TKT

I Hallingdal er det registrert 2 familiegrupper. Ei kjette med 3 unger og ei med 2 unger, henholdsvis i Nes og Flå kommuner. I Ål, Hemsedal, Hol og Gol har vi ingen for tiden.... Luksusproblem;-)

Takk for sist ja Er vel ikke greit å være revehund i de liene der regner jeg med.... Men funker den der vil jeg tru det går overalt! Alt blir liksom litt spennende på asfaltveg... Godt det gikk bra Du får ut å prøve igjen til helga. Hvor mye har dere på kvota foreløpig i Tinn delregion?

Jeg kjenner lite til hvordan jaktutførelsen foregår i områdene rundt Østerdalen, Gudbrandsdalen, men jeg fatter ikke at enkelte her inne synes at bruk av jaktradio er negativt! Jeg kan ikke tenke på en dårlig side ved å ha mulighet for kommunikasjon under jakten, bortsett fra radiomisbruk selvfølgelig. 1. Helsemessig sikkerhet. Det er svært viktig å kunne ha muligheten til å skaffe så rask hjelp som mulig, dersom noe skulle skje deg eller andre i fjellet. 2. Våpensikkerhet. Hva er bakgrunn i fjellet? Det er viktig å ha størst mulig kontroll på hvor hver enkelt jeger befinner seg i nærheten av reinsflokken? Skytes det mot steinrøys, jordbakke, vann, hvor langt bak dyret som blir beskutt er maksimum toleransegrense for å la skuddet gå? Jegere tolker dette ulikt, og det kan fort bli farlig! Derfor hjelper det med radio, få oversikten over hvor flest mulig av jegerne rundt flokken befinner seg hen. Jeg kan nevne et eksempel jeg selv opplevde i høst, som var en tankevekker og veldig ekkelt: Det var under samjakten i Nordfjella. Jeg og en kompis ga beskjed på radioen at vi stilte på en flokk ved et avgrensa geografisk kartnavn, og spurte om vi ødela for noen andre ved å gjøre dette? Ingen svar. Vi skyter hvert vårt dyr, men dyrene stopper 150m unna, tilbake i den retningen de kom fra. Dyrene står i en jordbakke, og vi blir enige om å felle flere dyr. Sekunder før avtrekkeren blir krøket, smeller det 2 skudd. Og det rett i mot oss. Plutselig ser vi en jeger som reiser seg, godt kamuflert og få meter fra der våre kuler ville slått inn i det "sikre" kulefanget. I tillegg virker det ikke som om jegeren vet om vår tilstedeværelse, og svinger børsa en 3. gang rett i mot oss. Det smeller igjen, i det jeg hiver meg bak en stein.... Denne jegeren hadde ikke radio, og holdt både på å bli skutt og å skyte andre. Hadde det vært bedre om vi hadde hatt radiokommunikasjon tro....? Svaret er ja 3. Guiding på radioen er ikke annet enn positivt, så lenge alle respekterer at det allerede er noen som stiller på flokken. Det er et problem at jegere uten radio ikke får med seg at noen allerede er i ferd med å stille på de samme dyrene, eller at de ikke vet om dyrenes tilstedeværelse i det hele tatt. "Oi der var det rein gitt , pokker at jeg hadde vinden i ræva". Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har irritert meg pga dette... Vi har et ansvar for å ta ut nok dyr i mange villreinområder, og vi sliter! Det viser avskytningsstatistikken. En som har god oversikt over situasjonen kan ofte lettere stoppe den stillende, hvis han er på veg til å støkke reinen. Ved og best mulig forsikre at de førstestillende får felt dyr uten å vær/synsstøkke, har resten av jegerne rundt et svært godt utganspunkt for å få gode skuddsituasjoner ved å plassere seg strategisk rundt flokken. Her er vestlendingene generelt mye flinkere enn vi på østsida av vannskillet. De får sammen ofte felt mange flere dyr pr situasjon. 4. Guiding av uerfarne jegere er også veldig positivt! Under innsmygingsfasen lærer de direkte de beste trekkene, uten å måtte prøve og feile så mange ganger. De slipper samtidig å irritere mer erfarne jegere ved å ødelegge for de. Jegergleden blir større. Man har kanskje ikke bare felt dyr selv, men i tillegg vært en viktig faktor for at andre jegere får servert en god skuddsituasjon. 5. Samjakt. I Nordfjella, der jeg jakter er det svært gode samjaktsavtaler. Der er det 2 pålegg. En skal ha med seg et valdkart som viser eigedomsgrenser. Og en en er ikke minst pålagt å informere på jaktradioen i det øyeblikket man går inn på annet manns terreng. Slik minsker man dårlig stemning og uvisshet om antall jegere i området, pluss at man lettere kan samarbeide når dyr blir observert/jaktet på. 6. Rekruttering. Du skal ha med deg en ung jeger som aldri har vært på reinsjakt før. Hva er mest spennende; sitte i uvær og skodde og glo i kikkerten hele dagen, eller i det minste samtidig lytte til sambandet og høre etter om noe skjer? Dette er en del av reinsjakta i dag etter min mening. Det å sitte å analysere meldingene om reinsdyr som er på veg, se på kartet, drøfte mulighetene for hvor og når flokken(e) kommer. Slik får man tiden til å gå for en ung uerfaren jeger, også blir jeger gleden desto større dersom man gjorde de rette trekkene, etter å ha tolket meldingene over sambandet. 7. Kontakt med oppsynet. Oppsynet har ofte kontroll over mange flokker. Er det lite folk i fjellet og stille, så kall de opp da vel! Det verste som kan skje er at du ikke får svar. Der jeg jakter kommer oppsynet på jegerkanalene nesten hver dag og melder om i hvilke områder de har sett dyr. Ellers prater de på repeterkanal som alle kan lytte til. Det er sånn det skal fungere Er du eller andre uheldig og skadeskyter, ta kontakt på radioen med oppsynet eller andre jegere som det skadeskutte dyret er på veg i mot. Mye bedre det enn å prøve å skjule hva du har gjort. Målet er jo selvfølgelig å få avlivet det raskest mulig! Fornuftig bruk av jaktradio kommer alle jegere til gode. En må respektere at enkelte ikke bruker det, men jeg mener det er en egoistisk måte å jakte på, da en tenker kun på egen opplevelse av jakta! Dette funker dårlig for felles jegerglede og mål om høgere avskytning. Men for all del, det er lov til å være ego.....

Til helga og neste uke blir det suverene snøforhold i store deler av regionen! Oppfordrer alle til å komme seg ut å kikke etter spor og familiegrupper. Ble selv bitter i fjor da de halverte kvota, men er ingen annen mulighet enn å melde inn alt vi finner etter min mening. Skal en motbevise nye forskningsrapporter og beregningsmetoder må vi ut å skaffe bevis Mulig det blir litt for hyppig nedbørsaktivitet til å gjøre de store registreringene, men dra da heller ut og jakt med gaupebikkja etter rev! I snøvær er den som kjent ofte ute og går store deler av døgnet, og jakta er kjempespennende. Viktig å møte opp 1. februar med blodtrimma hund, mange forventninger fra store jaktlag som skal innfris.... Kvote på 35 dyr er absolutt nødvendig for å holde bestanden i sjakk. Skulle det vise seg at avskytninga blir noe hard er det bare å senke kvotene til neste år. Og akkurat det er jeg ikke redd for at de får til.....

For så vidt ikke på Hardangervidda, men er nå bare riksveg og ei jernbane i mellom... Nogenlunde samme kalvingsforholda vil jeg tru. Jeg og en kompis var oppe i fly med Tobru'n 27.06. og gjennomførte kalvetelling i Nordfjella. Her har du det foreløpige resultatet: Sone 1 mellom riksveg 50 Hol-Aurland og Hemsedalsfjellet: 1444 dyr funnet sone 1 som gir 45,5% kalv/su i sone 1 914 simle/ungdyr i sone 1 416 kalv i sone 1 Sone 2 mellom Riksveg 50 og Bergensbanen: 682 funnet dyr i sone 2 som gir 34,4% kalv/su i sone 2 489 simle/ungdyr i sone 2 168 kalv i sone 2 Totalt ble det da funnet: 2126 dyr på tellinga som gir 41,6% kalv/su i Nordfjella 1403 simle/ungdyr 584 kalv Vi fant ikke alle fostringsflokkene, men prosenten gir nok et godt bilde på situasjonen. Det var en veldig god kalving i fjor, så da er det naturlig at det ble noe dårligere i år. Jo lenger sør og vest vi fløy, jo mer snø var det. På Finse og i Ulvik var det helt sinnsykt med snø. 90% av terrenget var dekket ned til 1300moh. Så til nå har det vært lite med gode vårbeiter for reinen i Nordfjella i alle fall. Om så kalvinga på Hardangervidda gikk dårlig i år, trur jeg en skal være glad til med tanke på forvaltninga... Den må være helt ute å kjøre etter min mening. Bra de setter opp kvotene til 6000 dyr, men med den lille samjakta som blir gjennomført rundt på vidda skytes det altfor lite dyr!!! Skjer det ikke noe revolusjonelt snart kommer stamma til å gå på en smell igjen, det er jeg helt sikker på!

Jeg har brukt både 150grs og 165grs Accubond i 30-06 i mange år. Flest dyr har jeg nok med god margin felt med 165grs kule med 51grs Vihtavuori N150 krutt, ca 12 elg, 15 rein, 5 hjort og noen rådyr. Denne ladninga gir super samling i min Sako Finnlight, og har en utgangshastighet på akkurat 800m/s. Samme ladning har også gitt veldig god presisjon i en kamerats Tikka T3 30-06. Jeg valgte 165grs i 30-06'en fordi det ble en mellomting, og fordi jeg jaktet alle 4 hjortevilt, men veit ikke om det er noe fornuft i det for å være helt ærlig. I gamle dager, som de sier, brukte jeg som alle andre 180grs Oryx i 30-06'en i 800m/s(som kjøpeammon). Min erfaring er at jeg fikk mindre kjøttødeleggelser med 165grs Accubond, enn 180grs Oryx og 150grs Accubond. Jeg synes personlig at 150 grs Accubond blir noe i letteste laget i moderat hastighet på elg, bjørn og stor hjort. Så om du så velger 165 eller 180grs Accubond kan du være sikker på at ekspansjonen holder mål og at du vil bli fornøyd med slaktkvaliteten. Og så til det viktigste, BC. Skyter jeg inn børsa på 100m hold, synker den i Sako'n ca 5cm mindre ut til 200m med 165grs Accubond, enn med samme hastighet med 180grs Oryx. Så mitt heteste tips til deg er at dersom du ikke vil bruke tyngre kuler, går du for 165grs Accubond. Hvis du jakter mye digert storvilt speeder du opp 180grs Accubond til omkring 800-830m/s og du har en patron med god BC, sannsynligvis fine slakt og god drepeevne.

Kjempefin test, artig å se:-)! Jeg har brukt E-tipen i 2 år nå, med en utgangshastighet på 1003m/s. Har skutt 17 rein og 3 elg med den. Mitt inntrykk er at kula gjør en svært god jobb, og at den gir gjennomskyting nesten hver gang. Skuddhold har vært 20-250m. Har funnet igjen 2 kuler, ikke overraskende i to av elgene, skutt på henholdsvis 40 og 80m hold. De hadde perfekt sopp og svært høg restvekt. Min konklusjon er at E-tipen absolutt skal holde på vingene, noe som i blant kan gi litt mye ekspansjon ved senter bogtreff eller skråskudd(men hvilken kule gjør vel ikke det...). Men denne tvihold egenskapen liker jeg, i alle fall på dyr omgitt av tett vegetasjon. For 3 år siden brukte jeg Barnes t TSX og skjøt ca 20 hjortedyr med den på en høst. Det var som regel fantastiske slakt, grunnet små utgangshull og sluppede ekspansjonsvinger. Allikevel er jeg derfor en smule skeptisk til å benytte denne kula på store dyr i tett vegetasjon, siden mitt hovedinntrykk var at en del av dyrene viste mindre skuddreaksjon. Jeg kan allikevel ikke komme med en bastant formening om at dyrene sprang lengre etter en TSX i vitalt område, enn med en E-tip plassert der den skal.

Anders, hvis det blir Nordfjella på deg må du bare ta kontakt for råd og tips hvis du vil. Har jakta en del rundt om i det området for å si det sånn.... Ble 1100 på kvota der i år. Det var altfor lite etter min mening. Begynner å bli masse dyr, spredt rundt både her og der, gode samjaktavtaler etter 6. september. Skal opp å filme kalvetelling i juni, så kan nå gi rapport etter den er gjort:-)

Du har rett i det, jeg husket litt feil. Leita litt på nettet og fant dokumentet jeg så etter på fylkesmannen sine sider. Forvaltningsplan_for_rovvilt_i_region_2__Revidert_2009_Vedtatt__201109,_plan_3xJcn[1].pdf Som du ser på side 19-28, er det satt opp som delmål at 9 av ynglingene skal være i Buskerud og Vestfold fylker, samt Telemark fylke bortsett fra Nissedal, Drangedal, Fyresdal og Kragerø kommuner. 3 av ynglingene er da ønsket i Aust-Agder(med unntakskommuner) og de nevnte telemarkskommuner ovenfor. Men... skal dere få høgere kvote i kystnære strøk, er dere totalt avhengig av god familiegrupperegistrering i de mer vestlige dalførene av Buskerud og Telemark, samt lavt sauetap. Er det dårlig med familiegrupper i vest, tenker jeg de gir pokker om dere har familiegrupper i bøtter og spann på et relativt lite areal. Dessverre.....

Det er mulig det er mange fangstdøgn pr gaupe i bås, men så er det nå jaggu effektivt når de først begynner å rusle gjennom den! Jakt er mer effektivt i februar, men er det kvote igjen i mars kan man gjøre det skarpt med bås, også hvis man har dårlig sporsnø. Har et par dyktige kamerater som driver med båsfangst. De har i tillegg fanget gauper for NINA. 7 gauper har de tatt i båsene sine på ca like mange år. Ikke så ille det synes jeg, med tanke at de er 2 mann! Jeg er personlig mer ivrig etter å jakte gaupe, men synes ikke jeg som jeger kan kritisere fangstfolk for deres interesse. Jeger og fangstmann er ute etter å nå det samme målet. Nemlig å beskatte gaupebestanden. Fangstkulturen i Norge er viktig å bevare, samt bør en rekruttere nye interesserte, ikke svartmale den!

Tommy, du skriver løst og fast om gauper, sauebønder, båsfangst, fordeling av kvoter og etc. Det er mulig jeg er dum, men jeg skjønner egentlig ikke en dritt av hva du mener og hvor du vil hen Kan du utdype litt? Uansett skal du og andre være veldig forsiktig med å sette denne greina av husdyrbruket i samme bås! I alle yrkesgrupper finnes det useriøse folk som driver på kanten/over lovens grenser. Det betyr ikke at "alle" sauebønder benytter rovdyrerstatningsordningen til å ljuge til seg overflødig erstatning. Hva er det du trur vil skje dersom rovviltnemda ikke skal ta like mye hensyn til beitetap, som de gjør pr i dag? Trur du at dere vil få høyere gaupekvote i nedre delen av regionen? Hehe, det kan dere bare glemme, og skal jeg si deg hvorfor; Det er et hovedmål å ha 12 familiegrupper av gaupe i regionen. Deretter er det et delmål å ha 9 av disse gruppene i de "rådyrtette" områdene. Så da kan du telle antall omtrentlige registreringer i år, og se hvordan dere ligger ann i de nedre delene..... Ikke akkurat oppløftende vil jeg tru? Når det er sagt er det som Ariel sier, muligheter for at sauenæringa kan bidra med hjelp for å letteregjøre gaupejakta(eks brøyting, sporing, sponsing av drivstoff, jaktbikkjer etc). Jeg skjønner det er et stort forbedringspotensiale rundt om i regionen når det gjelder dette, men dere kan jo nevne rundt om i deres lokale saue/bondemiljø, at de i Hallingdal har mottatt over 70000kr i stønad fra diverse sanke, saue, bonde og småbrukarlag, siste kalenderår. Det kunne være noe å etterstrebe i andre deler av regionen vil jeg tru. Kan hilse fra oss å si at stønaden kommer svært godt med for å effektivisere jakta! Drar til Vinje igjen mot helga, var for dålig sporsnø der nå i dagene som har vært. Får håpe det lykkes snart i Telemark vest...

Vil forresten gratulere Stein Gunnar Clemensen, laikaen Lobo, hundefører Ariel og resten av jaktlaget i Kragerø, Nedre Drangedal med første gaupa felt i nyere tid i det området! Det tok 12 harde jaktdager, men dere lykkes til slutt. Rått

Tusen takk! Er vel derfor man driver med denna jakta. Det går som oftest trått, men det er alvorlig artig når alt går etter planen!

Døgnet da alt gikk etter den berømte boka: Fikk hevet meg på et fly fra Florø, fredags kvelden. Kom et halvt døgn tidligere hjem enn antatt. Hadde gått natteskift, så da jeg kom hjem sov jeg to timer for så å dra ut å spore. Fant 2 netter gammelt spor kl 9. Gjorde en ring 1 km på vestsida av sporet for å se hvilken retning dyret hadde tatt. Fant ingen utspor. Ble kjørt opp igjen til innsporet. Gikk en ring på østsida av innsporet. Ingen spor ut. Katten var innringa på et arel lignende 700x400 meter. Ringte etter mannskap, posta ut 15 mann. Gikk inn i ringen med 2 bikkjer og 3 mann. Fant en million kattespor. 15 minutter senere var gaupa på beina. Birka(6 år gammel jämthund) ble sluppet. Jagde gaupa i bånn gass over et elvejuv 2 ganger. Kom rett i fanget på en ivrig post. PANG og kvota var fylt! PS: Martha(som gaupa het) ramla nedi ei isråk i elvejuvet, etter skytinga. For å hente ho monterte vi opp en tauvinsj på en furulegg, firte hundeføreren nedi juvet, for så å fiske ho opp med en slaktekrok montert på et hampetau En begivenhetsrik dag i skogen....