Jump to content

Gråhunden i fare? Løshundprøven utdatert?


Truls

Recommended Posts

Løshundprøvene i Norge er det kanskje på tide å gjøre noe med? Slik de er i dag, premieres lange søk og eviglang påhengelighet. I hvert fall virker det slik for folk som har noe annet enn gråhund.

Jeg spør: Er dagens premiering av løshundegenskaper utdatert? Tidligere hadde vel elgjegere mye større terrenger å jakte i enn hva tilfellet er i dag. En gråhunds egenskaper, slik de virker å være ønsket, passer rett og slett ikke for mange av dagens jegere - nettopp fordi hundens søk og påhengelighet tilsier at det er overhengende risiko for at den vil fly over terrenggrensene i mange tilfeller.

I så fall - er det på tide å premiere/avle på mindre søk/påhengelighet?

Dette synes å være et særlig aktuelt tema nå, i og med at norsk utmark sannsynligvis i økende grad vil bli fylt opp med ulv. Bare se til Sverige - der har gråhunden rett og slett blitt upopulær, om man skal vurdere hundens popularitet ut fra nyregistreringer. Det er langt færre svensker som kjøper gråhund nå, enn det var før ulven gjorde sitt inntog.

Dette må vel være viktig?

Link to comment
Share on other sites

Interresant tema dette. For å sammenligne med min egen jakt, harejakt med hund.

Så føler jeg at stuttfotingenes framgang de siste årene som harehund, er mye p.g.a. ulveproblematikken. Turer mere i nærområdet enn for de langbeinte. Beklager hvis

du synes dette blir OT, men tror ikke det :)

Link to comment
Share on other sites

Intr dette. For hvis ulven skal få enda større boltreplass i landet så er det snart ikke så mange steder en kan slippe en laushund.

 

Jeg syntes kanskje en kan veklegge evne til å få elgen til å stå i uttaket, enda høyere og lydighet. Kankje litt mindre måneskinnsjagere. For det er til tider tungvint hvis det blir feil dyr som reiser avgårde.

Link to comment
Share on other sites

Interresant tema dette. For å sammenligne med min egen jakt, harejakt med hund.

Så føler jeg at stuttfotingenes framgang de siste årene som harehund, er mye p.g.a. ulveproblematikken. Turer mere i nærområdet enn for de langbeinte.

 

Hvordan begrunner du dette at haren turer mer i nærområdet for en kortbeina en med støver?

Min er faring er heller at dette styres helt og holdent av haren, får du ut en unghare så går den trangt mens en gammel jækel tar skikkelig ut uansett hva den har i hælene.

Likeledes styres dette mye av harebestanden, er det mye hare så går de fint mens når det er lite så går de større. Haren løper stort sett bare der den er kjent å er det lite hare så har den større område den kjenner.

 

I mine terreng er det elendig med hare, har vært slik i nesten 12-15 år nå. De få som er her går ut verre en rådyr samma om de har min hamilton eller beaglen til kompisen etter seg.

 

Å jeg VET du ikke har tenkt å bruke fart som begrunnelse her for hvis jeg ikke husker feil så har du med mer en en anledning ment på at beagle jager omtrent like fort som en støver ;) (mulig det var på beagle.no dette ble diskutert).

 

Men over til det trådstarter spurte om! Å avle på mindre påhengelighet og mindre søk vil vel bli det samme som å avle på dårligere jaktlyst? Nå driver jeg mest med harehund men er det en ting en hund må ha så er det jaktlyst, så mye som mulig!!

Har hatt bikkje som jeg måtte følge til haresporet å hvis hun ikke fikk ut i løpet av et par timer så var det bare å gå hjem for da gadd hun ikke mer, aldri skal jeg la ei slik bikkje bli mer en 2 år igjen!

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg ikke akkurat noen ekspert på dette, men slik som jeg ser det vil det være mer naturlig å differensiere løshundprøvene for de forskjellige rasene, fremfor å endre den prøven man har for alle nå.

 

Den som ikke vil ha stort søk og bra påhengelighet kjøper laika. Mange ønsker imidlertid stort søk og påhengelighet, og derfor kjøper de gråhund eller jamthund. De laikane som gjør det skarpt på løshundprøver i dag er de som har et jaktsett som ligner mest på gråhund og jamthund, og det var vel ikke meningen.

 

Litt av vitsen med å ha forskjellige raser til samme jaktform er vel at de har forskjellige egenskaper? Og da er det snodig at de skal bedømmes etter samme mal.

Link to comment
Share on other sites

Det er vel snarere slik at man må fokusere på lydighet og samarbeide, og lære hunden til å slippe dyret enten det er en Harehund som jager hare, les småhund som jager råder, og løshunder på elg, at det går vet jeg da jeg har jaget inn de siste 2 gråhundene jeg hadde, det var mye jobb, ja, men så varr det desto hyggeligere å jakte mmed disse.

Den siste "Fauna" slapp etter en time påheng, da var hun godt inni naboterrenget og velså det, var jeg inne på en los hvor dyret ikke var skytbart, så lokket jeg av henne meed å etterligne småfugl, hun kom hver gang, oog elgene sto og kopte.

Det er kanskje denne retningen vi må styre mere imot, også avelsmessig. Jämthundtispa jeg har nå tror jeg ikke trenger så mye dressur/læring mht å slippe når det drar ut, dette ligger mere latent i denne rasen virker det som, selv om det sikkert finnes avvik her også.

 

Det er også tillatt å komme med innspill/forslag som begrunnes til RS i NEKF via den lokale områdeklubben.

Link to comment
Share on other sites

Vet ærlig talt ikke hvorfor, Men det er erfaringen vi har her. F. eks. Finskstøverlosene

ender mye oftere på fjelltoppene og langt avgårde enn for kortbeinte.

OG ja vi har godt med hare. Dette har jeg også fått fortalt av en erfaren dommer

som selv har holdt på med langbeinte i 50 år. Han sier også at det turer nermere

for de fleste kortbeinte. Har også pratet med mange andre av samme oppfatning.

Mulig at de store lager mere "støy" selv om de er tyste på tapet, så haren får et

annet mønster i losen. Vet ikke. Men nå blir det vel OT det jeg tenkte ikke skulle bli OT :oops:

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg ikke akkurat noen ekspert på dette, men slik som jeg ser det vil det være mer naturlig å differensiere løshundprøvene for de forskjellige rasene, fremfor å endre den prøven man har for alle nå.

 

Den som ikke vil ha stort søk og bra påhengelighet kjøper laika. Mange ønsker imidlertid stort søk og påhengelighet, og derfor kjøper de gråhund eller jamthund. De laikane som gjør det skarpt på løshundprøver i dag er de som har et jaktsett som ligner mest på gråhund og jamthund, og det var vel ikke meningen.

 

Litt av vitsen med å ha forskjellige raser til samme jaktform er vel at de har forskjellige egenskaper? Og da er det snodig at de skal bedømmes etter samme mal.

 

På laget der jeg er med har vi en Laika, den søker ut og tar ut elg 1,7 km fra hundefører, ellers så er adferden mere som en ulv, vi kaller den bare for ulven, og den slippes kun i terrengavsnitt langt fra folk og fe, da den er tilbøylig til å ete sau til frokost,

Hva slags regime skal vi ha da når vi skal ha ett prøvesett for hver rase tilpasset dennes arbeidsett, kan alldri tenke meg at det vil gå i en samleorganisasjon som NEKF, da må vi skjele mere til Sverige da det er raseforbund, da kan det kanskje være lettere å lage prøvesett tilpasset rasene

Link to comment
Share on other sites

Uansett årsak, mener jeg det er grunn til å spørre om tradisjonelle mål for gråhundsavl fortsatt bør belønnes på den måten det gjøres i dag. En løshundprøve er en løshundprøve, uansett rase. Og det er ingen tvil om at man avler nettopp på de avlsmålene som de facto er de egenskapene som belønnes på løshundprøver. Det er jo det man vil ha.

Mitt spørsmål er om det er på tide med en oppdatering av premieringskriteriene opg avlsmålene, i tråd med de forholdene vi har i dagens utmark.

Link to comment
Share on other sites

Husker tilbake til 70 tallet og Dreveren i Sverige/Norge, den var mere som ei krokodille en en omgjengelig jakthund.

Dreveren er jo kjent for å ha enorm jaktlyst.

Svenska dreverklubben satte inn målrettede tiltak for å få en hund med godt gemytt men som samtidig hedde stor jaktlyst. styrte dette ved å ikke avle på linjer som viste dårlige gemyttlinjer, samt at folket fikk opp øynene for dette.

 

Dreveren ble MYE bedre etter noen få generasjoner, og er i dag en meget fin familiehund, så dukket problemet med jaktidiotene opp da styrte dem dette slik at hunder som ble igjen i skogen fikk nedsatt premiegraden, samr at det ble vektlagt på innkalling og generell lyydighet, de lyktes med dette også og fikk dermed en bedre jakthund totalt sett, men det er opp til hundeeier å gjøre jobben med sin hund.

Link to comment
Share on other sites

...slik som jeg ser det vil det være mer naturlig å differensiere løshundprøvene for de forskjellige rasene, fremfor å endre den prøven man har for alle nå.

 

Laikaklubben i Norge har fått grønt lys fra forbundstyret i NEKF for å ta fram jaktprøver for laikarasene, men dette vil være prøver på mange ulike viltarter, så like de russiske jaktprøvene som mulig, men tilpasset vårt lovverk selvfølgelig :)

 

Søk, lostid og påhengelighet er ikke et tema i Russland, men derimot så bedømmer de hundene etter kvaliteten på søket (evnen til å bruke alle sansene til å lokalisere vilt), opptreden på losen og evenen til å få stopp på viltet så fort som mulig.

 

Helvetes mye arbeid dette, men det begynner å ta form :D

Link to comment
Share on other sites

Kanskje litt på sida av tema,men i siste nr av "Allt om jakt & vapen" står det om den store tilbakegangen av antall regsiterte NEG i Sverige, samtidig som Jæmthunden er på kraftig frammars. "Redda Gråhunden" heiter artikkelen. I fjor vart det registrert 630 NEG mot 1559 Jæmthund. For 20 år sidan var antal NEG godt over 1800 og jæmt godt under 1600. I toppåret 1983 vart det registrert 2331 NEG i nabolandet! Så det er verkeleg snakk om drastisk tilbakegang. Det blir nemnt at det nok er fleire faktorar som spelar inn. Det er spesiellt ein faktor som diskutert og overraskande nok så er det berre NEG (og NES) som ikkje har eigen raseklubb i Sverige. Alle dei andre rasane har etter tur og orden fått sin eigen spesialklubb som arbeider med sin eigen rase. Desse har jo som oppgave og arbeide for og utvikle sin eigen rase og spre kunnskap og informasjon . Og i følge artikkelen arbeider desse spesialklubbane godt med å ta vare på sin rase .

 

Det blir ropt eit kraftig varsku om at no må paraplyorganisasjonen Svenska Elghundklubben hjelpe til å sparke i gang ein eigen raseklubb for NEG- For kven skal ellers arbeide for å ta vare på gråhundens interesse?

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste må være å differensiere løshundprøvene for de forskjellige rasene, som jeg forstår det er det ingen som vil ha en gråhund som jakter som en laika eller motsatt, meg selv inkludert. Vi velger rase etter hvilke behov og mål vi har. Altså må vi differensiere prøvene, da vil vi klare å beholde/ta vare på rasens iboende og typiske egenskaper.

Dette har laikaklubben Norge jobbet hardt for lenge og takk og pris for det. Om ikke ville vi over tid fått laikaer som jaget mer og mer som gråhunder og jemt da det bare har vært disse prøvene å få meritert hundene på. Og det er igjen meriterte hunder vi skal avle videre på. Resultat: Utvanning av laikaens alroundegenskaper, rovvilskarphet og kontakt med fører. Og vi sitter igjen med enda en rendyrket elghundrase som vi har fra før i gråhund og jemt mf.

Det vil alltid være variasjoner innenfor rasene når det gjelder søk, påhengelighet, kontakt ol. Her spiller miljø en rolle. Hvordan fører jakter, hva han jakter på,( jaktmetode) innjaging,forskjellig terreng, vilttetthet,ol. Det vil også være topografiske forskjeller. Av spørreundersøkelsen gjort av laikaklubben i Sverige kom det fram at hundeførere i nord ønsket større søk og mer påhenglighet på hundene sine enn de hadde i sør Sverige. Dette pga vilttetthet og størrelse på jaktterreng. Så det vil alltid være en debatt. En får alltid ikke i pose og sekk.

Når det gjelder jaktlyst er jeg ikke enig i at større søk og lengre påhenglighet bare har med jaktlyst å gjøre. Det er rasens iboende måte og jakte på, også når det gjelder kontakt med fører.

Skal en bare måle jaktlyst i lengde på søk eller påhengelighet er en ute å kjøre, det er jobben hunden gjør i forhold til forventningene til rasen en skal dømme etter. Satt på spissen kan en vel ikke si at en stående fuglehund eller hiterrier mangler jaktlyst?

Link to comment
Share on other sites

Det betyr at løshundprøvene slik de er i dag, ikke er nok.

Spørs hvem du spør det vel :wink:

For laikarasene så er det langt i fra nok om vi skal opprettholde det som er rasetypisk. Visst, noen hunder gjør det skarpt på løshundprøvene, men de kan du telle på to hender over siste tiårsperiode, og det er lunkne saker.

 

Håper vi kommer skikkelig i gang med laikaprøvene snart, så vi kan få lagt fram et solid produkt for NKK.

Tror dette vil bety uendelig mye for rasene.

Link to comment
Share on other sites

Eg synest nok eigne prøver/reglar for laika og evt andre (t d kareler, svensk kvit?) er ein betre veg å gå enn endring av det regelverket me har for laushund idag. Det er heldigvis store delar av landet som framleis har få/ingen ulvar, og mange har jaktterreng store nok til at hunden gjerne kan henge på nokre kilometer. Hundar som legg av losen etter eit kvarter, eller som kjem tilbake etter fem minutt når losen løsnar er etter mitt syn lite brukbare til jakt...

Link to comment
Share on other sites

mener en elghund skal henge på litt. er ikke all elgen som vil stå i uttaket. jeg hadde blitt skuffa om hunden min slapp etter 15 min. men det er vel forskjell på både terrengene og hva slags hunder vi ønsker. det vigtigste er vel kansje å trene litt lydighet så det går an å ta av hunden om kvelden. lydighet burde kansje vært verdsatt med høyere vekttall på ei prøve

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...