Basset Artesien Normand (BAN-tråden)

[RUGER66]

jo takk Skal en tur i morgen rundt grythatten. Drar en tur til Herøy neste fredag tenker jeg Du da custer

[RUGER66]

Var ute en tur på tirsda, fikk en elglos på 30 min. Hørtes ut som ca 3 min var stålos

Klarte å plystre hunden inn når jeg så det var elg hun losa

[dunkern]

Hei. Da har jeg skutt rådyr for Chess i en kanonlos på 75 minutter Dette er Chess sin femte los Det er vel meget bra når bikkja ikke er mer en 10 mnd gammel???

Må vel si det kom en liten gledeståre etter fallet

Steike fornøyd med dette hundeemnet

Takk Knut for en MEGAHUND!!!!!!

 

 

bøyer meg i støvet gratulere og så topp jakthund bare 10 mnd basset ja.

[RUGER66]

Hehe basset, ja klart!!!!!

[Ranger]

Dæven Ruger, det der er bra! Bikkja mi var ikke så god i den alderen, så der har du gull!

[RUGER66]

JA SER MEGET BRA UT DETTE

[RUGER66]

Var ute en tur på morran i dag. Etter ca en time tok Chess ut bukk Det ble en los på ca 45 min før tap. Var vanskelige forhold med sterk vind å snø

[Ranger]

Ka farsken, snør det utpå der? Her innaskjærs e det 4 grader og opphold, men vind ja...

 

Grattis med ny flott los, ved nærmere ettertanke så trur æ at vi IKKE ska arrangere jaktprøve for BAN neste år, kun petit!

 

Fra spøk til alvor, dette ser meget bra ut Ruger!

[Weatherby 340]

Fra neste høst trenger vi en ekstra hund og jeger på jaktlaget, vår kjære BAN er grunnet sykdom avlivet og vår kjære strihårete dachs det samme. Vi har anskaffet en ny dahcs som er "delvis dugandes" men fungerer desverre ikke slik våre avlidne hunder gjorde.

 

Er her noen som kan være interessert i hjortejakt med hund på Nord Vestlandet for høsten 2010 så ta kontakt. Rimelige priser og seriøse jegere, er dette noe for deg vil du inngå på jaktlaget til samme priser som vi betaler til grunneier.

 

Hunden må ha sauerenhetsbevis. Det er ikke nødvendig med en hund som henger på i timesvis, de jaktdagene med mest knall og fall var med loser inntil 30 min. Vi jakter ganske sent på høsten etter at bufe er tatt inn fra beite.

 

Takker for hyggelige svar, vil svare de som har svart privat. Trenger ingen flere henvendelser.

Edited November 9, 2009 by Guest

[Isbjønn]

@Weatherby

Du har pm

 

Isbjønn

[Weatherby 340]

@Weatherby

Du har pm

 

Isbjønn

 

Har skrevet svar.

[Jeger88]

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av min BAN, Trigger. Han er 2 år nå og er blitt en meget duganes jakt hund. Bruker han hovedsaklig på rådyr, men han jager i tilegg både hare, rev og hjort. Her er noen bilder av rev og hjort skutt for Trigger:

 

 

 

Rev skutt for Trigger etter ca 45 min los. Denne reven var jeg så uheldig å skade skjøt, tror begge bak beina gikk. Trigger tok igjen reven oppi skogen, og da ble det leven!! Både hund og rev skrek rett ut, og det endte med en sloss kamp. Trigger "avlivet" reven før jeg rakk å komme frem. Forøvrig noe som ikke er ulikt han, da han er en skikkelig tøffing:)

 

 

Første hjorten som er skutt for Trigger:) bruker han hovedsaklig på rådyr, men når sjansen byr seg får han prøve seg på hjort:)

Losen var ikke så altfor lang, men dæven så morro det var:)

[RUGER66]

Superhund han Trigger Grattis med knall og fall

[Jeger88]

Takk Takk

[Bullstaff]

Artig hund det der! Har forøvrig samme mora som bikkja du har RUGER!

[RUGER66]

Å hallbror ja Knall Må vente en stund til jeg kan slippe igjen. Har klippet en klo inn på nerven

Chess er helt rabiat når klørne skal klippes. Måtte dope henne ned for å få klippet resten

[Tikkamadsen]

Heisann det der såg artig ut,har en ban selv som nå er ca 7 mnd.Men han har vært halt på ene framfoten en stund,var til dyrlegen igår hun mente det kanskje kunne vær brusk i skulderleddet høres ikke bra ut.....skal tilbake til dyrlegen imorgen for å ta røntgen...er det andre som har vært borti dette??

[RUGER66]

Hei Tikkamadsen. Har en mail som KANSKJE kan forklare problemet. Send mailadressen din på pm eller tlf 90516271 til meg

skal jeg videresende den til deg

[General Custer]

Må vente en stund til jeg kan slippe igjen. Har klippet en klo inn på nerven :roll

Sett på en sokk å peis på, så lenge ho ikke halter bryr ho seg ikke om det,nerven kryper tilbake på no time ( min erfaring)

[tikkat3sv]

Bilde sier mer en 1000 ord

Bea har hadde en kanon dag med 4 x rådyrfall i dag.

Synes dette er en bra prestasjon av en hund som blir 11 mnd om noen dager.

Må bare sende en takk til Woodsbullet (Knut/Ellen) for en fantastisk hund

[RUGER66]

STEIKE Grattis Kanonhunder dette

[Bullstaff]

Grattis med fall! Er vel ikke "normal-jaktdagen" vi ser bilde fra her eller? Bra dag ser det ut som det har vært i allefall!

[tikkat3sv]

Takk, takk

Neida det er ikke en "normal" dag i skogen. Det er en av de få dagene absolutt alt klaffer som vil legge seg på jakt-minne i lang tid.

Fin avskyting var det også. Alt var bukker, å to av dem var kje unger (killinger)

Det som jeg synes var det beste var at jeg fikk felle det første rådyret for Bea selv.

[RUGER66]

Har Bea lang lostid

[tikkat3sv]

Hun har hatt flere fine loser, men hun ligger på 30-50 minutt. Når det ble fall varte den i ca 40 min

[Bård 308]

hadde en kjempedag i skogen idag.

 

slapp først på en ny plass ved et steinbrudd...ble los med en gang etter slipp, denne losen gikk helt i motsatt retning etter hva vi trodde den kom til å gjøre...den turet kjempefint på et omeråde i 1 time og 45min ca...til slutt dro losdyret ut å langt inn i marka...vi ventet og ventet..plutselig får vi en telefon om at Tyra har dratt ned i bygda å blitt tatt inn hos noen snille menesker så vi dro ned og hentet henne.

 

Litt senere utpå dagen prøvde vi på en ny plass, Tyra søkte bra å plutselig ble det utak...så ikke losdyret, men losen var intens...losen kom ganske nære meg og en annen post, men så ikke noe..denne losen var oppe i ca 40min.

 

alt i alt veldig fornøyd med hunden...nok en gang posterte vi feil

men noen erfaringer rikere er vi

 

helt til slutt skjedde det noe mindre hyggelig, da jeg og Losn1990 var på vei hjem så møtte vi på nabojenta som hadde med seg sine 2 enorme hunder, Pyreneer kalles denne rasen...vi sto ca 4m unna henne da den ene hunden uten forvarsel skjøt fart mot oss å angrep Tyra....Ole=losn1990 prøvde å dra tyra unna for han sto nærest til...men jenta klarte ikke å holde igjen hunden og hun mistet taket, da måtte Ole slippe Tyra å prøve å ta hunden, men disse hundene er enorme Ole mistet taket og hunden raste mot Tyra.

 

Hunden bet over strupen på Tyra da jeg hev meg oppå hunden og fikk gi den en kavring i ansiktet, la meg over Tyra, men da kom hunden plutselig under låret mitt, men da satt jeg meg oppå hodet til den, da kom Ole igjen til utsetning og fikk dratt vekk hunden, fikk bare et glimt av dette, da sto hunden på to foter oppreist mot Ole

 

endte med at jenta fikk tak i båndet og dro med seg hunden, Tyra, jeg og Ole kom heldigvis uskadet fra det hele....jævlig skummelt

[Snokum]

Ja da er det på tide med en oppdatering på Rolfs gjøren og laden i det siste.

 

 

Som hundeeier kan en oppleve følelsesmessige oppturer, men også ditto nedturer.

Jeg har nå dessverre erfart at det ikke er langt mellom himmel og helvete..

 

Mandag for to og en halv uke siden, hadde jeg fri fra jobb.

Det lå et tynt lag sporsnø, og Rolf og jeg var på tur i jaktterrenget.

Noen dager tidligere hadde vi kost oss ved et bål på en av postene vi har der oppe, børsa hadde jeg latt ligge hjemme.

Nettopp da kom det naturligvis et freidig rådyr forbi, det stilte seg opp og blottet hele bredsiden fullstendig uten sjenanse.

Da sverget far på å aldri igjen la tordenrøret ligge hjemme...

Så nevnte mandag var vi altså på farten igjen.

Rett som det er, stikker Rolf nesa i et ferskt rådyrspor. Jeg oppildnet småen, og borte ble han.

Dette har vi gjort flere ganger tidligere også, så jeg tok egentlig ingen notis av hva som skjedde.

Stod og skrev tekstmelding på mobilen, da et rådyr braste ut fra tetta like ovenfor.

Telefonen går rett i snøen, børsa svinger opp, men det går for fort. Greit, vi tar det heller en annen gang.

Det var Rolf som hadde støkket ut dyret, men han forstod jo ikke at han med fordel kunne henge seg på.

Den kortbeinte kom tassende tilbake i sine egne spor akkurat da jeg så den hvite rådyrræva forsvinne over en kul. Men for en lykke, Rolf hadde skremt ut sitt første rådyr!!

Og det viktigste av alt - rådyrspor hadde begynt å lukte sååå godt!

Den dagen var far høyt oppe..

 

Påfølgende onsdag var det seksmånedersjekk hos veterinæren.

Hun stusset da hun dro i det ene frambeinet, og han sutret litt.

Mente at beinet burde røntges, for her var det noe grums...

Jeg ble helt kald. Som dere sikkert tidligere har lest, måtte jeg avlive en valp for fjorten måneder siden.

Short ulna syndrome i begge forbeina.

Time til røntgenfotografering ble bestilt, bildene skulle tas påfølgende fredag.

Bildene viste - Short ulna syndrome.

Mandag var jeg verdens lykkeligste valpeeier, fredag samme uke raste alt fullstendig.

Bildene ble sendt inn til veterinærhøyskolen, men jeg visste jo allerede hva svaret ville bli derfra.

"hunden må så fort som over hodet mulig (direkte sitat fra radiologen) inn til utredning, med eventuell operasjon".

Jeg tror ikke jeg har vært så fortvilet noen gang, jeg var helt sikker på at historien ville gjenta seg.

Igjen var begge beina rammet, det ene noe mildere enn det andre.

 

Nå hopper vi snaue to uker fram i tid, til i dag faktisk.

Rolf ble avlevert i Oslo i dag tidlig, og jeg hadde en lang samtale med kirurgen. En fantastisk fyr.

Endelig skulle det avgjøres, jeg hadde hatt en knute på størrelse med en basketball i magen de to siste ukene..

Saken var klar - operasjon eller avlivning.

Det siste jeg så av Rolf var den skrinne ræva hans der han stolt trippet nedover korridoren sammen med kirurgen.

Jeg reiste på jobb, hadde ikke noe annet valg. Nå var det bare å vente...

 

Telefonen ringte et par timer senere, det var kirurgen.

De hadde undersøkt den stutte etter alle kunstens regler, og han anbefalte operasjon.

Det så bedre ut enn han hadde fryktet, komplikasjonene var ikke så omfattende som de ofte er.

Den følelsen jeg fikk da jeg hørte dette, evner jeg ikke å beskrive her. Jeg er rett og slett ikke språkmektig nok.

Klarsignal ble gitt av meg, og så var det bare å vente igjen.

Klokka tre kom beskjeden - operasjonen var så langt vellykket,

alle variablene som måtte være på vår side hadde slått inn for fullt.

Det antas at Rolf blir 100% frisk i det opererte beinet. Det andre beinet må overvåkes.

Nytt røntgenbilde skal tas om to uker. Muligheten er tilstede for at det kan bli behov for et tilsvarende inngrep også der, kirurgen anslo mulighetene til å være 50/50.

Enten blir det bedre, eller så blir det verre enn det er nå.

Men hvis det blir behov for ei runde på det beinet også, er prognosene heldigvis bra.

Så i dag snudde det raskt igjen - fra dyp fortvilelse til en ubeskrivelig lykkefølelse.

 

Men nå her sitter jeg da, og har vondt av den lille tassen som våkner til en stri dag i morgen.

De beholder ham sannsynligvis over helga, og i morgen starter allerede opptreningen igjen.

Skulle så gjerne vært hos ham, men han er i gode hender.

Så må han heller bare leve med å være på et fremmed sted med fremmede mennesker som haler og drar i ham. Fremmede lukter, lyder..

Beinet er vondt, og kraven rundt nakken er i veien.

Og far er borte, det er nok også tungt for ham.

 

Hardt for en valp å måtte gjennomgå noe sånt, men jeg grøsser når jeg tenker på alternativet.

Det er fortsatt langt fram for lille Rolf (som slett ikke er så liten lenger, han veier 16 kilo nå),

men jeg håper og tror at han skal bli helt bra i begge bein igjen.

Verden kan bare ikke være så jævlig at jeg må ta farvel med to valper på rad på grunn av samme sjeldne(??) sykdom, så jeg ser positivt på det nå..

 

 

 

Superrolf på tur sist helg:

 

[RUGER66]

Nei huff huff hvor uheldig går det ann å bli da HÅPER VIRKELIG DETTE ORDNER SEG. Lykke til

[Tikkamadsen]

Heisann folkens nå ser det ut til at "balder" har sluttet å halte, det skjedde bare over natten....gjorde som ruger sa og gikk over til voksen for..håper dette fortsetter.

Takker for tipsene dine ruger.

[RUGER66]

Supert Tikkamadsen

[Snokum]

Jeg puster lettet ut, ihvertfall for en stund.

 

Jeg kunne hente ham allerede nå på fredag, for han var i så fin form.

Vanligvis trenger de noen dager etter ei sånn økt,

men Rolf stod og hoppet lykkelig da de kom for å stelle ham dagen etter inngrepet.

Stort sett gir han blaffen i bandasjen, så når jeg har ham rundt meg kan han gå uten krave.

Prøvde skjerm den første natta, det ble en total fiasko..

Oppblåsbar grave er helt greit.

 

Alt i alt har det vært en utrolig positiv utvikling, forholdene tatt i betraktning.

Superrolf går nå under navnet Mirakelrolf.

Han halter fælt, og skal holdes mye i aktivitet.

Stivner raskt, og da må han gå det til igjen.

Et par dager til, så kan vi droppe bandasjene.

Stingene skal tas etter tolv dager, må innrømme at jeg ser veldig fram til det.

 

Så nå begynner jeg smått å glede meg til neste høst, jakta i år er jo over for min del.

 

 

 

 

Forresten, den ene søstra til Rolf har en egen blogg.

Det vil si - tragisk nok ble Myrra som hun heter, kjørt ihjel rett før helgen.

"Mora" hennes har skrevet for henne, om Myrras dagligdagse sysler.

Fantastisk underholdning, anbefaler dere å ta en titt.

Der kan dere lese om livet til den lille fram til den siste dagen, i en herlig humoristisk tone.

Jeg har hatt planer om å legge ut linken i lang tid, men har stadig glemt det.

Og nå blir det jo egentlig litt seint..

Men uansett, følg en liten BAN's refleksjoner, og fall pladask for Myrra:

http://vissla.wordpress.com/2009/07/[/color]

[BAN]

Det var rart å ha flytta til Afrika og så plutselig komme over denne tråden! Veldig artig at du Bård 308 er fornøyd med valpen etter min Gina! Det var også trist at det gikk som det gikk for Elmer, Snokum! Og så virker det jo utrolig at du skal ha fått de samme problemene med ny valp!? Heldigvis ser det ut til at det går bedre med han!

Jeg måtte dessverre selge Gina i sommer for å følge etter resten av familien til Afrika... Men jeg tror hun har fått et veldig godt hjem der hun er nå! BAN er jo veldig fin på rådyr, selv om min hund nok fungerte best der stammen var tett. Etterhvert ble det et problem at hun ikke var kvikk nok til å være med på en ordentlig skitur, siden jeg / vi gjerne går en del på ski, og kanskje litt fortere enn bassettempo... Når vi en gang kommer tilbake til gamlelandet, lurer jeg på Tysk jaktterrier. Den holder vel bedre følge i skiløypa selv om jakta blir noe annet enn en rolig og rungende bassettlos

 

Skulle gjerne vært en tur tilbake for noen dagers jakt nå, men det får vente. Har løfte på å låne Gina ei langhelg hver høst til rådyrjakta i Gjerstad når vi kommer hjem!

 

Men, -det er veldig artig å følge med fra tropene også, så takk for at dere skriver og legger ut bilder

[Bullstaff]

Kort innpå! Godt å høre Snokum, at det ser bra ut for Rolf! Han har et fantastisk flott hode i posen der:-).

 

Nei, vi må nok se litt på de beina. Slik går det ikke an å drive på. Nå har jeg fått god klem på Sting i skogen. Hu har et bra mål. Sterkt og klinger veldig godt. Skal se det blir avl der engang. Jeg vil ha en god hanne, med kjempe losmål og losføring, en jaktmaskin og en med sterke ben og poter!

 

Egentlig burde Ozzy her i huset være et alternativ. Meget gode ben, kommer aldri til å få problemer med dem. Gode labber som holder på alt føre. Godt losmål som høres. Men ofte litt semmer losføring. Og litt semmer brøstkasse. Dessuten har han valper etter seg som jeg ikke synes fungerer tilfredstillende i skogen. I allefall de jeg vet om!

 

Noen som har en slik jaktmaskin på lur? Er ikke opphengt i at det må være drevpremiert. Jeg vet at det ofte er litt vanskelig å få stilt på prøve, og at mange heller ikke har int av det. Derimot er jeg velig opptatt av at det er en hund med losføring og målbruk/hørbarhet, jaktlyst og god kropp og benstamme.

[BAN]

Uten at jeg skal gi meg ut for å ha spesielt mye peiling, synes jeg den holdningen din, Bulstaff, kan være "farlig". Å ikke kreve jakt og utstillingspremie kan være greit for deg som sikkert har god greie på dette, men det er fort at det barker gæli i vei for oss middelhavsfarere, om slike holdninger blir rådende i miljøet. I fuglehundmiljøene jeg har vært i kontakt med, er det stort sett selvsagt at jaktpremie mm. er på plass før avl er aktuelt, og jeg tror Bassetene hadde vært tjent med det samme På den ene prøven jeg var på med basseten min,kom jeg selvfølgelig i prat med dommeren. Han fortalte om en høst hvor han hadde dømt en 14-16 hunder, og de aller fleste var ekstremt dårlige. Flere var ikke ute av syne i det hele tatt under prøvetiden Poenget er altså: Lurt med en objektiv part i bedømmelsen av "Gullklumpen" sin

[Ranger]

Støtter den holdninga di på generellt grunnlag, BAN, jeg må si at jeg lærer veldig mye om min egen hund hver gang jeg stiller han på jaktprøve. Et objektivt blikk på bikkja er gull verdt, bedre enn at jeg synser, tror og mener.

 

Jeg benytter også anledningen, hvis mulig, til å bli med på dømming av andre bikkjer for å se, lære og oppleve andre bikkjer enn de to-tre jeg kjenner best ellers.

[Snokum]

Hei Steinar!

Lenge siden sist, hyggelig at du også har kommet deg inn hit.

Håper alt står bra til der nede.

 

Vi er flere som er bekymret for disse forbeina på bassetene.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å riste litt liv i styret for bassetklubben, da jeg hadde noen helt klare syn på hvilke tiltak som kunne settes igang.

Tror kanskje jeg nevnte noe rundt dette for deg, Bullstaff?

Men jeg har nå hatt noen samtaler med Lars Lønaas ved veterinærhøyskolen,

det var ham som opererte Rolf. Og han har egentlig fått meg på litt andre tanker..

Mitt forslag var som følger:

Oppdrettere bør ved levering av valpen anbefale røntgen av forbeina når valpen f.eks fyller seks måneder.

Resultatet sendes til bassetklubben og oppdretter.

Naturligvis ville dette være noe dritt de første årene både for kjøper og selger, det forstår jeg godt.

Hvem vil kjøpe en valp som mistenkes å gi negative utslag på en sånn kontroll?

Og ingen vil levere en sunn og frisk valp, for så å legge til "å ja, forresten - ta bilder av bikkja di så vi kan få litt mer konkrete tall å gå ut ifra".

For ingen vet egentlig om dette rammer en av ti, en av tjue, femti..

Ursula hos Motvindens har hatt.. er det 23 kull nå?

Hun sier at Rolf er den femte valpen derfra som har hatt behov for operasjon.

Men kan det virkelig være tilfelle at det er en så sjelden lidelse??

Vi leste vel alle den hjerteskjærende historien som Terje Korneliussen skrev i Bassetposten for et par utgaver siden. Han måtte avlive de to første valpene sine..

Kan det bare være uflaks og tilfeldigheter?

Jeg vil tro at det finnes mørketall her, og at det kan eksistere individer som med tid og stunder vil få slitasjeskader på grunn av deformerte albueledd.

At de ikke har like betydelige plager som mine valper har hatt, men at det allikevel vil være nok til å etterhvert få bruskskader i albuene.

Over tid ville røntingen være til fordel for oppdrettere som faktisk kunne bevise at linjene deres var "rene".

Disse oppdretterne, som da fikk et arkiv over sine problemfrie valper, ville oppleve å komme godt ut av det.

Mens oppdrettere som mer eller mindre lot ting skure og gå, ville slite mer.

 

Tanken min er at vi i dag overhodet ikke har noe sammenlikningsgrunnlag.

Det finnes en masse historier om valper som har haltet voldsomt, for så å bli bra og jage til de er tretten år.

Men ingen vet hva haltingen faktisk kom av. Og ingen vet hvor ille det så ut, før det ble bra igjen.

På en mengde raser som sliter med HD, er det vanlig med røntgen når hunden er 12-14 måneder gammel.

En kompis av meg kjøpte en weimaraner for noen år tilbake, og fikk tilbakebetalt noe av kjøpesummen fra oppdretteren da hunden ble HD sjekket et år senere.

Nettopp fordi oppdretteren ville legge frem beviser på sine gode linjer til senere kjøpere.

Der har vi løsningen, tenkte jeg. Det opprettes et røntgenregister hos bassetklubben, så oppdrettere med bra tisper også kan ta med denne informasjonen når de velger hannhund.

Dårlige linjer lukes ut, og alle tjener på det.

Bortsett fra dem som avler på hunder med dårlige linjer, bevisst eller ubevisst.

 

Men så var det denne Lønaas da.

Han mente at tanken var svært god, og han forstod min bekymring.

Problemet var at det ville bli en hel masse støy rundt dette.

For valpene vokser litt her og litt der. En uke kan ulna (et av to parallelle bein i "underarmen") være ute av stilling, to uker senere kan det være i orden igjen.

Plutselig kan det være uregelmessigheter med radius (det andre beinet), og så kan det gå seg til igjen.

Et bilde tatt ved en gitt alder ville på en måte bli tatt ut av sammenhengen.

Hvis dette skulle ha noe for seg, måtte valpene røntges la oss si en gang i måneden under vekstperioden.

Først da ville vi kunne sammenlikne de forskjellige tilfellene.

Jeg skal jo gjøre akkurat dette på Rolfs andre forbein, nettopp for å analysere utviklingen.

Så var det også dette med at en vanlig veterinær som leser et av disse røntgenbildene, vil ofte stille en uriktig diagnose. Usikkerhet ville oppstå, veterinærhøyskolen ville bli nedrent..

Jeg håpet at vi kunne skaffe oss kunnskap om dette på en relativt enkel måte, men tok nok feil der.

 

Men det han ihvertfall med sikkerhet kunne si, var at avl på dvergvekst var en uting.

Problemer med forbein følger ikke slektslinjer, det ligger latent hos alle kortbeinte hunder.

Basseter er noe mer disponible enn f.eks dachs, men dachsen har jo igjen ryggproblemer.

Og det er flere langbeinte raser som plutselig kan få en kortbeint valp.

Norsk elghund var et eksempel som han trakk fram, og flere av dem hadde i tillegg hatt problemer med ulna.

Ursula hos Motvindens har veldig tro på Rolf.

Hun mener at han er en kommende stjerne, og antyder at han kan bli attraktiv i avl.

Dette skurrer i mine ører..

Skal jeg tillate ham å få avkom når han beviselig har hatt beinproblemer??

JA! sier Ursula. Ja, men.. sier Lønaas.

For eventuelle valper vil ikke ha større muligheter for å utvikle forbeinproblemer enn med en hvilken som helst annen far.

Men hvis det ikke kan styres ved kontrollert parring, hvordan skal vi da få bukt med dette?

Hva gjør vi for å bedre oddsen?

En ting er ihvertfall sikker - bassetklubben bør ikke glatte over denne utviklingen.

Å late som at alt er greit hvis det ikke er det, vil ødelegge mye.

 

Fytti, dette ble langt..

Men jeg engasjerer meg så voldsomt i disse tingene, og lar meg rive med.

Jeg er absolutt ingen ekspert på området, og håper flere kan ha synspunkter.

Kanskje vi kan komme igang med en konstruktiv debatt her inne, dette er jo noe som angår oss alle.

For alt jeg vet kan det hende jeg bommer totalt, mine synspunkter kan være fullstendig på viddene.

[BAN]

Heia! Her i tropene går det fint Jeg synes det er en viktig diskusjon, men du berører etter min mening flere viktige anliggender enn bare denne bein-defekten. Er det etisk forsvarlig å avle på fysiske defekter og rariteter Vi vil jo ha en hund som jager sakte, og da avler vi på korte bein. I tillegg husker jeg at Gina fikk kritikk på utstilling for at det ene frambeinet var for rett (og funksjonelt) Du nevner elghund, - om jeg ikke husker helt feil, så sliter de med for rette bakbein. De skal være dårlig vinklet for å være korrekte... Og sånn kunne vi holdt på, rase etter rase. Hvor mye skal vi ødelegge en hund for å få den som vi vil? Krokete, korte bein, rette bein, inntrøkt tryne og pustebesvær, tisper som er så små at de må valpe med keisersnitt osv.

 

Ja, det blei kanskje litt o.t., men jeg har gjort meg noen tanker de siste åra. Lange skiturer med vorsteheren, og lange ventepauser på basseten som kommer ruslende etter, handicapet "by nature" og så treig at det ofte endte med at hun ikke engang fikk være med på familietur

 

Men gode rådyrjegere, det er de

[Bård 308]

heihei Steinar vi er kjempefornøyde med Tyra, er litt for sta men ellers en super hund som fungerer både på jakt og som familiehund!

 

Leit at du måtte selge Gina.

 

Mener det er enda en eier av det kullet som Tyra kom fra her innpå, mener han kalte seg for 4x4ban

[BAN]

Hei Bård 308 Det er veldig morro at dere er fornøyd med hvalpen! Håper dere får noen fine dager med jakt før jul Hils til fader'n, og lykke til med førjulsjakta. Kanskje den fineste og mest stemningsfulle av alle...

 

PS! Takk for at du startet denne tråden, det er morro og lese og se!

[Bård 308]

den er grei

 

ser ut til at folk har fått øynene opp for denne rasen

[Bullstaff]

Snokum: Veldig interessant lesning. Artig at du engsjerer deg såpass, og just nu er du nok en av dem som vet mye om detta. Jeg skal ha mine meninger om enkelte ting, og jeg skal ikke kverulere eller mene at noen har rett og noen har feil. For meg ser det ut til at ingen er eksperter og at det er veldig mye "symsing" rundt dette. Joda, mange raser sliter med et eller annet, men nettopp av den grunn så bør man jo kanskje se etter løsninger om det så er rygg eller bein som er problemet.

 

Jeg skrev høyere opp her at jaktpremiering ikke er det viktigste. Jo, det er viktig, men jaktlyst og helse er viktigere. Jeg mener at av den delen hunder som stilles på jaktprøve, og som oppnår resultater som er gode så er det sikkert 10 ganger de hundene som vi aldri hører noe fra. Det er viktig å stille hund på div prøver for å få en kritikk, men som oppdretter, og da av en såpass liten, antalmessig rase, mener jeg at man ikke må se seg blind av championtitler og det ene og andre. Det blir det fort mye slektskap og rarieteter av tror jeg.

 

Dog er det selvfølgelig artig når du kan komme med en stamtavle som oser av championtitler på. Men hvor mange forskjellige stamtavler får vi da? Jeg bare stiller spørsmålet.

Jeg mener ikke at veien til rom er å ringe en tilfeldig hannhundeier og spørre om bikkja hans er god. Enhver liker vel sine barn best!?!. Nei, man må vite at det er dette man vil ha avkom etter.

 

fortsetter

[Bullstaff]

skjedde noe rart så je fortsetter her

 

Gå på jaktprøver og få bikkja dømt! Det er viktig for oss som eiere av rasen å vite hva som er her i landet!

 

Jeg for min del kommer til å legge litt vekt på bein. Jeg har sett endel jeg ikke liker og vil gjerne lære meg mer om dette og gjøre det jeg kan for at dette ikke er noe som skal bli liggende, og dukke opp ofte i de hundene jeg skal lage.

 

Jeg vil gjerne komme ut med hunder som har kjempe jaktlyst, kjempe helse, kjempe losføring og målbruk og kjempe familiehunder! Det vil vi vel alle? Ikke sant. Her i huset så er det jakta som står høyest, så at jeg skal ta i bruk hunder i avl som jeg ikke vet noe om er urealistisk. Herfra skal det komme jakthunder i første rekke. Men jakthunder vi skal ha lenge. Det får være en målsetning fra meg, så er det bare bra og sunt at diskusjonene og erfaringsvekslingen går. Jeg er tilbøyelig til å lære og endre mening om det ene og andre, og vil gjerne være ydmyk og lydhør for andre. Man lærer hele tiden

 

Gjør oppmerksom på at dette er mine egne tanker omkring dette.

[Ranger]

Skal en rase trygges, så må bikkjene stilles på jaktprøver mener jeg. Og like viktig, utstillinger. Man kan synse og tro, mene og tenke så mye en vil, men får man ikke en uhildet vurdering av det man tror er bra, så kan man fort trø skoen av seg.

 

Jeg har fått mange a ha-opplevelser av å gå jaktprøver, man lærer enormt mye om sin egen hund og rasen, av folk med bred erfaring og som har sett veldig mange bikkjer i aksjon.

[Bullstaff]

Og det er jeg helt enig i Ranger, men husk allikevel antallet av spesielt da BAN her i landet og i Sverige og da igjen avlsbasen. Er helt enig med deg. En bedømmelse på jakt og i utseende er meget viktig for både deg og og andre som vil vite det. Og ikke minst viktig.

 

Jeg prøver egentlig mye å belyse problemet med den lille rasen vi har. Det er ikke som med Norsk Elghund eller Dachshundrasene hvor det er en hel hær med hunder og linjer. Det er bare denne lille basen vi har her i Norge og Sverige, og de vi i ny og ne får inn til landet. Avl på BAN er vanskelig.

 

Jeg avslutter mitt inlegg med dette siste her, og vet at det som vi alle sikkert er enige om er at vi vil ha sunne, vakre, snille og solide jaktmaskiner!

 

[bella]

Nå er Bamse blitt fem mnd gammel. Er i skogen 4 til 5 ganger i uken. så det å få fyr på bålet går bra nå Men jeg synes at utviklingen til hunden går litt sent. Han vil ikke gi seg ut på lange turer når vi er ute i skogen. Liker best å være rundt beina mina, men tar av og til noen runder ut fra meg , men aldrig lengre enn 50 - 70 meter. Kan være borte i ca 10 min før han kommer springende tilbake.Men som regel bare borte i to til tre min Noen tips på hva jeg kan gjøre, eller er jeg bare for utålmodig av meg. Min første basset så jeg er åpen for alle forslag

[RUGER66]

Du er nok litt for utålmodig ja Bare fortsett som før og sitt i ro, så kommer resten av seg selv. Han er jo bare valpen enda

Edited December 9, 2009 by Guest

[Ranger]

Du er nok litt utålmodig! Den er bare 5 mnd gammel, og basseter er ikke like kjappe til å komme igang som feks drever og dachs.

 

Jeg synes det høres ut som en veldig lovende start, at bikkja går ut som den gjør, og blir borte i mange minutter. Begynner du å stresse nå, går rundt og prøver å finne noe bikkja kan lose på, så kan utviklinga bli negativ mht søk og selvstendighet. Du må ta det med ro i skogen, og rett og slett la bikkja bli litt eldre og mer moden.

 

4-5 dager i uka kan faktisk bli litt i meste laget også, valper (og forsåvidt voksne hunder) blir mentalt slitne av å bruke nesa! Luktsenteret utgjør hele 2/3-deler av hundehjernen, og det tar på når harddisken jobber på for fullt.

 

Kutt ned til 3-4 dager i uka og ikke ta for lange økter, så skal du se at bikkja får mer overskudd i skogen.

[bella]

Takker for svarene. Har vel forstått at jeg må ha bedre tålmodighet .

Hvis dere har noen andre gode tips til en fersk bassetgutt så mottas disse med åpne armer

Noen som skal på utstilling i Bø ( Telemark ) i februar ?

[Hoffvoff]

Har visse planer om å stille unghunden min der

[VET]

Til dere som sliter med halthet og skjeve bein:

Ingen kan utelukke en arvelig komponent i dette sykdomsbildet. En slik hund kan komme over problemene sine med eller uten veterinærbehandling, men jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe valp etter foreldre som har dette problemet. Det er derfor nødvendig for deg som valpekjøper å se både mor og far før du handler valp. Det du ikke kan se på en 8-ukers valp kan du oftere se av foreldrenes beinstilling, men det er ikke mulig å bli helt trygg. Rette bein hos foreldrene er et selvsagt et godt tegn.

Har selv to BAN i huset nå for tiden. En hann på 12 1/2 år og ei tispe på 9 mnd. Har gudskjelov hunder med fine bein. Men så er det jo mer som skal stemme på hunden enn beina da.....

Gamlingen gjorde unna en drøy times los sist søndag i 20 cm tung snø. På Astro´n ble det 15,5 km, men dyra slapp unna denne gangen.