.45-70 Kvalitets ammo? Kulevalg?

[Vargen]

Jeg har nylig blitt den lykkelige eier av en Winchester 1886 takedown i kaliber .45-70 (det vil si, posten somler så jeg har ikke fått den enda- men blålappen er kommet, så da er nok rifla like rundt hjørnet).

 

Vidunderet skal selvsagt prøves på jakt, men da må jeg ha noe ammunisjon som duger. Det blir i første omgang hjortejakt så jeg trenger ikke premiumkuler som kan penetrere fem bøfler på rad, men det må være noe som holder storviltkravet og som ikke rives i fillebiter ved anslag.

 

Diesett og diverse kuler er bestilt, men har ikke kommet fram enda. Planen var å bruke fabrikkammo på årets jakt, da jeg neppe får tid til å utvikle en pålitelig ladning før sesongen starter.

 

Ekspeditøren i den lokale våpensjappa påsto at han hadde fire typer ammo inne, to av dem med moderne storviltkuler. Den ene skulle være disse nye Hornady-greiene med aerodynamisk plastspiss. Ved nærmere ettersyn viste det seg at de to antatt beste ladningene ikke var i .45-70, men .450 Marlin. Da satt han igjen med to typer ammo:

 

Remington "Express Rifle" med 300 grs "semi-jacketed hollow point" (skummelt utseende gul/grønn pakke uten noen som helst opplysninger om utgangshastighet eller ballistiske egenskaper),

 

og

 

Federal "Power Shok" med 300 grs Speer "Hot-Cor" blyspiss. Denne pakken er i alle fall merket med nok hastighets- og kulebane- informasjon til at jeg kunne regne ut at den holder storviltkravet. Dette forutsetter dog at dataene ikke bare er oppfunnet av markedsføringsavdelingen, og i så fall har disse flatnesede kulene mye bedre BC enn jeg ville antatt.

 

Jeg kjøpte en pakke av hver sort, og satser på å bruke den som viser seg å gå best. Først da jeg kom hjem åpnet jeg pakkene for å se nærmere på patronene.

 

Jeg oppdaget da at Remington- patronene er synlig vindskjeve, med skjevt satte kuler og stygg, høyst variabel krymp. Jeg skyter ikke BR og bryr meg ikke om littegrann kast, men jeg liker ikke patroner som er så skjeve at man ser kast med det blotte øye og som i tillegg har synlige deformasjoner i hylsa etter kuleisettingen. Hylsa har krymp både i krymperilla og rett under kula, antakelig for å hindre at kula trykkes inn i hylsa under rekyl. Kulene har en diger åpning i front, som går ned halve kulelengden omtrent.

 

Jeg ble veldig skeptisk til disse- det kan godt hende de går bra nok, men de ser ikke gode ut. Den dype og vide hullspissen får meg til å tro at disse ekspanderer svært fort, og det er jo ikke varmintkule jeg vil ha. Litt googling måtte til for å finne en utgangshastighet for ladningen; en amerikansk våpenskribent hadde klokket den til over 2000 fps ut av en 1886. Dette tyder på at den vil holde kravet, men jeg finner ingenting om BC på kula. Stor hullspiss i slik fart høres ikke smart ut, kan fort bli "granat" og dårlig dybdevirkning.

 

Federal-ammoen så mere tillitsvekkende ut, rette og fine hylser uten synlige skjevheter. Stor eksponert blyspiss med en liten hullspiss i midten, bare noen millimeter dyp. I følge det som står på pakken skal disse kulene være optimalisert for "medium game" som tynnhudete antiloper, diverse arter "deer", og svartbjørn. Produsenten anbefaler dem ikke for tykkhudet "big game" som elg og brunbjørn. Dette høres forsåvidt helt riktig ut- norsk hjort er vel midt i kategorien "medium game". Det jeg er usikker på er dybdevirkningen hvis det skulle bli behov for skudd i uvanlig vinkel, ved eventuelt annetskudd på skadet vilt for eksempel. Ei 300 grs kule i så grovt kaliber har dårlig tverrsnittbelastning, jeg skulle gjerne hatt noe tyngre.

 

Spørsmålet mitt er, finnes det jaktammo av dugandes kvalitet i .45-70 å få kjøpt noe sted? Helst på Vestlandet, så jeg slipper å reise land og strand rundt. Sekundært, finnes det gode jaktkuler å få tak i på kort varsel, så jeg rekker å utvikle en ladning? Noen som har ladedata som har gitt gode resultater på vilt?

[Mikkel]

Du gjør rett i å være skeptisk til 300 grams hullspisskuler på jakt. I et av de siste Vapentidningen var det en omstendelig test av kuler til 45/70 ol kaliber. Ingen av 300-grams billigkuler gjorde det noe særlig og ble ikke anbefalt til noe annet enn papp. Utrolig lite penetrasjon, blandt annet. De kulene som gjorde det best var 350 grain Swift, og 405 grain Woodleigh. Hadde nok satsa på en hjemmeladning med en av disse, istedet for å bruke fabrikk-ammoen. Hvis du har eller kjenner noen med ladeutstyr og dier i 45/70, mekker du fort noen kurante ladninger til hjortejakta. Ganske takknemlig patron å lade egentlig, denne 45/70'en. Lykke til!

[Jibrag]

Med 45-70 skal en huske at kulediameteren i utgangspunktet er omtrent lik den kulediameteren en vil forvente fra ei ferdig ekspandert premiumkule i .30 eller deromkring. Derfor vil penetrasjon, ikke ekspansjon, være viktigst. I Ladeboken er det påpekt at fabrikkladningene er bevisst lada svakt for å holde trykket så lavt at ikke eldre våpenmodeller går i total oppløsning om noen skulle finne på å fyre av fabrikkammo i dem. Det er nok en del å hente på å lade sjøl.

 

Jeg er forøvrig av den oppfatning av at tunge kuler i .45-70 (400gn og oppover) i moderat hastighet vil ha mer enn nok penetrasjon og "omf" til å drepe det meste av norsk vilt. 490 m/s er den "hellige grensa" en må over for å klare storviltkravet med 400gn kuler. Om det er noe mål i seg sjøl er en annen sak. Dess mer fart, dess mer ekspansjon og dess mindre penetrasjon. Som sagt, sårkanalen blir stor nok som det er.

[Shadob]

"Ingen av 300-grams billigkuler gjorde det noe særlig og ble ikke anbefalt til noe annet enn papp."

 

Ifjor ble jeg advart på det sterkeste mot å bruke Remington`s 300 gr. på storvilt.

Men jeg prøvde kulen allikevel .

 

Jeg fikk bare anledning til å skyte 3 hjort med den - og kulene ga gjennomskyting hver gang - og etterlot seg et "vanlig" utgangshull.

 

To av treffene var bak bogen, mens det tredje var i bog.

Men tre "forsøk" er jo ikke noe å konkludere med.

 

Tidligere i år sendte jeg en mail til Barnes, og forespurte hvilken kule de ville anbefale meg for norsk hjortevilt - og ble anbefalt 300 gr. TSX Flatnose.

Så i år skal jeg prøve den - selv om testpanelet i Vapentidningen ikke har samme tro på den som fabrikken.

Mulig at Barnes ikke har testet kulen like nøye som svenskene

[Etterbrenner]

Rhino både lader og selger soldie kuler for .45/70. Den har ikke gitt BR presisjon men er ant en av de mere solide kulene du kan bruke. Woodleigh har en loddet kule som jeg har god erfaring med. Barnes X er lette, men har gitt veldig bra resultater i telefonkataloger (har testet dem i .450Marlin og .458X2" men er direkte overførbart til .45/70). Jeg har hatt litt for få av dem til å få testet ordentlig, men de har gitt bra presisjon også. Billigere valg er 350grs Speer og Hornady. Evolution ammoen er litt for lett og hurtigekspanderende til at jeg vil bruke dem på elg.

[Guest]

Tidligere i år sendte jeg en mail til Barnes, og forespurte hvilken kule de ville anbefale meg for norsk hjortevilt - og ble anbefalt 300 gr. TSX Flatnose.

Så i år skal jeg prøve den - selv om testpanelet i Vapentidningen ikke har samme tro på den som fabrikken.

Mulig at Barnes ikke har testet kulen like nøye som svenskene

 

Er ikke TSX en massiv kopperkule og dermed lengere ([tull] og følgelig har den høyere SD) enn en konvensjonell kule med samme vekt?

 

Skjønner ikke helt tanken bak å kjøpe en 45/70 eller noe annet grovt for å skyte forholdsvis lette, konvensjonelle kuler? Ikke for det, det blir sikkert hull igjennom dyret som så legger seg ned å dør:-)

Edited August 9, 2008 by Guest

[Vargen]

 

Er ikke TSX en massiv kopperkule og dermed lengere (og følgelig har den høyere SD) enn en konvensjonell kule med samme vekt?

 

Skjønner ikke helt tanken bak å kjøpe en 45/70 eller noe annet grovt for å skyte forholdsvis lette, konvensjonelle kuler? Ikke for det, det blir sikkert hull igjennom dyret som så legger seg ned å dør:-)

 

Eh...

Mulig jeg har misforstått, men er ikke SD (tverrsnittbelastning) kraft per areal, eller for kuler i samme hastighet, masse per frontareal? I så fall vil to kuler med samme vekt og diameter ha samme SD, selv om den ene kula er lengre enn den andre. For kuler av samme materiale vil jo lange kuler ha høyere SD, men det er en funksjon av masse og ikke egentlig av lengre. Eller tar jeg helt feil nå?

 

For øvrig er jeg enig i at det er litt meningsløst å skyte lette kuler i en .45-70, når kalibret er så godt egnet til å lobbe tunge, dypt penetrerende kuler i moderat hastighet i stedet.

[Guest]

Det har du helt rett i Barnes-kula har selvfølgelig lik SD som en like tung konvensjonell kule.

[Shadob]

"Skjønner ikke helt tanken bak å kjøpe en 45/70 eller noe annet grovt for å skyte forholdsvis lette, konvensjonelle kuler? Ikke for det, det blir sikkert hull igjennom dyret som så legger seg ned å dør:-)"

 

Det er ikke alt man kan/skal skjønne

 

Men jeg kan jo forsøke å forklare tanken:

 

Kaliberet er egnet til alt vilt i verden - og derfor kjøpte jeg denne

Samme argument hadde jeg da jeg kjøpte 375`en .

Og så lenge jeg ikke kan jakte med håndvåpen her hjemme - har jeg lyst til å bruke lever-rifler.

Derfor skal bukken i morgen få en .357 kule - eller kanskje en 45 LC - eller en 30-30 - istedet for en .308 fra en smekker mod. 7

 

Tunge kuler gir - som du vet - ikke altfor "strak" kulebane.

 

På hjort - som jeg stort sett jakter - vil lett kule i kaliberet gjøre jobben - og jeg kan også tillate meg å skyte på noe lengre hold.

Det er faktisk ganske mange cm forskjell med en toppladet 300 gr - versus en 405 gr eller tyngre

 

Er du med ?

[Vargen]

Joda, litt flatere går det nok med 300-grains kule i høy hastighet- men disse lette kulene mister fart raskt, så det blir vel ikke all verdens forskjell på andre siden av 100 meter? Og innenfor 100 meter blir det flatt nok til å treffe lungene på dyret uansett.

 

Det er for meg uaktuelt å bruke bøylerifla på lange hold, skal jeg jakte på bøen så tar jeg .308'en. Tanken min er å bruke .45-70 til jakt i tett skog, som det er flust av på Vestlandet. Da er det nokså urealistisk med skuddhold over 100 meter, og ballistikk ut over dette blir dermed irrelevant. Jeg har lekt litt med PCB, og det ser ut til at jeg kan ha brukbar "point blank range" litt forbi 100 meter også med middels tunge kuler, uten å måtte sprenglade til astronomiske hastigheter.

 

Denne rifla har ingen praktisk mulighet for kikkertmontasje (det måtte være en slags scout-aktig variant festet på løpet i så fall), og dette begrenser den praktiske skuddvidden såpass at jeg nok ikke vil tørre å trekke av på mer enn kanskje 80 meter.

 

Skulle jeg få se hjorten på lengre hold, så får det heller bare være; enten må jeg komme meg nærmere, eller så blir det ingen steik

 

Ellers så ser det ut til att dette kaliberet må være meget anvendelig og allsidig, i ei rifle som tåler litt mere trykk enn en "trap door". Min 1886 er ny nok til å ha forholdsvis moderne stål i løpet, og skal visstnok tåle ladninger opp mot 42000 PSI kammertrykk. Jeg har dermed slingringsmonn nok til å kunne velge ladninger fra nest øverste hylle, og med riktig kule duger vel det på omtrent alt landlevende vilt hvis sjansen skulle by seg

[Guest]

Er du med ?

 

Det var ikke ditt kulevalg jeg lurte på, en 300grs massiv kobberkule er nok et bra valg!

[Shadob]

"å bruke .45-70 til jakt i tett skog, som det er flust av på Vestlandet. Da er det nokså urealistisk med skuddhold over 100 meter, og ballistikk ut over dette blir dermed irrelevant. Jeg har lekt litt med PCB, og det ser ut til at jeg kan ha brukbar "point blank range" litt forbi 100 meter også med middels tunge kuler, uten å måtte sprenglade til astronomiske hastigheter."

 

Nå bor også jeg på "vestlandet" - og normale skuddavstander er 30-70 m.

Men så er det jo slik da - at 180 m er egentlig ikke så langt.

 

Og da føler jeg meg mer sikker på en 300 gr. enn en 405 gr.

 

PCB og andre program - er fine greier - men faktisk så blir det ikke helt korrekt når jeg skyter.

Og det er ikke programmene som er feil - men div. variabler/faktorer i praksis - "velter" teorien.

 

Men jeg gjør sikkert noe formidabelt feil .

Og da må jeg bare forholde meg til disse feilene

 

"Joda, litt flatere går det nok med 300-grains kule i høy hastighet- men disse lette kulene mister fart raskt, så det blir vel ikke all verdens forskjell på andre siden av 100 meter"

 

Nå har jeg mye større erfaring med .454 i "kortvåpen" enn med min 45-70 med "langt" løp, men det er ihvertfall himlende stor forskjell på en 240 gr. med max. hastighet - enn en 390 gr. i 1250 fps. i .454`en.

 

Og når det er det i et kort løp - ser jeg ikke bort i fra at det er det samme i et "langt" løp.

 

Men har sikkert feil igjen!

[Tolvsju]

Denne rifla har ingen praktisk mulighet for kikkertmontasje (det måtte være en slags scout-aktig variant festet på løpet i så fall), og dette begrenser den praktiske skuddvidden såpass at jeg nok ikke vil tørre å trekke av på mer enn kanskje 80 meter.

 

 

Jeg hadde en Marlin i dette kaliberet, og fasinasjonen over kaliberet har ikke dødt ut, selv om jeg synte lever-action ble litt fiklete i krattkledde lier.

 

Hadde jeg hatt din rifle ville jeg montert en Aimpoint Micro fremfor kassen!! Da er kulebanen begrensingen, ikke siktemidlene! (Har du avstandsmåler er ikke 200 meter for langt.)

[Shadob]

Min Marlin er utstyrt med Ghost Ring, Docter og Leupold.

 

Denne sammensetningen er nå revurdert - og jeg skal kun ha Ghost Ring og kikkert.

Rødpunktsiktet klarer ikke jeg med mitt syn å utnytte på mer enn 70 m - og på dette holdet skyter jeg ganske godt med Ghost Ring`en også.

 

Og det ble bare for mange sikter å holde rede på

[Vargen]

Jeg har vurdert ghost ring, kan godt hende det blir en slik variant etter hvert. Foreløpig er synet godt nok til å bruke skur og korn, så lenge jeg ikke blir for optimistisk med avstandsbedømmelsen.

 

Winchester modell 71, som var en 1886-variant med nytt navn, kunne i sin tid leveres med en snedig liten jaktdiopter montert på sluttstykket. Dette var en robust og enkel løsning som ga maksimal sikteradius uten å bruke tangesikte. Jeg kunne godt ha tenkt meg en slik diopter, men da må det bores og freses i sluttstykket på et klassisk våpen og det vet jeg ikke om jeg er helt komfortabel med. I tillegg er jo dette en takedown-variant, og da bør vel siktene stå på løpet så man ikke får treffpunktforandringer.

 

Dere som har ghost ring, hvor langt fra øyet kan sikteringen stå? Vil det fungere å ha den bakerst på løpet, samme sted som skuret tradisjonelt står?

[Shadob]

På min 45 LC - har jeg en "hybrid Ghost" - og den er plassert der baksiktet skal stå - og det fungerer utmerket.

[Mikkel]

Jeg har vurdert ghost ring, kan godt hende det blir en slik variant etter hvert. Foreløpig er synet godt nok til å bruke skur og korn, så lenge jeg ikke blir for optimistisk med avstandsbedømmelsen.

 

Winchester modell 71, som var en 1886-variant med nytt navn, kunne i sin tid leveres med en snedig liten jaktdiopter montert på sluttstykket. Dette var en robust og enkel løsning som ga maksimal sikteradius uten å bruke tangesikte. Jeg kunne godt ha tenkt meg en slik diopter, men da må det bores og freses i sluttstykket på et klassisk våpen og det vet jeg ikke om jeg er helt komfortabel med. I tillegg er jo dette en takedown-variant, og da bør vel siktene stå på løpet så man ikke får treffpunktforandringer.

 

Dere som har ghost ring, hvor langt fra øyet kan sikteringen stå? Vil det fungere å ha den bakerst på løpet, samme sted som skuret tradisjonelt står?

 

 

Jeg har Ghost Ring på min Marlin 1895. Den ble først plassert bakerst på kassa, i de bakerste skruehøla. Synes ringen ble litt for stor, og synes presisjonen ble litt for dårlig. Endte med at jeg plasserte den fremst på kassa, i de fremste skruehøla. Hjalp veldig på presisjonen. Sikkert ikke dumt med ring istedet for skur.

[Vargen]

 

Nå har jeg mye større erfaring med .454 i "kortvåpen" enn med min 45-70 med "langt" løp, men det er ihvertfall himlende stor forskjell på en 240 gr. med max. hastighet - enn en 390 gr. i 1250 fps. i .454`en.

 

 

Det er helt sikkert forskjell, og jeg skal ikke være bombastisk før jeg har prøveskutt og kronografert grundig.

 

Men hvis vi antar at ladedata fra Ladeboken 6 er til å stole på, samt at BC-verdier i PCB er noenlunde korrekte, så er forskjellen ganske minimal i de hastigheter man får i langt løp og innenfor trykkbegrensningen. I følge Ladeboken skal "startladningen" brukes som maksladning i i alt annet enn Ruger nr 1 og 3. Da skal det i mitt våpen gå å lade en 405 grains kule til 1800 fps, eller en 300 grains til 2000 fps. Ved 1800 fps blir kulebanen "litt" flatere enn ved dine 1250

 

En .454 jobber vel med mye høyere trykk så forskjellen i ytelse med tunge og lette kuler blir kanskje litt større?

 

I følge PCB er det mindre enn en cm forskjell i de to kulebanene ut til 120 meter, forutsatt at de BC verdiene som ligger inne i PCB er til å stole på. Forskjellen blir større hvis vi bruker beregnet BC ut ifra den kulebanetabellen som står på pakka med Federal fabrikkammo, men dette er en mistenkelig høy BC som jeg ikke tror helt på. Mistenker at Federal har trikset litt med tallene, i forvissning om at ingen kronograferer på 300 yards uansett.

 

Videre har den tyngste kula mere anslagsenergi på alle hold. Den tyngste kula har bedre BC, og holder bedre på fart og energi på lengre hold. Omkring 230 meter har den lette kula mistet så mye fart at de har samme hastighet, forbi dette går 405 grs kula fortest. Nå vil jeg ikke skyte på 230 meter uansett, men slikt er interressant å synse om

 

Takker for nyttige innspill!

[Jibrag]

Videre har den tyngste kula mere anslagsenergi på alle hold. Den tyngste kula har bedre BC, og holder bedre på fart og energi på lengre hold. Omkring 230 meter har den lette kula mistet så mye fart at de har samme hastighet, forbi dette går 405 grs kula fortest.

 

Om ikke raskere og raskere, etterhvert som tyngdekrafta virker inn

[Marlinman]

Tilbake til trådtema; Kulevalg.

Skal ein få noko ut av kaliberet så må ein lada sjølv, punktum. Og ein må lada med gode kuler. Fyrste hjorten eg skaut med kaliberet skaut eg med Sierra 300 grains. Hjorten gjekk rett ned i smellen, men då vi slakta den fant vi faktisk ikkje hol inn i brysthola! Kula hadde splintra fullstendig i bogbladet og kva hjorten daua av er ikkje godt å sei, sjokk kanskje

Etter å ha testa mange ulike kuler i kalberet har eg enda opp med Woodleig 405 FN. Om ein vil ha lettare kule så kan ein nytta Woodleigh 350 RN. Er ein nervøs for at den rundnasa kula skal setja av tennhetta på patrona som ligg framom i røyrmagasinet så kan ein fila ned rundnasa til starten på mantelen og dermed har ein ei flatnasa kule.

Når det gjeld krutt så er N-135 definitivt førstevalg i dette kaliberet.

[Vargen]

Har kjøpt inn en boks 135, skal bli moro å få eksperimentert litt med dette kaliberet.

Nå kommer visst diesettet i dag, posten hadde lagt en lapp i postkassa mi på lørdag om at pakken kunne hentes på nærmeste postkontor etter kl 1600- men "nærmeste postkontor" er en butikk som stenger kl 1400 på lørdager så de funket ikke helt...

[Minuteman]

En kule som ikke hittil er nevnt i denne tråden, men som kanskje er det beste allroundalternativet; Nosler Partition i 300 grain. Kan lades oppi brukbare hastigheter, snill mot skulderen og penetrerer som en 375 H&H (iflg tester på Nosler.com som viste bedre penetrasjon en mange tyngre kuler)

[Vargen]

Foreløpig status er at fabrikkammo med 300 grains kuler ga håpløst dårlig presisjon, muligens fordi pipa er litt slitt og riflingen svært grunn. Spredningen var så ille at jeg ikke forsøkte å ta prøven med denne ammoen en gang, jeg pleier å merke når jeg napper eller gjør andre feil men her var det uforklarlige slengere i tillegg.

 

460 grains Performance Cast blykuler samlet mye bedre, men jeg har ikke fått skutt nok med rifla enda til å trekke noen bastante konklusjoner. Jeg tipper riflene får bedre tak i kuler med lang bæreflate og moderat hastighet, enn i korte og lynraske kuler.

 

Skal prøve noen 350 grains Hornady og 400 grains Speer, samt jobbe meg oppover mot akseptabel hastighet med 460 grains bly. Så får vi se hvordan det går...

[Vargen]

Nå har jeg fått skutt en del, men er ikke blitt så mye klokere

Har fått til ladninger i akseptabel hastighet med 350 grains Hornady og 400 grs Speer som begge skal være greie jaktkuler, men jeg får enda ikke skutt presist nok til å tørre å jakte med våpenet.

 

Jeg fikk til en brukbar samling med 350 grains Hornady, men skyter veldig ujevnt med denne rifla . Har en stygg tendens til å spre i høyde på 100 meter, men ikke på 50. Hastighetene var ganske jevne, så dette skyldes nok først og fremst at jeg sliter med å holde det tykke perlekornet likt på skiva fra skudd til skudd.

 

Jeg pleier å skyte greit med jernsikter, men disse siktene likte jeg ikke. Kornet dekker svært mye av skiva, og det er vanskelig å se akkurat hvor toppen av rundingen er. Det funket litt bedre å skyte inn slik at jeg treffer midt i kornet i stedet for oppå det, men da dekker jo kornet blinken så det er vanskelig å sentrere skikkelig. Spesielt i høyde, da en bare ser den øvre delen av skiva langt over treffpunktet. Det hjelper heller ikke at baksiktet har en slakk V-form med U-formet skur i bunn, det er svært vanskelig for meg å se om kornet er plassert rett i høyde i forhold til skuret, uten å hele tiden måtte fokusere bak på skuret og fram igjen. Hadde baksiktet vært plant oppå med et enkelt, rett skur og rett stolpekorn, så hadde det vært mye bedre.

 

Ikke at det er noe fundamentalt galt med perlekorn siktet slik det er; det er utmerket til raske skudd på kloss hold, men for meg blir det sjansespill å skulle forsøke å skyte opp (eller skyte på noe levende) på 100 meter slik siktene er satt opp i dag.

 

Plan A: Bytte korn til rett stolpe, og enten bytte hele baksiktet (ghost ring?) eller lage til et nytt sikteblad (det er festet inn et "innerskur" med en skrue, ser det ut til).

 

Plan B: Kjøpe, lage eller på annen måte anskaffe montasje for et eller annet lett optisk sikte (docter?), slik at det festes i svalehalesporet for det originale baksiktet. Mindre elegant, men sikkert mye enklere å skyte med og det bør gå an å feste det uten varige endringer på våpenet.

 

Plan C: Bore og tappe enten låskassa eller sluttstykket for montering av dioptersikte.