Villsvin i nærheten av svenskegrensa: Nyss hjemkommet :)

[jaktlykke]

Jeg er litt usikker på om dette er rette stedet å legge tråden, men jeg er altså interessert i adresser til steder rett over svenskegrensa som har villsvin.

 

Jeg skal ikke jakte (ikke nå i alle fall ) men teste bikkja på villsvinlukt da jeg har planer om en tur til Nederland til neste år på blodsporkonkurranse. Der kryr det av svina og prøven regnes av den grunn som meget vanskelig (nesten ingen som klarer å gjennomføre).

 

Så jeg må nesten vite hvordan Amigo reagerer på å spore gjennom et teppe av villsvinlukt... Noen som kan hjelpe meg? Jeg har ferie nå så det hadde passet ypperlig med en liten biltur

[ko-stens]

Kjørte over grensa ved Ljørdalen i fjor sommer et par ganger. Der var det villsvin bare noen km fra grensa. Bør ikke være umulig der i hvert fall, men det er kanskje større sjanser sørover, feks i Østfold.

[jaktlykke]

Svenskene har regler for spor. Så jeg kan ikke legge et spor hvor jeg vil uten å søke om tillatelse fra jordbruksverket... jeg trenger å se hvordan bikkja jobber med svinelukt i nesa.

Hadde vært fint om noen hadde en mailadresse eller noen jeg kunne kontakte.

[Griffen]

Har en enslig gris som rusler rundt her, men er vel litt i overkant optimistisk å satse på den Kanskje du kan søke hjelp her:

http://www.vildsvinshund.com/forum/showthread.php?tid=271

[leon]

xxxxxxxxxxxxxxxx

Edited October 15, 2010 by Guest

[Jeger'n]

Spørs jo litt hva du mener med "i nærheten av svenskegrensa". Det er ingen tette populasjoner de første milene mot grensa. Den flokken ved Västra Dalaälven er såpass på farten at du neppe havner i noe "teppe av griselukt". Er du villig til å kjøre et par/tre timer inn i Sverige, så er det i alle fall mye gris i Örebrotraktene og sør-østover derfra. Dylta Bruk har jo tett bestand. Ved Svartå kan du trene i sterk vitring av både ulv og gris. Vil tro du finner bra bestander i sørenden av Vänern også, i alle fall på østsiden av elva. Er du villig til å kjøre øst for Vättern så er det gris over alt. Kontakt en gårdbruker når du kommer til området og spør om du kan legge et spor i skogen hans for å trene på gris. Er du heldig så lurer'n på om du ikke kan skyte noen for'n også

 

Holmen Skog har mye grisrike områder mellom Borensberg - Finspång - Nyköping. En telefon/e-post til jaktansvarlig der kan sikkert løse saken. Likeså med kontakt til jaktansvarlig hos Sveaskog. Private adresser etc føler jeg ikke noe for å legge ut på nettet.

 

Jeg vet jeg bryter alle forumregler om ikke å oppfordre til ulovligheter her og som moderator får du heller utestenge meg en 14 dagers tid, men:

Om du legger et spor uten å søke Jordbruksverket om tillatelse tror jeg ikke er noen katastrofe. Du kan jo ta en liten hvit, og si at det er viltblod. Kjenner mange svensker som konkurrerer en god del på blodspor (og trener myyye). De har i alle fall ikke søkt og ikke blittt satt inn.

[jaktlykke]

Takk for svar Jeger`n!

 

Jeg bor på vestlandet og har dermed 50 mil bare til Oslokanten. Derfor er jeg interessert i å slippe å kjøre til andre siden av Sverige for å si det slik

 

Men om jeg nå pakker bikkje, blod, klauv (og børsa ) og drar avgårde så burde jeg altså ha en sjanse til å få testa spor uten videre dersom jeg snakker med en gårdeier i nevnte områder?

 

Tror pinadø jeg skal gjøre det - har jo tross alt fritidsproblemer og lopper i blod

[Jeger'n]

Mine tre første tips gikk vel ikke direkte på å oppsøke gårdsbruk, men det alternativet kan være interessant nok. Om ikke annet så kan du jo opprette kontakter for senere bruk. Har du kjørt 50 mil til Oslo på verierende veikvaliteter, så kan vel to-tre dager på fine svenske veier være en OK avveksling i ferien. Får du overhodet ikke "napp" så får du gi en tilbakemelding. Kan sette "himmel og jord i bevegelse" og ta noen telefoner om det skulle skjære seg fullstendig. Underlig om det ikke går å fikse dette, men Dylta er trolig det som er nærmest grensa og som har stor bestand av gris. Både Dylta Bruk, Holmen Skog og Sveaskog finner du jo enkelt på nettet.

 

Dersom du tar med deg rifla, så husk å tollklarere den HER

Forhåndsbetaling av svensk jegeravgift gjør du HER

Mange grunneiere krever forsikring dersom du skal jakte. Det enkleste er å være medlem i en av de svenske jegerorganisasjonene. Jeg valgte Jägarnas Riksförbund, "av praktiska skäl".

 

God tur og lykke til i svenske griseskoger. Vi får vel en tilbakemelding

[IanF]

Jeg er litt usikker på om dette er rette stedet å legge tråden, men jeg er altså interessert i adresser til steder rett over svenskegrensa som har villsvin.

 

Jeg skal ikke jakte (ikke nå i alle fall ) men teste bikkja på villsvinlukt da jeg har planer om en tur til Nederland til neste år på blodsporkonkurranse. Der kryr det av svina og prøven regnes av den grunn som meget vanskelig (nesten ingen som klarer å gjennomføre).

 

Så jeg må nesten vite hvordan Amigo reagerer på å spore gjennom et teppe av villsvinlukt... Noen som kan hjelpe meg? Jeg har ferie nå så det hadde passet ypperlig med en liten biltur

 

Hi Helga-Marie,

 

Last year I hunted for Pigs in Sweden. A trip of 1.5-2 hrs from Oslo had us ready to shoot on a nice area. Attractive cabin accommodation and shooting areas lPlenty Moose, Roe & of course - Pigs! Happy to put you in touch if you are still interested. It is great to have some big game shooting in the summer-time!

 

 

I sat on a stand over a wheat field, and just before dark a small group of females and young emerged from the woods. Watching for a few minutes confirmed that one was without any piglets, a steady squeeze on the trigger at 95m - and the pig was down.

 

In their summer coat, they are not as hairy as the Wild Boar I am used to in England - but all of them were good and fat from gorging on the farmer's fields.

 

Rgds

 

Ian

[jaktlykke]

Takket være fantastiske kammerfolk så fikk jeg kontakt med en kar som heter Åke i Grästorp utenfor Trollhättan, og jeg er nettopp kommet hjem derfra...

 

For å ta det fra børjan; jeg bråbestemte meg på tirsdag kl. 13.30 om at "nei pokker ta - nå må jeg finne på noe!" og heiv jaktskoa og ei flaske blod og en hjorteklauv i sekken, putta bikkja i bilen og satte kurs retning Sverige en halvtime etter. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle.... hadde snakka på telefon med en kar nedi Hässleholm og jeg var sånn halvveis innstilt på å måtte dra helt dit for å teste dyret mitt. Ankepunktet var jo selvsagt at det er syyyykt langt å kjøre - 95 mil EN vei

 

Så jeg kjørte litt halvhjerta i retning Hässleholm og da jeg var kommet forbi Seljordtraktene så sendte jeg sms til Villreinjegeren som i sin tur tipsa meg om Hansen deluxe som hadde et nummer eller fire å gi meg Nemlig til en kar ved navn Åke (aner ikke etternavnet) et sted utenfor Trollhättan. Han dreiv tydeligvis og grilla da jeg ringte for det var masse latter og hoing i bakgrunnen Så jeg spurte pent om jeg kunne få låne villsvinskogen hans for et spor og det var ikke nei i hans munn. Når hadde du tenkt å komme hit da? lurte han på. Ehhh... i morgen tidlig? svarte jeg og jada det var helt greit kan du skjønne

 

Onsdags formiddag møttes vi og han sa at vi kunne jo bare gå direkte inn i hegnet for å se hvordan Amigo reagerte på villsvin. Jeg hadde forsåvidt ikke tenkt at han skulle komme i kontakt med svinet da jeg bare skal gå spor et sted der det er mye svinelukt og - spor.

Men hvorfor ikke - det kunne jo være artig å se hvordan han oppførte seg. For Åke sa at det var veldig mange bikkjer som reagerte negativt på svin da de oppfattet dem som rovdyr a la bjørn og ville løpe og gjemme seg bak beina på eieren.

 

De hadde ei sugge som var vant til hunder og som ikke var aggressiv og som de pleide å la hunder møte for første gang.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Første møte med svinet var artig - sugga stod inni blant trærne og Amigo svinsa rundt og hadde ikke oppdaga henne - ikke før han var 2 meter i fra... Han stoppa opp og halen gikk rett til værs og han stod bare helt stille. Da sugga bevega seg gikk halen litt ned men fort opp igjen og han lurte fælt på hva det der var for noe. Han ble litt for nysgjerrig for han kom helt oppi henne og da kjeppjaga hun ham vekk og han løp et par meter unna før han snudde og titta på henne. Deretter gav han beng i svinet og fortsatte med sitt - grisen var overhodet ikke interessant for ham.

 

Åke sa at det fantes overhodet ikke redsel i ham for svin og det var jo bra - jeg vil jo ikke at han skal la seg forstyrre av dem dersom vi skulle havne oppi det på den sporprøven til neste år.

 

Deretter gikk vi inn i der det ble jaktet - etter hva jeg skjønte var det borti hundre gris der samt rådyr, hjort,dåhjort og muflon. Vi kjørte på kryss og tvers i hegnet for å komme dit jeg skulle legge sporet og jeg med min fantastiske retningssans håpte at jeg skulle klare å finne veien ut igjen etterpå... for han skulle jo gå derfra og la meg tutle på alene. Neida, du kan bare kjøre den veien der så kommer du raskt til porten - vi kjørte den omveien slik at jeg skulle slippe å åpne den sa han og jeg stussa litt på hvorfor det... jeg kommer tibake med svaret om litt

 

inni her la jeg sporet.

 

Mens jeg gikk der i skauen så skremte jeg ut en gjeng villsvin - jeg så dem aldri men gud bedre som det bråka! Det hørtes ut som en bulldoser som gikk amok og jeg må innrømme at jeg så meg litt nervøst over skulderen da jeg ikke hadde så mye som en neglefil til å hjelpe meg med dersom en av dem skulle være litt grinete.

 

 

Det var varmt som fy så Amigo fikk seg et lite bad før vi dro derfra for å slå ihjel timene før vi skulle gå sporet.

 

Ideelt sett burde jeg ha venta et døgn før vi gikk sporet men jeg hadde ingen planer om å bli der sååå lenge så vi venta til kvelden før vi gikk det. Og det var ingen ting å bekymre seg for; Amigo brydde seg ikke om at vi hadde svinetråkk og svinemøkk overalt - han jobba som han pleier. Så da kan jeg i alle fall slappe av på det at han ikke vil bli stressa av villsvina dersom vi kommer oss til sporprøven i Nederland til neste år

 

Men så var det den her porten da.... jeg skjønte fort HVORFOR Åke unngikk å åpne den.

 

For da jeg hadde lagt sporet og skulle dra derfra så ble jeg fullstendig overfalt av noe som stakk meg på beina. Jeg skjønte ingenting og det var satans vondt og jeg klarte ikke engang å lukke porten skikkelig for jeg måtte søke dekning inni bilen. Det viste seg å være jordveps. SINTE sådanne... Men porten måtte lukkes og jeg mannet meg opp og gikk ut og lukket den mens jeg fikk enda flere stikk. Helsike - jeg fikk stikk i nakken og anklene og det er fremdeles vondt da broddene sitter i.

 

Så da vi kom tilbake om kvelden var jeg forberedt; jeg hadde kledd meg etter beste evne med hettegenser og det hele og turde nesten ikke puste av redsel for eklingene. Jeg studerte ferista etterpå (trygt innenfra bilen) og det var sikkert 1000 rasende jordveps i hjørnet av porten...

 

Vel, nok om det. Åke var velvilligheten selv og jeg må si det var sporty gjort å bare stille opp så flott som han gjorde for meg.

 

Hjemmesiden deres: Tingsgårdens Jakt

[Mauser68]

Flott Jaktlykke, då fekk svinepelsen lukta litt på ekte svin også.. Synd med den vepsen, satan eg hater dei beista der, og du hadde ikkje fått meg utav bilen igjen iallefall..

[vaskebjørn]

Tusen takk for en morsom tråd Lykke.

[STUBBERUD]

Ingen slunter i valsen med forbredelsene her i gården ser jeg

 

Lykke til i Holland

 

Nils-Ole

[10.Aug.]

da jeg ikke hadde så mye som en neglefil til å hjelpe meg med dersom en av dem skulle være litt grinete.

Ingenting som roer villsvin som litt pedikyr.

Flott tråd.