er det bare en jeg kjenner som kunn bruker rifle på spetsjakt,ellers så bruker di fleste kombi/drilling/hagle, pga det at en må som regel inpå hagle hold for og finne igjenn fugelen i tre og det er ikke bare bare :lol: .

 

spetsen har et våkent blikk og får med seg det som skjer, di har en lav losterskel så dem har jo naturlig vis lett for og si i fra,men hvor bråkete hund du vil ha bestemmer du helt og holdent selv,kommer ann på hva du legger i dressuren hjemme,nå skal det jo sies at det er forskjellige typer "tempramang" på di hundene, noen er lettere og ha med og gjøre en andre,men sånn er det med alle typer hunder,

 

jeg har 2 spetser nå en på 8 1/2 år og ei på 6 mnd, og ei datter på 6 1/2 di er værdens beste kompiser går jo like bra i lag som en støver ved matskåla :D så barn og spets er ingen hindring. valpen min går jo helt ta skaftet når dattera kommer for og være her i helgene. hu er jo så glad det kommer noen at hu blir helt tullete :lol:

 

spetsen var jo kjent for og være en veldig skarp rase før i tiden,men tiden leger alle sår :wink:

 

vis du er ute etter den ultimate skogsfugl hunden så er jo spetsen den som er spesialist i skogen, den kan være en sofa hund eller en ute hund,tåler all slags vær, tjukk pels sørger for det, du kan jakte fra 25 august(om du reiser til sverige) og kan avslutte 31 januar (om du avslutter i sverige) du får altså jakta hele tida i norge pluss at du kan dra til sverige og avslutte jakta med hund uansett om det er 1 m snø(skare med 5 cm ny snø DA GÅR DET UNNA :twisted:) ,settere får vel litt mere problemer når det blir for mye snø og når fugla går over til vinter beite og er og finna i tre,,,,,

 

 

phu....skrive krampe :mrgreen:

 

Men dette er smak og behag,men en spets er en trivelig hund i mine øyne ,spetsjakt er den ultimate jaktformen for meg :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

[uansett om det er 1 m snø*] haha smører vel tjukt på nå, mulig hvis den går med truger da :D
Jeg har gått i ganske løs snø med min spets å den tar seg frem ganske

bra,går ikke veldig fort nei,,,,,men den tar seg frem å finner fugl....los blir det også,,,,,når det er litt tett skog så ser en sporene går under trea for der er det som oftest noe hardere....

Link to comment
Share on other sites

Den dagen en Spets slår en setter i søk, det være seg snø eller ikke, kjøper jeg meg spets :mrgreen:
En spets har søksrunder på opptil 15 minutter, min ligger jevnt på rundt 7-10 minutter når han ikke jobber med fugl, jobber han med fugl kan det bli lengre om han går på fot,eller kortere om fugelen ikke er så langt unna,,,,,,, :twisted:
Link to comment
Share on other sites

En spets har søksrunder på opptil 15 minutter, min ligger jevnt på rundt 7-10 minutter når han ikke jobber med fugl, jobber han med fugl kan det bli lengre om han går på fot,eller kortere om fugelen ikke er så langt unna,,,,,,, :twisted:

Må du ikke hisse deg opp :D Det går vell ikke sammenligne da de søker på to forskjellige vis,men at en spets tar seg bedre frem i snø enn en setter, den kjøper jeg ikke :!:

Link to comment
Share on other sites

Ser at det nå i denne diskusjonen blir nevnt både stående og halsende fuglehunder.

Sjøl har eg to kleiner munsterlandere. Gode skogsfuglhunder begge to, og i utgangspunktet er det skogen som er deres beste arena.

 

Men til mitt tips til deg: Finn en blandingshund mellom to raser som du mener gjør jobben. Hunden blir til det du trener den til!!!!

 

Det er ofte like stor forskjell innad i de forskjellige rasene som det er mellom rasene.

 

Skal du jakte på skogen er det å ha en SIKKER apportør et moment eg ikke har sett blitt nevnt, og der er de kontinentale rasene klart de beste (se på kombinertresultatene fra holleia og rasen). Det skjer hvert år at hundene kommer inn med fugl som er skutt på uten at de er blitt funnet igjen, da er det å ha en sikker apportør gull verdt og (eg tror) det er et spørsmål om tid før vi må ha med hund som kan apportere på småviltjakt og.

 

Konklusjonen min hvis det er en SKOGSFUGLHUND du er ute etter.(dette er min mening og min alene) Ta kontakt med raseklubbene til de kontinentale rasene. Spør om å få delta på aktiviteter som de har, og knytt kontakter, snakk med folk som kan rasen sin, prøv å få se hunder i aktiv bruk. Da kan du gjøre deg opp en egen mening.

 

Alle norske fuglehunder er greie familiehunder, men her som alle andre hunderaser. Du får den hunden du fjortjener!

 

For meg er det kun vorsther og munsterlander. Historien til de tyske jakthundene er at de tyske skogforvalterene hadde bare en hund til alle oppgavene, mens engelskmennene hadde råd til å ha en apportør, en til å ta stand, en til å jage rev og en til å spore opp skadeskutt storvilt.

 

Tysk hund = mer jakthund pr kilo hund.

Link to comment
Share on other sites

Må du ikke hisse deg opp Det går vell ikke sammenligne da de søker på to forskjellige vis,men at en spets tar seg bedre frem i snø enn en setter, den kjøper jeg ikke

 

Den første halvtimen vil nok setteren parkere spetsen i løssnøen, men etter dette ,når setteren består av 10% hund og 95% snøklumper, vil spetsen frese forbi som en ferrari :wink:

Link to comment
Share on other sites

 

Den første halvtimen vil nok setteren parkere spetsen i løssnøen, men etter dette ,når setteren består av 10% hund og 95% snøklumper, vil spetsen frese forbi som en ferrari :wink:

Vi som bruker bikkjene våre klipper dem til vinteren :wink: Men er enig i at pelsen kan være ett problem,men ikke større enn at det lar seg løse med saks og maskin :D

Link to comment
Share on other sites

Hmm, jo mer jeg leser andres meninger/erfaringer, jo mer usikker blir jeg.

 

Men det spiller igen rolle hva jeg velger av hund enda, for føst vil jeg skaffe meg en del kunskap om den aktuelle rasen jeg velger.

Eneste hundene jeg har erfaring med er 2 Golden Retrivere og en Cavalier king charles spaniel, men disse ble ikke brukt som jakthunder under min barndom. (bortsett fra den ene Golden Retriveren som jaktet en god del veps, men det ble en kort karriere da den fant ut at det ikke var smart i lengden)

 

Hvis noen kunne tatt seg litt tid og forklart meg hvordan treningen av en valp/unghund/voksen hund fungerer, hadde jeg satt stor pris på det.

Vet jeg må skaffe meg en del bøker og spørre litt rundt selv, men det sitter jo så mange hardbarka hundejegere her med ræva full av gull god erfaring, så ingenting er bedre enn det!

 

Hvordan trener man en (Eksempel) Gordon Setter / Engelsk Setter (eller en hvilken som helst fuglehund rase) Til å jakte?

Hva starter man med?

Trenger man et skogsfugelkadaver?

hvordan lærer man hunden at den skal stå stille når fugelen letter?

Hvordan skjønner hunden at, jo nå som jeg er i skogen skal jeg se etter fugel!

Jeg kan sikkert komme med 10.000 spørsmål til rundt dette, men det finnes vell en god del info på nett om dette også (selv om jeg ikke har funnet så mye)

 

Men det hadde vært kult om noen kunne laget en kort beskrivelse av noen smp ting rundt dette :)

 

Ble kanskje offtopic på min egen tråd, men shit au! jeg er ikke så vanskelig av meg ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke tonnevis med erfaring, men kan lire av meg de få jeg har. Kanskje de kan hjelpe.

 

Jeg tror det er noenlunde samme framgangsmåter på alle stående fuglehunder. Jeg har ihvertfall ikke hørt at noen raser krever spesialtrening.

 

Å lære den å jakte klarer du ikke. Det lærer den seg selv ved trening og erfaring. Imidlertid må du lære den hva du krever, og det kalles dressur.... Noe som er det absolutt viktigste du foretar deg vedrørende fuglehund, og det du kommer til å bruke absolutt mest tid på.

 

Man starter med: DRESSUR.

 

Skogsfuglkadaver trenger du ikke før man evt. begynner å apportere fryst vilt, og det er ikke med en gang. Apporttrening kan startes i ung alder, men ikke med en gang med vilt.

 

At hunden skal stå stille når fugl letter (RIOS) lærer man den ved: DRESSUR.

 

Hunden vil gjerne jakte alltid. Man kan gjerne bruke jaktdekken eller jakthalsbånd for å vise at "nå er det høytidsstund"! Bruk det isåfall ALDRI uten at hunden skal jakte.

 

Som du skjønner, er dressur alfa og omega for stående fuglehunder.

Det er det absolutt viktigste du bedriver med en fuglehund-valp. Glem trening og stand etc. til dressuren er ihvertfall brukbart på plass. Dressur begynner du med den dagen du henter valpen. Da med innlæring, altså ikke krav. Lær den stopp-kommando og innkallings-kommando. For eksempel SITT og KOM. Slik jeg ser det, trenger en fuglehund ikke å kunne mer. Men disse kommandoene må den respektere ALLTID.

Sitt kan læres ved at: hold en godbit over hodet på valpen, idet den setter seg, sier du "sitt" og gir godbit. Etter noen forsøk setter den seg selv for å få godbiten, og du kan begynne å gi kommando før den setter seg. Masse ros, og ingen "kjefting"... Kan også læres ved å si "sitt", trykke lett på krysset til hunden setter seg. Masse ros og godbit. Etter noen forsøk vil den sette seg selv uten trykk på baken. Terping, terping.... terping.

Kom (innkalling) kan læres ved at: gi kommando "Kom", og løpe fra valpen. Den vil da komme mot deg får å være med, gi masse ros da den kommer. Man kan også bare sette seg ned å åpne armene, slik at den løper inn i din åpne favn og får masse ros. Begynn da valpen er oppmerksom, men noen få meter unna. Øk lengde etterhvert. Dersom valpen er opptatt med noe annet, minsk evt. avstand. Terping, terping...terping.

Når valpen har skjønt hva kommandoene betyr, går man over i kravfasen. Da krever man at kommandoen utføres. Man forsøker hele tiden å gi kommandoer som valpen/unghunden adlyder. Legg ikke lista for høyt, vær minst 95% sikker på at den adlyder. De siste 5% må man korrigere. La den ALDRI få lov til å ikke adlyde kommandoen. I en slik fase må man iblandt inn å korrigere for uønsket adferd. Korrigering av sitt blir ved å trykke på krysset eller å rykke kobbel lett oppover. Korrigering av innkalling gjøres enten ved line (dersom man trener med line) eller å hente valpen (dersom den er løs). Gi kommando, valpen adlyder ikke, rykk i line eller hent den og bær den lett i nakkeskinnet dit du var da kommandoen ble gitt. Masse ros og evt. godbit der. En valp er rask, men det er ett stort fortrinn om man løper den inn noen ganger, slik at den tror du er raskere enn den. Det vil den ofte tro hele sitt liv, dersom du spiller kortene riktig.

 

Så legger man på provokasjoner og avstand gradvis i små porsjoner. Husk 95% - regelen. Man kan også lære den å adlyde på fløytesignaler, det er svært behendig i mange situasjoner. Blås fløyte-signalet, og gi kommandoen rett etter. Etter en tid vil den koble hva fløyte-signalet betyr.

 

Når unghunden har dressuren brukbart på plass, kan du presentere den for skog og fjell for å forsøke å finne fugl. Det finnes et utall fuglehundsentre rundt om i landet som tilbyr duetrening. Det kan være greit for å sjekke om standinstinktet har våknet, men etter min mening ikke noe særlig mer. Eventuelt kan man trene ro i oppflukt da man "støkker" duer i medvind.

Hunden må få erfaring, og det gjør den i terrenget. Den må få rast fra seg litt, og gjort erfaringer. Man må regne med at den støkker en del fugl før den begynner å ta stand. Har man dressuren på plass, stopper man den ved støkk. Hvis ikke, sitter man rolig å venter til den kommer tilbake. Kjeft IKKE på den da den kommer inn igjen. Ta ved begge tilfeller en pause slik at hunden er rolig, og fortsett gjerne i en litt annen retning. Dersom du ikke fikk stoppet den, er ikke dressuren godt nok på plass, og det blir mere dressur-trening...!

 

Etterhvert faller det på plass. Hvor lang tid det tar, hvor mange timer dressur.... Det vet du først den dagen.

 

Ikke dresser når du er sur på forhånd selv. Ikke tren for lenge om gangen, det er mye bedre å trene kort og ofte. Ta gjerne noen kommandoer spontant i hverdagen, og på alle arenaer.

 

Dressur og trening av fuglehunder er ett enormt stort område, og det er utallige meninger. Meningene spriker, og diskusjonene kan gå nesten over i krig noen steder. Kikk inn på forumet http://www.fuglehunder.no, så får du ett innblikk.... Mange vil sikkert kritisere det jeg har skrevet, og de må de gjerne gjøre. Så langt har det fungert brukbart for meg, og dette er min mening og tro.

 

Innlegget ble lenger enn jeg forestilte meg, jeg håper at noen punkter kan hjelpe deg videre.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Fantastisk bra svart Dagl :):):)

Treningen du beskriver, virker når jeg tenker over det ganske logisk, men alikevell veldig genialt!

Da vet jeg hvertfall hvilket hundeforum jeg kan lese litt på.

Virker som det er noen dager med lesing derifra :)

 

Hvis du/eller noen andre har noen bøker å anbefale, så hadde det vært knall det også.

Men som du sier, jeg har faktisk lagt merke til at jegere med hver sin hunderase, skal ALLTID "krangle" om hvilken hund som er best, og hva som er riktig og galt. Men mye av dette tror jeg også går litt på humor :lol:

 

takker igjen! :)

Link to comment
Share on other sites

En spets har søksrunder på opptil 15 minutter, min ligger jevnt på rundt 7-10 minutter når han ikke jobber med fugl, jobber han med fugl kan det bli lengre om han går på fot,eller kortere om fugelen ikke er så langt unna,,,,,,, :twisted:

Må du ikke hisse deg opp :D Det går vell ikke sammenligne da de søker på to forskjellige vis,men at en spets tar seg bedre frem i snø enn en setter, den kjøper jeg ikke :!:

 

 

Hisser meg ikke opp nei,,,,, :D dette kan en sikkert diskutere til en blir :mrgreen: i trynet :lol:

Link to comment
Share on other sites

To bøker jeg selv har hatt stor glede av er "Fuglehunden" av Vibeke Skaar og "Den glade fuglehund" av Olav Schjetne. Heftene og DVD'ene til Anders Landin kan også anbefales. Alle disse gir mange konkrete råd og tips om øvelser du kan gjennomføre, hvordan du kan rette opp feil etc.

 

Ellers må jeg bare si Dagl har fått med seg veldig mye i sitt innlegg. Etter min oppfatning noe av det bedre jeg har lest på nettet om temaet.

 

mvh tetrao

Link to comment
Share on other sites

Kan absolut anbefale Anders Landin's dvd og bøker. Veldig enig i det dagl skriver også. Det er faktisk ganske likt "oppskriften" til Landin. Som andre også nevner er det Rotvelta som har oversatt heftene til norsk, har også vært hos Terje Berntsen som står bak.

 

Var på kurs i pinsen i Sverige med Anders Landin, og det er helt utrolig hva han klarer å få til med bikkjene sine.

 

Kan anbefale alle som skal ha fuglehund å kjøpe Landins dvd og treningshefte - les og se FØR du henter valpen!

 

Grey Ghost

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...