Jump to content

litteratur om hund


Bergem

Recommended Posts

Det var en fuglehundoppdretter i Skåne som ga godisdressørne ett tilbud på 15 000 kr for en dags trening av 15 fuglehunder mot at

treninga fungerte slik de messet om at det ville gjøre!

Ingen som tok jobben der nede heller!

Hvem sier nei til 15 000 for en treningsdag om man veit at man får det til?

Link to comment
Share on other sites

Det var en fuglehundoppdretter i Skåne som ga godisdressørne ett tilbud på 15 000 kr for en dags trening av 15 fuglehunder mot at

treninga fungerte slik de messet om at det ville gjøre!

Ingen som tok jobben der nede heller!

Hvem sier nei til 15 000 for en treningsdag om man veit at man får det til?

 

 

Nettopp!

 

I forskjellige hundeblad får de trykket skitsnakket sitt uten å må forsvare det noe annet enn teoretisk. Skulle likt å sett videoen av personen som fikk Akela til å stoppe kattejagingen for en pølsebit :lol::lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Viss du trur at du kan stoppa Akelas kattejaging med ein pølsebit, då har du misforstått totalt kva "pølsedressur" går ut på.

 

Helsing ein Teppetissar/Kjøttbolledressøren/Canis-mannen (veit knapt kva Canis er....)

Link to comment
Share on other sites

Ja,og da er vi vel inne på hvilke treningsmetoder som fungerer best til forskjellige typer hundeaktivitet!

Trene jakthund med stort jaktinstinkt med pølse- Nope

 

Trene lydighet agillyti og lignende med pølsebit/go bit- Ja

 

Så mye grunner i hva slags hund man sitter med og hva man skal bruke den til!

Link to comment
Share on other sites

JSå mye grunner i hva slags hund man sitter med og hva man skal bruke den til!

 

Det tror jeg også. En ting jeg lurer på, er hva som er så ille med tradisjonell fuglehunddressur at det ikke tåler dagens lys? Hva er det kritikken går på? Jeg bør vel lese noen flere bøker, skjønner jeg. Finnes det noe lett tilgjengelig litteratur på nettet? Videoer på Youtube?

Link to comment
Share on other sites

Mi vesle erfaring seier at det kan vera større skilnader mellom hundane i ein rase, enn mellom hundar i ulike rasar. Elles er eg einig med deg.

 

Men "innkalling på en tysk jaktterrier i jaktsituasjoner" har ikkje noko med "grunnleggjande dressur" å gjera.

Link to comment
Share on other sites

Men "innkalling på en tysk jaktterrier i jaktsituasjoner" har ikkje noko med "grunnleggjande dressur" å gjera.

Hvis det er rasen man har så er den grunnleggende!

Kommer den på den innkallingen så kommer den alltid.

Noe av meningen med innkalling!

Link to comment
Share on other sites

En ting jeg lurer på, er hva som er så ille med tradisjonell fuglehunddressur at det ikke tåler dagens lys? Hva er det kritikken går på? Jeg bør vel lese noen flere bøker, skjønner jeg. Finnes det noe lett tilgjengelig litteratur på nettet? Videoer på Youtube?

Kritikken er for såvidt lett å finne. Du kan google noen av navnene som kommer opp i skriveriene til denne mannen; Michael Fossum. Han er blant de markante kritikerene av "de alt for myke guruene" (i mangel av en dekkende beskrivelse). Hva frontene i debatten står for er langt mer komplekst enn langs en akse myk-hard, man må nesten lese seg opp på detaljene selv.

 

Når det gjelder det tråden egentlig dreier seg om så har jeg et tips til bok om dressur av fuglehund; Bengt Rødseths "Fågelhundstrening på naturens vilkår". Denne boken dreier seg både om støtende, stående og retrivende fuglehunder. Dette er i motsetning til mange andre bøker om fuglehunder, som ofte vesentlig dreier seg om stående hund. En god lærebok for oss med jaktspaniel.

Link to comment
Share on other sites

Prøver?

På de 3 siste hundene mine så har jeg trent innkalling stegvis slik at hunden ikke har mulighet til IKKE å komme

på innkallingen!

Så når jaktsituasjonen har kommet så har den komandoen vært ganske så innkjørt!

Men må innrømme at jeg har måtte løpt noen meter og skriki skikkelig noen ganger også!

Kansje litt hardhendt iflg noen,men slik jeg har gjort det de siste 15 årene!

Link to comment
Share on other sites

Den boka til Bengt Rødseth må sjekkes ut nærmere. Det er en Welsh springer spaniel jeg har, altså en støtende fuglehund. Det er litt sparsommelig med litteratur tilpasset norsk skogsterreng og slike hunder. Jeg har ei bok om "gundog training", men det er ikke nødvendigvis alt som passer skogsfugljakt i Norge. Nå er det kanskje noen som stusser over valget av rase. Til mitt "forsvar" får jeg si at jakt ikke var tenkt som det primære bruksområde. Men etterhvert viste det seg en ganske sterk jaktlyst, og da blei det morsomt å forske ut litt mer rundt dette.

Link to comment
Share on other sites

Viss du trur at du kan stoppa Akelas kattejaging med ein pølsebit, då har du misforstått totalt kva "pølsedressur" går ut på.

 

Helsing ein Teppetissar/Kjøttbolledressøren/Canis-mannen (veit knapt kva Canis er....)

 

Ifølge Hallgren skal man, for å unngå denne adferd, belønne før hunden hisser seg opp. Jeg må bare si meg fullstendig enig i det godeste Landin skriver, at den Setter man rekker å belønne før den hisser seg opp, ville jeg ikke hatt.

 

Jeg har et veldig godt bilde over hva denne type dressur går ut på og jeg har sett at den fungerer på både selskapshunder, brukshunder og jakthunder. I bunn og grunn handler dette om å unngå at hunden løper etter katten. Ser vi det fra pølseperspektivet må vi spørre: hva er bedre for hunden enn å jage katten? Svaret finnes ikke. Jeg vil påstå at å stoppe en setter fra å jage en katt med jaktlyst så det holder, uten å lære hunden hva et nei betyr, er ikke gjennomførbart. Og hunden lærer ikke et nei ved å gi den en pølsebit. Har du noengang sett hvordan en tispe eller en annen hund lærer en valp hva nei betyr?

 

Og NEI - dette vil ikke si at man skal skambanke bikkja hvis den ikke gjør det den får beskjed om å gjøre eller ikke gjøre. Da har man i beste fall misforstått fullstendig.

 

Jeg hadde satt pris på om du, eller noen andre her inne kunne vist meg, rent praktisk, hvordan de ville lært en en setter, vorsteh eller foxhound for den saks skyld å stoppe etter å ha jagd en katt 50-60-70 meter.

Link to comment
Share on other sites

Det finnst sikkert uendeleg mange vegar og metodar når det gjeld hund, det kjem godt fram i denne diskusjonen. Dette kan utan tvil forvirre mange. Ein erfaring eg har gjort meg er: dei beste hundane kjem frå dei beste "dressørane", dei beste "dressørane" kjem frå dei beste hundemiljøa. Ein vil alltid bli betre og utvikle seg dersom ein er i eit miljø med høg kompetanse og god trivsel.

Eg har ofte sett treningsmiljø der folk ikkje toler kvarandre på grunn av misunnelse og val av metodikk. Felles for desse miljø er at dei som regel ikkje har resultat å vise til. Slik er det vel og sikkert når det gjeld jakthundar og dressur av desse.

Eit godt råd til trådstartar, kom deg inn eit godt miljø der folk har resultat å visa til. Der vil du som regel få den hjelp du treng, samt vekse som hundeeigar.

Link to comment
Share on other sites

Tykkjer Espsol har gode synspunkt!

 

Uansett om ein driv "de tøffe guttas metode"/"kjeft og rapp på bikkja", eller ein ei tilhengjar av sokalla "pølsedressur"/"teppetissing", så trur eg ein kan nå langt med hunden, viss ein er glad i bikkja, er konsekvent og brukar ein del tid.

 

Men hundar er svært ulike, også innafor ein rase. Ein "mjuk" og litt "pysete" hund kan øydeleggjast med brutal framferd. Ein "mjukare" dressurmetode vil truleg vera betre.

 

Ein "tøff" hund, ein "hard" hund eller ein med stor jaktlyst vil krevja andre metodar. Personleg trur eg at "pølse-", "teppetissar-metoden", eller "dille-dalle-dulle metoden kan fungera også her. Det krev berre ein trenar som har peiling, er konsekvent og som brukar god tid (men ikkje for lange økter) på hunden.

Link to comment
Share on other sites

Mye fornuftig i det du skriver eies,men pølsebitmetoden blir ganske ubrukelig den dagen hundens instinkter/drifter går over hundens interesse for pølsebiten

 

Brukte Smackos på tyskern under vanlig lydighetstrening og det digga hun. Men kalte jeg henne inn ute i skauen og gikk 200 meter med henne i bånd så bar hun kjøttstanga (apporttrent ja) hele veien.. Når jeg tok av halsbåndet og sa: "Ut og søk" så spytta hun ut kjøttstanga og dro av gårde :smile:

 

Så når jaktlysta er større enn matlysta (og kjønsdriften) så må det ofte hardere metoder til hvis man vil ha komandoer til å sitte!

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Jeg elsker hunder og har enten eid eller bodd sammen med dem storparten av livet.

For noe år siden delte jeg bolig med en kar som hadde en Border Collie. En fantastisk hund som vi kunne lære opp til nesten hva det måtte være. Vi trengte bare å vise bikkja hva den skulle gjøre, stort sett holdt det med en repetisjon. Hunden var skremmende menneskelig, til og med opplært til å synge etter et bestemt utvalg sanger (Dylan var favoritten). Ramping og ugang eksisterte praktisk talt ikke, og den eneste korreksjonen som en sjelden gang var nødvendig var et mildt "nei". Eller "fydda".

Som friluftsmann, skaumann, jaktmann har jeg endt opp med KV og har i dag en solid hannhund på drøyt året. Det er som dere skjønner en helt annen historie. Jeg tror ikke fuglehunder skiller seg ut ved å være særlig intelligente. Noen hevder også at vorstehere er spesielt strie, selv om Johan B. Steen en gang skrev at de har en ikke ubetydelig intelligens til fuglehund å være. Jeg kunne foret min nåværende hund med pølsebiter for en enorm pengesum (noe han hadde elsket) uten at han hadde blitt duganes til noen form for jakt. Nå er han likevel etterhvert blitt slik at jeg meget sjelden trenger å korrigere fysisk. Jeg har bitt han et par ganger. Skikkelig hardt i halsskinnet. Jeg tror biting er meget effektivt som den heftigste form for korreksjon.

Men det rådet jeg har fått og fulgt de siste månedene er å være meget bevisst på min adferd ovenfor hunden i det daglige. Jeg prøver å forestille meg hvordan sjefen i bikkjeflokken oppfører seg. Det er ikke med pusesnakking, kosing i tide og utide eller å la seg forføre av bedende øyne. Når jeg feks kommer hjem fra jobb og bikkja er over seg av glede og vil hilse, så later jeg som den ikke eksisiterer. Tar rolig av meg klær, skifter sko, tar en tur i hagen og feks pisser på en stubbe (har ingen naboer), og så går jeg bort til hunden og hilser. Eller kanskje ikke i det hele tatt. Tigging etter kos ignorerer jeg fullstendig. Men jeg gir masse oppmerksomhet på eget initiativ. Jeg bestemmer når og hvordan. Han kan også "bak-kommando", en etter mitt skjønn veldig grei kommando for en jakthund å kunne. Alltid krever jeg at den skal gå bak feks opp trapper, gjennom porter, smale stier etc etc.

Denne tilnærmingen, i tillegg til trening, tur, enkel dressur apport etc ser ut til å funke veldig bra for oss. Bare som et innspill i en debatt uten fasit. Tydelig lederskap trenger ikke å bety fysisk avstraffelse, selvom jeg det en sjelden gang kan være riktig for enkelte hunder.

Link to comment
Share on other sites

...Tydelig lederskap trenger ikke å bety fysisk avstraffelse, selvom det en sjelden gang kan være riktig for enkelte hunder.

Veldig enig i det du sier. For meg holder det med et kremt eller et blikk og da skjønner bikkja at jeg mener alvor.

 

Min nåværende hund lar seg ikke motivere av godbiter, jeg har stått og vifta med indrefilet foran trynet hans uten at det har hatt innvirkning. Så hva skal man da motivere med? Rasen som sådan kan være sta og egenrådig og bestemmer de seg for noe så er de urokkelige (derav STABEIST 8) )

 

... men det har nå blitt "folk" av ham også :P

Link to comment
Share on other sites

Ettter lang betenkningstid prøver eg: Som ein som driv med "pølse-/kjøttbolledressur" og "teppetissing-dressur", vil eg seia dette: Om ein driv slik trening, så går ofte slik trening veldig fint UTEN kjøtbolle, pølse, indrefilet. Poenget er å finna fram til ein belønning som hunden likar ALLER best og belønna/forsterka handlinga med belønninga når hunden gjer det føraren vil. Det kan vera pølse, kjøtbolle, turka lever, kvitost, kattemat - men like gjerne ros frå førar, klikker, ball, kong, kampfille... men det må vera noko hunden set MAXIMALT/OPTIMALT pris på.

 

(Sjølv om indrefileten er møyr, så har han vel heller lite av "godsmak", det tykkjer eg i alle fall eg. Og viss hunden fekk velja mellom indrefilet og ein bit innmat, så trur eg mange ville valt innmaten.)

 

Men poenget er å finna fram til det hunden likar ALLER best - mat, ball, ju neim it.....

Link to comment
Share on other sites

Ser mange omtaler tyske dressurmetoder som kadaverdressur, tvang, preusserdressur o.l. Jeg regner med fellesnevneren for de fleste kritikerne er at de ikke har lest noe om dette selv, evt kun lest bruddstykker og tatt det ut av sammenhengen.

Jeg hadde også samme forutinntakelse FØR jeg faktisk begynte å lese Carl Tabel. Etter å ha lest litt vil jeg si at selv om metodene er forskjellig, så er mye av treningsmetodikken veldig lik det som feks klikkertrening er basert på. Motivasjonen for hunden er riktignok forskjellig, men men den samme nøyaktighet i innlæring av momentene i de forskjellige øvelsene kreves for et bra sluttresultat. Det som den tyske dressuren er streng på er stoppkommando - med god grunn. Enkelte ting skal hunden gjøre for at den før besjed om det - det kan redde både hund og vilts liv.

 

Tabel lærer inn kryping som en form for korreksjon og bruker så dette videre som et korreksjonsmiddel, når hunden kan krype, så får den krype når den er ulydig. Dressuren byr på svært lite håndtering av hunden.

 

Det fine med Tabel er illustrasjonen av nøyaktigheten i hvert delmoment. Ikke alle hunder kan dresseres bokstavelig etter boka, ikke synes jeg alle metodene som benyttes er nødvendig heller, det er heller ikke poenget etter mitt skjønn. Boka gir en grundig innføring i hvilke momenter som bygger på hverandre, og de er de samme om man bruker pølse eller pisk.

 

Ingen andre bøker jeg harsett gir en så grundig innføring i trening og føring av en jaktbrukshund.

Link to comment
Share on other sites

Lenge sidan eg las Carl Tabel no. Men hugsar eg reagerte på "tvangs-krypinga". Vil tru det fungerer ok med ein dyktig instruktør. Men bekymringsverdig viss usikre nybegynnarar skal utføra dette.

 

Elles einig i at Tabel skreiv ei (fleire?) bra bok. "Viltkarusell" td har eg brukt fleire gonger.

Link to comment
Share on other sites

Har mest tru på at "pølsedressørane"/"teppetissarane"/"kjøttbolledressørane"/"dulle-dalle-dillarane" kunne møtast med "tvangsdressørane"/"kjeft på bikkja og deng ho"/"Nordenstam-arane" kunne møtast i open dialog og læra av kvarandre.

 

Likevel vil eg personleg velja ei "mjukare" linje. Tykkjer det er trivelegare slik i samfunnet vårt. (Snakka med ei dame som møtte opp med den apporterande hunden sin på ein fuglehundprøve. Hunden kollapsa pga all kjeftinga og brølinga.

 

Kan dette samanliknast med opplæring av unge talent i idrett og musikk. I Aust-landa er det "vanleg" at eleven gret etter ei økt der han har blitt kjefta på. Her til lands er det "skryt uansett" vert det sagt - puter under armane osb.)

 

Dette er nok snakk om kulturforskjellar oså. Og hundedressur har vel utspringet i det militære og hundetreninga der. Det går ei stund før me greier å fri oss frå dette. Somme ynskjer ikkje å fri seg frå "militær-imaget" i det heile. dessverre/heldigvis.....

Link to comment
Share on other sites

Dette er nok snakk om kulturforskjellar oså. Og hundedressur har vel utspringet i det militære og hundetreninga der. Det går ei stund før me greier å fri oss frå dette. Somme ynskjer ikkje å fri seg frå "militær-imaget" i det heile. dessverre/heldigvis.....

Kulturforskjeller,forskjell på personer og forskjell på raser. Ikke alle metoder passer til alle raser/individer!

Ta en kikk på tråden "Tysk jaktterrier" så ser du konsekvensen av feil kurs til feil individ/rase samt instruktør som kjører samme

treningsopplegg på alle deltagere :winke1:

En dyktig instruktør (har sett endel av de) veileder hundefører til den riktige dressurmetoden!

Har forøvrig en bekjent (terriereeier)som var instruktør hos Lundqvist men som ga seg pga treningsfilosofien!

Hunder de hadde hatt på valpekurs/vanlige dressurkurs kom litt for ofte tilbake på problemhundadferdkursene!

Når slikt skjer for ofte så jkan man vel påstå at instuktørene ikke er kompetente nok!

Men de fikk jo kunder på det da :lol:

Link to comment
Share on other sites

Kulturforskjeller,forskjell på personer og forskjell på raser. Ikke alle metoder passer til alle raser/individer!

 

Dette var godt sagt (skrive) ! Og for meg føler eg det rette er ei "mjuk" linje, kall meg gjere "kjøtbolledressør" eller "teppetissar"....

 

(Men når det gjeld saue-aversjon kontaktar eg fagfolk med el-halsband!)

Link to comment
Share on other sites

Valg av dressurmetode er som regel underordnet.

Noe av det viktigste i dressurtreningen er at man benytter metoder man er fortrolig med, slik at blandt annet timing blir best mulig.

Men det aller viktigste er nok at man er i stand til å tøyle eget behov for fremdrift, og heller bygger øvelser på hverandre, i riktig tempo og rekkefølge, i forhold til hundens modenhet og ferdighet.

Dette krever at man er i stand til å lese sin hund.

 

Jakthunders medfødte instinkter benyttes ofte som unnskyldning for dårlig dressur. Likevel forsterker de fleste førere disse instinkter lenge før de har den nødvendige dressur for de situasjoner de setter sine hunder i. Om de medfødte instinktene ligger der, er det vel ingen grunn til hastverk med å forsterke disse for tidlig ?

Link to comment
Share on other sites

Men det aller viktigste er nok at man er i stand til å tøyle eget behov for fremdrift, og heller bygger øvelser på hverandre, i riktig tempo og rekkefølge, i forhold til hundens modenhet og ferdighet.

Dette krever at man er i stand til å lese sin hund.

Spot on

Link to comment
Share on other sites

hei

 

til dere som lurte som lurte så er hunden jeg fått i en beagle :smile:

 

utover det så er det masse gode tips å plukke opp hær, takker for det :winke1:

 

har et spm som er litt "off topic" i forhold til tråden. hvordan venne hunden til luftegården på best mulig måte? hvor tidlig bør man starte?

Link to comment
Share on other sites

Det kan vera lurt å ta pappapermisjon å vera i nærleiken av kvalpen dei to første vekene.

 

Mine hundar har vore og er stille i hundegarden og elles.

Det vil sei dei fungerar elendig som vakthund som skal gje lyd.

Mykje av dette tilskriv eg det som jaktlykke tek fram.

Det er ei utruleg god investering om hunden skal vera saman med deg i over ti år.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...