Jump to content

Jeg tar sjansen likevel... Valg av rase?


White Onyx

Recommended Posts

Jeg skjønner at dette er et spørsmål som dukker opp titt og ofte, og ja jeg har lest en del andre tråder. Blant annet har jeg med stor interesse lest H. Nilsens tråd http://www.kammeret.no/viewtopic.php?f=7&t=4437.

 

Jeg har imidlertid litt andre preferanser og ønsker og tar derfor sjansen på å stille spørsmålet på nytt. Kan noen gi meg råd/innspill i valg av hunderase?

 

Etter å ha "lånt" svigerfars engelk setter i flere år har lysten på egen hund blitt for stor. Ungene har også stort ønske om hund og vi har nå flyttet slik at hundehold og lufting er veldig lettvint. Mest sannsynlig tar vi inn "innflyteren" neste vår/sommer.

 

Jeg ønsker meg en stående fuglehund, primært langhåret. Den må fungere godt som familiehund (har 2 små barn) og ha et relatvit rolig gemytt. Jeg vil nok lite trolig bruke den noe særlig på jaktprøver, men går mye på rypejakt og har også en og annen dag på skogsfugljakt i løpet av året. Men rypejakta er altså prioritet nr 1. ift jaktegenskaper.

 

Pointer og Vorster er uaktuelle, og da står jeg igjen med engelsk setter, irsk setter, gordon setter, engelsk springer spaniel, Kleiner Münsterlander og Weimaraner. Med andre ord er det manger raser igjen å velge mellom :roll:

 

I oppveksten har jeg alltid hatt engelsk setter og har derfor et godt forhold til dem, men samtidig hadde det vært morsomt å prøve en annen rase.

 

Er det stor forskjell på jaktegenskapene til disse rasene, spes. ift rypejakta? Jeg har sett at en del mener at f.eks.GS egner seg bedre i skogen enn på fjellet.

 

Noen som har innspill? Stor takk til alle som har innspill, erfaringer og råd å komme med :)

Link to comment
Share on other sites

Virker som du har en del kunnskap sjøl, så da er det vel mest hva hjertet begjærer. Gordon setter vet jeg kan bli en god fjellhund om den preges mest på det, iallfall de første par sesongene, mens irsk setter fungerer bra på begge deler. Ellers kjenner jeg for lite til de mer spesielle rasene du nevner. Lykke til i valget!

Link to comment
Share on other sites

Jeg stikker hue fram her og synser litt.

 

I og med at du skriver at de viktigste jaktegenskapene er rypejakta, og du selv utlelukker pointer og vorster, så virker det for meg som at en setter er det beste valget.

 

Selv har jeg en Weimaraner (korhåret, men de finnes jo i langhår og, som du ville ha) på 6 mnd., men for en gangs skyld skal jeg da ikke anbefale min egen rase, nettopp fordi du sier at rypejakta er det viktigste. Weimranerens styrke er først og frems allsidighet og den gjør en bedre jobb i skogen enn på fjellet. Alle de andre egenskapene har selvsagt en Weimaraner :D men jeg kan altså ikke skjønne noe annet enn at du skal ha en setter. Men om du skal en en engelsk, irsk eller gs får andre som har bedre peiling svare på tror jeg.

 

Men dersom du skal bruke bikkja til andre ting og, så må jeg selvsagt anbefale Weimrarner som jeg selvsagt mener er de peneste bikkjene som finnes :mrgreen: men da burde du jo også vurdere vorster og pointer (hvorfor ikke de ?) En Weimaraner har jo mye til felles med vorster, så jeg blir litt nyskjerrig på hvorfor de er ekskludert?

 

GG

Link to comment
Share on other sites

Ut fra det du skriver, er jeg enig med GreyGhost i at du bør satse på en setter, evt. en breton hvis du ønsker en mindre hund.

 

Bruksegenskapene til disse rasene er etter min erfaring relativt like. Fortsatt er det vel kanskje sånn at engelsketteren gjennomsnittlig har et noe større søk på fjellet og at gordonsetteren holder noe bedre kontakt i skogen, men her er det så store individuelle variasjoner at jeg tror jeg hadde latt magefølelsen styre valget. Fine familiehunder er de alle sammen, i alle fall i utgangspunktet. Hvordan resultatet blir, både i heimen og i felt, er stort sett opp til deg sjøl.

 

Et godt utgangspunkt kan være å kontakte avlsråd/valpeformidler i de ulike raseklubbene for å få noen råd. De bør i alle fall kunne styre deg unna de få useriøse oppdretterene som utvilsomt finnes der ute.

 

Sjøl har jeg to gordonsettere som blir brukt både på fjellet og i skogen og trives godt med det.

 

mvh tetrao

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil på det sterkeste anbefale Breton. Hvis man kjøper en hund fra dokumenterte gode linjer så får man jaktegenskaper fullt på høyde med setterene. Både søk og jaktlyst har kommet seg veldig på Breton. Har vært på jaktprøver og sett flere Bretoner "parkere" gode pointere og settere (moro siden den er halparten så stor :) ) Når det gjelder som familiehund er bretonen mindre stresset og roligere en særlig settere (har selv hatt både Breton og Gordon i hus). Bretonen har et kvikkt og våkent gemytt og fungerer godt sammen med barn. Se på hjemmesiden til NBK for mer informasjon http://www.breton.no

Link to comment
Share on other sites

Ut fra det du skriver, er jeg enig med GreyGhost i at du bør satse på en setter, evt. en breton hvis du ønsker en mindre hund.

 

mvh tetrao

 

Men trådstarter skriver at han ønsker en stor hund, så da skjønner jeg ikke hvorfor man anbefaler Breton?

 

GG

Link to comment
Share on other sites

Men trådstarter skriver at han ønsker en stor hund, så da skjønner jeg ikke hvorfor man anbefaler Breton?

 

GG

Trådstarter skriver vel "Stor lyst på hund", det kan vel ikke tolkes som "Lyst på stor hund"?

 

 

Du har rett - skjønner ikke hva jeg har lest :oops: - Må slutte å svare på slikt klokka 2 om natta :lol:

 

Trådstarter: gå for Breton du !

 

(Eller Weimaraner da :wink: )

Link to comment
Share on other sites

Har jakta sammen med fleire Breton, og det er veldig fine hunder. Flinke og arbeidsomme hunder, som er greie å ha med å gjere.

Ulempen med dei, er som med dei fleste fuglehunder, ein uimotståelig matlyst, på alt unntatt hundeforet dei får. Sett hengelås på kjøleskapet, vink farvel til spekeskinka di, den henger ikkje høgt nok alikevel ( fuglehunder KAN fly.... ) og kyss farvel til all snadderet som du trudde ikkje hundene kunne få tak i....

 

Bikkja mi åt opp nesten 700 gram margarin, og som takk for margarinen den stal ( kjerringa glømte å sette den inn i skapet, etter baking i førjuls stria.... ), så spydde den opp alt det gule fandenskapet rett utenfor soveromsdøra vår. Gjett kven som trakka i det neste morgen, før morgendisen hadde forlatt netthinna.... :evil:

 

Breton og Kleiner Munsterlander er fine raser, små hunder, men held ein knapp på Breton i denne sammenhengen.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke gjøre det enkelt å gå for Engelsk Setter. Du har tydeligvis vært fornøyd med hunden til Sviger'n, og han kan kanskje være konsulet for å finne et spennende kull.

 

Dersom du jakter i oversiktlig høyfjellsterreng så er ES et meget godt valg. Kanskje du skal tenke på at du kommer til å fortsette å jakte med sviger's ES og at din eventuelle nye hund bør kanskje ha samme formatet. Litt kjedelig hvis hunden til sviger's finner alle rypene. :D

Link to comment
Share on other sites

Enig med Guttapåskauen.

 

"Det enkle er ofte det beste" for å bruke et reklamesitat. Når du har så god erfaring med ES, og de er utmerket til det bruksområdet du definerer, og det finnes massevis av gode ES-oppdrettere så er det jo ikke noe å lure vel?

 

GG

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder Settere så er jeg i utgangspunkter skeptisk.

Ser jeg på det jeg treffer i skog og mark av disse hundene, og sammenligner de med rasestanderen. Kan det ikke være mange som tilfredsstiller den.

Mange av hundene ser ut som om de kom ut fra et langvarig opphold i en konsentrasjons leir.

Mulig at det skal være slik, men videre sunt kan det ikke være.

Jeg har ikke sett så mange bein rangler blant Bretongene. Det er og en av grunnen til at jeg anbefaler denne rasen. Og at jeg har jaktet med noen meget gode Bretonger.

 

Min Subjektive vurdering er at Bretong rasen virker sunnere.

Link to comment
Share on other sites

jmonsen skrev:

Mange av hundene ser ut som om de kom ut fra et langvarig opphold i en konsentrasjons leir.

 

Noen som har hørt om Grethe Waitz? Norges legendariske maratondronning. Hun hadde heller ikke behov for å drasse på unødvendige gram.

 

Personlig rangerer jeg ES over B hovedsaklig fordi ES er fantastisk flotte å se på når de farer over vidda. Der ES nærmest svever bortover, kommer B humpende etter.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder Settere så er jeg i utgangspunkter skeptisk.

Ser jeg på det jeg treffer i skog og mark av disse hundene, og sammenligner de med rasestanderen. Kan det ikke være mange som tilfredsstiller den.

Mange av hundene ser ut som om de kom ut fra et langvarig opphold i en konsentrasjons leir.

Mulig at det skal være slik, men videre sunt kan det ikke være.

Jeg har ikke sett så mange bein rangler blant Bretongene. Det er og en av grunnen til at jeg anbefaler denne rasen. Og at jeg har jaktet med noen meget gode Bretonger.

 

Min Subjektive vurdering er at Bretong rasen virker sunnere.

 

I Norge har man ønsket en mindre og lettere engelsksetter enn hva den engelske rasestandaren sier. Nettopp for det en mener dette er med på å gjøre hunden bedre som jakthund.

På den annen side skal en ikke overse at mange ES er generellt dårlig til å spise, selv om dette har bedret seg med mye av US importene og deres avkom.

 

Når det gjelder det søksmessige, er det svært vanskelig å matche engelsksetteren. Det er vår høyfjellshund nummer 1, sammen med pointeren. ES har en særegen stil i fjellet som de fleste liker å se. Det er noe spesiellt og livat over det hele, kombinert med stor fart og fin hodeføring. Det er ikke uten grunn at klubbene som representerer de kontinentale hundene gjentatte ganger har ønsket å fjerne stilbedømmelsen på jaktprøvene, dog uten gehør fra FKF eller representanter for de engelske rasene.

Man kan gå inn på http://www.derby.no for å se litt på hva som rører seg i unghundmiljøet og rypefjellet.

 

Uansett vil jeg ønske lykke til med valg av valp og rase.

Link to comment
Share on other sites

Ser jeg på det jeg treffer i skog og mark av disse hundene, og sammenligner de med rasestanderen. Kan det ikke være mange som tilfredsstiller den.

Mange av hundene ser ut som om de kom ut fra et langvarig opphold i en konsentrasjons leir.

Som "Gordon mann" har jeg det å si at jeg er sjeleglad for at dagens hunder ikke holder den gamle standaren, har hatt et par stykker av den sorten og i mine øyne er det ikke brukbart i rypefjellet.

Som prøvedeltaker på høyfjellsprøve kan jeg anbefale alle setterrasene på det varmeste, der er utrolig mye gode hunder i alle setterrasene og de dominerer stort i høyfjellet.

Lykke til med valget, gå for en Engelsk setter du :D

Link to comment
Share on other sites

Ta en liten titt på den minste av de stående hundene,

BRETONG.

 

Ifølge den ikke ukjente Aksel Skjervheim, hundeopdretter med mange raser, er denne lille rakkeren den tøffeste han noen gang har jaktet skogsfugl med...og tro meg, han har, og har hatt, mange huder i forskjellige raser.

Link to comment
Share on other sites

Sleit også veldig med å velge rase.

Kom til et punkt hvor det føltes som for mye pes om valg av rase til at jeg nesten ikke gadd å bruke mere tid på det..

MEn tenkte med meg selv at i stedet for å spørre rundt om hva jeg skal velge, å legge litt mere fornuftig tid i det hele, og besøke oppdrettere selv.

Da får du et godt inntrykk av hvordan hundene jobber, deres muligheter, og deres begrensninger.

Men ikke ta en oppdretter av en rase. Dra til flere med samme rase. Det kan være store forskjeller.

 

Selv endte jeg opp med en Kleiner Münsterländer.

Skal prøve den på fugl for første gang under kontrollerte former neste helg! :D

Link to comment
Share on other sites

Som prøvedeltaker på høyfjellsprøve kan jeg anbefale alle setterrasene på det varmeste, der er utrolig mye gode hunder i alle setterrasene og de dominerer stort i høyfjellet.

 

Her må man bare si seg enig, og vi som er prøvedeltakere ser veldig mye forskjellig hund og har ofte mye å bedømme utifra.

Etter min mening er det hos noen raser skjedd mer enn hos andre, og særlig gledelig er det som har skjedd med irsksetteren de siste 10 åra. Det er helt utrolig hvor mye irsksettere som presterer for tida.

Selv om jeg alltid har hatt engelsksetter, ser jeg en stor fordel med irsksetteren og det er at den er psykisk tøff i hodet, og sjelden slutter å reise fugl. Både engelsksetteren og gordonsetteren er noe blautere, om man da ikke vet hvilke linjer en skal velge for å unngå dette.

Jamt over vil jeg si at kjøper man valp fra anerkjente oppdrettere har disse resultater og prestasjoner gjennom mange hundegenerasjoner å vise til, og bør derfor være ett sikkert valg. Særlig gjelder dette hos engelsksetteren da en kan glemme å få solgt valper etter upremierte bikkjer. NKK sin DogWeb er ett fint redskap til å se hundens og foreldre/besteforeldre sine egenskaper/resultater på jaktprøver.

Link to comment
Share on other sites

Jutul skrev:

Det er helt utrolig hvor mye irsksettere som presterer for tida.

Det store spørsmålet er om disse premiesankere av noen IS egentlig representerer rasen generellt, eller om det er en liten krets med prøvefolk som har gjort visse avlsmessige grep for å få fram en god prøvehund. Jeg har på følelsen at disse hundene som representerer toppen hos IS kan bli temmelig krevende å få til for en gjennomsnittlig nybegynner.

 

Jeg tror IS er midt inne i en prosess der vi for øyeblikket nesten har delt rasen i 2, -en IS for prøvefolket og en IS for almuen. Muligens rasen på sikt blir mer homogen. Slik jeg kjenner rasen spenner den fra de råeste jaktmaskinene til de største latsabbene.

 

Jeg er enig med Jutul at ES er et sikkert kjøp. De beste GS og IS skal man gjerne ha litt kontakter i miljøene for å få kloa i.

Link to comment
Share on other sites

Mauser68:

 

Bretonen min var løs i hele huset i opptil 10-11 timer mens jeg var på jobb. Kunne ha potetgull på bordet og elgbiff på kjøkkenbenken uten at hunden rørte noen ting. Men han var kanskje en spesiell en kar :)

 

Når det gjelder rasevalg tror jeg at med dagens store raser har mer å si at man velger fra gode linjer og hvordan man dresserer og trener hunden enn hvilken rase man velger. Det finns meget gode hunder både blant setterne og de kontinentale raser.

 

Når vi ser bort fra jaktegenskapene så skal hunden tross alt være en familiehund 90% av året. Og når det gjelder disse egenskapene er min personlige mening at bretonen er hakket bedre enn feks settere eller pointere...

Link to comment
Share on other sites

Jutul skrev:
Det er helt utrolig hvor mye irsksettere som presterer for tida.

Det store spørsmålet er om disse premiesankere av noen IS egentlig representerer rasen generellt, eller om det er en liten krets med prøvefolk som har gjort visse avlsmessige grep for å få fram en god prøvehund. Jeg har på følelsen at disse hundene som representerer toppen hos IS kan bli temmelig krevende å få til for en gjennomsnittlig nybegynner.

 

Jeg tror IS er midt inne i en prosess der vi for øyeblikket nesten har delt rasen i 2, -en IS for prøvefolket og en IS for almuen. Muligens rasen på sikt blir mer homogen. Slik jeg kjenner rasen spenner den fra de råeste jaktmaskinene til de største latsabbene.

 

Jeg er enig med Jutul at ES er et sikkert kjøp. De beste GS og IS skal man gjerne ha litt kontakter i miljøene for å få kloa i.

 

Det er klart at fremgangen vises på prøver, vi har pr. dags dato intet annet redskap til å fremme og foredle den jaktmessige egenskapen hos våre hunder enn akkurat det.

Ingen hund er god på prøver om den ikke finner fugl, og den skal også finne fugl og ta vare på sine sjanser før og fremfor sine makkere.

 

Jeg kjente godt en kar som på 60 og 70 tallet kun drev med irsksettere og hadde mang en god hund også den gang, selv om de store fremskritt først har skjedd de senere år, mye takket være Elin Wittussen og hennes US oppdrett.

Som prøveleder på jaktprøver har det faktisk forundret meg at det er veldig mange nybegynnere som starter med Irsksetter og lykkes med det.

Når det er sagt, er det ting jeg ikke helt liker med den rasen, som gjør at jeg fortsatt holder meg til engelsksetter. bla.a søksmønster og det at de ofte er tregt utviklet som gode jaktbikkjer(min påstand)

For å virkelig tråkke noen på tærne, jeg har ennå til gode etter mer enn 25 år på jaktprøver å se en munsterlander jeg ville ha ønsket å jakte med 8) , mens det er mye gode breton å se.

Link to comment
Share on other sites

Jutul skrev:

Det er klart at fremgangen vises på prøver

Hva skjer med avlsarbeidet i de rasene som oppnår plutselig fremgang på prøver? Ofte blir det avlet så hardt på jaktegenskapene at man glemmer ekstriør og gemytt. Suksessen springer ofte ut fra en liten avlsbase. At IS gjør det skarpt på prøver mener jeg ikke er noe heldig markedføringstriks for den jamne Norske jegeren. US bikkjene blir etter mitt skjønn ofte ført av folk med mer tid, kompetanse og ressurser enn det en vanlig valpekjøper har.

 

Når det er sagt så tror jeg valpekjøpere etter US linjene får meget god oppfølging. Jeg tror dette er hunder for folk som vil gå inn for dette med hud og hår. Med mitt skråblikk fra sidelinjen så tror jeg at dersom man velger IS fra de råeste jaktlinjene så blir det enten meget bra - eller fullstendig fiasko. Jeg har sett begge deler på nært hold. Mange her på forumet har innstillingen at "hunden er 90 % hjemme", de kan bare glemme å skaffe slike hunder.

Link to comment
Share on other sites

Man kan synse,mene og sende skråblikk i alle retninger, det det til syvende og sist kommer annpå, er deg som dressør og hundefører.

Man skaffer seg ikke ei jaktbikkje hvis man har tenkt å bruke den "litt", det er en fulltidshobby som krever like mye av deg som av bikkja, at noe raser er enklere enn andre blir i mine øyne svada, enten har man bikkje eller så har man det ikke :D

Link to comment
Share on other sites

Hoisann! Er tilbake etter en ferietur med lite nettilgang nå å må si meg overveldet over responsen :D

 

Takker for veldig mange gode råd og innspill :!::!: Jeg har vel ikke landa helt enda og må nok fortsatt bruke litt tid til å ta en beslutning. Magefølelsen min nå er vel at de blir et valg mellom det trygge og kjente (ES, evt IS/GS) eller det som for meg er litt mer ukjent men også spennende (Breton).

 

For både ES og Breton tror jeg det er flere oppdrettere i området hvor jeg bor (Rissa, Sør-Trøndelag). Bl.a. er svigerfar en bekjent av Ingvar Rødsjø (har bl.a. vunet mye med "HiTreff") og kjøpte valp av han. Nå ble riktignok ikke den engelsksetteren noe mer enn en helt OK jakthund, men det tror jeg handler mer om dressur og mengdetrening enn avl.

Link to comment
Share on other sites

Hoisann! Er tilbake etter en ferietur med lite nettilgang nå å må si meg overveldet over responsen :D

 

Takker for veldig mange gode råd og innspill :!::!: Jeg har vel ikke landa helt enda og må nok fortsatt bruke litt tid til å ta en beslutning. Magefølelsen min nå er vel at de blir et valg mellom det trygge og kjente (ES, evt IS/GS) eller det som for meg er litt mer ukjent men også spennende (Breton).

 

For både ES og Breton tror jeg det er flere oppdrettere i området hvor jeg bor (Rissa, Sør-Trøndelag). Bl.a. er svigerfar en bekjent av Ingvar Rødsjø (har bl.a. vunet mye med "HiTreff") og kjøpte valp av han. Nå ble riktignok ikke den engelsksetteren noe mer enn en helt OK jakthund, men det tror jeg handler mer om dressur og mengdetrening enn avl.

 

Bare for ordens skyld, Ingvar Rødsjø er ikke oppdretter av HI- Treffen, det er det en sørlending som heter Jan Telhaug som er. Oppdretternavnet er Berkjestølens og han har nå en ny lovende hund som heter Kaisa Krabat. Forøvrig så har Jan Telhaug med sitt Berkjestølens oppdrett fantastiske resultater å vise til, selv om ingen kan måle seg med Rødsjøs Hi-Treff som er norgeshistoriens mestvinnende fuglehund gjennom tidene.

Link to comment
Share on other sites

Forøvrig er jo Trøndelag et fuglehundfylke og mye godt oppdrett er derfra. Har selv hatt flere trønderhunder fra bl. annet Kjell Hansen og sitt Tarpans oppdrett. Han har nettopp brukt en bikkje på NM vinner Vinsterfjellets Sue som heter Indy. Har sett at veldig mye bra bikkjer fra Per Killingberg med sitt Altegeinos oppdrett, men aldri hatt hund derifra selv. Ellers har jeg hatt bikkje fra Lars Kvalheim og Heggebakken blod som også er fra Trøndelag.

Det er vanvittig mye bra å velge imellom, så valget er vel ikke så lett. Stol på magefølesen og gå for den rase du i utg.punket har falt for og kjenner. ES er som regel ett veldig sikkert valg, og at du da ihvertfall får bikkje som flytter på seg er sikkert :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...