Skyte 2 kalver unna samme ku -samtidig?

[HyprJinta]

Har smådiskutert litt de siste dagene etter at jakta starta her.

Elgjakta har blitt en pengemaskin og for mange en jobb framfor en hobby - i hvertfall utover den første uka.

Allikevel er det viktig å handle etisk riktig. Hva som er det er mest opp til hver enkelt, men det hadde vært litt moro å høre andres formeninger om det å skyte to kalver unna kua mer eller mindre samtidig.

 

Personlig synes jeg dette er veldig uetisk og kommer aldri til å gjøre det - så morderisk og skytekåt er jeg ikke.

Fler har argumentert mot meg med at kalven mest sannsynlig blir skutt senere allikevel. Dette holder ikke mål for meg. Det er forskjell på å ta to på en gang, og på å ta en og en med fler dagers mellomrom. Det er en traumatisk opplevelse for alle typer dyr å miste et avkom. For å tenke på reproduksjon så har jeg litt i bakhodet om en slik opplevelse med å miste begge samtidig kan ha innvirkning på kuas reproduksjonsevne?

 

På laget hvor jeg har gått læra diskuterte vi dette, og samtlige jegere var enige om at det ikke er en ønsket situasjon.

[reinsjeger]

Ser ingen forskjell på å skyte tvillingkalver fra ei ku, enn å skyte kalv fra ku med en kalv. Tror ikke det er "dobbelt så traumatisk" for kua.

Men jeg kan godt tenke meg at det er evolusjonsmessig riktig å spare den ene kalven. Tvillingku er et suksessfullt individ, og det er fint om den fører genene sine videre.

[Jegermeistern]

Denne saken er diskutert i en pågående tråd. Der diskuteres mest det jaktmessige og bestandsmessige ved skyting av tvilling-/enkeltkalv.

 

Det er et fint fremmedord som jeg ikke kommer på nå, som betyr å menneskeliggjøre dyr, eller å gi dyr menneskelige egenskaper. Eller, på litt mer hverdagslig språk, Disney- eller Bambi-biologi. Hvis man tror tilstrekkelig på slikt, og har stor evne til å overbevise andre, kan man gjøre gode forretninger innen den moderne dyrevern-bransjen.

 

Min "avatar" viser meg med "Moses" - elgkalven som kua gikk i fra på ei myr, to fiskere så på det i kikkert. De trodde kua ville komme tilbake og hente kalven, men dagen etter gikk den fremdeles utpå myra og peip etter mora.

 

En dyrepark i Stockholm hadde en elg, som ble tatt vare på som kalv. Kua hadde kryssa ei elv, kalven turde ikke gå over - og kua bare fortsatte, uten å ense at kalven sto igjen.

 

Dyr blir styrt av sine instinkter, og et av disse er at avkom skal følge den/det de er "preget" på - gjør de ikke det, blir det verst for dem. Hvorvidt fugler eller dyr har doktorgrad i moralfilosofi, er uinteressant i den sammenhengen.

[Melvin]

Har selv skutt tvilling kalver bort fra kua, og hadde smelt kua også hvis den hadde stått på kvota.

Og kommer til å gjøre det igjen hvis jeg får sjansen.

Jeg ser ikke på det som noe problem hvis ku med tvilling kalver er fritt vilt på viltstellområde.

Da oppnår man fint lite med og la de gå. Ku med tvilling kalver er relativt stedfaste, så de vil mest sannsynlig dette neste dag uansett.

Resultatet med og bare skyte kalv nr 1 er at kalv nr to og eventuelt kua detter på nabo posten. Eller dagen etter.

Det beste og mest selvfølgelig hadde vært og totalt fredet ku med tvilling kalver. Men da må det gjøres på et eller flere tilstøtende viltstellområder. Hjelper ikke og gjøre det på et jaktlag når det er så små terrenger som de fleste operer på i dag.

Eller enda bedre. Ikke skyte kalver før alle kuene på kvota er skutt.

Da slipper man og skyte produktive kuer. Men tar ut skrap og uproduktive dyr.

Men det er i den ideelle verden. Der lever ikke vi dessverre.

Til det er det for mange som bare bruker 3-4 dager på elgjakt og skal ha mest mulig valutta og opplevelser ut av jakta.

[VestlandsJeger]

Her er det mange meiningar, myter og hypotesar.

Eg for min del trur det er meir følelsar enn biologi som styrer desse meiningane. Og det er høgst personleg kva som er etisk riktig og galt.

Eg syns det blir litt feil å tillegge viltet desse menneskelege eigenskapane, som feks "traumatiske opplevingar". Skal ein trekke den lenger må vel det mest traumatiske eit dyr kan oppleve vere å bli skoten på sjølv, so vi bør vel ikkje trekke den lenger... (Disneyfisering)

Naturen har definitivt aldri tatt slike hensyn, og dette er dyr som gjennom evolusjonen er tilpassa det å miste avkom. Dette er også hodyr som er sopass kynisk innretta at dei ikkje legg meir ressursar i eit avkom enn at dei med stor sikkerheit overlever sjølv. Kort fortalt so lar dei heller kalven døy enn å miste livet sjølv.

I motsetning til oss siviliserte menneske er det altso ikkje "kjærleik" til avkommet som driv dyra, alt er ein strategi for å videreføre mest mogeleg av sine gener.

 

Om ein skal skyte kalv, og eventuelt kor mange, er i forvaltningssamanheng eit spørsmål utan nokon fasit. Her spelar fleire faktorar inn, og her fins fleire strategiar.

 

Eg må få skyte inn at eg syns det blir veldig feil å bruke ord som "morderisk" og "skytekåt" om andre jegerar, kun fordi dei følger ein annan avskytings-strategi...

[Haavard]

Dyr blir styrt av sine instinkter, og et av disse er at avkom skal følge den/det de er "preget" på - gjør de ikke det, blir det verst for dem.

En rensimle tenker nok ikke sånn. Hun kommer tilbake for å få meg seg (den skutte) kalven.

[Palinder]

Jeg skjønner godt at du vemmes litt over tanken på å skyte bort begge kalvene fra ei ku. Det river litt i hjerterota mi også når jeg hører en ku lokke på kalven som ligger død igjen, det skal jeg glatt innrømme. Men samtidig er jeg også veldig klar over at grunnen til at jeg føler det slik er at jeg selv tillegger dyret menneskelige følelser. Dette er noe vi er lært opp til fra barnsben av, og ikke noe vi kan kontrollere. Når du skriver at det er en traumatisk hendelse for elgkua å miste begge kalvene mener jeg du tar feil. En traumatisk hendelse er noe som per definisjon preger den som opplever det og som gjenoppleves på en ubehagelig måte gjentatte ganger. Dette krever en forestillingsevne og en tankevirksomhet som er menneskelig.

 

Dyr kan oppleve en slags sorgreaksjon når de mister avkom, men den kan ikke sidestilles med måten vi mennesker sørger over tapte på. I vår sorgreaksjon inngår et stort spekter av følelser og tankevirksomhet. Sinne, sorg og desperasjon blandet med skuffelse over forventninger som ikke lenger kan oppfylles fordi en person er borte for alltid. Kan ikke dyr ha slike følelser og tanker, kan man kanskje spørre. Jeg mener at svaret antagelig er nei. I vår tankeverden inngår noe som kan kalles selvet. Dette er vel for eksempel det vi tenker om oss selv, våre forventninger til oss selv overfor andre, forestillinger om hva vi betyr for andre, hva som gjør oss til et unikt individ. Kort sagt kan selvet sies å være den forestillingen vi har om at vi er noen. I mitt selv finnes for eksempel forestillinger og minner som kan formuleres som en rekke utsagn av typen; Jeg er Pål, jeg er min kones ektemann og kjæreste, jeg er far til datteren min, jeg er sønn av min mor og min far, jeg er flink til å gjøre ditt og dårlig til å gjøre datt, jeg er en jeger . Videre finnes utsagn om mitt forhold til andre; den og den er glad i meg, han eller hun forventer det ene eller andre, jeg forventer/føler det ene eller andre om han eller hun, og så videre..

 

Mister jeg noen som står meg nær er det alle disse forestillingene om den personen som gjør at jeg føler og tenker som jeg gjør. Derfor føler jeg mer når folk nær meg dør enn når folk jeg ikke kjenner dør.

 

Så vidt vi vet har ikke dyr noen følelse av et selv. De lever og handler uten å tenke over hva de gjør, og de har ikke forestillinger i hodet om hvordan ting skal bli. Derfor kan de heller ikke oppleve sorg eller bli traumatisert av noe.

 

Sorgreaksjonen deres er noe vi foreløpig ikke forstår, men man kan jo tenke seg at den synlige reaksjonen kan være en konsekvens av at dyret plutselig må forholde seg til at det dyret det instinktivt er innstilt på å passe på plutselig er borte. Dyret ser ikke for seg et liv sammen med kalven sin, for dyret mangler evnen til å se for seg ting, men opplever likevel at den er veldig viktig. Dette er helt nødvendig for at kalven skal overleve i naturen all den tid moren beskytter ham fra rovdyr.

 

Når det gjelder det forvaltningsmessige aspektet av dette tror jeg ikke det er mange holdepunkter for å hevde at det å miste begge kalvene samtidig kan gjøre kua mindre fruktbar. Jeg mener å ha lest at det heller er motsatt. De fleste dyr ragerer på plutselig bortfall av avkom med å bli brunstig og parre seg igjen så fort som mulig. Dette er helt logisk i en evolusjonsmessig sammenheng, da det viktigste for alle dyr, (inkl mennesket) er å føre genene sine videre.

 

Jeg hevder ikke å besitte "sannheten" om dette, men dette er mine tanker om temaet ut fra det jeg har lært om våre og dyrs følelser. Jeg respekterer at andre ikke har samme syn på tingene som jeg, og velger noen å spare en kalv fordi det føles feil å ta begge på en gang, har jeg full forståelse for

det.

 

Men jeg syns ikke jeg er morderisk og skytekåt om jeg gjør det . Det skal være sagt.

[Jegermeistern]

Dyr blir styrt av sine instinkter, og et av disse er at avkom skal følge den/det de er "preget" på - gjør de ikke det, blir det verst for dem.

En rensimle tenker nok ikke sånn. Hun kommer tilbake for å få med seg (den skutte) kalven.

Hva vet vi om hva elg, rein, lappdykkere eller slimål "tenker" og ikke? Min erfaring med hunder er i alle fall at de har fenomenale sanser og instinkter - som vi kan spille på, for å lære dem opp til kompliserte oppgaver. Men at de er utrolig "dumme" når de står ovenfor noe de ikke har sett før, og ikke har noen instinktreaksjon for - situasjoner der et barn på 4-5 år ville brukt en slags logikk for å prøve å løse oppgaven.

 

Hvis reinsimler tar mer hensyn til at det er vanskelig for avkommet å følge dem, kan det ganske enkelt være fordi de er flokkdyr - i flokken må simlene lete opp "sin" kalv, mens de asosiale elgkyrne sjelden risikerer å miste kalven til andre.

[Guest]

De gangene jeg har skutt (Hjort)kalv, og kolla har løpt vekk er det uten unntak at den har komt tilbake for å hente kalven innen 15min.

[Haavard]

Hva vet vi om hva elg, rein, lappdykkere eller slimål "tenker" og ikke?

Jeg er nok enig i det. Det er instinktet som får henne til å komme tilbake-av en eller annen grunn.

 

 

Palinder: Jeg tror ikke grensen mellom menneske og dyr er knivskarp. F.eks. tyder det meste på at aper (som er dyr) reagerer omtrent som det vi gjør. Kanskje det finnes andre også som ligger i en gråsone?

[Jegermeistern]

Hva vet vi om hva elg, rein, lappdykkere eller slimål "tenker" og ikke?

Akkurat sleipmark (slimål) var kanskje ikke noe godt eksempel - vår store landsmann, Fridtjof Nansen, skrev jo, som 26-åring, en banebrytende doktoravhandling om slimålens nervesystem!

[Palinder]

Palinder: Jeg tror ikke grensen mellom menneske og dyr er knivskarp. F.eks. tyder det meste på at aper (som er dyr) reagerer omtrent som det vi gjør. Kanskje det finnes andre også som ligger i en gråsone?

 

Er klar over at mye tyder på at en del aper viser noe som kan minne sterkt om menneskelige følelser og forestillingsliv, men så har de da også den største frontale hjernebark nest etter mennesket. Ofte måles dyrs intelligens opp mot vår ut fra hvor stor kognitiv kapasitet et dyr har sammenlignet med et menneske av en viss alder. En sjimpanse kan for eksempel sies å ha bortimot samme kognitive kapasitet som et barn på x antall år (husker ikke hvor gammel) på visse områder. Altså; språklig sett er min datter på snart 2 år overlegen en hver sjimpanse, men på andre områder av utviklingen er sjimpansen selvfølgelig helt overlegen. Så da ville vel spørsmålet bli om småbarn/babyer kan oppleve sorg og traumer... Ja det kan de selvfølgelig, men heldigvis ikke på samme måte som voksne mennesker, og det forutsetter at barnet har evne til å behandle og gjøre mening av det det opplever. De aller fleste husker lite og ingenting fra barndommen før fyllte tre år. Dette kan settes i sammenheng med at vi ikke har et apparat til å behandle informasjonen som kommer inn slik at den lagres på en meningsfull måte. Ingenting forsvinner, men uten sammenheng er minner bare løse bilder og informasjon som ikke er tilgjengelig.

 

For at et traume skal oppstå for et dyr er det nødvendig at dyret har en oppfatning av det som skjer og setter det i sammenheng slik at det kan gjenoppleves. Et dyr har ikke en adekvat oppfatning av hva som skjer. Det tenker neppe ting om seg selv og sitt barn. Det føler frykt og kanskje aggresjon, men har neppe samtidig en kognitiv tilnærming til det som foregår("jeg blir jaktet på", "kalven min er død")

 

Et dyr vet ikke hva død er. Kalven ligger stille, men kua vet ikke hvorfor. Sjimpansebarnet ligger stille, men moren vet heller ikke hvorfor. Hun har kanskje erfart at barn ikke reiser seg hvis de først ligger så stille, og går fra den etter en viss tid, men hun vet neppe at den er død.

 

Hvordan kan man vite det? Vel det kan man jo selvfølgelig ikke VITE sikkert, men for at man skal vite noe om død er det vel nødvendig å vite noe om liv? Et dyr vet ikke at det lever, for det har ikke et metakognitivt sinn. Det kan ikke tenke at det er til, for det har ikke et selvkonsept. En elg tenker ikke at den er en elg eller noe annet om seg selv. Den bare er.

 

Og ut fra det vi vet om størrelsen på hjernen og atferden til hjortedyr er det etter min mening rimelig å anta at en elg ikke kan bli traumatisert.

 

Den kan bli redd jegere hvis den skjønner at jegerne er grunnen til at kalven ligger stille, men det vil kunne kalles læring på et annet nivå en det vi snakker om når det nevnes etikk og moral.

 

Og jeg tror ærlig talt ikke elgkua blir mer eller mindre sorgfull om man skyter en eller to kalver. Har hun en kalv igjen har hun nok med å passe på den, så da blir ikke reaksjonen hennes like tydelig som hvis begge er døde, og hun med all sin makt prøver å lokke dem til live igjen.

[STUBBERUD]

En liten digresjon.

 

Har ved flere annledninger observert at råa etter at lamet er tatt i forhøster'n har oppholdt seg i området og lokka på lammet i opp til 2-3 uker etter lamets bortgang. Dette er jo gjerne tidliggere på året en jaktstart for rå/lam så om båndet rå/lam svekkes eller styrkes utover høsten anner jeg ikke. Heller ikke om det er instinkter, melkespreng eller en eller annen "slags savnfølese".

 

Virker som dette er helt uavhenging om det 1,2 eller 3 lam.

 

Når det gjelder avskytting av en om gangen eller begge samtidig får det være helt opp til hver enkelt og avgjøre. Personlig tror jeg ikke elgekua opplever den helt store forskjellen. Forvaltningsmessig kan det jo kanskje forenkle det litt i hvert fall i enkelte områder å spare den enne kalven.

 

Nils-Ole

[reinsjeger]

Et dyr vet ikke hva død er. Kalven ligger stille, men kua vet ikke hvorfor.

Vet ikke om du med rette kan slå fast dette, og at dyr ikke er bevisst at de lever. Det att de nettopp unngår farer, skyr mennesker (jegere) tilsier at de er bevisst livet sitt på en måte??

 

Men nå er det nok forskjeller på type dyr. Hjortedyr er byttedyr i naturen, og om de ikke er bevisst akkurat det, så er de tilpasset det ihvertfall.

[Palinder]

Elgen har antagelig både en instinktiv og en lært frykt for mennesker på samme måte som at den har det for ulv, bjørn og hunder og andre farlige ting. Instinkter i kombinasjon med læring utgjør elgens reportoir av følelsesmessige reaksjoner overfor ulike ting. En elgkalv som er nyfødt føler ikke frykt for mennesker, men den føler da heller ikke frykt for noe som helst, på samme måte som at en baby er fryktløs. En baby reagerer negativt på ubehagelige stimuli, men er ikke redd for dem før han har lært det.

 

Kan så instinkter læres? Instinkter kan sies å være predisposisjoner for visse egenskaper. En elgkalv kan veldig lett frykte mennesker. Den vil ikke så lett frykte gress eller en flue. Likevel kan han læres til å ikke frykte mennesker og til å bli livredd gress og fluer. Dette sier oss at instinkter ikke er en egenskap som kommer av arv alene, men som i samarbeid med miljømessige faktorer lett kommer til uttrykk i dyret(eller mennesket for den del..)

 

Men spørsmålet var altså om frykt for visse ting kan tolkes som et uttrykk for bevissthet om egen eksistens. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig all den tid de enkleste organismer kan læres til å foretrekke en type stimuli over et annet.

[Jegermeistern]

Har ved flere annledninger observert at råa etter at lamet er tatt i forhøster'n har oppholdt seg i området og lokka på lammet i opp til 2-3 uker etter lamets bortgang. Dette er jo gjerne tidliggere på året en jaktstart for rå/lam så om båndet rå/lam svekkes eller styrkes utover høsten anner jeg ikke. Heller ikke om det er instinkter, melkespreng eller en eller annen "slags savnfølese".

Jeg tror forklaringen her også er biologisk, (som i eksemplet med rein lenger oppe). Råa har som strategi for å berge kjea ved å gjemme dem - hver for seg - på forskjellige steder. Da er det vel ganske logisk å tenke seg at hvis hun kommer tilbake dit hun mener de skulle vært, og ikke finner dem, så må hun ha et instinkt som sier at hun må lokke dem fram?

[Remington30-06]

Første dag av årets elgjakt for oss på Tjelland-jaktlag (Marnardal, Vest-Agder) ble det skutt tvillingkalver. I drevet møtte vi på 2 okser(4-tagger og en med rundt 8-tagger), 1 voksen ku med tvillingkalver. Elgene vandret på tvers, parralelt med jagerne helt til de støtte på en jager. Han tok den ene kalven. Av alle ting gikk samtlige elg hver til sitt. Kalvnr. 2 kom rett i fanget mitt, ALENE, og stoppet med breisiden til. Et skudd, 30-40 meter og 5 sekuner senere lå den.

 

Kalven som kom til meg løp i motsatt retning av moren og med de ekstremt kortre avstandene til hvert jaktlag kunne den fort ha duttet hos nabolaget. Fra der elgen datt trenger jeg ikke mere en 15 min til nabolagene fra både øst og vest, tenk bare på en støkt elg. Det at den kommer alene vil jeg påstå er en større "motivasjon" for og ta den. Om den ville funnet moren igjen er kanskje sansynlelig. Men om en elgkalv hadde kommet alene til enhver jeger så er det greit og ta den etter min mening.

 

Vil også legge til at det ville vært synd og tatt ei ku som faktisk produserer tvillignkalver. Det var noen ville skutt den og om kvoten strakk til.

[aslebaraa]

Hei.

 

Hvordan er det med elgen i forhold til dette med jurbetennelse?? Tar du kalven(e) bort fra ei ku i fjøset så er det stor sannsynlighet for at hun får "melkespreng" og påfølgende jurbetennelse. Vil tro at dette også er tilfellet med Elgen.

 

Hva vil skje med produksjonskua som går med jurbetennelse? Vil den bli mindre produktiv?

 

Er Elgjeger selv, men har ikke gjort meg opp noen mening om hva som er bra eller ikke, men man skal ha godt med dyr i terrenget for å kunne høste bare 1 kalv fra kyr med tvillingkalver.

[eies]

Korleis det er med elg og jurbetennelse, veit eg ikkje.

 

Men eg stillte eit liknande spørsmål til Trygve Solheim, Svanøy Hjortesenter. Han sa at jurbetennelse ikkje var noko problem om hausten. Hjuret tørka inn relativt snøgt. Det viktige (ved tam hjort) var at dei ikkje rørte ved hjuret, mjølka ut m.m. Det gjorde berre problemet verre. Altså: Ikkje røra hjuret. Men det er eit lite problem ved vill hjort.

[VestlandsJeger]

No er der ein stor forskjell på mjølkekyr og elg. Og det er at mjølkekyrne er avla på for å produsere mest mogeleg mjølk. Dei produserar vel i snitt opp mot 7000 liter i året (hugsar ikkje siste tala i hovudet). Det gjer ikkje ei elgkyr.

Elgkyrne er derimot evolusjonært tilpassa det å miste kalven. Enten til rovdyr, jakt eller anna kalvedødligheit.

 

Naturen ville gjort eit dårleg trekk om elgkyrne fekk vesentlege vanskar pga jurbetennelse når kalven går ut. Og naturen gjer sjeldan so dårlege trekk...

 

I jaktperioden er i tillegg kalvane begynt å gå mykje over på beiting, og treng derfor ikkje so mykje mjølk lenger. Eg vil derfor tru at laktasjonen er begynt å komme på hell. Det vil nok vere litt verre for elgkyra å miste kalv midt på sommaren, sjølv om trur dei tåler det og godt.

 

Eg for min del trur ikkje elgkyrne, eller andre hjortedyr for den del, får vanskar med jurbetennelse når kalven blir skoten.

At dei fordigåande kan få meir eller mindre ubehag med "mjølkespreng" kan kanskje vere. Men ikkje vesentlege vanskar.

[aslebaraa]

Nå har ikke jeg fått noe "vitenskaplig" svar på dette med jurbetennelse, men må jo si at mine tanker også er på linje med det som dere svarer over. Dyrene er "laget" for et hardt liv i skogen og andre plasser en her i Norge så har de jo en vesentlig større utfordring med tanke på rovdyr etc.

 

Som jeg nevnte så skal man ha veldig god tilgang på dyr med kalver for å kune velge å skyte unna bare 1 kalv av gangen.

Konkret i vårt terreng så har vi oppservert jevnt 1 ku med 2 kalver og 1 ku med 1 kalv. Nå har vi skutt den ene tvillingkalven og hva gjør vi nå?? Uansett så vil jo en ku bli uten kalv!!

 

Hadde forholdene vært slik at jeg kunne felt begge kalvene så hadde nok det skjedd...!

[reinsjeger]

Ja, det er slik som du seier, Vestlandsjeger!

Vilt er tilpasset dette gjennom lang tids naturlig evolusjon og utvikling. De som får problemer som f.eks. jurbetennelse når de mister avkommet er naturlig avlet bort gjennom evolusjonen.

Med husdyr er det annerledes, da vi kan medisinere og "ordne opp i problemet", derfor er det mye oftere komplikasjoner med husdyr sammenlignet med vilt. Dette er helt naturlig.

[Eivind338.]

I jaktlaget våres har vi en ku som har holdt til på samme plassen i årevis den holder seg så vidt vi vet bare på valdet våres så vi har fredet den for den får tvillinger hvert år. Vi har skutt både en og to kalver fra denne kua mange ganger men den kommer med tvillinger neste sommer hver gang så jeg tror ikke det å skyte kalvene fra kua er med på å gjøre ku mindre produktiv av den grunn. nå i år har en av kalvene gått alene store deler av sommeren og kua er i samme område så tror ikke at elgen har så mye følelser men som andre sier her at det meste går på instinkter. vi skjøt forresten den enslige kalven.

 

Kalven som kom til meg løp i motsatt retning av moren og med de ekstremt kortre avstandene til hvert jaktlag kunne den fort ha duttet hos nabolaget. Fra der elgen datt trenger jeg ikke mere en 15 min til nabolagene fra både øst og vest, tenk bare på en støkt elg. Det at den kommer alene vil jeg påstå er en større "motivasjon" for og ta den. Om den ville funnet moren igjen er kanskje sansynlelig. Men om en elgkalv hadde kommet alene til enhver jeger så er det greit og ta den etter min mening.

 

Vil også legge til at det ville vært synd og tatt ei ku som faktisk produserer tvillignkalver.

 

Du har nok rett i at kalven kunne fort blitt skutt på naboterrenget, men jeg mener at den eneste grunnen til å ikke skyte begge kalvene fra kua er at når det kommer ei enslig ku over til naboen så er det veldig stor sjangs for at den kua blir skutt å da er det en produktiv tvilling ku mindre i terrenget og etter hva jeg har lest og hørt så for en ku som får tvillinger dette stort sett hver gang. Dette er ingen enkel problemstilling, men å la være å skyte kalvene fra ku fra følelsesmessige hensyn tror jeg nok ikke betyr så mye.

[TKT]

Har du omtrent like mange tvillingkuer i terrenget, som kalv på kvota? Skyt konsekvent den minste kalven til hver av tvillingkuene. Det er kjempeforvaltning!! Er du ikke riktig så godt vant ,legger du det helt flatt!! Skyt begge kalvene til tvillingkua du treffer på, hvis de ser middels til små ut. Det er mye bedre å fylle kalvekvoten med disse, enn å skyte flotte single-kalver, som har bedre sjanse til å vokse seg vinterklare! Sjansen for at tvillingkua får 0 eller 1 kalv til neste år er stor, og sjansen for at nabojaktlaget feller ei produksjonskyr er alltid til stede. Så enkelt er det

[Remington30-06]

Skyt konsekvent den minste kalven til hver av tvillingkuene. Det er kjempeforvaltning!! Er du ikke riktig så godt vant ,legger du det helt flatt!! Skyt begge kalvene til tvillingkua du treffer på, hvis de ser middels til små ut. Det er mye bedre å fylle kalvekvoten med disse, enn å skyte flotte single-kalver, som har bedre sjanse til å vokse seg vinterklare!

Disse kalvene som vi skøyt veide 59 og 47 kilo...Noe som du betrakter som smått?

[TKT]

Disse kalvene som vi skøyt veide 59 og 47 kilo...Noe som du betrakter som smått?

Ja det vil jeg si! Så klart er det lokale forskjeller på kalvevektene i Norge, og kalvevekten vil så klart være en del lavere 25. september, sammenlignet med 31. oktober. Men trur jeg vil tørre å påstå at en kalv under ca 55 kg den 25.09 er en liten kalv! Er du enig? Kalver på ca 65 kg og oppover er fine kalver etter min mening, men så klart avhengig om hvor du jakter hen i landet.

 

En gang i Trysil skjøt vi to tvillingkalver på 85 kg hver. Det var nok ikke like god forvaltning...

[Elgjeger]

I vårt jaktlag har vi alltid fredet både kua med tvillingene. Dette er bestemt av Stor-valdet og har vært sånn i mange år. Har på en måte blitt så vant til at det er sånn, så jeg synes det er merkelig at folk gjør noe annet. Men dette kan vel bare utføres hvis det er enighet mellom mange nabojaktlag. Skjønner at det er vanskelig å innføre dette i et jaktlag, hvis naboen banker ned på morra og tvillingene.

[TKT]

Det samme hjemme hos oss Elgjeger. Det er Ål kommune i Hallingdal. Jeg også ble liksom vant til det og syntes det virket som en fornuftig regel. Men hvis du tenker på temaet en gang til, så håper jeg du sier deg enig i at det i alle fall vil være en bedre regel at alle kuer med single kalv skal fredes. Og at det som er lov er å bare skyte en kalv fra tvillingku. Da vil du minske risken vanvittig for at kuene med kalv, detter som enslige kuer seint i jakta. Denne metoden er prøvd ut i f eks Østfold med stor suksess, men metoden krever at det er god elgtetthet, slik at jaktlagene har nok av tvillingkalver å fylle kvoten med!

 

Ser bare fordeler med denne metoden, dersom elgtettheten er høg nok: Det vil oftere bli felt små skrapkalver, side de kommer fra tvillinger. Sjansen for at den gjenresterende tvillingkalven overlever vinteren er større. Sjansen for at store og velfødde singlekalver overlever vinteren er mye større. Siden de ikke ble skutt i jakta Og ikke minst, produktive kuer overlever jakta, slik at de også har muligheten til å bidra med tilvekst også neste år.

[Elgjeger]

Jeg jakter i Flå i Hallingdal, så kansje det er en "halling" regel. Ja det er et godt poeng å bare skyte en kalv fra tvillingkua, men da tror jeg vi og mange andre lag ville slite med å fylle kalvekvota. Det er ikke vært år vi er borti tvillingku.