biting

[Bergem]

hei

 

hvordan har dere hær inne gjort det for å avvenne valpen biting etter hender o.l. også tygging på møbler.

 

lest i noen bøker, men står så my forskjellig.

 

på forhånd takk for svar

[E.J]

Jeg plukker mine bestemt vekk fra tingene de biter på og sier "NEI" med mørk stemme. Og så passer jeg på å gi valpen

ett alternativ å tygge på (bein) som belønning.

Biter den hardt i hender så knurrer jeg dypt. Det skjønner de rimelig kjapt Gir de seg ikke da så glefser jeg etter den!

Ikke mange valper som missforstår dette

(bare å se hvordan en tispe setter en valp på plass og gjøre det likest mulig

[Ranger]

Hvis de liker å bite hender, så kan du bestemt men ikke for hardt, presse håndbaken inn munnen når de gaper over. Da er det ikke annet som står i hodet på dem enn å spytte deg ut! Et annet triks kan være å dytte kinnhuden inn mellom jekslene på den når den tygger/biter.. De liker ikke å bite seg sjøl, så da vil de også slutte. Dette skal ikke være hardhendt!

[krepsen]

Hvis de liker å bite hender, så kan du bestemt men ikke for hardt, presse håndbaken inn munnen når de gaper over. Da er det ikke annet som står i hodet på dem enn å spytte deg ut! Et annet triks kan være å dytte kinnhuden inn mellom jekslene på den når den tygger/biter.. De liker ikke å bite seg sjøl, så da vil de også slutte. Dette skal ikke være hardhendt!

Det er effektivt det har jeg gjort med mine og de har hatt egne tyggeleker en gammel koseapekatt har vært populær,men nå har fauv tispa mi dratt ut all vatten ...

[PangPang]

Hos meg så fungerte det med NEI!

Hvis ho beit hardt, tok jeg å la henne forsiktig på ryggen og sa nei bestemt. (Ørene hennes la seg bak, og halen mellom beina) Slapp så umiddelbart opp igjen. Gikk 4-5 dager, så var det løst.

Hunden min ble født i des 11 (Norsk grå elghund).

 

Annet tips som fungerte for meg:

Når det gjelder hopping, jeg pleier som regel å ta kneet ut , rett før hunden hopper opp, samtidig som jeg sier NEI. Fungerte fint her..

[Bergem]

takk for gode svar.

 

nei fungerer dårlig generelt, spesielt ettersom det er hver gang jeg skal korrigere at han snur seg mot meg biter på meg istedet, å da blir det litt vanskelig å gi ros for at han slutta med det han gjorde galt...

[E.J]

Hva slags rase er stabeistet?

[schultz_30-06]

takk for gode svar.

 

nei fungerer dårlig generelt, spesielt ettersom det er hver gang jeg skal korrigere at han snur seg mot meg biter på meg istedet, å da blir det litt vanskelig å gi ros for at han slutta med det han gjorde galt...

 

Er det rett å gje ros ende etterpå bikkje har gjort noko galt og den har fått kjeft, eller skal ein gje den kjeft, for så å ikkje gje den ros etterpå, og heller spele litt kostbar når bikkja kjem burt til deg med dådyraugo og ventar på kos?

[Espsol]

Min filosofi i dette tilfellet er: Korriger hunden når den bit. Når hunden kjem bort og ikkje bit, kan ein gje ros. Dersom ein skal både korrigere og gje ros om einan er det fort at ein forvirrar hunden.

[schultz_30-06]

Ja det er eg heilt enig i, skreiv litt komleste ovanfor, det eg meinte var at hvis eg gjev bikkja kjeft, vil bikkja kome burt til meg, skal eg då gje ros?

[eies]

Biting kjem av at kvelpen har overskot av "arbeidslyst". Ein eldre hund kan vera tolmodig "arena" for kvelpens "arbeidslyst". Men ikkje alle har det.

 

Elles fjerna det kvelpen ikkje skal bita i. Og gi han gode alternativ, bein ol.

 

Korrigering kan vera greitt i blant. Men skal du gå rundt halve dagen med "Nei", "Fy", glefsing (sic!), og andre meir eller mindre utspekulerte metodar, blir du fort lei. Kanskje eg har vore heldig, men har ikkje opplevd biting som eit stort problem. Kanskje fordi ein eldre hund gjerne har teke "trøkken".

[eies]

Ja det er eg heilt enig i, skreiv litt komleste ovanfor, det eg meinte var at hvis eg gjev bikkja kjeft, vil bikkja kome burt til meg, skal eg då gje ros?

 

Eg ville gitt bikkja ros. Er du bekymra for at bikkja koblar rosen til det gale den gjorde - gi bikkja ein enkel ordre, og gi deretter rosen. Bikkja koblar rosen til det ALLER SISTE den gjorde.

[schultz_30-06]

Smart. då kan eg for eksempel sei "sitt", for så å gje den ros for det

[eies]

Ja, det ville eg gjort.

[Luxus Lungemos]

Det kan være verdt å merke seg at alle valper som blir levert 8 uker gamle og har vokst opp hos en frisk mor VET hva NEI betyr og VET at det ikke er lov å bite. En erfaren hundeeier gjør det så enkelt at han overtar rollen til tispa. I en annen tråd blir dette kallt "tøffe guttas metode".

[eies]

Tøffe gutta både meg her og både meg der....

 

Kjenner ikkje att bildet av kvelpemora som med konsekvent justis lærer den vesle kva: NEI ! betyr. Mi vesle erfaring tilseier at mora først og fremst er prega av uendeleg tolmodigheit med dei små. Sameleis viss eg har fått ein ny kvelp i huset er den gamle (hann)hunden roleg og sindig og forsiktig parerer han angrepa frå den vesle "piraiaen". Øyrene får den vesle hala og slita i. Har aldri sett "gamlingen"/"gamla" straffa den vesle for dette.

 

Derimot har eg sett mora plukka ut og "mobba" dei mest aktive i kullet når alderen nærmar seg 8 veker.

 

Så hundeeigarar som skal bita kvelpen i øyra og glefsa etter han, verkar komisk på meg.

 

Men hundar er ulike. Hadde vore kjekt om dei som har hatt fleire kull under tispene sine ville skriva litt om dette.

[E.J]

Mi vesle erfaring tilseier at mora først og fremst er prega av uendeleg tolmodigheit med dei små.

Da har du åpenbart ikke sett valper fra endel "friske" raser som f.eks endel terriere!

Der ser man ofte at tispa "arresterer" enkelte valper mye mer enn andre og bygger opp de som kan virke litt mer forsiktige!

 

Har sett endel tilfeller der tisper som har hatt flere kull og fikset dette elegant sliter med f.eks en annen valp av annen rase når den blir litt eldre.

Sett samme valp til en tispe av samme rase som den er så blir den arrestert på flekken og oppfører seg!

Noe som igjen viser at endel mykere metoder vi mennekser prøver ut ikke vil fungere like bra på en betydelig hardere rase som på en snill og myk selskapshund!

[Flatin]

Det kan være verdt å merke seg at alle valper som blir levert 8 uker gamle og har vokst opp hos en frisk mor VET hva NEI betyr og VET at det ikke er lov å bite. En erfaren hundeeier gjør det så enkelt at han overtar rollen til tispa.

 

Strengt tatt vet vel ikke valpene hva NEI betyr. De skjønner ikke norsk. Det de i så fall reagerer på er måten du sier nei på. Og tispa har i alle fall aldri sagt nei.Det jeg har sett av tisper og valper så er biting ok inntil en viss grense. Tispa jager valpene vekk hvis de blir for voldsomme. Men jeg har også sett tispene gå vekk for å få fred fra krapylene.

E.J skreiv i en annen tråd at en vanlig feil som gjøres er å behandle valpene som (menneske)barn og ikke som hund. Og det er jeg enig i. Å behandle hund som noe annet enn hund finner jeg merkelig. Like merkelig syns jeg det er å skulle være valpemor selv. Hund er hund, og jeg er meg. Et av punktene jeg har plukka opp i bøkene fra disse homofile klikkertantene er at vi ikke trenger å prøve å spille valpemor, av den enkle grunn at det vil vi aldri klare. Mennesket er ikke hund, og hunden er ikke menneske.

 

En ting jeg undrer meg over er hvorfor forfatteren av "100% hverdagslydighet" ikke nevnes ved navn? Han heter altså Arne Aarrestad, og det er knapt noen hemmelighet. Like lite er det en hemmelighet at Jo Nesbø har skrevet "Snømannen".

 

Hunden min beit masse som valp. Den var i grunn "bare tenner" i starten. Jeg prøvde både macho og bøgmetoden, og det gikk seg til etterhvert. Det som skjedde når jeg skulle ta krapylet var at han ble skikkelig obsternasig. Jeg kunne ta han i nakkeskinnet og tvinge han i gulvet og knurre. Så fort jeg slapp så kom han tilbake med dobbel intensitet. Jeg feiga ut og fikk meg aldri til å ta han så hardt at han ga seg helt. Å ignorere hjalp heller ikke, han satt i beina eller i inventaret. Å ignorere en valp som er i ferd med å tygge i filler møblene var ikke aktuelt. Et kvarter time-out i buret fungerte mye bedre. Eller rett og slett bare holde han fast til han roet seg. Vi tok han med til voksne trygge hunder for at han skulle få bryne seg på dem, men de var så tolmodige at de fant seg i nesten hva som helst.

Etter hvert prøvde jeg å belønne biting, hopping og andre unoter. Det fungerte overraskende bra. I starten virka det litt skummelt å kommandere bikkja til å bite eller hoppe opp, men det ga meg raskt kontroll.

[Smygen]

Prøver å sørge for at det er hånda mi valpen prøver å bite på. Uten å gjøre noe voldsomt utav det, får jeg noen fingre nedi halsen, slik at valpen brekker seg.

Prøvde det, etter å ha hatt en tøffing, som ikke brydde seg om at han beit seg selv. Korrigering virket som om det avlet trass. Og jeg ønsket ikke å korrigere så hardt som det kunne virke som om det var behov for (hentet inn korrigering senere).

 

Valpen syntes ikke det var noe morsomt å brekke seg, og forsøk på biting stoppet kjapt

 

For å unngå kjefting pga biting i bånd, har jeg brukt kjetting. Det er ikke noe morsomt å bite i. Bruker det konsekvent, hvis jeg ser antydning til båndbiting, på valp. Vil ha turene til å inneholde minst mulig kjefting

[kjøttjegeren]

Når kvelpen biter på hendene,knips kvelpen på nesa og sei nei.

Det har fungert på alle mine kvelper.

[E.J]

[

E.J skreiv i en annen tråd at en vanlig feil som gjøres er å behandle valpene som (menneske)barn og ikke som hund. Og det er jeg enig i. Å behandle hund som noe annet enn hund finner jeg merkelig. Like merkelig syns jeg det er å skulle være valpemor selv. Hund er hund, og jeg er meg. Et av punktene jeg har plukka opp i bøkene fra disse homofile klikkertantene er at vi ikke trenger å prøve å spille valpemor, av den enkle grunn at det vil vi aldri klare. Mennesket er ikke hund, og hunden er ikke menneske.

Nå skal det sies at jeg ikke bare benytter meg av samme språk som tispa har med valpene eller slik hunder er mot hverandre

Ja,jeg benytter meg av knurring,biting og noe annet,men mine hunder har alltid vært lydige og har forstått endel komandoer som f.eks

Sitt,dekk,gå og legg deg og apport! (dette er vel kun noen av de) Samt innkalling både på stemme og fløyte.

Ingen av disse er vel i en hunds vokabulær!

Men på valper bruker jeg mye hundespråk da det er det de skjønner før det andre er innlært og sitter

Begge språk har fungerer helt greit i en salig blandig på mine hunder

[Ranger]

homofile klikkertantene (…) bøgmetoden (…) Et kvarter time-out i buret fungerte mye bedre.

Her har vi visst med en ekte homofob å gjøre!

Det jeg egentlig ville si er at jeg er skeptisk til din bruk av hundeburet som straff, da buret skal være det tryggeste stedet hunden har. I beste fall fungerer det mot sin hensikt å "straffe" (belønne) hunden med bur etter at den har gjort noe galt.

 

Å belønne biting forstår jeg heller ikke hensikten med, mener du at bikkjene forstår omvendt psykologi?

[E.J]

Enig med Ranger ang bur som straff!

Er så mye rundt med bikkja at jeg på noen måte bruke buret/flykassa i forbinnelse med straff. Bikkja mi skal vite at der får han slappe av og fred uansett hvor dette står!

[Luxus Lungemos]

eies skrev:

Kjenner ikkje att bildet av kvelpemora som med konsekvent justis lærer den vesle kva: NEI ! betyr. Mi vesle erfaring tilseier at mora først og fremst er prega av uendeleg tolmodigheit med dei små.

 

Mener du at det er totalt anarki i valpekassa?

 

Etter min erfaring er tispa flink til å sette grenser for hva som tolereres. Valpene er innforståtte med grensesettingen. Klarer man å videreføre dette når man overtar valpen fra tispa har man et problemfritt hundehold fra dag 1.

[eies]

Har aldri sett mora "straffa" ein kvelp for biting eller liknande. Men ho likte å flykta til ein trygg plass, eit bord eller liknande, der ho gjerne låg trygt for "pirayane".

 

Derimot, når kvelpene var ca 6 veker og oppover plukka ho ut nokre av dei mest aktive i kullet og tilsynelatande "mobba" desse, dytta dei på rygg mm., under høglydt skriking frå den vesle.

 

Det som etter mi røynsle fungerer best, er å gi kvelpen eit attraktivt alternativ som ball eller ei leike viss han td plagar ungar med biting.

 

Anarki - kva meinest med det.....

[E.J]

Derimot, når kvelpene var ca 6 veker og oppover plukka ho ut nokre av dei mest aktive i kullet og tilsynelatande "mobba" desse, dytta dei på rygg mm., under høglydt skrinking frå den vesle.

Det er de som ikke oppfører seg slik tispa vil som får den behandlingen! Ikke nødvendigvis de som er mest aktive!

Aktiv og uoppdragen er 2 forskjellige ting det!

[eies]

Eg har stor respekt for deg sidan du har oppdretta fleire kull. Men det du skriv er likevel ikkje mi erfaring.

[E.J]

Nå har ikke jeg oppdrettet noen kull selv eies bare så det er klart

Du må gjerne tvile på det jeg påstår ovenfor her,men jeg tror at 99% av alle som driver oppdrett eller som har

satt seg inn i hundeadferd er enige i at det er oppdragelse og ikke "tilfeldig" mobbing fra tispas del! (om jeg ikke missforstår deg helt. Da ber jeg om unskyldning)

 

Hvorfor skulle hun i all verdens rike gjøre noe slikt!

[eies]

Ok

 

For at ikkje diskusjonen skal utarta i for mykje "synsing", hadde det vore fint om fleire oppdrettarar kom på bana!

[E.J]

Nå må du ikke la deg lure av at folk er oppdrettere eies

Alt man trenger for å bli det er ett medlemskap i NKK,eie en registrert tispe og vil man ha ett kennelnavn på valpene så må man betale 2000 kr og finne på ett artig kennelnavn!

Mange av de dyktigste hundefolka i landet driver ikke oppdrett

Det er ikke der interessen deres ligger

[eies]

Her diskuterte mellom anna korleis mora oppdreg kvelpane. Då er det, slik eg ser det, interessant å høyra oppdrettarane sine erfaringar.

 

"Eg gir meg ikkje på den tingen!" som Ferjebillettøren seier det...

[E.J]

Anbefaler deg å lede boka av Johan B. Steen og Erik Wilsson: I ulvemors sted

Tror du vil få endel klarhet i hvordan hunder fungerer da

[Espsol]

Har blanda erfaring når det gjeld tispe og kvelpar. Eine tispa var "knallhard" med kvelpene sine (kanskje fordi ho var tysk-importert). Ho gav klar beskjed til kvelpe når nok var nok. Eine kvelpen gjekk att med tispa til den var 1 år. Den fekk alltid klar beskjed av mora dersom den vart ivrig. Likevel var dette den tispa som har gjett dei mest nervesterke kvelpene. Denne tispa hadde eit forferdeleg klart hundespråk, ho vart aldri misforståt. Har og opplevd att andre tisper er mykje mildare mot kvelpene sine. Dei kunne til og med leike med kvelpene. Desse kvelpene vart og ganske bra, men dog ikkje like skarpe og klare i "språket" sitt.

Trur det er veldig avhengig av kva type indvid tispa er.

[eies]

Har lese "I ulvemors sted." Mi meining er at denne boka vil eg IKKJE anbefala. Så her er me ueinige E.J.

 

Espsol: Takk for kommentaren! Håpar fleire oppdrettarar kjem på bana.

[E.J]

Kan jeg spørre eies om hva slags rase han har?

[eies]

Det kan du gjera, eg skal til og med svara viss du begrunnar spørsmålet ditt.

[E.J]

Lurer bare på om det er en jakthund som han er nødt til å ha 100% kontroll på gjennom dressur eller om han har myk selskap/familiehund

som det ikke behøves å stilles noen krav til for at den skal fungere til det den er anskaffet til

[eies]

Har to tisper: Engelsk S. Spaniel og Wachtelhund.

[Flatin]

Her har vi visst med en ekte homofob å gjøre!

 

Homofob er vel greit å være. Tviler på at jeg blir utstøtt fra kammeret av den grunn. Bare legg merke til de rungende forsvarstalene for de homofile her...

 

Det jeg egentlig ville si er at jeg er skeptisk til din bruk av hundeburet som straff, da buret skal være det tryggeste stedet hunden har.

 

Blir du beroliget når jeg sier at det var instruktøren på et "positivkurs" som anbefalte det? Poenget er ikke å straffe, men å roe ned når ingenting annet fungerer. Vi fant aldri av-knappen. Gærningen fikk noen skikkelige raptuser hver kveld. En halvtime galskap som ikke lot seg stoppe. Derfor puttet vi han i buret, men vi prøvde å lage minst mulig straff ut av det. Ikke noe hyl og skrik, eller nei og fy. Vi bare bar han inn i buret slik at han roet ned. Så fort han var rolig så fikk han komme ut, og pleide å sovne etterpå.

 

I beste fall fungerer det mot sin hensikt å "straffe" (belønne) hunden med bur etter at den har gjort noe galt.

 

Jeg var også skeptisk til dette, og hadde bevisst unngått å knytte buret til noe som helst ubehag. Så det å putte gærningen i bur var ikke i mine tanker før instruktøren anbefalte det.

 

Å belønne biting forstår jeg heller ikke hensikten med, mener du at bikkjene forstår omvendt psykologi?

 

Poenget er å kunne kontrollere adferden. Først må den læres. Og til det brukte jeg klikker og godbiter. Når hunden først kan kommandoene, så vil den slutte å gjøre adferden uten at kommandoen kommer først. Det er ihvertfall teorien. Det er ikke jeg som har funnet den opp, så jeg føler ikke at jeg trenger å forsvare metoden. Den er beskrevet i positivbøkene. Du vet, disse bøkene som er skrevet av lattedrikkende, sushispisende femikladder av noen klikker"tanter"

[Flatin]

Derimot, når kvelpene var ca 6 veker og oppover plukka ho ut nokre av dei mest aktive i kullet og tilsynelatande "mobba" desse, dytta dei på rygg mm., under høglydt skriking frå den vesle.

 

Familien min hadde en bygdemiks av ei tispe som plutselig en dag fikk en haug med valper. Vi beholdt to av valpene, en av hvert kjønn. Tispevalpen utviklet seg seinere enn hannen, og brukte litt tid på å få med seg bakbeina skikkelig. Broren hennes gikk løs på henne, tilsynelatende pga. denne unormale oppførselen. Og det syns jeg ikke var så rart, forsåvidt. Det som jeg derimot syns var rart, var at mora gjorde det samme. Dengte løs på den lille stakkaren som ikke klarte å gå skikkelig. Men tispa vokste opp og ble et flott familiemedlem i nærmere 15 år.

[Pripyat]

Har lese "I ulvemors sted." Mi meining er at denne boka vil eg IKKJE anbefala. Så her er me ueinige E.J.

 

Espsol: Takk for kommentaren! Håpar fleire oppdrettarar kjem på bana.

 

Nå ble jeg nysgjerrig her...

[Flatin]

Har to tisper: Engelsk S. Spaniel og Wachtelhund.

 

Og i hvilken kategori plasserer du disse? Jakthund eller "myk selskap/familiehund

som det ikke behøves å stilles noen krav til for at den skal fungere til det den er anskaffet til"

[Pripyat]

Før i tiden var det en opplest og vedtatt sannhet at jaktbikkjer måtte bankes for å bli gode. Jeg støtter ikke et slikt syn, men folk fikk til bikkjer før i tiden også..

[Flatin]

Ble nysgjerrig på "I ulvemors sted" jeg også. Prøvde å søke etter den på canis.no , men jeg tror ikke de har den. Derimot var det noen artikler og en mengde diskusjoner der boka er nevnt. Det ser ut til at boka er modernisert og nå heter "Hundeskolen". Stemmer dette? Det lokale biblioteket har den kanskje?

[schultz_30-06]

Før i tiden var det en opplest og vedtatt sannhet at jaktbikkjer måtte bankes for å bli gode. Jeg støtter ikke et slikt syn, men folk fikk til bikkjer før i tiden også..

 

Ja, og dei mest agressive elghundane blei plukka ut til å føre genene sine vidare

[E.J]

"I ulvemors sted" er boka alle som er tilhenger av den "moderne" hundetreningen elsker å hate og trekke frem i diskusjoner!

[fredrik]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, så kanskje noen som har nevnt dette?

 

Men jeg har MYE mer tro på å lære bikkje å "bite" enn å forsøke å avvenne den med å bite.

 

Måten man gjør dette på er å la han bite i hånden, men med en gang det blir for hardt så hyler man til (som en valp som får vondt). Med dette bygger man videre på sosiale læringen valpene hadde seg imellom i valpekassa.

 

Dette fungerer!

 

Så kan du etterhvert lære bikkja at han aldri skal lekebite uten at du selv tar insj til dette. Dette er hva jeg har gjort med boxeren min, og han "biter" med full lyst men NULL kraft når vi leker og herjer.

 

Har og lært bort denne teknikken til flere jeg kjenner, og alle har fått det fint til.

 

Største fordelen med dette er at hunden lærer at mennesker tåler fryktelig lite. Når valper leker seg imellom biter de hverandre faktisk ganske hardt. Og skulle bikkja di plutselig leke litt med naboungen en dag du ikke ser så er de bedre at han vet hvor forsiktig man skal være.

 

Dette er min teori som har gitt meg mye glede med hunden min!

[Luxus Lungemos]

Flatin skrev:

Blir du beroliget når jeg sier at det var instruktøren på et "positivkurs" som anbefalte det? Poenget er ikke å straffe, men å roe ned når ingenting annet fungerer. Vi fant aldri av-knappen. Gærningen fikk noen skikkelige raptuser hver kveld. En halvtime galskap som ikke lot seg stoppe. Derfor puttet vi han i buret, men vi prøvde å lage minst mulig straff ut av det. Ikke noe hyl og skrik, eller nei og fy. Vi bare bar han inn i buret slik at han roet ned. Så fort han var rolig så fikk han komme ut, og pleide å sovne etterpå.

 

 

Det er bare å komandere "sitt", så sitter hunden til Dovre faller. Mest effektive av-knapp som finnes. Men da må man først skjønne at vi må stille krav til hunden. Det er visst skummelt det...

[Flatin]

Her var det snakk om en 12 uker gammel valp. Den kunne riktignok sitt, men å få det til midt i raptusen var utelukket. Mener du at du klarer å kommandere ei slik uroskråke til å sitte stille midt i "gærninghalvtimen"? Hvordan kommer jeg dit? Stille krav, sier du. Det ble jo stilt krav, men de ble ikke etterkommet. Hva er sanksjonene? Hva konkret gjør du/ville du gjort?

[E.J]

Jeg hadde vel aldri forlangt at en valp på 12 uker skulle ha komandoen "sitt" spikra i 12 ukers alder akkurat!

Greit å begynne å trene lydighet tidlig,men de må få lov å være valp også!