meis Posted September 22, 2009 Share Posted September 22, 2009 Trykker skogsfugl for hund hele høsten? -Eller kommer det til et punkt på høsten der det er bedre å gå uten hund? "Jaktlaget" mitt kan ha med en stående fuglehund på skogsfugljakt 10. oktober men jeg er usikker på om det vil være en fordel eller en ulempe. Håper på råd fra jegere med erfaring! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Echo Posted September 22, 2009 Share Posted September 22, 2009 Mellom løvfall og snøfall trykker fuglen dårlig og er håpløs å jage. Etter at snøen har lagt seg sitter de som oftest oppe i trærne og da er vel treskjelleren det beste verktøyet Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fat_dog86 Posted September 22, 2009 Share Posted September 22, 2009 10. oktober. Forholdene har mer å si enn datoen. Akkurat under verste løvfellinga er fuglen paranoid og vil vanskelig trykke for noe. Bortsett fra det er det bra med bikkje helt fram til snømengden blir så stor at den må kapitulere. Da er nok ski og rifle bedre, evt en skjellende hund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted September 22, 2009 Share Posted September 22, 2009 Jakten med stående fuglehund på skogsfugl endrer seg litt utover høsten. Når løvtrærne mister bladene og skogen blir mer glissen vil man ofte se at fuglen trykker dårligere for hund. Men det er ingen grunn til å la hunden bli hjemme. Jeg jakter med hunder i skogen helt til vi nesten må svømme oss gjennom snøen... Ofte kan man få bra jakt i oktober med stående fuglehund. Favorittværet er skikkelig vind og regn, da vil ofte fuglen trykke bra. Har man barfrost må man benytte alle anledninger man har til å gå i skogen, det er en fantastisk flott periode. Hunden har fine arbeidsforhold, og man kan være heldig å se mye fugl. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jøgge Posted September 22, 2009 Share Posted September 22, 2009 Som nevnt over så er det vanskelig under løvfall. Men ikke håpløst. Etter løvfallet roer de seg litt igjen før vinteren slår inn for fult og de flytter til nytt beite og opp i trærne. Skal selv på skogsfugljakt med stående fuglehund 10-17. oktober Selv har jeg hatt flere fine stander på fugl både i trær og på bakken i desember, så ta for all del med bikkja Er fuglen håpløs så ha den i band og bruk den som apportør Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Dagl Posted September 23, 2009 Share Posted September 23, 2009 Som nevnt over, blir det vanskeligere og vanskeligere med stående hund utover sesongen. Men, så lenge ikke snøen er så dyp at fuglen ikke finner bær, er den på bakken. Da kan man gjerne finne fugl som trykker for hund. Jeg jakter skogsfugl med stående hund så lenge forholdene tilsier det. Ifjor langt ut i desember... Jeg skal villig innrømme at tredskjeller nok er å foretrekke i siste del av sesongen. Men det handlet såvidt jeg forstår om stående fuglehund i denne tråden? Dog har været mer å si utover høsten. Og det er som regel en eller annen fugl som avviker, og som trykker selv om andre er lette. Så det er bare å forsøke! mvh Dagl Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
300kongen Posted September 23, 2009 Share Posted September 23, 2009 Enig med siste taler, det finnes avvikere. Jeg bruker engelsk springer nå etter skogsfugl, da støkk naturligvis, og nå under løvfallet letter de som regel meget lett, men med hunden ute for å støkke er det et par som feilbedømmer litt og flyr mot meg i stedet for vekk. Stort sett letter de på lang avstand nå, nærmeste jeg var borti idag var en orrhane som lettet først på 6 meter - han var vel avvikeren, da det var flere tiur i løpet av dagen som lettet på alt fra 50-150 meter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted September 23, 2009 Share Posted September 23, 2009 Gode skogsfuglhunder skal være djerve reisere. Dersom man trener bevisst på reis og gir hunden muligheter på å bli god til å reise så vil endel hunder legge til seg vanen med å reise fugl som ikke trykker. Fordelen er at fuglen ikke kan stikke av i ro og mak, men får en panisk flukt som ofte resulterer i at den kommer innenfor haglehold til jegeren. Flere hunder er også så vanvittige presise i reisen at de styrer fuglen rett i fanget på jegern - gang på gang. Bikkjer som er notoriske tjuvreisere i ungdommen kan ofte vise seg å bli ekstremt effektive når de får noen års erfaring og riktig trening. Stående fuglehunder har også potensiale til å markere fugl som sitter i veden. Noen tar stand, noen skjeller og andre kan rapportere. Her gjelder det å være litt hundepsykolog og Petter Smart for å tolke og utnytte de signalene hunden gir. Et triks som jeg har brukt med hell er å føre hunden mot et tre som har et livlig fuglerede oppi toppen. Det vil være mye skit på bakken som gjør at hunden tar stand, og den vil fort oppdage fugleaktiviten i toppen av treet. En tresatt nabokatt er også et flott treningsobjekt( ). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
lonter Posted September 30, 2009 Share Posted September 30, 2009 har hatt hunden i stand flere ganger med bakbeina på bakken og forbeina på stammen. Om det er en katt i treet blir vorsteheren min en treskjeller... Så om det er stille=fugl, med lyd=ett eller annet interesant med pels som kan klatre. Har sett en ES i stand på nesten samme måte også, i en park i oslo på due. Den sto faktisk kun på bakbeina og balanserte, med nesen rett opp og halen i bakken. merkelig syn, men helt tydelig hva den holdt på med. Ellers så er erfaringen min som enkelte andre sier her at det er veldig mye som spiller inn, både vær, forold (snø/løv etc) samt "fuglen selv". Synes det er oftere unntak en regler med disse skogsfuglene.. Har på støkkjakt opplevd at etter en hel dag hvor fuglene flyr på laaangt hold, så ligger det en "tosk" 5 meter fra lunsjplassen og trykker som bare det. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
22.Wmr Posted September 30, 2009 Share Posted September 30, 2009 har en engelsk setter som er med på jakt for første gang i år og han er det blitt skutt 2 fugler for i stand i tre Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GB Posted September 30, 2009 Share Posted September 30, 2009 Jeg har alltid med min strihåra vorsteher på skauen uansett årstid, men det er nok fordi jeg ikke er veldig opptatt av å fylle sekken På denne tida når lauvet raser av, er det ikke greit hverken for hund eller eier... Det som er litt gøy er at de gangene jeg har vært nærmest orrfugl og storfugl er i snøen. Etter vindvær og snøfall er bikkja mi en racer til å finne fugl som har gått i dokk. Flere ganger (etter jakta selvfølgelig) har han stått som en påla og nekta å reise. Når fuglen til slutt har brasa ut, har jeg som regel hatt skituppene oppunder stjerten på dem. Kjempeartig Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
meis Posted October 2, 2009 Author Share Posted October 2, 2009 Takk for nyttige tips! Det er dette som er så bra med Internett, unik tilgjengelighet av informasjon og personlige erfaringer Nå går jeg og lurer på å kjøpe hund selv, fortrinnsvis med tanke på skogsfugljakt (høst). Ser etter en rase som er lett-dressert, klarer seg med moderate mengder mosjon, er en god turkamerat (utenom jakten), er en god familiehund og i tillegg, selvfølgelig, duger på skogsfugljakt og annen småviltjakt. Er jeg for kravstor eller finnes denne rasen? Hva med raser av støtende fuglehunder? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
qet Posted October 2, 2009 Share Posted October 2, 2009 Hehe, å spørre fuglehundeiere om hvilken rase de anbefaler er som å spørre foreldre om de liker egne unger eller fremmede unger best.. Når det er sagt kan vel alle stående fuglehunder, og forsåvidt også støtende (ingen erfaring med det, så her er jeg på tynn is) fylle kriteriene du nevner, det eneste ankepunktet er vel kanskje det du skriver om moderat mengde morsjon. Uten å vite hva du legger i begrepet moderat mengde er det ikke til å komme utenom at disse rasene trenger (og fortjener) relativt mye mosjon. Poenget mitt er vel noe sånt som at hunden du er ute etter kan finnes blant alle fuglhundraser, det gjelder bare å finne riktige linjer og individer. Ble du klokere? Og, hvis du er smart velger du ES... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
balter Posted October 5, 2009 Share Posted October 5, 2009 Ta alltid med bikkja! Har dere fuglehund så ville jeg alltid ta den med på jakt. Både hund og fører lærer gradvis å mestre forholdene og samler erfaring, noe som gjør jakta enda mer interessant i neste omgang. Dersom hunden virker ubrukelig,,, må en tenke over hvor feilen ligger, hvalpeutvalget, dressuren, jakttreninga.. dvs alltid noe eieren kunne gjort bedre... Vedr. jaktlag og bare en hund: støkkjakt og jakt med hund er en dårlig kombinasjon, hundejakta får ofte lide ved at hund/jeger ikke samarbeider. (noen av høstens ryper) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
300kongen Posted October 5, 2009 Share Posted October 5, 2009 duger på skogsfugljakt og annen småviltjakt. Er jeg for kravstor eller finnes denne rasen? Hva med raser av støtende fuglehunder? Jeg ville kanskje ikke gjort bruk av en setter på "annen småviltjakt", uten at jeg vet helt sikkert hva du legger i det. Min mening er at "en hund som kan alt" er vanskelig å få til, det er lettere å prege hunden til å bli bra på noe. Selv har jeg Engelsk springer (working), blant annet, og det fungerer også bra på skogsfugl. Det kan også være bra på annet småvilt i form av å bruke hunden kun til støkk. Du kan selvsagt også være noe mer dristig å utvikle den til å bli en kortjager, problemet ditt vil da bli støkkjakta igjen hvor den kan være vanskelig å holde i tøylene. Det jeg prøver å si er vel så enkelt som at du trenger fort et par bikkjer.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
stratos Posted October 7, 2009 Share Posted October 7, 2009 Ta med bikkja på jakt! Var ute i dritt vær nå i helga som var og det var ikke hunden som støkk fuglen! Kom mengder med snø, og dritt vær. Bikkja støkk 1 røy og 1 tiur, så skjønte den at de var lette på foten. Så ble standene 10m istedet for 2m som den pleier. Oss jegere går stille mot den og støkker dem på 50m, 75m+++ ...... Så ble det til at vi gikk 90m+ i den retningen vi trodde fuglene ville fly. og ropte "JA!". Tror du ikke fuglene kom 70% av tiden kom rett over oss! Var utrolig gøy! (hadde bare skytterne truffet på 100% sjansene ville det vært fantastisk!). Eneste leie med denne taktikken ble at bikkja løper etter.....(maks hat) Mais, hva er "moderate mengder" mosjon? Min KG er fantastisk og rasen anbefales! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.