eies Posted June 7, 2009 Share Posted June 7, 2009 Slike flasker kan merkjast. Eller puttast i ein plastpose og bitta att. Viss ein ikkje abbsolutt må oppleva litt makaber humor. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Hei der dere ferske og ikke ferske blodsporstrenende kammerbrødre og søstre Jeg er så fersk i gamet her at jeg glemte å ta med meg skanken når jeg skulle legge sporet Bør jeg løpe opp før jeg skal ta trene med bikkja å legge den ved enden av sporet eller kan jeg bare ta den med og gi bikkja når hun er ved sporslutt? - Kjetil A. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Går fint å stikke opp med skanken til sporslutt før du skal ut med bikkja, men gå til sporslutt fra motsatt ende, slik at dine fotspor ikke kommer i nærheten av blodsporet underveis. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Jepp går fint det. I Sverige er det vanlig praksis å gjøre det på den måten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Flotters Jepp går fint det. I Sverige er det vanlig praksis å gjøre det på den måten. Hehe, det var jo akkurat det jeg "visste".(Kremt ) Måtte bare sjekke om dere visste det Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Da har jeg vært ute på spor med Dixie. Idag gikk vi et tre timer gammelt spor på ca 150 meter. Det jeg merket når vi gikk spor idag var at hun ikke var helt konsentrert på sporet. Hun svinset litt rundt og på et tidspunkt så satte hun seg bare ned og ville ikke jobbe videre. Jeg måtte da gå to skritt i rett retning og da fortsatte hun. Etter dette gikk det sånn halvveis greit, hun gikk mye riktig, men noen ganger ville hun dra til en av sidene. Kan det være at hun luktet mine spor siden jeg måtte opp å legge skanken i enden av sporet før vi startet? Jeg prøvde å ikke gå i umiddelbar nærhet av blodsporet, men siden jeg bare har gått der en gang før (når jeg la sporet idag) var det litt vanskelig. Uansett så lykkes jo Dixie idag siden hun fant skanken, selv om det var ved noe hjelp av meg. Så til en liten ting jeg synes er vanskelig, og det er å legge et langt nok spor. Måten jeg fant ut av hvor langt sporet var idag var å telle ca meter på tilbakeveien når sporet var ferdig. Hvordan vet dere hvor langt dere har lagt sporet? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Carl-gustav12 Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Gps Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Synes personlig tre timer gammelt spor er litt for ferskt jeg da, men er ikke dreven på dette sjøl... Det er iallfall ingen problemer for bikkja di å merke fotsporene dine fra sporlegginga da, ville egentlig venta 8-12 timer minst, før jeg gikk sporet. Bikkja mi går nesten bedre på 20-24 t gammelt spor i den opplæringsfasen vi er i. Forøvrig fikk jeg tips av en blodspordommer her at man kan "råtne" blodet for å få det til å avgi mer dunst ved å forsiktig varme det til 40 grader først. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 9, 2009 Share Posted June 9, 2009 Skritteller er også en fin ting Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
robert Posted June 10, 2009 Share Posted June 10, 2009 Når jeg legger spor bruker jeg ei brøytestikke med en liten svamp i enden. Jeg setter et merke med svampen hver gang jeg trør ned med venstre fot. Da får jeg en drøy meter mellom hvert blodmerke. Jeg dypper svampen i blodboksen for hvert 25 merke, da har jeg drøyt hundre meter når jeg dypper svampen for femte gang. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 10, 2009 Share Posted June 10, 2009 Å bruka svamp på ein kjepp er kjempebra. Men litt mindre reingjering og enklare med å bruka flaske. Tykkjer no eg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
frodo Posted June 10, 2009 Share Posted June 10, 2009 Bruker en vei-pisk i plast. Fester en svamp (teiper) i enden,og fyller blod i hulrommet. Da har du en hånd fri, til å merke sporet under veis,feks. Ved sporstart,markering av sårleie og sporslutt er det bare å helle litt blod ut av røret. Renslig og enkelt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted June 12, 2009 Author Share Posted June 12, 2009 Da hadde vi vært ute en gang til. Gikk bra idag, men det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste.. Når han "søker" pleier han å ha ett eller to stopp som han luktre på en blodflekk (bare 2 sek). Jeg er derfor veldig usikker på om han følger blodlukta, lukten på støvlene mine eller noe annet.. Har jo ikke akkurat lyst til å bruke så mye tid på en ting, for så å finne ut at jeg har trent han på å lukte etter støvlene mine.. Hvordan vet jeg at det faktisk er blodet han lukter på? Han er jo veldig gira, og synes det er super gøy når vi holder på, men er jo ingen vits hvis ikke han lukter etter blodet? Noen som har noen tips til hvordan jeg kan finne det ut, helst uten å kjøpe noe nytt utstyr Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 12, 2009 Share Posted June 12, 2009 Vent 8-12 timer før dere går sporet, bruk spyla gummistøvler når du legger ut blodet, og prøv å legg blodet en armelengdes avstand fra kroppen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 12, 2009 Share Posted June 12, 2009 Ikke bry deg med hva bikkja snuser på; så lenge han sporer skal du være fornøyd Amigo stopper også opp inninmellom og er veldig interessert i en flekk - om det er blod er jeg høyst tvilende til. Men jeg lar ham bli stående - så lenge han bar bruker kort tid så er det helt greit for meg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 13, 2009 Share Posted June 13, 2009 Ja. Den store diskusjonen om hunden fylgjer blodlukta, eller lukta etter sporleggjar trur eg ikkje det er hensiktsmessig å dra i gang, på nytt. Heilt einig med Jaktlykke, så lenge hunden går sporet, er det kjempebra. (Beklagar Ranger, må berre nemna det likevel: Opp gjennom tidene har det vore gjort svært mange forsøk på å leggja eit spor med KUN blodlukt: stillas/land"brygge", lang kjepp, fiskestang med blodsvamp mm. For det eine så finst det i jaktsituasjonar aldri eit spor med KUN blodlukt. For det andre kan slikt forvirra hunden slik at han sikk-sakkar mellom blodlukta og menneskelukta. Gjer det enkelt. Ikkje bry deg med å pønska ut smarte innretningar som skal fjerna menneskelukta. Eller rettare sagt: Det meste av slikt er ikkje hensiktsmessig. Luktesansen til hunden gjennomskuar også det meste av forsøka våre på å fjerna menneskelukt.) Det viktigaste er at hunden får auka motivasjonen til å følgja spor. (Tenk ikkje så mykje på eventualitetar.) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 13, 2009 Share Posted June 13, 2009 eies; les meg rett, Delpi ville vite hvordan han kunne vite om bikkja fulgte blod- eller menneskesporet, dersom jeg forstod han rett. Og for å finne ut det så kan han legge blodsporet godt til sides for egne fotspor. Da får han kanskje svar på spørsmålet sitt. For deretter å legge blodspor på vanlig vis videre i prosessen. Jeg var kanskje ikke presis nok, men håper du ikke skal begynne å kverulere rundt slikt igjen... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Delpi Posted June 13, 2009 Author Share Posted June 13, 2009 Takker for svar! Skal prøve å gå litt vekk ifra blodsporene når jeg legger ut spor neste gang, så kan jeg se hva han gjør da Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 13, 2009 Share Posted June 13, 2009 Kall meg gjerne kverulant eller andre andre personkarakteristikkar. Men å bekymra seg over om det er blodlukta eller sporleggarlukta hunden fylgjer, har lite for seg, etter mi meining. Det som er viktig, er at hunden er motivert og har lyst til å fylgja sporet, og at han ikkje forlet sporet for godt for å undersøkja andre "interessante" ting. Dessutan at tempoet ikkje er for høgt, og at hunden ikkje bråkar unødvendig på sporet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 13, 2009 Share Posted June 13, 2009 Man kan jo f.eks. gå sik-sak/gjøre store sløyfer under leggingen av blodsporet (blodet legges i "rette linjer" ) - eller man kan gå over sporet en rekke ganger etter at blodsporet er lagt ut. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 13, 2009 Share Posted June 13, 2009 For meg verkar det som om Delphi har eit kjempegodt sporemne, altså ei god bikkje. Eg ville ha kutta ut alle bekymringar om kva lukt hunden har i nasen. Det får me ikkje vita, uansett. Å gå over sporet fleire gonger etter at det er lagt ut, kan muligens vera god trening for ein erfaren sporhund. På ein "fersking" vil eg absolutt ikkje anbefala slikt. Legg enkle spor i starten. Pass på at motivasjonen hjå hunden er god. Bekymra deg ikkje. Det enkle er oftast det beste. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 14, 2009 Share Posted June 14, 2009 "Å gå over sporet fleire gonger etter at det er lagt ut" Poenget mitt var å avkrefte/bekrefte hva den gikk etter - ikke hva som egner seg for uerfarne/erfarne hunder. Vet ikke hvor mange blodspor jeg har gått med min hvalp til nå - men ikke så mange som 10 ihvertfall. Og den har jeg kryss-sjekket på denne måten - uten å ha ødelagt noe. (Idag gikk den til premiering - og godkjenning. Og da blir det ikke lagt et blodspor for denne hunden noe mer ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 14, 2009 Share Posted June 14, 2009 ...Idag gikk den til premiering - og godkjenning. Og da blir det ikke lagt et blodspor for denne hunden noe mer Hvorfor ikke det? Vedlikeholdstrening må til dersom bikkja skal bli god. Ellers er mye av arbeidet bortkasta etter min mening. Bikkja mi har vært godkjent i 3 år nå - og vi fortsetter å trene selv om vi går skarpe oppdrag. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 14, 2009 Share Posted June 14, 2009 Ser ærlig talt ikke hensikten med blodsporgange (hvis man ikke skal konkurrere i displinene) - og vil heller bruke tiden på å gå ferskspor - samt å venne den til å se dyr (fra postsituasjon/linegang) uten å lage lyd. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
robert Posted June 14, 2009 Share Posted June 14, 2009 En grei måte å få en indikasjon på om bikkja går etter blod eller dine spor er å leggen en vinkel med opphold (dette får du på prøven uansett). Dersom bikkja vinkler rett ut er det mulig - avhengig av vindretning - at den følger dine spor. Dersom den begynner å ringe for å finne igjen sporet er det ganske sikkert at det er blodlukta den går etter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jørgen Posted June 15, 2009 Share Posted June 15, 2009 Låner denne tråden litt siden jeg også er helt fersk på blodspor. Dagsfersk, hvis det går ann å si det.. Tika, Jack Russel Terrieren som nå er blitt 5 måneder har gått sitt første blodspor i dag. Ser nå etter at jeg har lest igjennom denne tråden at jeg startet kanskje litt tøfft. Vi har jo trent en del inne på komandoen "søk", det jeg hjemmer godbiter og leker som hun snuser seg fram til, og der er hun en reser allerede. Jeg la ut et spor på ca 200m med en god sprut blod for ca hver 5. meter. Brukte 2,5 dl blod fra start til mål. Sporet delte jeg opp med fire 90graders vinkler slik at jeg kunne se at hun fulgte sporet. Jeg vnetet ca 1 time med å gå ut, og i mellomtiden hadde det regnet noe vanvittig mye, så jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Jeg viste henne den første blodflekken og sa søk! SØK! Da var det gjort! Hun fulgte sporet til punkt og prikke de 30 første meterne. Så begynte hun å grave i en av blodflekkene, vet ikke hva hun ventet å finne, men da jeg sa søk igjen så gikk hun en ring og fant sporet. Hun vinklet rett av der sporet gikk og fulgte det videre helt til en liten fulg fløy ut i fra en liten busk. Denne var nok hakket mere interressant enn blodsporet akkurat der og da. Hun hadde veldig lyst til å løpe etter den, men siden jeg holdt igjen, så fortsatte hun på sporet etter den var ute av synet. Den siste vinkelen hadde jeg gjort litt vanskeligere, og lagt blodet enda lengre borte, men jaggu fant hun retningen ganske fort. Og gjett om jeg ble stolt da hun kom fram til sporslutt!! Og jeg tror hun ble litt overasket hun også, da yndlingsleken hennes lå ved enden av sporet med litt blod på seg! Hun fikk selvfølgelig massevis av skryt, og skjønte nok at hun hadde gjort dette riktig. Hun så iallefall stolt ut der hun bar med seg "gummi-apekatta" hjem igjen! Nå må jeg si jeg gleder meg til å legge ut neste spor. Hvor raskt kan en øke vanskelighetsgraden? Og hva er ideell lengde på sporet og avstand på blodråpene? Jørgen, for øyeblikket stolt hundeeier! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jamt Posted June 15, 2009 Share Posted June 15, 2009 Dette var jo bra jørgen. Det jeg har pleid å gjort er å ta ei ketchup flaske og bare "slippe" ut en dråpe for hvert skritt jeg tar. Siden du begynte nokså offansivt så kan du jo la blodet ligge lenger neste gang. Legg på morran og gå på kvelden. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 16, 2009 Share Posted June 16, 2009 Heilt kort: Ein kan gjerne bekymra seg for om hunden gar på blodlukt eller sporleggarlukt. Men etter min erfaring har dette absolutt ingenting å seia i praksis. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 18, 2009 Share Posted June 18, 2009 "på å gå ferskspor" Som skrevet - så gjort ! Kom hjem isted - og ovenfor huset stod to hjortebukker. Tok med hvalpen opp - og lot henne se på dyrene (dette er de første hun får se - ihvertfall med mitt samtykke - og hun ble selvsagt ivrig, men det var ikke et pip å høre . Bukkene tok løs - og vi ventet 10 min. - og for første gang gikk vi ferskspor. Etter 20 min., kom to råbukker stupende mot oss (sikkert jaget opp av hjortene) - og på 15 m ble vi oppdaget, og da MÅTTE HUN BARE gi lyd fra seg . Bukkene skilte lag - og vi roet situasjonen litt - før vi gikk videre. Den ene råbukken fulgte da hjortesporene. Etter 25 min. sporgange - så jeg de to hjortebukkene (foran oss i sporet). Etter 53 min. - avbrøt jeg for å gå på en utkikkspost - da jeg var sikker på at dyrene var i nærheten. Iløpet av 5 min. så jeg 4 bukker og 3 rådyr - innenfor 200 m. Med dette - ser jeg ikke noe problem å melde hunden opp til fersksporprøve den 15. juli (men det er jo så lenge til ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 18, 2009 Share Posted June 18, 2009 Lykke til - bare husk at hunden ikke skal gi lyd fra seg underveis! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 18, 2009 Share Posted June 18, 2009 Lukke til med fersksporet! Dei fleste ser nok på blodspordelen av godkjenningsprøven som desidert vanskelegast. Fersksporet plar gå greitt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 18, 2009 Share Posted June 18, 2009 "Lykke til - bare husk at hunden ikke skal gi lyd fra seg underveis!" Er klar over det - men det er ikke ofte man møter på to viltre dyr som kommer stormende mot deg - og bøyer av på 15 m - når man går etter skadeskutt dyr. Men skjønner selvsagt at det kan skje på en prøve (som tilfellet i kveld) - men da tilgir jeg hunden - og melder meg opp på ny prøve Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted June 19, 2009 Share Posted June 19, 2009 Reelle ettersøk og kunstige viltsporprøver er to forskjellige ting - det er vi begge veldig klar på Man kan diskutere til man blir blå på hva slags kriterier dagens sporgodkjenninger gjennomføres - det som jeg ville se på som veldig positivt i et reelt ettersøk kan kanskje føre til stryk på en sporprøve f.eks... Dersom bikkja begynner å lose under prøven eller på annet vis er støyende (eller du som fører for den saks skyld ) så er det diskgrunn. Ikke alltid man treffer på levende vilt i sporet - men det forekommer (gjorde det sist sporkonkurranse jeg var med på - en hjort reiser seg 3 m fra ekvipasjen og nekter å gå derfra) og da skal bikkja holde kjeft. Jeg tipper terrieren din klarer fersksporet så lett som bare det; ferskspor er som regel "piece of cake". Lykke til! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 19, 2009 Share Posted June 19, 2009 Einig i at reelle ettersøk og prøvespor er vidt forskjellige ting. Eg har oppfatta godkjenningsprøven som ein test på om ekvipasjen er i stand til å føjgja eit spor. (Bruk av skank i enden av sporet, og til dels bruk av blod i sporet, er truleg noko som vert gjort mest til ære for publikum, Og med publikum meiner eg då jegerar som ikkje har særleg innsikt i korleis ein hund fungerer. Men dette vågar eg eigentleg ikkje å skriva.) Men misforstå meg likevel ikkje: Blodsportrening og -prøvar er kjempemoro og lærerikt. Kan absolutt anbefalast! Men ein sporhund er ein sporhund... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Da stjeler jeg litt plass i tråden her igjen siden jeg også er fersking på blodspor Jeg la et blodspor på rundt 300m klokka 20 igår og vi gikk det nå klokken 11. Når jeg la blodsporet tok jeg med fire vinkler hvor det var avhopp i to av dem også la jeg et avhopp på en rett strekning også. Jeg føler alt i alt det gikk bra. Dixie slet litt på den ene vinklen med avhopp. Hun prøvde seg flere veier, men ble stoppet da jeg holdt igjen lina. Så sirkla hun litt rundt og fant sporet igjen. Så kom vi til en liten myr der jeg mistenker det har gått rårdyr, for også der ville hun gå en annen vei først. Jeg gjorde som i ste og hun gikk sporet igjen. Når vi så skulle vi krysse en sti, fikk hun problemer. Hun ville bare følge stien. Hun gikk litt tilbake, tok opp sporet igjen, men ville forsatt følge stien og ikke krysse den. Jeg husker ikke om det var her jeg hadde avhoppet på den rette strekningen, men etter jeg pekte i rett retning for henne fant hun sporet igjen. Herifra og til "mål" var det ingen problemer og hun fant posen med rådyrkjøtt, lekte litt med posen, rev den opp og glefset det i seg som den glupske hunden hun er Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Når enden er god er all ting godt! Å "hjelpa" ein hund, slik at hunden merkar at han får hjelp, er generelt noko du aldri må gjera. Det kan lett føra til at du får ein usjølvstendig hund. Og kven vil ha ein slik? Viss hunden har misst sporet kan du likevel ta ein tur eller to der de "tilfeldigvis" kryssar sporet og ser om han tek sporet på nytt. Poenget er at hunden aldrimå "merka" at du gir han slik hjelp. Suksess er den beste motivasjonsfaktor, og eg ville faktisk gått litt tilbake og gått litt enklare spor. Når hunden lukkast, blir han meir og meir motivert. (Viss du ikkje har med å gjera ein luring/skarping som ikkje "gidd" gå enkle spor. Slike skal visstnok finnast, men har aldri møtt slike. Så truleg kan du gløyma dette.) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Ja, er mulig jeg hjalp henne litt mye den ene gangen, og nei jeg vil ikke ha en uselvsendig hund I et slikt tilfelle, hva legger du i et lettere spor? Har du en idé på hvordan det bør være? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Eit lettare spor: Her er det mange faktorar som spelar inn: Kan vera eit spor som har lege kortare tid - ned mot ein 3 - 4 timar. Nattgamle spor kan vera lettare om du går dei tidleg, medan det enno er dogg i graset. Legg sporet i litt busk og kratt - det er mykje lettare enn opne marker. Unngå turre pati, svaberg ol. Unngå skarpe vinklar. Unngå mark med vilt eller annan trafikk. I starten ville eg ha gått spor på ned mot 100 meter. Eit slikt vellukka spor gir hunden topp motivasjon!!! Viss hunden forlet sporet, ville eg berre ha fulgt ho ca 10 - 30 meter (+/-). Ofte "saknar" hunden sporet etter ei stund og går tilbake og leitar det opp att. Då er alt ok! Men viss hunden fortset "ut i det blå", ville eg diskret og utan at hunden merkar det gått slik at eg "tilfeldig" kryssa sporet. Viss hunden då tek opp sporet, er det ok! Men ikkje ta hunden irritert i halsbandet og sei: Her er sporet! Hunden må ikkje få kjensla av at han har fått hjelp. Men viss hunden etter eit par forsøk ikkje viser interesse for sporet, ville eg ha avslutta. Det beste er å heile tida ikkje leggja vanskelege spor enn at hunden greier det. Enklare spor. Gir suksess! Pølsebitar, bitar av grilla kylling - eller anna favorittmat - i sporet med ujamne mellomrom har eg personleg veldig god tru på. Gir topp motivert hund! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 (edited) Kjetil-A, du kan trygt hjelpe bikkja litt på sporet ved tap i et tidlig stadium av treningen, feks ved å holde igjen lina så bikkja må rundere ved tapet om den går ut i feil retning. Det rådet har jeg fått av flere som driver med blodspor, blant annet en dommer som har drevet på i en mannsalder. De lærde jeg har lyttet til sier også at fører og hund skal samarbeide om å følge sporet, i trening som i virkelighet, så litt assistanse i opplæringsfasen er ikke farlig. Likeledes kan et gammelt spor avgi mer vitring, ettersom blodet råtner i friluft. Et ferskere spor er derfor ikke nødvendigvis det som lukter mest, bortsett fra sporstempler og det som ellers hører sporet til. Edited June 23, 2009 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hoffvoff Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Når det gjelder hjelp til bikkja på sporet er det viktig å tenke på at på et virkelig spor, eller på ei prøve, vil du ikke vite hvor sporet går. Da er du avhengig av at bikkja finner ut av sporet selv. Hvis bikkja er lett å lese, vil du kunne se når den mister sporet, og du vil kunne hjelpe til med å ringe for å finne igjen sporet. Problemet er at hvis du venner bikkja til at du hjelper den tilbake på sporet når den mister det, vil den også forvente hjelp de gangene du ikke vet hvor sporet er, og i stedet for å jobbe selv for å finne igjen sporet vil den regne med at du finner sporet for den. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Ranger skriv: "Kjetil-A, du kan trygt hjelpe bikkja litt på sporet ved tap i et tidlig stadium av treningen, feks ved å holde igjen lina så bikkja må rundere ved tapet om den går ut i feil retning." Det kan nok vera forvirrande for ein "fersking" viss han får ulike råd frå ulike personar. Generelt vil eg likevel understreka at viss hunden blir avhengig av hjelp, så er det vegen til ein usikker hund. Garantert. Alle har me nok hjelpt hundane enkelte gonger, utan noko katastrofe av den grunn, men ver i alle fall klar over at du her er på tynn is... Enklare spor der hunden lukkast, er i alle fall mitt råd til "ferskingar". Kva som gjer eit spor enkelt, er likevel ikkje "enkel" å seia. Liggetid, vegetasjonsrikt, ikkje turrt, litte forstyrrande trafikk er nokre moment. Ranger er forsovidt inne på noko når han seier at eit gamalt spor også kan vera "enkelt". Opp til ei veke plar gå greitt, i alle fall. Men for nybegynnarar ville eg likevel korta ned "liggetida", men ikkje under 3 - 4 timar. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Ja her var det komt endel tips ja Skal prøve å legge enklere spor, men jeg tror det å legge spor er en kunst. Jeg synes ikke det er noe lett Eies: Hvorfor bør ikke sporene være eldre enn 3-4 timer gamle? Jeg mener å ha lest at er sporene mindre enn 8 timer gamle så kjenner bikkja veldig mye vitringa til meg som sporlegger og at jeg derfor bør vente minst åtte timer. Hvor raskt bør en "avansere" i sporene? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 "De stride lærdes", som det humoristisk heiter. Alt for ferske spor under 3 - 4 timar med blod, kan bli for "overveldande" for hunden. Hunden går gjerne meir vimsete på eit rykande ferskt spor. Det med blodlukt kontra menneskelukt ville eg ikkje bry meg særleg med. Eit verkeleg ettersøk-spor er heller ikkje eit reint blodspor. Ofte er slike spor for ein stor del utan blod. Eg vil rå til at ein ikkje bryr seg med dette problemet, det er så mange andre utfordringar i sporingsarbeidet. Eg vil rå til at ein ikkje avanserer for raskt. Enkle spor gir hunden sjølvtillit og motivasjon. Vanskelege spor som hunden ikkje meistrar bryt ned motivasjonen. Tren enkle spor som hunden meistrar. Når du så etter ei stund ser at hunden blir meir og meir ivrig, kan du gå over på vanskelegare. Og vips - er hunden godkjend ettersøkshund. (Ein måte å gjera sporet enklare, kan vera å slepa ei klauv eller eit eller anna, i tillegg til blodinga.) Hundane er individuelle. Nokre er godkjende etter fåe spor. Andre må ein streva med i fleire år. Men dei siste kan gjerne bli dei beste sporhundane, og vinna mange konkurransar, viss det er målet... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Shadob Posted June 23, 2009 Share Posted June 23, 2009 Når jeg la spor - la jeg alltid ut et "sikrings-spor". Dvs. at hvis Murphy`s lov inntrådte på hovedsporet - avbrøt vi uten videre sermoni - og gikk "sikrings-sporet" (som ble lagt på samme tid som hovedsporet. Sporet var 50-70 m uten vinkler og opphold. Og ikke i nærheten av viltstier/andre forstyrrende faktorer). Dette for å gjenta eies: Motivasjon til neste gang. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 29, 2009 Share Posted June 29, 2009 Har aldri gjort dette, men høyrest kjempelurt ut! Prinsipp: 1) Avslutt med noko som hunden lukkast i. DET hugsar han til neste gang! 2) Eit mislukka spor fører berre til frustrasjon i hovudet til hunden. 3) Legg spora slik at hunden lukkast i minst 85% (...eller noko slikt...) av tilfella. 4) Er sporet for vanskeleg, legg eit lettare neste gong Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjetil-A Posted July 3, 2009 Share Posted July 3, 2009 Idag gikk jeg og Dixie nok et blodspor, og som vanlig blir jeg imponert over henne. Nå har jeg heldigvis alliert meg meg to stykker som er dyktige på både bikkjer og blodspor. Så denne gangen har jeg ikke lagt sporet selv. De la sporet på 150 meter og med vinkel. Dixie falt av sporet en gang, men sirklet rundt og fant det igjen ganske snart. Igjen, så er det nok meg som trenger treningen mest og ikke Dixie Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 3, 2009 Share Posted July 3, 2009 I ein ekvipasje er oftast hundeførar det svakaste leddet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted July 4, 2009 Share Posted July 4, 2009 Som ein gylden regel: 40 % av søket kviler på hundeføraren og 60 % på hunden. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
varberger Posted July 4, 2009 Share Posted July 4, 2009 På de kursene vi har i Ettersøksringen her i området legger vi alltid umerkede spor. Dette tvinger hundeføreren til å stole på hunden. legger man merkede spor så styrer man hunden mye mer enn man tror, resultatet blir at man ikke lærer å lese hunden godt nok. Det er greit å legge spor selv de første gangene, men så snart som mulig bør man få andre til å legge spor for seg. Mange har også for lange liner, ofte har hundeføreren mer jobb med lina enn hunden. Lang line har lett for å sette seg fast og hunden blir distrahert. Dette kan gjøre hunden usikker på føreren og ta motivasjonen fra den. 5-6 meter er line lang nok etter min mening.Ellers så er det lurt å trene mest mulig på 12 timer eller eldre spor. Min erfaring er at de 2-3 timer gamle sporene fra blodsporkurset har et annet luktbilde enn 12 timers sporene for prøven.De fleste hundene sliter når de går opp til prøven hvis de ikke er vant til 12 timers spor. Jeg har også inntrykk av at bedømmelsen av hundene var strengere når alt startet i 1994 enn det er idag. Ser ut som om dommerne legger mer vekt på fersksporet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted July 4, 2009 Share Posted July 4, 2009 5 - 6 meter passar kanskje for nokon. Persomleg vil eg ha lina på minst 10 meter. Med litt trening går dette fint, også i tett skog. Det er muleg at ein ellghund som går på overvær treng ei kortare line. Men sjølvsagt: Lina må ikkje vera lenger enn at føraren heile tida kan handtera ho. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.